stigmv

Hvor ble det egentlig av svinghjul som lagringsmedium for energi? For et par tiår siden ble det til og med testet å bruke svinghjul til å drive busser. Jeg ser jo at det ikke er godt egnet til kjøretøy på grunn av vekten, men for å utjevne uregulerbar kraft burde det være ideelt. Billig å lage og liten slitasje utenom lagrene. Hvis man fikk integrert svinghjul i mastene til vindturbiner kunne man lagre en god del. Svinghjul virker riktignok best med stor diameter, men man kan kompensere en del ved at man kan ha større rotasjonshastighet med mindre diameter.

Testen mangler 2 sager, Ryobi og bensin motorsag 

 

To versjoner av Ryobi var med i fjorårets test. Se link lenger opp i artikkelen. Jeg har selv den semi-pro utgaven og til felling og kvisting er den utmerket, men kontinuerlig full kraft som hvis jeg har en stor stamme som skal kuttes i biter så tømmes batteriet fort.

 

 

 – Akkurat nå er vi renere enn noensinne. Og dette er svært viktig for meg. Men om vi er rene, og alle andre steder på jorda er skitne, så er ikke det bra. Jeg ønsker ren luft, jeg ønsker rent vann, svært viktig, sa Trump.

.. og der har vi et av hovedproblemene til klimaskeptikerne, der greier ikke å skille på de forskjellige tingene. Rent vann og ren luft har ingenting med CO2 og globaloppvarming å gjøre. Det er problemer - ja, men det er på siden av sakens kjerne når det kommer til klimaforandringene. Drit lei av Trump og dere andre vitenskapsbenektere med stemmerett, det er faen meg på tide at dere starter å lese dere litt opp på hva som skjer her - vi er nå på snart 410ppm CO2, og det er denne trenden som må snus

- Kullkraftselskaper skal ikke være ansvarlig for egne utslipp. Også prøvd å få til ekstra subsidier for at ikke kullkraft skal tape i konkurransen mot fornybar kraft.

- Presset fram oljerørledning mot grunneiernes ønsker.

- Forbud mot at stater kan stoppe forurensende skiferolje-prosjekter.

- Ingen hjelp til byen Flint som fikk drikkevannet ødelagt av oljebransjen.

- Legalisering av asbest.

- Ønsker om oljeutvinning i nasjonalparker.

Å kalle det en ingeniørtabbe mener jeg er litt drøyt. De hadde andre prioriteringer den gangen, med mindre fokus på sikkerhet. De visste at grunnen ikke var veldig stabil da de bygde og derfor bygde de tårnet litt bort fra kirken slik at hvis det falt skulle det ikke dra med seg kirken. For dem var det bra nok. Det var ikke en tabbe når de var fullt bevisst på risikoen.

Det finnes ellers mange skjeve tårn i verden, at det i Pisa er blitt mest berømt er vel basert på tilfeldigheter og at Italia var en av de første store turistdestinasjoner.

Jeg gidder ikke blande meg inn i den prinsipielle diskusjonen her, men noen praktiske spørsmål:

Hvor stor prosentandel av kundene til et datasenter kan drive med bitcoin-mining før man mister avgiftslettelsen?

Hva om noen driver med andre tjenester, men kjører bitcoin-mining i bakgrunnen for å utnytte kapasitet i perioder med lavere belastning på primær-tjenesten?

Hvordan skal man oppdage det om noen datasenter-kunder sier de driver med andre ting, men i virkeligheten driver med bitcoin-mining?

En brann per 800 000 år er uakseptabelt i forhold til et forlis per tiår. Jeg er ikke sikker på at det er så mye lettere å evakuere fra et brennende skip på åpent hav enn i en tunnel med gangvei på hver side heller.

Folks risikooppfattelse er skrudd. Litt som at kullkraftverk ukentlig forårsaker like mange dødsfall som alle kjernekraftulykker til sammen gjennom historien, men likevel er det kjernekraft folk blir redd for.

Typiske solcellepanel har en spenning på 30V, så hvis man lager et system som kutter alle ledningene mellom panelene som brannvesenet kan utløse, så har man ikke mer enn 30V noe sted.Et slikt system burde ikke øke prisen på anlegget veldig mye.

Ellers vil det kanskje være naturlig med høyere krav til brannmotstand for tak og vegger som har påmonterte solcellepaneler ved anlegg over en viss størrelse.

Det er jo veldig små kraftverk det er snakk om her når de 8 har samlet installert effekt på 131,9 MW. Til sammenligning har Brasils største vannkraftverk, Itaipu (delt med Paraguay) en installert effekt på 14 000 MW, mens Norge akkurat nå produserer 20 981 MW fra vannkraft. Vi har total installert effekt på ca 31 000 MW her til lands.

