farnol

Vi lever ikke av strøm alene. Eierstrukturen i norsk kraftproduksjon er slik at de høye strømregningene fungerer som ekstra beskattning på toppen av andre offentlige byrder. Det spiller ingen rolle for meg hva regningen heter, om jeg med et nøkternt strømforbruk sitter igjen med omtrent det samme etter at stat og kommune har tatt sitt. La markedet virke. Prissett en verdifull ressurs etter tilbud og etterspørsel, og la kompensasjonen til husholdningene være uavhengig av forbruk.

Journalisten kjenner jeg til, men har en ansvarlig minister uttalt noe sånt er det selvsagt noe annet.

Du har helt rett i at jeg ikke har fått med meg at noen har krevd at Norge skal sette makspris på gass. Har du noen seriøse kilder til dette? Jeg har til gjengjeld fått med meg at kraftselskapene både er offentlig eid, og at den regulerbare kraften allerede er hardt beskattet. Jeg har også fått med meg at olje- og gasselskapene betaler 78% skatt, og at den norske stat tjener over en milliard ekstra per dag på grunn av de høye energiprisene. Sammenligningen din mellom Norge og det øvrige demokratiske Europa halter mildt sagt kraftig.

Stopp verden jeg vil av. Kraftprisene vil svinge mer fremover enn de har gjort historisk, i takt med økt andel uregulerbar kraft. Mye av den nye kraften som bygges ut fremover kommer til å være uregulerbar, og det er bare klimafornektere som ikke vil innse at vi behøver mye ny kraft i årene som kommer. Nordmenn må først som sist venne seg til at et år med nesten gratis kraft betyr ikke at det innsparte bør brukes til en ekstra sydentur, uten tanke på morgendagen. Kraft har liten priselastisitet på kort sikt, men det norske potensialet for energiøkonomisering er stort på lengre sikt. Jeg mener også at staten ikke bør utnytte en unntakssituasjon til å hente inn enorme summer fra nærinsgliv og husholdninger på toppen av andre offentlige byrder, men kompensasjonen bør ikke gjøres avhengig av forbruk. Det er usosialt og tar bort incitamenter for enøktiltak.

Jeg har sjelden sett et klarere eksempel på nasjonalistisk navlebeskuelse. Engrossprisen på gass er over 230 €/MWh. Det er nærmer seg en åttedobling på ett år.

Det er en betydelig ironi i at Tromsø-avisa Nordlys er blitt det kanskje tydeligste talerøret for svake innenlandske kraftforbindelser. Troms og Finnmark som region er helt avhengig av import fra Nordland sør for Vestfjorden, en avhengighet som bare vil øke de nærmeste årene. Under ekstremværet Narve var det bare svensk kraft som berget Nord-Norge nord for Vestfjorden fra svært omfattende utkoblinger, selv om Finnfjordbotn allerede var stengt ned.

Hvor mange ganger må jeg gjenta dette: Strømflyten bestemmes ikke av eierskap. For AC-forbindelsene bestemmes den av produksjon og forbruk. For DC-forbindelsene av prisforskjeller.

Det dreier seg ikke om avtaler om salg av kraft, men likebehandling av markedets aktører. Er prisene i Norge så høye at kraftflyten går inn i landet, spiller det ingen som helst rolle hva slags avtaler noen i utlandet måtte ha. DC-kablene er selskaper som kjøper og selger kraft i spotmarkedet på de samme betingelsene som andre aktører, på godt og vondt. Erklærer vi rasjonering kan gi kablene lav prioritet, og det samme gjelder i andre enden, men ingen av partene kan drive prismanipulering ved forskjellsbehandling av tilbydere og kjøpere.

Jeg er alltid like imponert over kommentarfeltet med større kompetanse og utredningskapasitet enn Storting, regjering og Statnett. Jeg kan igjen anbefale Oddmund Enoksens gjennomgang av den historikken så mange i etterpåklokskapen gjerne vil glemme. https://www.nordnorskdebatt.no/mellomlandskabler-og-statnett-som-syndebukk/o/5-124-195526

Stikkordet er to nye. De var forbindelse nummer 16 og 17. Vi var allerede tett bundet til både Danmark og Sør-Sverige, som i sin tur er tett bundet til kontinentet. Vi har også hatt en forbindelse direkte til Nederland siden 2008. Denne har i motsetning til kabelen til Tyskland fungert som en ren eksportforbindelse, men skal det dyrkes høyrepopulistiske fiendebilder gjør nok ikke Rutte helt samme nytte som Merkel.

Eierskapet til produksjonen har ikke noe å si for hvor strømmen flyter. Våre forbindelser med Sverige er AC-kraftlinjer, og flytretning er bestemt av Ohms og Kirchhoffs lover. Den eneste måten Vattenfall kan balansere utvekslingen er ved å øke produksjonen når det blåser lite i Norge. Forutsatt at Facebooks datasentre uansett ble bygget, vil selv disse avtalene ikke rokke ved at forsyningssikkerheten bedres av økt produksjon av vindkraft.

