<generisk_navn>

Det virker for meg som fornuftig, situasjonen tatt i betraktning. Dog må vi ikke glemme at å trene og kle opp folk til landstyrker ikke nødvendigvis er det dyreste av forsvarsinvesteringene, mens trening av offiserer og spesialister til marinen nok er noe dyrere. Slik sett er det også fornuftig å forsere oppbygging av Finnmarksbrigaden da dette skal være en operativ enhet som kan respondere på kort varsel. En reservistbrigade vil nødvendigvis ta noen dager eller uker å mobilisere. Jeg mener for øvrig at Norge bør utløse opsjonen på en 6. fregatt, og om nødvendig helt eller delvis bemanne den med britisk personell. Hele fregattkontrakten er jo basert på at vi skal ha identiske fregatter med Royal Navy for å sikre full interoperabilitet. Dermed vil vi trolig ha lettere for å kunne kompensere for bemanningsproblemer gjennom å ha britiske spesialister og offiserer om bord. Det havområdet som disse fregattene skal virke i er adskillig større enn mange av oss er klare over, og i en tilspisset situasjon er det kritisk for oss å stenge russiske flåtestyrker inne så nært Russland som mulig.

Det var gjerne Sovjetunionen som var på den plassen, dvs Russland + Baltikum, Ukraina, Belarus og de såkalte "stan-landene" i Asia? Ref teksten over. Ukraina var og er en industriell kraftpakke. De har store områder av fruktbar svartjord, de har store forekomster av naturressurser, og; det har vært anslått at ~30 % av Sovjetunionens våpenindustri lå i dagens Ukraina. Dette inkluderer flyfabrikken Antonov som produserte alle tunge transportfly i Sovjetunionen. Russland hadde liten eller ingen slik produksjon selv. Videre var hovedproduksjonen av T-64 MBT i Kharkiv. Dette er AFAIK forløperen til T-72 og T-80. Og til slutt; strategiske missiler, bla. SS-18 ble produsert i Yuzmash-fabrikken i Dnipro: Dagens Russland er kun en fraksjon (rett nok en majoritetsfraksjon) av hva det gamle Sovjetunionen var ift ressurser og industriell og økonomisk kapasitet, og derfor blir historiske sammenligninger gjerne litt "epler og pærer". Så får jeg be ydmykt om unnskyldning dersom jeg har misforstått tallene dine @Simen1

Mark Felton har laget en YouTube-video om dagens tilstand i Royal Navy. Det er mye verre enn jeg trodde. Ubåtene er inne til overhalingsprogrammer som tar 3-4-5 år(!!!!), og de har knapt skip nok til forsvare egen kyst. UK er muligens det landet som må treffe de tøffeste valgene for å løfte sitt militære opp på et forsvarlig nivå igjen gitt rikets økonomiske tilstand.

Han fremstår for meg som en umoden bajas som ikke aner hva han driver med, og det virker for meg som at han er høyst oppmerksom på akkurat det og at det er derfor han alltid ser ut som en overivrig guttunge i en lekebutikk. Jeg ville nok heller ha satset på en svensk eller finsk generalsekretær. Sverige og Finland er begge nye medlemmer, men de har 80 års erfaring med en selvstendig sikkerhetspolitikk der de gjennom alle år har vært oppmerksomme på og innrettet mot at den potensielle fienden er Sovjetunionen/Russland. Og dette har de klart gjennom å balansere avskrekking og avspenning. Jeg tror en politisk NATO-sjef fra ett av disse to landene vil være riktig, og samtidig også lett å akseptere for øvrige NATO-medlemmer.

Et kjapt nettsøk viser at vi har Rift Dynamics (angreps- og FPV-systemer), Six Robotics (sverm ++), Nordic Unmanned (små ISR-droner m.m.), MilUAs (angreps- og FPV-systemer), Robot Aviation (VTOL og fastvinge) i tillegg til nevnte NAMMO og Kongsberg. Videre har FFI flere programmer på UAV-siden, pluss på ubemannede landfarkoster. På tide å våkne nå...

Det er ikke verneplikt for kvinner i Ukraina. Jeg støtter fullt og helt lik verneplikt for begge kjønn, men jeg har ingen problemer med at folk håndterer sine liv fritt og fint innenfor sitt eget lands gjeldende lover. Det betyr at ukrainske kvinner står fritt til å reise ut av landet når landet er i krig. Mennene derimot er vernepliktige, og de har følgelig ikke denne retten. Hadde det ikke vært verneplikt for menn i Ukraina så hadde saken vært annerledes. Da hadde mennene også stått fritt til å reise hvor de ville, men sånn er ikke situasjonen. For øvrig finner jeg det interessant at det er det du velger å henge deg opp i Mitt hovedpoeng med innlegget er at i et fellesskap som f.eks. det norske samfunnet så må vi av og til trå til for fellesskapet. Det er ikke individets situasjonsoppfattelse som avgjør innsatsplikten, det er samfunnets styrende organer sin situasjonsooppfattelse som avgjør det. Og nettopp derfor har vi også frie valg av representanter til disse organene slik at ikke disse skal utgjøres av folk med radikalt forskjellig virkelighetsoppfatning fra oss selv.

