<generisk_navn>

Nei, overhodet ikke. Og slik som Dozy Don nå holder på så er det nesten så man har ham mistenkt for å skulle ÅPNE Arktis for russiske og kinesiske interesser snarere enn å etablere et fremskutt forsvar. Et splittet NATO åpner et mulighetsrom for Russland, og etter hvert også Kina som har uttalte ambisjoner i Arktis. Det han driver med er altså kontraproduktivt, og så inn i hestestumpen idiotisk og lite intelligent at man begynner å tvile på om det i det hele tatt er mulig å være så dum, og da er veien kort til å begynne og spekulere i at fyren har en helt annen plan og hensikt med sine sprell enn det han gir uttrykk for. Altså at han er i Putins og Xis tjeneste, og ikke i det amerikanske folkets.

Det menes mye frem og tilbake om dette, og mange mener Russland kan holde på lenge i dagens tempo. Andre igjen mener at russisk økonomi ikke klarer denne belastningen særlig mye lenger. Effekten av at mange har rømt landet, mange er bundet opp i krigen og mange er skadet eller drept i krigen begynner å merkes på økonomien. Sanksjonene har også betydelig effekt. Vervingsbonusene er kraftig redusert, de har lite penger på bok, og infrastrukturen begynner å lide under manglende vedlikehold. Ukraina har altså en (iflg den siterte forskeren fra Krigsskolen) en mulighet til å komme bedre ut av det enn man kunne frykte: Men nøkkelen er da at Europa "gir så det svir" for å opprettholde det økonomiske overtaket, og til slutt tvinge den russiske økonomien i kne. Min tolkning av dette er da at vi nå er i en god posisjon, og denne må vi utnytte ved å øke støtten ytterligere! Da vil vi forhåpentligvis unngå at krigen trekker ut over mange år, og så vil vi kunne bruke våre økonomiske og industrielle ressurser mer bærekraftig. Dvs til å gjenoppbygge Ukraina og la Ukraina velge sin vei inn mot europeisk tilhørighet.

Han har vært veldig lite synlig nå i det siste, ja. Han har muligens aktiviteter på gang i det skjulte, men jeg tror NATO hadde stått seg på å ha en mer markant politisk leder. Og da helst en fra Nord-Europa da det gjerne er her det er størst sikkerhetspolitisk risiko p.t.

Skal tro hva SP argumenterer med her? Sørkoreanske Hanwha leverte våre første K9/K10 SPG og ammunisjonsvogner på tid og budsjett IIRC, og de skal videre levere ytterligere 24 K9 til Finnmarksbrigaden. SP vil heller gå en ekstra runde med tyskerne. Amerikanerne har allerede godkjent salg til Norge, men ikke i samsvar med RFP. Dvs de godkjente ikke salg av raketter med rekkevidde ~500km, som AFAIK er en kritisk suksessfaktor i den norske planen. Jeg tenker at vi gjør klokt i å handle koreansk, både pga gode erfaringer med leverandøren gjennom bevist levereingsdyktighet og pga det er mange om beinet for å kjøpe europeisk nå. Sannsynligheten for forsinkelser vil dermed øke.

Et annet poeng er at radiorør har vist seg å være langt mer motstandsdyktig mot EMP enn tradisjonelle, integrerte kretser. Nå har det rett nok skjedd mye utvikling også på dette området, men det er allikevel et tankekors. Da amerikanske eksperter undersøkte en Mig-25 som ble fløyet av avhopperen Viktor Belenko til Japan fant de at flyet var bygget med såkalte nuvistorer, dvs vakuum-rør som har større motstandsdyktighet mot stråling. Slike vakuum-rør er angivelig også mer motstandsdyktige mot effektene av EMP. Bruk av radiorør kan dermed bety at man forventer å skulle bruke et slikt våpen i et scenario der kjernefysiske ladninger allerede er tatt i bruk.

Bare for å presisere litt og rydde i begrepsbruken her så er ikke undervurdering nødvendigvis det korrekte uttrykket. Jeg foreslår feilvurdering i stedet. Undervurdering er å tro at noe er mindre farlig eller mindre betydelig enn hva realitetene viser. Russlands militære styrker var på ingen måte undervurdert. Snarere tvert i mot, dvs. overvurdert. Sverige og Finland besluttet å søke NATO-medlemskap da de innså at Russland ikke lenger vek tilbake for militær aggresjon mot nabostater. De ombestemte seg altså, og om noe så innså de at å stole på Russlands respekt for nabostaters selvstendighet var en feilvurdering. Ikke undervurdering... Beklager denne lille legmanns semantikkforelesningen, men her var det etter min mening viktig å få på plass korrekt ordbruk.

Og om man da ser dine to siste innlegg i sammenheng, @Simen1, så ser du at det å være i mot krigen ikke nødvendigvis gjør at man engasjerer seg i protester. Selv om folk men kjenner, eller til og med er i familie med lider, skades og dør i krigen. Sånn sett kan man si at de to innleggene er gjensidig bekreftende. Og for ordens skyld så tar jeg med at det selvsagt har en betydning at Russland ikke er et samfunn som åpner for protester mot myndigheter og deres handlinger, men jeg tror russerne er langt mer tolerante overfor statlige overgrep enn det vi er i stand til å innse her i vesten.