Kablene har bare flaskehalsinntekter, ingen form for nettleie. Ingen kan reservere kapasitet, ikke en gang Statkraft.

Vi er i Norge svært langt unna det volumet av uregulerbar kraft at det er et problem for "batteriet" – vannkraftmagasinene. Du tror vel ikke magasinkraftverkene har MW-store varmeovner de produserer for når produksjonen av vindkraft er høy, i stedet for å holde igjen vann i magasinene? Eksporten er markedstyrt. For DC-kablene er den helt og holdent bestemt av prisforskjellene under normal drift. Er det signifikant lavere priser i Norge enn i importlandene eksporterer vi, er prisene like er eksporten null, og er prisene høyere i Norge er importerer vi. Selskapene som eier kablene leker ikke butikk, og har ingen andre inntekter enn flaskehalsinntektene.

Kan du vise til et eneste eksempel på avtaler om salg av fysisk strøm til utlandet, fra noen som helst produksjon?

Det stemmer overhodet ikke, men la oss for eksemplets del si at dette var riktig: Du mener altså at disse 12 TWh er solgt til utlandet. Hvor skulle disse 12 TWh kommet fra om de ikke ble produsert av vindkraft, annet enn fra vannkraft. Hvilken effekt tror du dette ville hatt på prisene?

Prisene i Nord-Norge skal nok opp, men det er ikke sikkert vi vil se en så høy topp. Det var en spesiell situasjon i Sverige som ga Nord-Norge den høye pristoppen før jul i fjor. De svenske vannkraftverkenes inntak ligger nesten uten unntak grunt. De må derfor alltid reduserer produksjonen når elvene fryser til. Normalt skjer det gradvis fra nord til sør i Norrland. I fjor var høsten unormalt mild lenge, og selv de nordligste elvene forble åpne mange uker etter at de normalt skulle ha frosset til. Når den første skikkelige kuldeperioden kom, var det så sent på året at det ble skikkelig kaldt og det ble kaldt over hele Norrland samtidig.

Om så skulle vært riktig, hvordan mener du det har noen betydning i forhold til virkningen på prisene av at vi har 12 TWh ekstra produksjon, kontra om vi ikke hadde det?

Statnett samlede inntekter endres ikke av økte eller reduserte flaskehalsinntekter. Nettdrift er en strengt regulert monopolvirksomhet, på stamnettnivå like mye som på lokalt nivå. Redusert nettleie på grunn av flaskehalsinntekter kan sikkert være fristende for politikerne, men betyr i praksis ingenting for Statnett.

Ordføreren i Stavanger er ikke alene om å omtale prisforskjellen som urettferdig, eller dypt urettferdig i hennes tilfelle. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/OrGMKV/stavanger-ordfoereren-om-stroemprisene-dypt-urettferdig

Du kan akkurat like gjerne si at i forgårs var det lavere priser på grunn av vindkraft. Du har valgt å sette det normale prisnivået likt det vi har med vindkraftproduskjon, uten å innse at du møter deg selv hardt i døra. Tror du i ramme alvor at de 12 TWh vindkraft som ble produsert i Norge i 2021 ga høyere kraftpriser enn om vi ikke hadde hatt denne produksjonen?

Statnetts inntekter er regulert av RME. Går flaskehalsinntektene opp går nettleien ned, og vice versa. Før Statnett søkte konsesjon om bygging av de siste utenlandskablene var det gjort politiske beslutninger og avtaler på høyeste nivå. Oddmund Enoksen har en utmerket gjennomgang på Nordnorsk debatt. https://www.nordnorskdebatt.no/mellomlandskabler-og-statnett-som-syndebukk/o/5-124-195526

Dette har fortsatt ingen relevans til påstanden om at mer vindkraft øker kraftprisene i stedet for å senke dem.

1. Dette har vel knapt noen relevans til påstandene fra "Mannen med ljåen" om konsekvensene av og prisene på ny vindkraft. 2. Hva angår konsesjonsøknadene – og her må jeg bare gjette at det gjelder NordLink og NSL, ble de utformet i et Norden hvor Norge faktisk hadde utenlandsforbindeleser – ikke mindre enn 15 – til andre nordiske land med omfattende vindkraftplaner og ingen så for seg bråstopp for norsk vindkraftutbygging.

Jeg kan på det varmeste anbefale å lese artikkelen – hele artikkelen. Tilsigssvikten blir ikke mindre reell selv om den ikke faller inn under ordbokdefinisjonen av tørrår.

Utgangspunktet er at vi ville behøvd mye mer innenlands produksjonskapasitet enn det vi har uten utenlandskablene. Du får ikke brukt kraften fra de gamle kraftverkene mer enn en gang.