farnol

Selvsagt gir det økte inntekter til landet når vi kan selge kraft fra vann som ellers bare ville gått forbi turbinene. Det gir også økte inntekter når vi kan selge dyr regulerbar kraft og importere billig uregulerbar. Begge deler har kjennetegnet normalsituasjonen, men denne normalsituasjonen har aldri interessert hverken tabloider eller populister.

Gassprisene var seksdoblet i forhold til tidligere normalpris allerede før jul i 2021, altså to måneder før Putin utvidet invasjonen i Ukraina til en fullskala total krig.

Putin gikk inn i Ukraina i 2014, noe mange virker å ha glemt når de vurderer USAs holdning til å gjøre seg avhengig av russisk gass.

Hva tror du skjer når det er stor produksjon av uregulerbar kraft både i Norge og nabolandene? Bildet du tegner er overforenklet. Også norsk uregulerbar kraft kan magasineres, og det er ulike mye mer energieffektivt å holde igjen produksjon av regulerbar kraft enn for eksempel å pumpe vann.

Vi har en ekstrem situasjon nå som ingen kunne forutsett, men normalt betyr prissmitten i Norge først og fremst en overføring fra privat næringsliv og private husholdninger til stat, fylker og kommuner. Det bør bøtes på gjennom å redusere andre offentlige byrder, heller enn å skade et marked som normalt fungerer utmerket og både gir nasjonen økte inntekter og bedrer forsyningssikkerheten.

I det regnestykket må det også tas med at du kan risikere å gå opp minst ett trinn på effektdelen av nettleien, men jeg er ellers enig i kritikken av strømstøttens utforming.

Det må også prises inn en skatterisiko, fordi grunnrenten beregnes ut fra spotpris, ikke hvilken pris kraften er avtalt solgt for.

Det er ingen plikt til å omsette kraften på Nord Pool. Kraftkrevende industri er et eksempel på aktører som avtaler kjøp av kraft direkte med produsent.

Det kommer helt an på hvor i landet du er. Fjorder med dalfører innenfor som strekker seg fra kaldt innland til mildere kyst, er til dels beryktet for vinden ut fjordene i kuldeperioder.

Det korte svaret er elektrifisering av Melkøya, som er et av Norges største punktutslipp for CO2. Det bygges riktignok 420 kV kraftlinje til Melkøya fra Balsfjord, men denne er bare en forlengelse av linjen fra Ofoten. Det er Nordland, og først og fremst Helgeland som er overskuddsregionen i nord. Den vindkraften som allerede er bygget ut har riktignok bedret kraftsituasjonen om vinteren i det nordligste fylket betydelig de siste årene, men det virker som mange har glemt at vi var nær en full kollaps i kraftforsyningen i Troms og Finnmark under ekstremværet Narve i 2006. Systemet hang bokstavelig talt i en tråd i Ofoten.

Nord Pool har detaljerte data for hvert enkelt prisområde, men jeg tror ikke du får grafer for lengre perioder enn en måned. https://www.nordpoolgroup.com/en/Market-data1/Power-system-data/Exchange1/ALL/Hourly1/?view=chart

Som er akkurat det jeg påpeker, når jeg skriver "når prisene er så høye som nå skjer det en storstilt overføring fra næringsliv og husholdninger til stat, fylke og kommuner".

Jeg tenker i utgangspunktet teksten er ganske selvforklarende. Det reduserer behovet for utbygd kapasitet hos begge parter, og gir mer rasjonell og miljøvennlig utnyttelse av kraftproduksjonen totalt. Det er vinn-vinn-vinn for Norge, partnerland og miljøet, dog stort sett alltid gunstigst for Norge som sitter på den regulerbare fornybare kraften. Gevinsten havner hos eierne av norsk kraftproduksjon, som altså er til alt overveiende er det offentlige og hos kabeloperatørene som på norsk side er helstatlig. Kraftutvekslingen er konsekvent gunstig for Norge som nasjon, men når prisene er så høye som nå skjer det en storstilt overføring fra næringsliv og husholdninger til stat, fylke og kommuner. Løsningen for populistene på begge fløyer er å redusere nasjonens inntekter, heller enn å gjøre noe med pengestrømmen mellom det offentlige og det private Norge. Jeg ville foretrukket det siste, heller enn det første.