Politiet er alment bevæpnet i Norge, og har vært det permanent siden juli 2025 etter Stortingsvedtak i juni 2025. De bærer da pistol, pepperspray og i noen tilfeller elektrosjokkvåpen. Om noe har skjedd som krever det utrustes kvalifisert personell med tohåndsvåpen, dvs H&K MP5 maskinpistol. Dette kan man fra tid til annen se på Oslo Lufthavn Gardermoen, og ellers rundt objekter som krever ekstra sikring slik som f.eks. den israelske ambassaden. Så, Politiet i Norge bevæpner seg ved situasjoner der trusselnivået har økt. De venter ikke på at noe skal skje før dette gjøres. Det samme kan man si om landene i Europa. Det er for sent å ruste opp når krigen er et faktum, noe Norge erfarte 9. april 1940. Europa må dessverre ruste opp gjennom å øke sine militære kapasiteter, og gjennom å øke årvåkenheten og oppmerksomheten overfor aggressive nasjoner i vårt nærområde. Det betyr at vi må være på vakt overfor Russland som viser vilje til å gå til angrep mot naboland. Russland viser også vilje til å provosere, terge og sabotere for øvrige nasjoner gjennom sine hybride aksjoner. Vi må også til en viss grad skjerpe årvåkenheten overfor USA, men der er ikke situasjonen direkte sammenlignbar med Russland da det fortsatt er et visst håp om at USAs demokratiske tradisjoner vil nekte presidenten å gjøre noe fiendtlig overfor allierte nasjoner.

Nettopp! Han viser med all tydelighet at man ikke kan stole på ham, og derfor kan man ikke forhandle eller inngå avtaler med ham så lenge man ikke er forberedt på å stille makt bak sin egen posisjon.

Bare bemerker at Putin i 2002 selv sa at han ikke hadde noe i mot et slikt medlemskap da det var opp til Ukraina som selvstendig nasjon å velge sine allianser. Hva har skjedd som endret hans holdning?

Det er definitivt av interesse! Dette er informasjon som kan sees på som klassisk etterretningsinformasjon*, altså informasjon som ikke har særlig stor verdi når man ser den ene lille biten. Men når man setter det sammen med andre biter får man etter hvert frem et større bilde som kan være adskillig mer avslørende enn hver enkelt bit. Du må gjerne fortsette *=nei, jeg ser ikke på meg selv som etterretningsagent

Man kan jo håpe. Kilde? Ingen slike tendenser nå: http://websdr.ewi.utwente.nl:8901/

Jeg bare limer inn denne her så vi ser glidningen i Russlands standpunkt fra 2002 og frem til i dag:

DETTE! Det virker som at mange av debattantene her i denne tråden ser for seg at en avslutning av krigen i Ukraina vil skje uten at det får konsekvenser for dagens regime i Russland. Akkurat det vet vi foreløpig lite om. En avslutning av krigen i Ukraina vil slik jeg oppfatter det neppe skje mens Putin er i posisjon. Han har så langt vist at han ikke har noen intensjon om å inngå noen våpenhvile eller fredsavtale med Ukraina da hans eneste målsetting er betingelsesløs kapitulasjon og at Ukraina blir et russisk lydrike på linje med Belarus. Dermed vil det trolig være et internt skifte i den russiske ledelsen som fører til en avslutning av krigen, enten som følge av at oligarkene og øvrige personer i maktposisjon går så inderlig lei av Putin og hans medsammensvorne at de til slutt evner å sette opp en allianse mot dagens makthavere, og Putin blir avsatt. Enten i et palasskupp, eller etter større opptøyer. Den nye ledelsen vet vi da lite om. Det kan være folk av samme støpning som Putin, men som ikke vil ha mer krig da de taper penger på den, eller det kan være folk med en ideologi som går i retning av demokrati og et åpent og fritt samfunn. Uansett vil dette trolig farge Europas og den øvrige verdens syn på Russlands erstatningsplikt etter krigen. Et erstatningskrav er en utmerket mulighet til å sette opp en eller flere gulrøtter for å fremme en demokratisk utvikling i Russland. Da muligvis i et Russland som har krakelert opp i flere mindre republikker, og der alle disse republikkene trenger betydelige midler i starthjelp for ikke å ende opp som et mylder av bandittstater der korrupsjon og kleptokratiske tendenser rår grunnen. Og på denne bakgrunn mener jeg at en russisk krigserstatning til Ukraina er situasjonsbetinget, og at det ikke er mulig å skulle banke en endelig løsning for hvordan en slik innretning skal se ut basert på dagens politiske situasjon. Men rent moralsk så har Ukraina rett på erstatning. Enten direkte fra Russland, eller fra EU og øvrige europeiske land som takk for hjelpen med å holde Russland stangen. Uansett vil det koste oss penger.

Det har du gjerne rett i, men undertegnede føler seg på ingen måte som en slik idiot. Noe som kan forklare hvorfor jeg ikke forstår... Og det er ikke en EU-domstol som skal dømme her, det er FN, subsidiært Den internasjonale straffedomstoleni Haag (ICC) som skal dømme om eventuelle erstatninger og straffer. EU er i beste fall part i saken og vil således ikke kunne dømme.