Gå til innhold

Neibæk

Medlemmer
  • Innlegg

    169
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Neibæk

  1. Lol @ bullshit, hadde det ikke vært for konstant politisk styring og reguleringer av "det frie markedet", hadde verden vært kjørt i dass for lenge siden, noe som for så vidt også skjer nå, av samme grunn, men i noe lavere tempo.

     

    Det er også fullt mulig for en kommune å la en instans undersøke hva markedet innbyggere og turister av kommunen etterspør, for så å handle deretter.

     

    At "det frie markedet" må reguleres for enhver pris, er en myte som har vokst frem med de feilaktige teoriene til Keynes. Om du ser på hvorfor markeder "krasjer" så vil du alltid finne poliske reguleringer som bakenforliggende årsak.

    • Liker 1
  2. Dette er vel bare nok et bevis at statlig planøkonomi aldri har vært noe suksess. Det frie marked klarer alltid på snedig vis å finne bedre løsninger, som folk er villig å betale for.

     

    Det er jo egentlig ganske pussig. Først setter kommunen ut en masse gratis lånesykler, som ingen vil bruke. Så dukker det plutselig opp et par firma med en litt annen type sykkel, bedre tilpasset det markedet etterspør, og folk strømmer til og er fullt villig å betale for det av egen lomme.

    • Liker 1
  3.  

    Ta det helt ned ro. Jeg har sjekket opp en del fakta, og det blir ingen klimakrise. Det er hull i hypotesene til klimapanelet. Det hele har blitt til et eneste stort keiserens nye klær eventyr, der ingen tør si imot gjeldende oppfatninger. Ja, det har vært en global oppvarming siden lille istid rundt 1600 tallet, men denne oppvarmingen skyldes hovedsakelig naturlige variasjoner alene. Vær statistikk over tid viser heller ikke mer ekstremvær, heller tvert imot. Varmere klima er også bedre for mennesket, da flere dør av kulde.

    kilder

    Du kan ta kontakt med klimarealistene.com. Dem har kilder, fakta og kunnskap. Jeg bruker mye tid på å forklare denne gedigne feiloppfattelsen som brer om seg, men har dessverre begrenset tid til å repetere meg selv hele tiden.

     

    Klimarealistene blir også glade for at folk tar kontakt og spør. Dem vil gjerne delta i samfunnsdebatten, men slipper dessverre ikke til.

    • Liker 2
  4. Ta det helt ned ro. Jeg har sjekket opp en del fakta, og det blir ingen klimakrise. Det er hull i hypotesene til klimapanelet. Det hele har blitt til et eneste stort keiserens nye klær eventyr, der ingen tør si imot gjeldende oppfatninger. Ja, det har vært en global oppvarming siden lille istid rundt 1600 tallet, men denne oppvarmingen skyldes hovedsakelig naturlige variasjoner alene. Vær statistikk over tid viser heller ikke mer ekstremvær, heller tvert imot. Varmere klima er også bedre for mennesket, da flere dør av kulde.

    • Liker 4
  5. EROI er viktig ja, men denne er vanligvis høy for solceller og vindturbiner. Ifølge Wikipedia havner solceller vanligvis mellom 9 og 34, og vindturbiner mellom 20 og 50, oljesand derimot typisk mellom 1 og 5.

    https://en.m.wikipedia.org/wiki/Energy_returned_on_energy_invested

     

    Jeg ser det som usannsynlig at vindturbiner kan ha så høy EROEI. Hadde dem hatt så høy avkastning på investert energi, hadde slike prosjekter vært supetlønnsomme. Men det er ikke tilfelle.

     

    Det er til en viss grad en sammenheng mellom et kraftverka økonomi og EROEI. Prisen for å bygge og drifte et kraftverk er i hovedsak summen av alle dets komponenter, og analyserer man hvor alt dette opprinnelig kommer fra, så ender man til slutt i forbruk av energi.

     

    Tallene du har funnet har trolig ikke klart å ta med alle innsatsfaktorene. EROEI er et viktig regnestykke som samfunnet, og ikke minst teknologer burde fokusert mer på. At et blad som TU ikke tar opp dette i større grad må sies å være uheldig for debatten om fornybar energiproduksjon.

    • Liker 2
  6. Hvorfor ikke? Det er ikke akkurat gratis å mate fossile kraftverk med brensel år etter år heller, hvis det er målestokken din.

     

    Et begrep som nesten alltid blir utelatt i slike debatter er ERoEI, Energy Returned on Energy Invested. Dette er et forholdstall som sier hvor mye nyttbar energi man får ut av en energiproduksjon, i forhold det som kreves av energi for å starte opp og vedlikeholde denne produksjonen. Energi som kreves for å bygge og drifte f.eks. et vindkraftverk er all energi som medgår til å bygge dette kraftverket, inklusiv alle delene, utvinning av metaller, batteri for å jevne ut produksjonen, infrastruktur etc etc. Nyttbar energi er det som leveres til forbrukeren.

