<generisk_navn>

Her tror jeg vi ser det første største området der droner langt på vei kan erstatte mennesker og materiell, altså til SEAD/DEAD-type oppdrag. SEAD/DEAD = Suppression/Destruction Enemy Air Defense utføres tradisjonelt ved at jagerfly brukes som lokkemat overfor luftvern-radarer og -launchere slik at de lokkes til å avsløre sin posisjon. Det skjer ved at de aktiverer radaren, og dermed blir denne et mål for missiler som kan søke seg inn mot kilden til radarbølgene, f.eks. med AGM-88 HARM. Norge har gått til anskaffelse av AGM-88G AARGM-ER som er en forbedret versjon av AGM-88. Det er naturlig nok svært risikabelt å risikere dyre jagerfly, og ikke minst verdifulle piloter i slike oppdrag. Dermed bør man kunne bruke droner til selve lokkemat-delen av denne typen oppdrag, men på sikt også til den aktivt luftvern-ødeleggende delen av oppdraget. Da har man en langt mer akseptabel risikoprofil, og man kan bruke fly og piloter til mer avanserte oppdrag. Slik droner brukes i dag er det etter det jeg klarer å se overveiende som en form avansert og presist artilleri, og for til overvåkning og som støtte for tropper i felt. Det er jo verdifullt i seg selv, og det har gitt store endringer for soldater og enheter i felt. Men jeg tror at vi fortsatt har til gode å se de største doktrineendringene som et resultat av dronenes inntog på slagmarken.

Dette er ikke en mulighet. Det er på alle mulige måter en trussel for Georgia gitt hvordan det russiske folk har kolonisert sine naboer gjennom 500 år. Her er det ingen grunn til å glede seg!

Jeg tror farten er anelsen større enn du tror. Det er allerede etablert egne avdelinger for forsvar mot og bruk av droner i flere av Forsvarets enheter. På Ørland har de nå utplassert de første C-UAS, og flere avdelinger og stasjoner skal få. Forsvaret har i flere år allerede brukt droner til informasjonsinnhenting, og Black Hornet er jo som kjent en norsk oppfinnelse, og produseres fortsatt i Norge men under utenlandsk eierskap. Forsvaret har brukt Black Hornet Nano lenge. Når det kommer til droner som offensivt våpensystem så må vi huske på at mye av det vi ser i Ukraina er i utvikling og produksjon sammen med flere partnere, og Forsvaret skal satse milliardbeløp på nettopp droner i langtidsplanen: Om du tenker på de store rekognoserings- og overvåkingsdronene så har man lagt dette på is, eller trolig lagt det helt vekk til fordel for satellittovervåking. Dette er i tråd med hva andre land gjør. Norsk forsvars dronestrategi kan du lese mer om her.

Jeg viser til dette spørsmålet: Svaret er et ubetinget, og rungende NEI! Droner kan ta ut personer og objekter, det være seg fly, stridsvogner eller bygninger. Problemet er at droner ikke kan holde territorium. Det er det kun soldater som kan. Og for å holde territorium må soldatene ha våpen til aktivt og passivt forsvar mot angrep fra droner, artilleri, flybomber og ikke minst andre soldater. Likeledes kan ikke droner ta tilbake land alene. De må følges av soldater med de samme kapasiteter som nevnt over, og de må beskyttes av tyngre og mer avansert materiell som stridsvogner og fly, de må transporteres med panserkjøretøy og helikoptere, og endatil skip. Det blir en grov og i mine øyne naiv tilnærming å tro at droner erstatter alt tidligere materiell. Men droner blir er tilskudd til allerede eksisterende teknologi, og det vil trolig endre måter å føre krig på både i offensiv og defensiv kontekst. Men de kan i liten grad krige alene.

Det interessante er at USA med et velvillig Europa på slep over tid har lullet seg mer og mer inn i en strategi der våpnene blir så avanserte at det er vanskelig å opprettholde en tilstrekkelig produksjonskapasitet. Krigen i Ukraina viser med all tydelighet at noen ganger (oftere enn vi liker å tro) er antall viktigere enn kvalitet, og at støvler på bakken er det eneste som holder territorium. For NATOs del (med eller uten USA) så betyr det at vi må bygge opp armékapasiteter som kan holde og eventuelt erobre territorium samtidig som vi beholder vår overlegenhet i luften og på vannet. Vi kan ikke lene oss på altfor avanserte systemer som ikke lar seg resupplere eller erstatte. Vi må tenke enklere systemer. Dette blir den gamle doktrinevitsen om igjen: NATOs fly/tanks/skip/soldater etc er god for 10 av Warzawapaktens tilsvarende. Ja, sier Warzawapakten. Det stemmer. Men vi har 11... Vi er større/bedre en Russland på økonomi, befolkning, teknologi, industriell kapasitet og har bedre tilgang til åpent hav enn de har. Da er det komplett idioti å ikke utnytte dette til å etablere et vedvarende strategisk overtak som avskrekker Russland fra ytterligere aggresjon. Nå bygger rett nok flere land inkludert Norge opp sine kapasiteter, men jeg er redd vi har for lite reserver av avansert luftvern og avanserte våpensystemer for øvrig fordi vi langt på vei har gjort oss avhengige av amerikansk våpenteknologi. Selvsagt med samtlige amerikanske presidenters velsignelse og vilje, men vi må se oss rundt og bygge vår egen industri samtidig som vi også ser etter alternativer. Slik som f.eks. da Norge kjøpte langtrekkende presisjonsild fra Hanwha fremfor å gå for det amerikanske alternativet.