Tyske vindkraftprodusenter betaler danske for å stoppe produksjonen når det er innestengt overproduksjon i Danmark og Nord-Tysland. Det tyske virkemiddelapparatet gjør det billigere for tyske vindkraftprodusenter å betale de danske for å stoppe deres turbiner enn å stoppe sine egne. Noen må ta ned produksjon uansett, og prisene kan ikke bli stort lavere enn de er til tross for stoppede danske vindturbiner.

Statnett har ingen eierandel i noen kraftproduksjon. Statkraft på sin side eier omtrent 35%, og har stort sett full kontroll med 100% eierskap i de fleste kraftverkene. Private eier omtrent 10% av produksjonen, men kontrollen ligger også her i betydelig grad hos fylker og kommuner siden de private eierne i god tid før fristen for hjemfall har solgt seg ned til 1/3 i selskapene for å unngå å miste alt til staten. Man får håpe fylkes- og kommunepolitikerne viser litt mer samfunnsansvar enn du antyder.

NO3 dekker ikke noe av Nordland. Grensen mellom NO3 og NO4 er kraftlinjene sørover fra Tunnsjødal i Namskogan, slik at Tunnsjødal i Trøndelag er i NO4.

Om det er høye priser på grunn av mangel på en vare, er det særdeles dumt å senke prisen. Det øker etterspørselen og forverrer forsyningssituasjonen. Strømstøtten som gis burde heller ikke vært knyttet til strømforbruk. Den kunne for eksempel vært gitt som kontantbeløp beregnet ut fra husholdningenes gjennomsnittlige merutgifter ved priser over et gitt tak.

Det er tyskerne som er problemet, når de rødgrønne i Sverige tvinger dem til å stenge ned kraftverket de har investert i før tiden?

Har man inngått forpliktende avtaler, er man selvsagt bundet av disse. I alle fall er det slik i en sivilisert og regelbundet verden. Jeg tror de færreste ønsker seg en verden hvor land ikke anser seg bundet av inngåtte avtaler. Det ser vi et skremmende eksempel på i Ukraina. Selvfølgelig kan vi reforhandle avtalene, men man må forstå hva avtalene innebærer. De innebærer ikke en plikt til å produsere eller eksportere for eksportens egen del. Det går ikke et elektron til Nederland, Tyskland eller UK om disse markedene ikke betaler en høyere pris enn det norske. Det samme gjelder andre veien. Norske kraftprodusenter står helt fritt til å redusere produksjonen til et nivå hvor kraftprisene i Norge blir høyere enn i eksportmarkedene. Blir det en reell kraftkrise kan forbrukerne prioriteres, men ikke på grunn av en "priskrise". Også dette er tosidig. Ønsker vi å prioritere forbrukere for å senke prisene i deler av markedet må avtaler reforhandles og regler endres, men ikke regn med at dette innebærer at Norge ensidig kan velge og vrake deler av avtalene ut fra hva som er fordelaktig for oss.

Bare om det er iverksatt rasjonering, og det kan bare iverksettes av departementet. Før vi er der kan han bare appellere til eierne av den regulerbare kraften, som til alt overveiende er stat, fylker og kommuner. Jeg svarer på de stadig gjentatt påstandene om kraftverkene er tvunget (av ACER) til å produsere så lenge det finnes vann i magasinene. At markedet for tilbudt kraft normalt skal være fritt betyr ikke at det er en plikt til å tilby.

De generelle retningslinjene finnes i lov og forskrift, men de konkrete prioriteringslistene hos nettselskapene er beskyttet informasjon. Nå er det ikke noen grunn til å tro at det er asymmetri av betydning mellom svensk/dansk/tysk/nederlandsk/britisk og norsk side i vurderingen av utenlandsforbindelsene som prioritert eller uprioritert forbruk.

Hvor kommer denne ideen om at vi er forpliktet til å produsere fra? Du må ikke blande sammen plikten til fri ikkediskriminerende omsetning av den kraften som tilbys i markedet med en plikt til å produsere. Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund var for få dager ute og anbefalte kraftverkseierne å holde igjen på vannet.

Nedstengingen av de tyske kjernekraftverkene innen utgangen av 2022 ble endelig vedtatt i juni 2011. Stortinget vedtok å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke i mars 2018.

Nei, det eksisterer ikke noe plikt til å produsere, men kraften som produseres må gjøres tilgjengelig i markedet på like vilkår for kjøperne så lenge det ikke er en direkte forsyningskrise.

Det er nettopp dette NVEs direktør Kjetil Lund for få dager siden har anbefalt kraftprodusentene å gjøre.