<generisk_navn>

Tja...hva skal man si? Svært lite selvkritisk på tross av situasjonen de står i, kanskje? a0ewB3v_460svh265.mp4

Spørsmålet er hvor viktig den broen er for Russlands stridsevne nå all den tid det ser ut til at Ukraina ikke har noen offensiv på gang mot nettopp Krym. Russland har jo flyttet så og si alt av flåtestyrker lenger øst, og de har AFAIK heller ikke flybaser av betydning der pga nærhet til Ukrainske våpen. Man kan jo langt på vei isolere Krym ved å ta den ut, men om det gir like stor effekt på Russlands økonomi og infrastruktur som det vil være å ta ut raffinerier og våpenfabrikker er jeg slett ikke sikker på. Jeg gjetter (jeg er legmann, ingen ekspert) på at effekten vil være vel så mye symbolsk som militærstrategisk.

Dette virker jo som gode nyheter:

Interessant kronikk fra Forsvarets Forum som tar for seg Russlands til dels enorme rekrutteringspotensiale, og som kan forklare hvordan de klarer å opprettholde trykket med det som tilsynelatende snart bare er menn med rifler og droner. Jeg biter meg merke i kronikkens sluttpoeng som da er at selv om Russland brenner av mye personell i Ukraina så er ikke det ensbetydende med at de blir tannløse langsmed andre potensielle frontlinjer som f.eks. Baltikum og Finnmark: Min tolkning av dette er at vi må minelegge grensene mot Russland, og vi må være forberedte på å utføre forebyggende anslag mot russiske troppekonsentrasjoner og militære anlegg før de har krysset grensen. Balansegangen mellom å være aggressor og den angrepne part blir vanskelig, men forhåpentligvis vil Russland kunne lese teksten korrekt dersom NATO evner å uttrykke sine utvilsomme intensjoner om slike anslag dersom de føler seg truet.

Det kan være noe i det. Perioden etter 2. verdenskrig er den lengste sammenhengende perioden uten en større krig i Europa så vi kan gjerne hevde at vi er i en unntakssituasjon.

Jeg tillater meg å tvile på ærligheten i forsøket. Jeg tror heller det er et ærlig forsøk på å bygge personlig omdømme og prestisje. DT driter langt og tynt i Ukrainas og ukrainernes ve og vel. Han har fått med seg at noen har nominert ham til Nobels Fredspris, og den har han lyst på for å kunne matche Barack Obama (Som jeg fortsatt ikke forstår hvordan kunne få den btw, men det handler om Jagland og hans prestisjejakt. Jagland er for øvrig mannen som iflg en radiokåsør ikke kunne passere en salatbar uten å kjenne kraftig kløe under føttene). Ang forhandlinger om Ukraina. Det kan ikke tas seriøst på noen måte at man skal forhandle om et land uten at landet selv er representert. Skal tro hva DT hadde sagt til at EU ville forhandle med Hamas om Israel uten at Israel var representert? Nei, POTUS vil bare sette seg selv i spotlighten som en reddende engel, men han skjønner åpenbart ikke bæret av internasjonalt diplomati og kotyme.

