sverreb

Formueskatten er på ingen måte nødvendig for samfunnet. Pengene den bringer inn er ubetydelige, og man kan ganske trygt anta at total skatteinngang hadde vært større uten. Formueskatten kan heller ikke sies å kople skatteevne med skatteplikt. Formueskatten rammer ganske vilkårlig. Forskjellige verdityper verdsettes veldig ulikt ligningsmessig. Til tross for at vi har formueskatten altså... Du innrømmer her at formueskatten ikke fungerer. Jeg har også tidligere argumentert med at formueskatten ikke virker omfordelede, tvert i mot hjelper den de som har store likvide formuer å samle større verdier på egen hånd ettersom den tvinger de med illikvide verdier til å selge seg ut. Noe som kan utnyttes av de med likvid formue til å kjøpe verdier på billigsalg.

Så når du sa: Så mente du altså makroøkonomisk med i 'det praktiske liv'. Det var ikke en fortolkning som jeg synes var så nærliggende at den var verdt å vurdere. For meg er det mest av alt forstemmende at du simpelten ignorerer hvordan skatter virker på individnivå, for det er der disse skattene har de mest groteske utslagende. For all del jeg kjøper aldeles ikke at formueskatten ikke har en betydelig negativ påvirkning på makro også, men jeg er fullstendig klar over at dette i stor grad maskeres av vår svært lukrative utnytting av naturresurser som olje og fisk. Hvis vi ser på innovasjonsrate sammenlignet med f.eks sverige danmark eller finland ligger vi dårlig an. At sverige ikke har olje og derfor akkurat nå har svakere totløkonomi er forbigående siden olje og fisk (om vi fortsetter som nå) er forbigående for oss.

Din påstand er at formueskatten ikke skaper problemer. Da er eksistensen av et eneste eksempel på at jo det gjør det et fullgodt bevis på at din påstand er feil. Det er ikke et anekdotisk bevis, det er et empirisk bevis. Anekdoter er metodefeil om du prøver å komme frem til en statistisk kvantisering, men det er ikke tema her, kun påstanden: Kan eller kan ikke skape problem. Din påstand falsifiseres ved en enkelt eksempel.

Som sagt, for meg er dette selvopplevd. Eksistensen av et eneste eksempel på slike problemer motbeviser en påstand om at problemet ikke eksisterer.

Bilen er alt avgiftsfri, hva skulle poenget med dette vært?

Det var den undersøkelsen som satte likhetstegn mellom selskapets inntekter og personinntekter og så totalt bort i fra at før selskapets inntekter er disponible for skatteyter så må de beskattiges som inntekt. Dette er ikke teoretisk, det er noe som høyst reellt skjer som setter en del i skvis (Jeg har selv opplevd dette), men mer enn det bare risikoen for å komme i en slik skvis gjør at mange vegrer seg for å starte noe eller ta risiko overhode. (Jeg velger selv å ha penger som kunne gått tilinvestering heller stå i banken fordi jeg vil ha noen års buffer for å dekke formueskatt siden jeg ikke kan vite om jeg har inntekt til å dekke den fra ett år til det neste) Jeg mener det trenger å være et etisk krav til skattlegging at det ikke skal kunne skje at noen blir ilagt en skatt over betalingsevne. Ikke bare at det er usannsynlig eller bare rammer noen få. Det betyr at skatt må kreves av verdiforflytning, ikke verdieksistens i praksis. Om det så betyr at noen skatter litt under evne så får nå det engang være, men det vil i praksis ikke skje om man skattlegger inntekt og fastholder skillet mellom private midler og selskapsmidler.

Det er nettopp derfor de flytter til sveits. Du har skatteplikt til norge i 3(?) år etter utflytting. I den perioden skatter du etter skatteavtale mellom norge og det aktuelle landet. Generellt gjelder det i skatteavtaler at du må fortsatt skatte til norge for skattearter landet du flyttet til ikke selv krever inn, mens du får fritak for norske skatte som har en tilsvarende skatt i ditt nye land. D.v.s. at om man flytter til et land uten formueskatt vil du måtte fortsette å skatte formueskatt til norge i flere år. Den sveitsiske formueskatten er langt mindre problematisk enn den norske, og gir grunnlag for fritak fra den norske formueskatten, noe du ikke ville oppnådd særlig mange andre steder.