Det er rart at verken artikkelforfatter eller noen av kommentatorene tenker på det største problemet med en slik løsning: nemlig batterislitasje.

Med øket slitasje, vil batteriets levetid gå ned. Miljømessig kan dette derfor ha en negativ effekt totalt sett, siden man vet at batteriproduksjon er et av de største miljøproblemene med elbil.

I en gen 1 LEAF tapte batteriene seg omlag 20% på 100000 kilometer.

 

Det er ikke snakk om å kjøre batteriene tomme eller kjøre mye effekt ut fra hver bil. Stort sett vil det være aktuelt å ta strøm fra bilbatteriene i noen sekunder eller minutter om gangen når store forbrukere starter opp. Noen ganger kan det være aktuelt å ta en svakere effekt over lenger tid når det er både vindstille og overskyet over større områder, men jeg tviler på at de vil kjøre noe batteri under 60-70%, og jo flere biler som er med på systemet, jo mindre belastning på hver.

"Dyson trer imidlertid inn i et marked med sterk konkurranse fra etablerte aktører."

Men det er også et marked hvor man forventer at etterspørsel vil være høyere enn tilbud i flere år framover. Og Dyson er ikke helt ukjent med elektriske motorer og batterier, selv om det er i en annen størrelse enn det som trengs i en bil. Jeg er spent på å se hva de kommer opp med.

Produsentene bommer grovt når de setter rekkevidde som det viktigste argumentet for ikke å tilby hengerfeste. Selvfølgelig forstår folk at dersom en drar 1500 KG bak bilen i høy hastighet vil dette redusere rekkevidden. Men for mange vil dette scenarioet ikke være det mest aktuelle, de fleste som kjøper bil som kan dra henger benytter seg sporadisk av dette til varefrakt, søppelfyllingen o.l. Da betyr rekkevidde null siden en normalt ikke vil ha de lange avstandene.

Trist at produsentene ikke kan la folk selv få ta avgjørelsen om dette skulle bli noe problem, da er det jo bare å heller velge en annen bil. Gi oss mulighet for hengerfeste!

 

Enig. De fleste turene mine med henger er bare 20-30 kilometer, men samtidig er det disse turene som er vanskeligst å erstatte med kollektivtransport og er derfor definerende for bilbehovet mitt. Til jobben er det uaktuelt å bruke annet enn tog.

Akkurat nå importerer vi faktisk en god del strøm fra Danmark hvor vindturbinene går for fullt nå. Det er mer normalt at strømmen går motsatt vei for Danmark har underdekning av strøm når det ikke blåser godt. Det er også ganske unormalt at kraftstrømmen går generelt nordover i Norge som nå.

Se http://www.statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Nordisk-kraftflyt/ og http://www.statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Nordisk-produksjon-og-forbruk/ for informasjon om kraftflyt og kraftproduksjon i Norden.

Jeg vil ikke si at dagens bensin-biler ser spesielt fine ut heller. Men for meg er en bil en bruksgjenstand. Funksjon er viktigere enn form. Praktisk er viktigere enn pen. Hadde jeg hatt ubegrensede midler å bruke på bil hadde e-tron havnet på toppen av lista.

 

https://www.dinside.no/motor/se-lista-nar-kommer-elbilene-med-lang-rekkevidde/70220805

 

Politikerne har vedtatt at i 2025 skal alle nye biler være nullutslipp. Og nye elbiler med lengre rekkevidde rulles stadig ut fra bilprodusentene.

Helt ærlig tror dere dette vil skje? Siden er så mange biler med 1 års ventetid tviler jeg på det eller at selvkjørt biler vil være tilgjengelig før 2020.

Det er sju år til 2025. Sjekk kommentarfeltet til elbil-artiklar frå 2011, kor mange som levna elbilar ein sjanse i havet då. No er snart kvar tredje nyregistrerte bil her i landet ein elbil, batteri er vanlegare enn diesel og halvparrten av alle nyregistrerte bilar er ladbare.

 

Det går fort i andre land òg. I Storbritannia var 8% av alle nyregistrerte bilar i august elektriske. Mange andre land har vedteke forbod mot sal av eksosbilar frå 2030. Sist ute var Island. Bilprodusentane må berre tilpasse seg nye krav.

Hittil har det vært en del huller i utvalget av elbiler som gjør at de ikke passer for alle, men e-tron og andre biler som er ventet i løpet av de neste par årene fyller disse hullene ganske bra, så mange (inklusive meg selv) som til nå har sagt at ingen elbil fullt ut dekker deres behov har nå et elektrisk valg som er bra nok. Om fem år tror jeg man skal ha veldig sære behov for å ikke kunne finne en elbil som passer.