USA er vel de facto lammet rent utenrikspolitisk med dagens styre. De har langt på vei abdisert som verdens supermakt uten å ha klart å få noe igjen for det, og det kan se ut til at nåværende regime fokuserer mer på å manipulere finansmarkeder gjennom tollmurer som settes opp og rives ned i et forrykende tempo, noe som kan gi åpning for utstrakt "shorting" og tilsvarende handler for å tjene raske penger. Europa må gjennom EU sammen med Norge og øvrige land utenfor EU fylle det vakuumet som har oppstått i maktpolitikken her i Europa, og da kan vi i det minste rydde opp i og organisere et multinasjonalt kontinent for oss selv. I Asia vil Japan, Sør-Korea, Taiwan og Fillipinene måtte forsøke å stole på USA i sin posisjon mot Kina. Om de spiller kortene riktig kan de muligens få hjelp av av Vietnam og India, for selv om VG skriver at USA kan dytte India i armene på Kina så må vi huske på at Kina og India ikke er spesielt gode naboer med hverandre. De har utkjempet små slag på grensen med stokker, steiner og knyttnever, og det hevdes at liv har gått tapt i disse små slagene. De utkjempes ubevæpnet da begge land er enige om at man ikke skal bringe våpen helt opp til grensen, angivelig for å holde konfliktnivået på et minimum. Dog er det slik at Kina har gått inn som et tredje land i Kashmir og krever justering av grensene mot India. AFAIK gjør de ikke det samme overfor Pakistan så det oppfatter jeg som god, gammeldags "divida et impera". Vietnam har også et anstrengt forhold til naboen i nord, og det har tidligere vært hevdet at Vietnam kunne matche Kina på konvensjonelle, militære styrker. Det er trolig ikke lenger tilfelle, men Kina vil fort finne sitt Ukraina om de forsøker seg på noe på sin sørflanke. I Oseania har Australia og New Zealand trolig god nok kontroll inntil videre. Hverken Russland eller Kina har kapasitet til å skulle lage noe bråk der, men om verdenssituasjonen tilspisser seg ytterligere vil det kunne bli vanskelig også der. De forskjellige landenes politiske egentinterresser i det sydøstlige Asia er komplekse, og det er for oss europeere et uoversiktlig, politisk landskap. Men altså, EU med støtte fra Norge og andre kan trolig håndtere Russland om vi bare tillater oss å prioritere ressursene våre riktig. Det innebærer trolig en del upopulære, innenrikspolitiske valg som de gjeldende regjeringene må våge å stå i. Russland med god hjelp av Kina fyrer kraftig opp under politiske, kulturelle og religiøse motsetninger for unngå å måtte forholde seg til et samlet Europa. Mine oppfordringer helt til slutt: slutt å handle kinesisk, det være seg biler, elektronikk, klær og andre varer. Slutt å ukritisk følge en del av de alternative mediekildene, mange av de er sterkt influert av trollfabrikker som kun har ett mål for øye; å få oss til å tvile på det vi leser i media. For å parafrasere Trond Viggo; VI MÅ TENKE SJÆL!

Hybridkrigen eskaleres litt etter litt, og det er bare et spørsmål om tid og omstendigheter før det går galt...for Russland:

Det ser ut til at det muligens gikk som det måtte gå: Edit: jeg har ikke fått verifisert dette, og her er en mer utfyllende forklaring/artikkel: Examining reports Texas man who moved family to Russia died in Ukraine war Det er altså ikke verifisert at han er drept ved fronten, men det er heller ikke bevist det motsatte.

Amerikansk lov forbyr faktisk likvidering av statsoverhoder. Dette ble vedtatt i lovs form, og signert av President Gerald Ford på 70-tallet (kilde: AI-oppsummering fra Google: https://www.google.com/search?q=us+legislation+against+assasination+of+foreign+heads+of+state&oq=us+legislation+against+assasination+of+foreign+heads+of+state&gs_lcrp=EgRlZGdlKgYIABBFGDkyBggAEEUYOdIBCTIyNzc4ajBqMagCALACAA&sourceid=chrome&ie=UTF-8😞 Og som med andre lover så antar jeg for egen regning at dette gjelder likvidering av statsoverhoder i land man ikke er i krig med. Om man er i en krigssituasjon er det et iht. internasjonal lov legitimt mål å ta ut alle individer og objekter som i kraft av sin posisjon og funksjon kan anses som viktige for den militære kapasiteten til fienden.

Nå er det heldigvis initiert samarbeid mellom Kongsberg og ukrainske produsenter for å integrere ukrainsk-produserte missiler på NASAMS. NASAMS er såpass modulært at selve missilet AFAIK kun trenger å være i stand til å tolke data fra NASAMS kontrollenhet for å kunne gjøre jobben. At man så langt har brukt amerikanske missiler handler om hvem man har samarbeidet med til nå (Raytheon, og NAMMO(?)) som produserer AIM9x og AIM120 kort- og mellomdistanse luft-til-luft missiler. Det er således fullt mulig å integrere andre typer av missiler med NASAMS, og sånn sett kunne man kanskje sett for seg integrasjon av MIM-104, altså de samme missilene som brukes av Patriot-systemet, eller RIM-174 bedre kjent som SM6 for å få større rekkevidde. Da selvsagt forutsatt at man har radarer som støtter dette. AFAIK er ikke dagens radarer i NASAMS egnet til forsvar mot ballistiske missiler. Men dette tror jeg er noe mindre komplisert enn vi frykter.

