<generisk_navn>
Medlemmer-
Innlegg
2 333 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
<generisk_navn> vant dagen sist 18. februar 2025
<generisk_navn> hadde mest likt innhold!
Profile Information
-
Kjønn
Mann
Nylige profilbesøk
10 193 profilvisninger
<generisk_navn> sine prestasjoner
8,8k
Nettsamfunnsomdømme
-
Det gir mening isolert sett, men samtidig er det å skulle få Kina med på en demokratisering av de koloniserte republikkene i Sibir trolig en umulig oppgave. Kina ser nok heller for seg at de "befrir" disse områdene fra sitt moskovittiske åk, og at de så blir lydriker under et Kina som ser for seg rikelig tilgang på olje, gass, tømmer, ferskvann og ikke minst en lang arktisk kyststripe som lar de kontrollere Nordøst-passasjen. Det blir som den gamle vitsen om den første sunnmøringen som kom til helvete, og Gud spurte Satan om hvordan det gikk. Satan svarte: "Det er et sant helvete(!). Ser du ikke? Han har finni seg ei lita glo og starta for seg sjæl!"
-
Støttes! Jeg er der at en "no fly zone" over Ukraina er et naturlig første steg. Dvs at alt russisk som blir funnet flyvende innenfor sonen vil forsøkes skutt ned. Deretter vil sonen kunne utvides til en buffersone som inkluderer Belarus og tilsvarende sone innover i Russland, først defensivt og deretter offensivt. Havneblokade i Svartehavet er også en farbar vei. Den vil kunne håndheves relativt enkelt under en NATO-paraply. Utfordringen med begge disse blir å få Tyrkia med på laget. Og USA, og der er dessverre maktapparatet såpass langveis inn i tåkeheimen at det er lite håp å spore.
-
Mye folk, nærmest "som vanlig". En drøss droner, det kan være de teller alskens små droner i felt på lik linje med større, langtrekkende droner. Men de kjører jo også på med terrorangrep mot sivile mål med disse dronene i tillegg til kryssermissiler og et og annet ballistisk missil som de etter hva jeg forstår fyrer av omtrent rett fra samlebåndet. 77 artillerisystemer er også greit, men det interessante er etter min mening over 400 kjøretøy inkludert drivstofftanker. Ukrainerne går bevisst etter logistikken, altså forsyningslinjene til de russiske okkupantene. Dette merkes tydelig for de russerne som forsøker å holde Kinburn Spit. I en video jeg postet for noen dager siden fra The Sun omtaler mannen der (som for øvrig er en tidligere etterretningsoffiser) at de russiske soldatene har begynt å vegre seg for å ta oppdrag dit fordi forsyningsruten er som en selvmordsrute å regne. Jeg er ikke der at jeg tror naboen reiser hjem til jul, men jeg tror ikke de vil kunne gjøre signifikante fremskritt på fronten heller denne kommende høsten og vinteren. Da får vi bare håpe at det kommer flere vellykkede anslag mot de russiske olje- og gassinstallasjonene i Sibir, for der er Russland svake i den forstand at det av mange anses som et digert veikryss hva gass- og oljetransport angår. Jeg tror russerne bør lære seg å strikke ullsokker, for denne vinteren kan bli kald...