Det du ser i USA er ikke på noen måte konservativt eller konservatisme. Det som foregår der er radikal autokratisk politikk.

Vi har ihvertfall en studie som viser at de tvert i mot er blandt de bilene med høyeste dødsrate pr. kjørte km*. Det er neppe p.g.a. kollisjonsytelsen ut i fra tester av denne i isolasjon, men man kan fint ha andre aspekter med designet som medfører mer risikabel kjøring og dermed flere dødsfall. F.eks overkonfidens i førerautomasjon, uvanlige kontrolllayout etc. https://www.iseecars.com/most-dangerous-cars-study#v=2024 *) Og da inkluderer bilene over slikt som porsche 911 og chevrolet corvette som neppe er overraskende høyt oppe på slike lister. En familiefrakter som model Y stikker seg litt ut i det selskapet.

Det begynner å bli temmelig åpenbart at det er noen her som har en agenda. De kommer med de samme påstandende fordekt som 'spørsmål' slik at de kan unnvike krav om sannsynliggjøring i form av argumentasjon eller dokumentasjon gang på gang. Påstandene er blitt tilbakevist mange ganger f.eks som du gjør her, men det synker ikke inn, og et par dager etterpå kommer de og stiller de samme 'spørsmålene' om igjen.

https://en.wikipedia.org/wiki/Just_Asking_Questions

Hvis loggefrekvenseen er lavere enn 3-4Hz er det ikke spesiellt rart om en logg sier 0 og den neste sier 100% Du klarer fint å trykke pedalen helt inn på mindre enn 1/4s. De har erkjent et problem med potensiell korrosjon på gasspedalsensoren, som kan i verste fall gi feil avlesing, og i veldig teoretiske tilfeller også gi feil indikasjon til styresystemet. Men denne muligheten beror på at også den andre sensoren viser samme feil. Noe som er så lite sannsynlig at vi kan se bort i fra det, men produsenten kan fortsatt måtte liste opp selv de mest usannsynlige konsekvenser (under forutsetningen at Volvo følger normale prinsipper og har redundans i gasspedalsensoren)

Hevdet sier ikke noe objektivt om den faktisk fysiske situasjonen. De tror helt sikkert de bremset. Mest sannsynlig hadde de egentlig foten på gassen.

Den aller største makthaveren i så måte er staten. Statsbudsjettet er på ca 2000 milliarder. Til sammenligning har sverige et statsbudsjett på ca 1600 milliarder (Omregnet til NOK) selv om de har nesten 2x befolkning.* Staten er også en kapitalist og sterke krefter også der ser etter måter å kanalisere stadig mer av den totale verdiskapingenn gjennom staten. Hvis du tror det bare er private interesser som prøver å tale sin sak i en valgkamp bør du tenke om igjen. Problemet med en stadig større stat som vokser uten begrensinger er at byrdene må bæres av stadig færre og byrdene blir stadig større. Et statlig forbruk (og da er ikke alt offentlig forbruk med kommunene og fykleskommunene kommer i tilegg) på 2000 milliarder betyr at staten konsumerer for 360 000 pr. person i landet. Det er nok vesentlig mer enn hva en gjennomsnttsperson kan bruke selv. Dette er et kraftig misforhold i den økonomiske styrken og dermed maktforholdet mellom private i.e. befolkningen, og en hierarkisk styrt stat. Dette er for meg et vesentlig demokratisk problem. Vi får en stat som i kraft av sin økonomiske makt blir en alt for stor maktfaktor i samfunnet. Vel har vi valg, og neppe noe juks å snakke om, men makten kan fortsatt brukes til å påvirke. Så når du sier penger er makt: Ta en kikk på staten, det er der de store pengene i landet ligger. Staten eier endog store deler av norsk næringsliv med den interessekonflikten det innebærer. *) Så skal det sies at statsbudsjettet ikke er hele historien og noen utgifter som er på statsbudsjettet i norge ikke er det i sverige så det er reellt sett ca 30% mer forbruk i det offentlige i sverige enn i norge, men sverige er knappest noen liten stat det heller

Veldig mange har planer om å leve lengre enn 12 år...