<generisk_navn>

Jeg tror ikke man anså Sovjetunionen som en pålitelig alliert under 2. verdenskrig, men mer som et nødvendig onde i kampen mot et for tiden større onde. Allerede før den tyske kapitulasjonen begynte splittelsen mellom Sovjetunionen og de vestlige nasjonene å vises. Sovjetunionen anså det som manglende vilje til å hjelpe til mot Nazi-Tyskland da USA/UK ikke ville åpne en 2. front mot Tyskland i Frankrike allerede i 1942, men realiteten var at man ikke var i nærheten av å være militært i stand til noe slikt. Sovjetunionen klaget på forsinkelser og mangler i leveransene fra USA på et tidspunkt da USA sendte enorme mengder materiell dit. Bakgrunnen var trolig en iboende mistro hos russerne overfor vestlige nasjoners velvillighet og intensjoner. Når så Sovjetunionen i tillegg sørget for å sette inn "egne" styrer i de frigjorte områdene av Øst-Europa befestet dette de vestlige nasjonenes oppfatning av at Stalin ikke ønsket selvstendige land langsmed sine grenser, men snarere en buffersone mot vest. Så derfor ble Stalin og Sovjetunionen trolig ikke sett på som alliert så mye som et nødvendig onde som man godtok mens man holdt seg for nesen.

Interessant analyse av Peter Apps:

Jeg frykter at oligarkiet ikke tillater en demokratisk utvikling i Russland, og vi derfor vil fortsette å ha en nabo der menneskerettigheter, åpenhet og tillit fortsatt vil bli mistenkeliggjort. Alternativet er da et fortsatt udemokratisk styrt Russland, men med en mindre ekspansjonistisk tankegang. Med demokrati og åpenhet kommer også korrupsjonsjegere og offentlig forfølgelse av folk som ulovlig har beriket seg på statens bekostning. Derfor tror jeg at oligarkene vil forsøke å styre det slik at vi fortsatt vil ha et slags diktatur i Russland, men da med oligarkenes kontroll og velsignelse. Dessverre...

Hmmm...dette skal være mp4-enkodede videoer, og de har fungert tidligere.

Men samtidig så har vi dette: a0eyrZL_460svh265.mp4 ...og dette: aPAbE8P_460svh265.mp4 Alt tyder på at spesialoperasjonen går HELT som planlagt...

Mer om den varslede tjenestereformen fra Forsvarets Forum: Link til artikkelen ved å klikke på utklippet.

Her er det mye vondt å lese i mannskapenes ansiktsuttrykk.

Artikkel på TU her.

For de som er interesserte så kan jeg anbefale boken "Zinky Boys". Det er en samling intervjuer gjort med tidligere soldater, og med etterlatte etter soldater som døde i eller etter den sovjetiske krigføringen i Afghanistan som følge av skader, selvmord og lignende. Den kulturen som skildres av soldatene som var der er for oss helt ufattelig. Det beskrives hvordan soldatene tålte krigen relativt greit, men at de bukket under som følge av mishandling, trakassering og utnytting av andre soldater. Når man leser hvordan de intervjuede soldatene beskriver tilværelsen i russiske avdelinger i Afghanistan kan man kjenne igjen de samme symptomene på de russiske soldatene som kriger i Ukraina. Boken forherliger eller rosemaler på ingen måte det russiske samfunnet. Den beskriver et samfunn der statsapparatet har mistet (eller har aldri hatt noen) all respekt for sine borgere. Skremmende, men nyttig lesning for alle som føler for å forsøke å forstå det russiske samfunnet.

Dersom det skulle komme en russisk kollaps så tror jeg den vil komme som en følge av regimekollaps/palassrevolusjon, og ikke som følge av sammenbrudd ved fronten. Gitt en regimekollaps så vil (tror jeg) fronten kollapse, subsidiært så vil generalene be om våpenhvile for å sikre en ordnet tilbaketrekking ut av Ukraina. Og i det ligger et faremoment i at mennesker med ambisjoner tilbake i Russland da kan finne på å sende av gårde missiler og droner mot Ukraina for å trigge et ukrainsk angrep mot retirerende russiske styrker. Nå er dette selvsagt spekulativt, og helt og holdet mine egne tanker, men jeg tror ikke vi har nevneverdig kontroll på alle de forskjellige utfallene av en russisk regimekollaps. Og vi har heller ikke nevneverdig kontroll på når den inntreffer. Som nevnt i et tidligere innlegg tyder ting nå på at bevegelsen mot kollaps ikke lar seg stoppe, og at det er temmelig uforutsigbart når kollapsen inntreffer.