-
Det er jo for så vidt korrekt. Gitt at det er plass til 4 stk AIM-120D AMRAAM internt i en F-35 så har vi teknisk sett ikke nok missiler til å utruste alle våre 52 fly med full last av dette. Og jeg forsøker ikke å skjønnmale noe her, jeg er enig i at 200 stk AIM-120D høres lavt ut. Men så er det også slik at fly med AIM-120D kun kan ta ut andre fly. De kan ikke ta ut bakkemål. Derfor har vi også i anskaffelse JSM som F-35 kan bære 2 av internt. Totalt kan flyet bære 6 stk JSM om man gir avkall på stealth-egenskapene og bærer 2 stk JSM under hver vinge. Videre kan flyet bære inntil 6 stk StormShadow glidebomber internt. Dette er presisjonsbomber som tross sin lave vekt tar ut objekter på bakken med stor effekt. Dagens utgave av F-35 kan som nevnt bære inntil 4 stk AIM-120D internt, og etter Sidekick-oppgraderingen som kommer i Block 4 vil dette øke til 6 stk. Altså enda større "underskudd". I tillegg vil flyet kunne bære inntil 8 stk AIM-120D eksternt. Altså maksimalt 12 (14) stk medium rekkevidde luft-til-luft missiler. I tillegg kommer 2 stk AIM-9X på vingetuppene. Det betyr inntil 14 såkalte sorties før lageret er tomt. Til tanken om at vi bør ha flere AIM-120D så vil jeg svare at vi nok heller trenger langt flere langtrekkende luft-til-luft missiler, slik som f.eks. Meteor, AIM-260 eller AIM-424. Dette er missiler med større rekkevidde enn AIM-120D, og AIM-260 har samme formfaktor som AIM-120. Den er gjerne ansett som arvtakeren til AIM-120, mens AIM-424 er mer tiltenkt de ekstreme avstandene over Stillehavsregionen. AIM-260 er under initiell deployering mens AIM-424 foreløpig kun er på initielt teststadium. Meteor er et velprøvd missil som i dag er integrert på JAS-39 Gripen og på Eurofighter, men både UK og Italia jobber med integrasjon også på F-35. Meteor har også en større NEZ (No Escape Zone) pga sin ramjet-motor. Tradisjonelt har slike missiler hatt faststoff rakettmotorer som brenner ut, og så glir missilet inn mot målet med resten av sin kinetiske energi. Om målet da manøvrerer må missilet bruke av denne kinetiske energien for å matche dette, og farten vil til slutt blø ut. Meteor med sin ramjet kan justere farten underveis, og den kan dermed opprettholde farten helt inn mot målet, også under manøvrering. F-35 vil trolig kunne ha inntil 4 stk Meteor internt i våpenrommet. Plassen begrenses noe pga missilets luftinntak til ramjetmotoren. Men altså; ja, vi har trolig for få missiler. Men jeg er i tvil om vi virkelig trenger flere AIM-120D. Jeg tror vi heller trenger missiler som f.eks. Meteor som med sin lengre rekkevidde egner seg godt mot russiske strategiske bombefly før de kommer langt nok til å utgjøre en reell trussel med sine langtrekkende kryssermissiler og hypersoniske og/eller ballistiske missiler. Husk bare at våre jagerfly ikke først og fremst skal ta ut andre jagerfly. De skal også ta ut strategiske bombefly, skip og bakkemål. Dermed blir behovet for våpenlast mer variert enn bare luft-til-luft missiler med medium rekkevidde.
-
IIRC så var det Hitlers egen beslutning, og den tok han under Battle of Britain etter at RAF bombet Berlin. Bombeangrepet mot Berlin var en gjengjeldelse for at tyske fly, angivelig ved en feil, slapp bomber over London. Det er i alle fall historien enkelt fortalt. Det viste seg for øvrig å være en grov feilvurdering av tyskerne, for RAF var nærmest i knestående operativt pga angrepene på flybaser og radarstasjoner. Da Luftwaffe gikk over til å bombe byer i stedet fikk RAF det nødvendige pusterommet til å komme seg på bena igjen. Denne historien er for øvrig nokså godt gjenfortalt i den britiske filmen Battle of Britain fra 1969.