Jaggu 🙂 Da er Forsvarets egne sider ikke oppdaterte, gitt.

Denne videoen er meget interessant. Major Amund Osflaten Oberstløytnant Amund Osflaten tar en gjennomgang av sin avhandling om "Russisk krigføring": Videoen er lang, men den tar for seg flere av aspektene ved russisk militær doktrine, og de svært så synlige konsekvensene vi ser av dette i Ukraina. For de som er interesserte i forskjellene mellom NATO og Russland FKA Sovjetunionen når det gjelder militære teorier og doktriner inneholder videoen mange interessante øyeblikk.

Man kan gjerne presse ham, men det er en risiko for at det gir en større handelskrig enn godt er. Og det vil igjen kunne flytte fokuset vekk fra å hjelpe Ukraina til å krangle med faktaresistente MAGA-byråkrater om toll og avgifter. Men ja, jeg tror at man burde kunne sette press på DT, men da kanskje i en mer indirekte form? Norge kan kjøpe britisk eller fransk i fregattprosjektet, og samtidig gi et ikke verifiserbart hint om at USA som handelspartner og leverandør av militær teknologi og våpensystemer er upålitelig. NATO-land på kontinentet kan gjøre det samme når de skal gjøre ymse innkjøp av f.eks. rakettartilleri (Sør-Korea har et meget godt system i Chunmoo), luftvernsystemer (her er Frankrike/Italia og Norge gode på hver sine områder), helikoptere (AW101 er en allsidig plattform) osv. Videre så har Airbus gode transport- og tankfly, og SAAB har gode EAW&C-fly. Vi er i svært liten grad avhengig av amerikanske våpensystemer, og den amerikanske våpenindustrien vet det. Et veldig godt eksempel på at Europa har det de trenger selv er det tysk-norske samarbeidet om 212CD ubåtene. Der er det AFAIK ingen amerikanske systemer involvert, kun europeiske, og da hovedsaklig tyske og norske. Det er kun ett unntak, og det er på jagerfly. F-35 er et lost case for de som tror at man kan reversere det, eller evt. finne et bedre alternativ. Det finnes ikke. JAS-39 Gripen og Eurofighter er en helt annen type av jagerfly, med helt andre egenskaper. Da må man i så fall endre hvilke krav man har til våpensystemet. Men altså; gjør europeiske leverandører til en uoffisiell, preferert strategi ved fremtidige våpenkjøp i EU og NATO så skal du se at våpenprodusentene i USA begynner å legge press på DT. Og det er et press han forstår, mens mottiltak mot toll og handelsrestriksjoner kun vil få ham til å gjøre irrasjonelle mottiltak. Tror jeg...

Jeg tenker at anerkjennelsen er mer en anerkjennelse av status quo enn av Kinas "eierskap" til Taiwan. Altså tror jeg at om Kina invaderer Taiwan så vil både Europa inkludert UK og Norge reagere. USA vil reagere. Det samme vil trolig Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea. Fillipinene vil muligens henge seg på, og for å spekulere så kanskje også Vietnam kaster seg på da de ikke har et spesielt hjertelig naboskap med Kina. Kanskje India slenger seg med da heller ikke de er bestevenner med Kina. Da snakker vi om sanksjoner på politisk og økonomisk nivå, og forhåpentligvis også både direkte og indirekte militær støtte til Taiwan. Kina risikerer å bli en større paria internasjonalt enn Russland, og det har ikke Kina råd til. Derfor er de også tilbakeholdne, i alle fall inntil videre. De truer og bråker, men de vil antagelig tenke seg godt om før de tør å risikere alle sine eksportmarkeder.