Du er selvsagt i din fulle rett til å mene det du gjør, men hva da når familien din utsettes for angrep og overgrep? Er du da fortsatt innstilt på å klare deg selv uten hjelp fra andre? Det er jo det du sier, i alle fall om jeg oppfatter deg rett. At du tenker hver og en for seg, og fellesskap og felles ansvar (les: et samfunn bygget opp rundt konseptet "meg", og ikke et samfunn bygget opp rundt konseptet "oss") er ikke noe du har nevneverdig tro på. I et fritt og demokratisk samfunn så vil nødvendigvis samfunnskontrakten også omfatte individets plikt til å hjelpe fellesskapet, og ikke bare seg selv. Om denne forpliktelsen uteblir så vil mye av det som får samfunnet til å fungere forvitre, og samfunnet vil over tid degenerere til et stadium der splittelsen mellom grupperinger øker. USA er et særdeles godt og aktuelt eksempel på dette. Og nettopp derfor så har jeg null respekt for at unge, ukrainske menn (vernepliktige, vel å merke) unndrar seg militærtjeneste for sitt land all den tid landet står i fare for å bli hærtatt og okkupert av en fremmed makt som har null begrensninger på sin undertrykking av folk de anser for mindreverdige. Jeg har sett i intervjuer at de svarer "...jeg er redd...". Javisst, og det er trolig de aller fleste av de som befinner seg ved fronten også. Noe annet ville være unaturlig.

Gitt en komplett frigjøring fra Putins tentakler så tror jeg Ukraina blir en kopi av Polen. Dvs driftig, sterk økonomisk vekst i en periode, og sterkt rustet for å forsvare seg!

Jeg tenker vel at EU (og EØS så lenge det består) har bedre av et Ukraina innenfor EU enn utenfor. Det er et land rikt på naturresurser, jordbruksområder og har sterke industrielle tradisjoner. Og, om vi skal tenke EU v 2.0 (dvs EU som militær allianse) så har Ukraina en strategisk viktig posisjon ved Svartehavet, og mellom Europa og Russland. Det som bekymrer meg mest er om vi her på berget blir stående utenfor EU i en villfarelse om at vi har full "sjølråderett", men så har vi kun et heller frynsete NATO i ryggen. Et samlet Europa der EU tar opp i seg de EØS-landene som vil i tillegg til Ukraina vil stå svært så sterkt i det som ser ut til å være en ny verdensorden.

Source: Kentik Data Explorer – Starlink (AS14593) traffic in Ukraine (Aggregated NetFlow data, January–March 2026) Grafikk som viser trafikkvolumet til Starlink i Ukraina. Fra og med 4. februar ble alle terminaler som ikke stod på det ukrainske forsvarsdepartementets "whitelist" sperret, og trafikkmengden sank med ~75 %. Siden da har russerne stort sett ikke rykket videre fremover, men de har i flere tilfeller "avansert bakover".

Man skal ikke se bort fra at rørledningen finansieres av Kina, og at finansieringen gir visse langsiktige forpliktelser fra Russland overfor Kina. Dette kan være leveringsgarantier, pristak, pant i anlegg osv.

Ah, jeg trodde at Frankrike i likhet med Storbritannia kun hadde strategiske atomvåpen. Ellers er det nokså godt kjent at Norge på 50- og 60-tallet trente på angrep med atomvåpen levert fra jagerfly, dvs de trente på angrepsprofiler som samsvarer med bombing med atomvåpen.

Det trenger ikke å være flybårne bomber. Det kan også være stridshoder på lang- og mellomdistansemissiler avfyrt fra bakke, ubåt eller skip. For øvrig er jeg enig i at vi bør gjøre en revurdering av atomvåpenpolitikken vår, og jeg er der at en fransk atomparaply bør være underlagt NATO-kommando og ikke være en rent fransk greie. Forhåpentligvis vil både Frankrike og UK være villige og i stand til å videreutvikle sine kapasiteter på dette området til å være mer enn bare strategiske atomvåpen slik at vi i Europa kan ha et troverdig motsvar til Russlands sabelrasling som de hele tiden kommer med rundt sine egne taktiske atomvåpen.

À propós Orbán (og Fico):

Ikke sykdom, men heller en personlighetsforstyrrelse. Det kan mao ikke behandles