-
Ja, vi er skikkelig "på hæla" når det kommer til kognitiv krigføring. Naiviteten virker grenseløs på alle nivåer. Dog fikk jeg et visst håp i HM kong Haakon VIIIs tale da han mot slutten sa at vi måtte være forberedte på å yte det ultimate offer dersom situasjonen krever det. Det vitner om en geopolitisk situasjonsforståelse som jeg håper er like stor i Regjeringen, og at den manglende kommunikasjonen omkring emnet heller handler om beroligelse enn om naivitet. Når det kommer til strategiske bombefly så er vel saken annerledes. Norge har aldri hatt, og skal trolig heller aldri få slike. Da snakker vi om fly av typen B1, B2 og B21. Dyre, komplekse systemer for å levere bomber og missiler langt utenfor Norges grenser. Slike behov har man ikke i et defensivt innrettet militærvesen. Våre offensive kapasiteter begrenses da til angrep i nærområdene. Ballistiske missiler er mer komplekst. Det nye Gungnir (Hanwha Chunmoo rakettartilleri) har mulighet til å avfyre missiler i en ballistisk bane. Maks rekkevidde da blir 500 km i det jeg har sett omtalt som "kvasi-ballistisk" (flatere) bane. Angivelig da for å vanskeliggjøre oppdagelse på radar. Så ja, vi bør ha ballistiske missiler, men jeg er ikke der at jeg mener vi trenger ballistiske missiler som kan nå Moskva fra f.eks. Bardufoss. Jeg er usikker på hva du mener med at vår elektroniske krigføring er på barnehagestadiet, og jeg vet i grunnen lite om både hvilke kapasiteter vi har på området. Våre 2 Dassault Falcon-fly var det vi hadde på området tidligere. Jeg antar at droner med jamme-kapasitet er løsningen man eventuelt vil måtte trenge. Men, med fare for å måtte gjenta meg selv fra tidligere så tror jeg ikke vi skal se oss blind på fenomenet fra Ukraina med at én person styrer én drone som tar ut én fiende. Dronesvermer og hel eller delvis autonomi er trolig fremtiden slik at én person kan styre én sverm som angriper ett område. Altså en styrkemultiplikator sammenlignet med dagens 1-1-1 som vi ser på fronten i Ukraina.
-
Det pågår flere parallelle løp i utvikling av droner til bruk i Forsvaret. Valkyrie er et svært interessant løp i så måte der man utvikler dronesverm-konseptet, og Hæren har allerede mottatt de første enhetene. Det er mer å lese om Hærens satsing på droner her. Tidligere har jeg skrevet om at droneforsvar er under utplassering, bl.a. på norske flystasjoner. Når det gjelder det vi ser av videoer fra Ukraina med droner som slipper granater på enkeltsoldater, og FPV angrepsdroner så har jeg ikke funnet mye om hvorvidt det satses og forskes på akkurat denne typen av droner. Som en personlig betraktning så tror jeg at konseptet slik det brukes i Ukraina i dag der én drone som styres av én person tar ut én fiendtlig soldat er et sidespor, eller trolig heller må anses som et tidlig utviklingstrinn i dronekrigføring. Der vil Valkyrie med sitt sverm-konsept i kombinasjon med autonomi (som det også forskes på) kunne bli en kraftig og reell styrkemultiplikator.
-
Jeg er ikke enig i denne komplette svartmalingen. Ja, vi er bakpå, og vi har et stykke vei å gå. Men hva gjelder hvilke doktriner vi har for hvordan vi skal bruke våre militære kapasiteter så tror jeg vi er litt bedre rustet enn dette. Vi har fly og våpen til disse flyene som er egnet til å ta ut fiendtlige mål før fienden rekker å reagere i F-35 med JSM og med GBU-53/B StormBreaker glidebomber. F-35 er også godt rustet til SEAD/DEAD med de nyinnkjøpte AGM-88G AARGM-ER (Advanced Anti-Radiation Guided Missile - Extended Range). Dermed vil vi kunne redusere russernes offensive kapasiteter betydelig, og forhåpentligvis før de kommer til anvendelse mot norske mål. Selv om våre ubåter er gamle så er de svært stillegående på batteridrift. Slike ubåter har i motsetning til reaktordrevne ubåter ikke behov for store kjølevannssystemer som skaper lyd/støy. En ULA-klasse ubåt som ligger stille i bakhold lager i praksis lite eller ingen lyd. Dermed er den en farlig opponent for russiske overflatestyrker som eventuelt skulle forsøke å transportere en landgangsstyrke inn mot kysten. Mood har definitivt noen gode poenger, spesielt ift. landforsvaret. Og han var også tidlig ute med å tilkjennegi sine synspunkter. Faktisk mens han