farnol

Russiske statlige medier publiserte – noe prematurt, på dagen de hadde forventet å ta Kiev – et skrift som skulle feire at Ukraina var bragt hjem til riket. Det burde fjerne enhver illusjon om hva slags krig dette dreier seg om. "Russland gjenreiser sin enhet – tragedien fra 1991, denne forferdelige katastrofen i vår historie, denne naturstridige hendelsen er overvunnet. Ja, til en stor pris, ja, gjennom tragiske hendelser i en borgerkrig – for de som skyter hverandre er brødre, som er splittet ved at noen tilhører den russiske og andre den ukrainske hæren – men Ukraina som anti-Russland vil ikke lenger finnes. Russland gjenreiser sin historiske helhet og samler den russiske verden og det russiske folk – bestående av russere, hviterussere og ukrainere. [I teksten brukes ordene storerussere (historisk russisk term for russere), hviterussere og smårussere (historisk russisk term for ukrainere), red anm.] Hvis vi hadde avstått fra dette, og hadde tillatt at den midlertidige splittelsen hadde festet seg for fremtiden, da hadde vi ikke bare sviktet forfedrenes minne – vi ville også blitt forbannet av våre etterkommere for at vi tillot oppdeling av den russiske jord." https://www.minervanett.no/russland-ukraina-utenriks/statlige-russiske-medier-erklaerte-ukraina-gjenforent-med-russland-sa-slettet-de-artikkelen/400498

Som det burde fremgå er jeg fullt ut klar over dette. Det jeg spør om er om avstanden til reservevannkilden er for stor til at det er fornuftig å hente vann derfra til spyling o.l.. Siden det åpenbart finnes en mulighet for å koble reservannkildene til nettet, har jeg antatt at det er tilgang til dette vannet nærmere enn selve kilden, enten dette er Alnsjøen, Langlivannet eller Nøklevann. Eksempelvis er tilgangspunktet for vann fra Nøklevann ikke ved inntaket, men ved Skullerud renseanlegg. Jeg prøver igjen. Hvor langt unna sentrum er tilgangspunktene for de andre reservevannkildene? Kobles de til spredenett nært selve kilden, eller kan barrière mellom rent og urent vann opprettholdes til et punkt nærmere sentrum? Hvor store er kostnadene ved henting om så fra kilde, holdt opp mot kostnadene ved å havne i en situasjon med kokepåbud tidligere enn nødvendig?

Det er nettopp poenget. Om Maridalsvannet tappes for langt ned havner Oslo i en situasjon med kokepåbud. Derfor burde vann til formål som gatespyling ikke hentes fra Maridalsvannet når vannstanden er så lav som den er nå. Det vil kunne bidra til å unngå, eller i alle fall utsette at byen må kople reservevannkilden til det ordinære vannnettet. Spørsmålet er om tilkoblingspunktet er så langt fra bykjernen at det er lite aktuelt å hente vann herfra til spylingen, eventuelt at det blir for kostbart å føre dette vannet separert fra det ordinære nettet nærmere sentrum.

Hvorfor ikke? Vi sender enorme mengder ferskvann av god kvalitet på sjøen fra kraftverkene, i noen tilfeller på andre steder enn de naturlige elveutløpene.

Jeg er kjent med dette, men i det konkrete tilfellet i Oslo er det uansett snakk om å fylle mobile tanker. Til og med tanker som det vel er lite aktuelt å distribuere drikkevann i ved en virkelig krise. Jeg kan ikke forstå annet enn at det allerede eksisterer et tilkoblingspunkt mellom reservevannkilde og det ordinære vannettet. Er det noen som vet hvor langt fra bykjernen dette ligger? Er det for langt til at det er aktuelt å fylle her, eller forlenge en enkelt rørledning med moderat kapasitet nærmere bykjernen?

I Norge er vi bortskjemte med vanligvis å ha en overflod av vann, også drikkevann. Det virker som vi er svært dårlig forberedt på vannmangel. Spesielt har jeg sett med vantro på Oslos bruk av drikkevann til spyling av gatene. Gatene må spyles etter vinteren, det er et viktig folkehelsetiltak. Samtidig har Oslo reservevannkilder, men med vann av en kvalitet som vil kreve kokepåbud om det slippes inn i det ordinære vannettet. Hvorfor har ikke Oslo kommune sørget for enkelt å kunne hente vann herfra til formål som ikke krever drikkevannkvalitet?

Bøndene satser tungt på et lavt kunnskapsnivå hos bonderomantikerne, og sammenligner epler og pærer når det passer dem. I dette tilfellet utsalgspris for høyt klasset lam, sammenlignet med råvarepris på lavt klasset sau etter avgift til markedsreguleringstiltak.