Men hvem var det som kom først? Dronning Eufemia, eller dronning Ellisiv?

Ut fra opplysningene her ser det mer ut som en varemerke-sak enn en patent-sak. Hvis det da ikke krever en helt spesiell teknologi å lage de nye kartongene, men jeg ser ikke noe som tyder på det.

Motorene i vogna gjør at det føles som bare 100kg hengervekt for bilen. Men regelverket for hva du kan henge bak bilen går vel fortsatt på aktuell vekt, så du kan likevel ikke lovlig henge den bak en i3 eller tilsvarende.

Nok et bevis på at Trump bare er ute etter å ødelegge så mye han kan.

Tidsbaserte priser vil være enklere å tilpasse seg uten større investeringer i smarthusteknologi. Antagelig vil de høyeste prisene komme til samme tid hver dag, så noen tidsur til varmtvannsbereder og panelovner og man er langt på vei. Så kan man sette på oppvaskmaskin litt senere på kvelden og ta mer av klesvasken i helga.

Med effekttariff kan man komme litt på vei med å unngå å sette på ting samtidig, men nettleverandørene oppleve mindre demping av toppene og det er vanskeligere å følge med for forbrukere som ikke har smarthus.

Det vil alltid være feil å snakke om "løsningen". Det finnes ikke en løsning som fikser alt. Vi må jobbe parallelt med mange løsninger; produksjon av mange typer fornybar kraft, elektrifisering av transport, stoppe bruk og kast-mentaliteten, stoppe overforbruket, stoppe befolkningsveksten, osv.

CCS kan kanskje være en liten del av løsningen, men garantert ikke hele løsningen.

Hyperloop har blitt godt og grundig "busted".  Burde ikke TU ha fått med seg dette, eller er det sommervikarene som uten kompetanse kommer med mer sprøy fra den kanten?

 

 

Så lenge den bare markedsføres som en subsidieordning og ikke noe som har noen som helst forbindelse med hvor strømmen din kommer fra.

 

Men så er det også problemet at 70% går til meglere og bare 30% går til kraftselskapene som produserer fornybar kraft. Nå vet vi at rike mennesker i snitt produserer over dobbelt så mye CO2 som ikke-rike mennesker (innen Europa, sammenlignet med fattige mennesker i u-land er forskjellen mye større) betyr det altså at 70% av subsidiene har stor sjanse for å øke CO2. Vannkraft i Norge er dessuten stort sett ferdig utbygd, så det å subsidiere de store kraftverkene i Norge vil ikke gi mer utbygging - i motsetning til om man konsentrerte subsidiene om småkraft, sol, bølgekraft osv.

 

Har du noen linker til disse påstandene om meglerne? Som jeg nevnte over er det nok påslag inne i bildet, men 70/30 har jeg aldri sett før. 

Siste bilde i saken inneholder teksten "70% of consumer price example explained by distribution/marketing costs (incl. tax and profit)".

Synes ordningen er helt topp jeg, og betaler lett den lille utgiften en må ut med for å forhåpentligvis få en renere mix. Såklart produsentene kan velge å ikke bygge ut i det hele tatt og nøye seg med det de har, men det er iallefall fordelsmessig å bygge ut med fornybar vs ikkefornybar pga disse pengene. 

 

Så lenge den bare markedsføres som en subsidieordning og ikke noe som har noen som helst forbindelse med hvor strømmen din kommer fra.

Men så er det også problemet at 70% går til meglere og bare 30% går til kraftselskapene som produserer fornybar kraft. Nå vet vi at rike mennesker i snitt produserer over dobbelt så mye CO2 som ikke-rike mennesker (innen Europa, sammenlignet med fattige mennesker i u-land er forskjellen mye større) betyr det altså at 70% av subsidiene har stor sjanse for å øke CO2. Vannkraft i Norge er dessuten stort sett ferdig utbygd, så det å subsidiere de store kraftverkene i Norge vil ikke gi mer utbygging - i motsetning til om man konsentrerte subsidiene om småkraft, sol, bølgekraft osv.

For meg høres det ut som det de trenger er et ekstra lag over lineren for å beskytte den mot leca-kulene.

 

Hvorfor brukes disse gamle flyene, i stedet for nyere fly?

 

Hvis du hadde valget mellom å utsette din gamle Opel Rekord, eller din Nye Tesla, for grilling av rakettmotorer og en haug med andre traumatiske ting, hvilken hadde du brukt?

Jeg vil ikke sammenligne disse flyene med en gammel Opel Rekord, men heller en eksklusiv veteranbil. Dette er sjeldne klenodier av stor historisk verdi. Jeg antar at disse flyene blir brukt fordi de har en konstruksjon som tåler det.