fremdeles var aktivt tjenestegjørende offiser, og om jeg skal våge meg på noen spekulasjoner så må det bli at dette kan ha torpedert hans kandidatur til å kanskje bli Forsvarssjef. Jeg er enig med ham i at Finnmarksbrigaden et stykke på vei kun er en ny navngivning av allerede eksisterende enheter, og som sådan da kun et resultat av omorganisering heller enn reell opprusting. Dog vil vi nå snart ha 4 manøverbataljoner i Brig N; Telemark Bataljon, Narvik Bataljon, Panserbataljonen og til slutt Bataljon Norderhov som er siste tilskudd på stammen. Dette er i tillegg til artilleribataljonen med sine K9/K10 Vidar rørartilleri og det bestilte Gungnir (langtrekkende presisjonsild fra Hanwha). Finnmarksbrigaden vil snart være oppsatt med sin egen artilleribataljon med K9/K10, Porsanger Bataljon som er en kavalleribataljon som blir oppsatt med de gamle Leo 2A4 og da Jegerbataljonen i Kirkenes. I tillegg kommer da HV-tropper. Her mener jeg Mood har et godt poeng i at dette er litt tull med tall. Jeg mener Finnmarksbrigaden burde ha vært lignende oppsatt slik som Brig N, altså med 4 manøverbataljoner, fullverdig artilleribataljon med både rørskyts og rakettartilleri, og en moderne utrustet panserbataljon (les: Leo 2A8 NOR). Brigade Sør er jo ennå ikke kommet lenger enn til at staben er i ferd med å sette seg, men også denne burde kunne settes opp med de samme nominelle kapasitetene. Men når det er sagt så tror jeg at selv om Norge er en lettvekter på landforsvar så har vi både tenner og klør. Og den perfekte kost/nytte-balansen i et forsvarsbudsjett må være at man har et forsvar som er sterkt nok til at man ikke blir angrepet, men ikke så mye mer enn det. TLDR; vi har gode kapasiteter i de enhetene vi har, men vi trenger mer av det meste.
-
Jeg er enig med @Simen1 her. Man kan ikke gjemme seg vekk i flokken og håpe at "Noen Andrè ™" tar det ansvaret vi skygger unna. For øvrig så er det neppe tilfeldig at den rettslige anmodningen og påfølgende beslag skjer nå, ref denne VG-artikkelen (lenke ved å klikke på bildet): Russland søker å bygge en arktisk maktfaktor sammen med BRICS-landene, og mens de forsøker det kommer altså den norske staten og viser hvem det er som har kontrollen over Svalbard. Jeg skal ikke på noen måte insinuere at rettskjennelsen og retten som avga denne er politisk påvirket eller styrt, men påtalemakten har trolig timet begjæringen optimalt for å få en signaleffekt som rekker langt ut over den isolerte saken. Med andre ord en pekefinger til BRICS-landene, og en annen finger til Putin. Og jeg mener vi kan bli tøffere og sette oss lenger frem på stolen i disse sakene slik at vi setter tydeligere grenser overfor Russland. Greit nok at vi har fiskeri- og grenseavtaler vi må forvalte i samarbeid med Russland, men da må Russland også akseptere andre lands integritet, og internasjonal lov og rett.
-
Her tror jeg vi ser det første største området der droner langt på vei kan erstatte mennesker og materiell, altså til SEAD/DEAD-type oppdrag. SEAD/DEAD = Suppression/Destruction Enemy Air Defense utføres tradisjonelt ved at jagerfly brukes som lokkemat overfor luftvern-radarer og -launchere slik at de lokkes til å avsløre sin posisjon. Det skjer ved at de aktiverer radaren, og dermed blir denne et mål for missiler som kan søke seg inn mot kilden til radarbølgene, f.eks. med AGM-88 HARM. Norge har gått til anskaffelse av AGM-88G AARGM-ER som er en forbedret versjon av AGM-88. Det er naturlig nok svært risikabelt å risikere dyre jagerfly, og ikke minst verdifulle piloter i slike oppdrag. Dermed bør man kunne bruke droner til selve lokkemat-delen av denne typen oppdrag, men på sikt også til den aktivt luftvern-ødeleggende delen av oppdraget. Da har man en langt mer akseptabel risikoprofil, og man kan bruke fly og piloter til mer avanserte oppdrag. Slik droner brukes i dag er det etter det jeg klarer å se overveiende som en form avansert og presist artilleri, og for til overvåkning og som støtte for tropper i felt. Det er jo verdifullt i seg selv, og det har gitt store endringer for soldater og enheter i felt. Men jeg tror at vi fortsatt har til gode å se de største doktrineendringene som et resultat av dronenes inntog på slagmarken.