Det kan ikke utelukkes, men jeg tror det er et stykke igjen til russernes desperasjon når så langt. I tillegg tror jeg at gårsdagens besøk i Moskva fra CIA-sjefen avklarte eventuelle misoppfatninger russerne måtte ha om USAs og NATOs reelle evne og vilje til å slå tilbake. Så oppsummert er sannsynligheten (foreløpig) lav, men den er ikke null.

Det er to vidt forskjellige skipstyper, og like forskjellige behov. Svenskene skal først og fremst frese rundt i "innlandshavet" Østersjøen og forholde seg til grunnere vann og smulere sjø. Nordmennene skal i praksis holde på i et av verdens mest værharde farvann, og da i tett samarbeid med nettopp britene. Sånn sett gir begge landenes valg mening. En lav, invertert (heter det det?) baug som de franske fregattene har egner seg dårlig i vinterstorm i Barentshavet, men den funker i Middelhavet, og forhåpentligvis i Østersjøen.

Jeg forstår deg godt, og jeg er ikke skråsikker på at jeg ville ha valgt en annen linje selv. Det kan lett bli i overkant konfronterende å skulle spørre rett ut, i alle fall utenfor en naturlig kontekst. Samtidig er nettopp denne selvpålagte uvitenheten hele eksistensgrunnlaget til Putins regime. Alle russere, og skremmende mange østeuropeere ellers, svarer ofte at "de bryr seg ikke så mye om politikk og sånt". Da er vi tilbake til det gamle sitatet (ofte tilskrevet Edmund Burke): «Det eneste som er nødvendig for at ondskapen skal seire, er at gode mennesker ikke gjør noe.» Vi må bli tøffere med oss selv, og med hverandre. Og vi må tørre å konfrontere ondskapen.

Det pågår "as We speak" med DDoS-angrepet mot DigDir. Jeg har ingen tro på at dette er tilfeldig. Jeg tror vi skal anse dette som en start på en intensivert hybridkrig-offensiv fra Russland mot Ukrainas støttespillere, deriblant Norge.

Jeg er nå der at kollektiv beskyttelse av ukrainske vernepliktige bør opphøre umiddelbart. Har de gyldig fritak (over 60 år, 3 eller flere barn, medisinsk) får de bli, men har de ikke det må de hjem.

Jeg er enig i at vi har råd til å gi mer. Men som Støre sier så er det ikke mangel på penger, det er mangel på materiell. Dermed hjelper det lite med mer penger så lenge intet er å få kjøpt. At Fedorov ikke klarer å holde sin frustrasjon under bedre kontroll er vel strengt tatt nok et argument for at han ikke er moden for jobben han hadde.

Støre lover 85 MRDNOK til Ukraina i 2027 også. 85 milliarder ER mye penger. Dog er det viktig at vi fortsetter å gi så lenge Ukraina er villige til å kjempe mot de russiske invasjonsstyrkene, og mot det regimet som sender dem.

Og med en økende andel veteraner som selv etter russisk målestokk har få eller ingen moralske eller etiske filtre så kan det borge for en del grusomheter for småpenger. Og om det kommer til en borgerkrig tør jeg ikke engang tenke på utviklingen.

Nei! Det er kvinnelig verneplikt i Norge siden 1. januar 2015. Er ganske godt kjent, det.

Det interessante med denne observasjonen om den viser seg å være korrekt tolket er at det nå ser ut til å danne seg maktblokker i Russland. Disse maktblokkene vil da være FSB som nevnt her, og så vil selvsagt de regulære militære styrkene utgjøre en blokk i tillegg til at Rosgvardia vil utgjøre en tredje blokk. Den av disse som får kontroll på det russiske flyvåpenet vil trolig stille sterkt i en eventuell borgerkrig, eller i en opptakt til en slik. Det ser mao ut til at folk posisjonerer seg for en fremtidig maktkamp. Det er ikke nødvendigvis udelt gode nyheter da en slik maktrivalisering vil kunne utløse ytterligere aggresjon mot eksterne parter for å rettferdiggjøre egne handlinger. Men det er betinget gode nyheter gitt at dette ikke hadde skjedd om alle anså at Valdemar Pyton var Russlands eneste troverdige leder inn i fremtiden. Jeg krysser fingrene for at det bli en maktovertagelse, og at det blir en påfølgende borgerkrig som blør ut den siste kampevnen fra de væpnede styrker i Russland. Ulempen blir at Kina trolig vil ende opp med et meget sterkt og godt fotfeste i Sibir og mot nordkalotten. Det trenger vi ikke.