Det som er et interessant moment i den utviklingen vi ser er at Russland nå relativt sett har en vennligere innstilt motpart i Washington enn tidligere, men allikevel fortsetter det å gli ut og rase. Det kan indikere at den negative utviklingen har fått gå så lenge at den nå ikke lar seg stoppe. Dog er jeg usikker på om den omveltningen som ser ut til å komme blir så dramatisk som det fryktes/håpes på. Det blir litt som den gangen tilbake i 2017 da det var stor oppmerksomhet rundt fjellet Mannen i Romsdal. Da ble det laget en egen nettside "Har mannen falt?" som stort sett viste en stor "NEI", men da deler av fjellet til slutt raste endte det opp med et "TJA" i stedet. Og jeg er for min egen del usikker på hva slags omveltning jeg ville velge dersom de mest sannsynlige utfallene ble presentert for meg. Vil jeg ha full kollaps for den russiske staten, eller vil jeg ha en palassrevolusjon? Altså har jeg liten eller ingen tro på en fredelig omveltning med påfølgende overgang til et liberalt demokrati i Russland. Det blir trolig ny ledelse, og så blir det enten med eller uten tilbaketrekking fra Ukraina. Mest sannsynlig det siste da en ny ledelse vil måtte vise til en vesentlig kursendring til det bedre for folk flest for å kunne konsolidere sin maktposisjon etter en palassrevolusjon. Jeg skal være forsiktig med å spå noen ledetid frem mot omveltningen, men jeg er enig i at når det først bærer av sted så vil det gå fortere og fortere. Om det betyr uker, måneder eller år er uvisst, men av de tre alternativene holder jeg "år" for å være det minst sannsynlige.

Ja, men jeg er usikker på om de har evne til å stille makt bak sine krav og trusler. Moldova er inneklemt mellom Ukraina og Romania, og landet har ingen kystlinje. Om Russland skal forsøke på en militær aksjon har de i utgangspunktet kun de soldatene som befinner seg i Transnistria til disposisjon. Antallet er angivelig et sted mellom 1 500 og 2 500. Det skal godt gjøres for Russland å klare å fly inn tilstrekkelige forsterkninger da de i så fall må fly over Ukraina og/eller Romania. Det skal da på papiret være mulig for Moldova å håndtere disse soldatene med sine egne styrker som angivelig utgjør ca 9 500 soldater fordelt på 6 500 profesjonelle og 2 000 vernepliktige. Men dette er tall og prognoser på papiret. Min idé er at om det skulle gå virkelig galt så kan Moldova kanskje appellere til storebror Romania om utplassering av rumenske soldater i en eller annen funksjon som sikrer ryggen til de moldovske troppene mens disse forhåpentligvis nedkjemper de russiske separatistene. Men uansett valg av løsning der, jeg har liten tro på at Russland klarer å komme sine egne soldater i Transnistria til unnsetning uten at de først må kjempe seg igjennom andre lands sjø- eller luftrom.

Definitivt respektløst! Kildeartikkel finnes her. (VG.no) Og for egen regning legger jeg til at dette viser at dagens amerikanske administrasjon kun har ett mål for øye; forstyrr, skap støy, uro og generell uforutsigbarhet i verdens forskjellige finansmarkeder, og se hvor mye du klarer å hente profitt på betting og shorting i markedene basert på innsideinformasjon. Mao, berik deg selv, drit i andre. Det er DER Trump og Putin har størst overlapp på hva de står for. De autoritære trekkene er da trolig bare et middel, og ikke et mål i seg selv. Men det sier da ikke artikkelen noe om, det er kun min personlige mening

Dette frykter jeg også. Indre splid blant folkegrupper og republikker, oblaster og krais i det føderale Russland, både i Kaukasus og i Asia. Et rest-Russland som forsøker å klore seg fast til sine regioner og provinser mot lokale lederes ønske kan gi nokså stygge variasjoner over emnet "borgerkrig" gitt russernes manglende evne og vilje til å se individets verdi som noe mer enn et rent materielt fenomen. I tillegg vil nød og elendighet kunne bli et problem i områder relativt nært oss all om den indre matproduksjonen svikter fundamentalt pga krig og uro.