     

    I mange tilfeller har fornybare energikilder ERoEI under 1, dvs at det medgår mer energi til å bygge og drifte anlegget, enn det man får tilbake som nyttbar strøm. Da må man totalt sett tilføre ekstern energi fra andre systemer, i hovedsak fra fossile energikilder. At en energiproduksjon må tilføres subsidier for å holdes i live, er et uttrykk for lav ERoEI, dvs at denne subsidien kreves for å kunne kjøpe energi fra eksterne kilder.

     

    Det paradoksale med mange fornybare energiprodusenter med lav ERoEI, er at disse da totalt sett ikke tilfører noe energi til samfunnet, men må forbruke fra andre energikilder for å kunne holdes i gang. Med andre ord, slike fornybare energiprodusenter øker bruken av fossil energi, og dermed CO2 utslipp.

     

    Dessverre har slik type realkunnskap blitt upopulært og kjedelig. Fakta, empiri og logikk er gått ut på dato, og folk flest er ikke i stand til å se gjennom all støyen som politikere og miljøbevegelsen spyr ut. Dette fører til at vi som samfunn tar feilaktige og dårlige avgjørelser, noe som bringer oss i feil retning i forhold det som burde vært.

    • Liker 9
  7. Hvilket tilbud? På så godt som alle jernbanestrekninger vil antall leverandører jeg kan velge mellom fortsatt være 1. Dette er en konkurranse i anbudslevering, der premien er et tidsbegrenset monopol.

    Det er forsåvidt fullt mulig å avtale med flere togselskap om å tilby transport på samme linje, men jeg tror det blir for komplisert for Jernbanedirektoratet å organisere. Og det ser ut som Jernbanedirektoratet er av samme oppfattelse. Men etter at vi får privatisert jernbanelinjene også, står selvsagt linjeeierne fritt til å avtale med flere togselskap.

     

    Nå har tog uansett ikke helt monopol på en strekning. Det fleste steder har også bussruter og større steder fly, og kysten har rutebåter. Tog står i konkurranse mot disse, og du som reisende er sjeldent bundet til kun å ta tog. Tog kan derfor ikke ta upassende høye priser, men må forholde seg til alternative transport tilbydere.

  8. Jeg er enig i at konkurranse er sunt, men det er også lurt å se på historien. F.eks. i Tyskland prøvde de seg med privatisering på 90-tallet. Den dag idag ligger tysk jernbane brakk etter denne fadesen og følgende helomvending, ifølge en tysker jeg snakket med.

     

    Her, om du er interessert: https://bodenwertsteuer.org/2014/08/13/german-railway-company-a-failed-privatization/

     

    Tysklands jernbane ligger ikke i brakk, men er en av Europas beste:

    https://www.consultancy.uk/news/13535/europes-best-train-systems-uk-railway-poor-in-service-quality

     

    Det finnes også andre land med private jernbaner som fungerer utmerket, f.eks. Sveits og Japan.

     

    Ikke alle land har lykkes med å privatisere jernbanen. Problemene som ofte går igjen er statlig innblanding ved at staten prøver å regulere priser og kontrakter mellom de private aktørene, eller staten krever at operatørene skal drifte ulønnsomme linjer, eller at staten står igjen som infrastruktureier. Dette er mer eller mindre planøkonomi og all historie har vist oss at staten ikke er i stand til å korrekt beregne behovet i markedet, markedsrisiko og kalkulere markedpriser. Private selskaper vet å ta sine forholdsregler, kalkulerer inn risiko og vet å ta seg betalt for å kunne gå med overskudd. Det ender ofte med at staten sitter igjen med svarteper og regningen for å vedlikeholde infrastrukturen og betale ut subsidier.

     

    Løsningen, og det som fungerer best, er å fullprivatisere både jernbaneinfrastrukturer og togdriften. Staten bør holde seg langt unna, og ikke ha ansvaret for annet enn å føre tilsyn med at sikkerheten er ivaretatt. Togselskapene må selv få velge hvilke ruter som dem ønsker å drifte. Selve jernbaneinfrastrukturen må også privatiseres og slike selskap må naturligvis ta ansvaret for tilstrekkelig vedlikehold, ellers vil ingen togselskaper bruke linjen.

     

    Det naturlige steget for Norge er nå å privatisere jernbanelinjene. Disse kan selges ut til høystbydende. Staten bør ikke sette kriterier for bruken av linjene, annet enn at kjøper forplikter seg til å videreføre de avtalene som allerede er inngått med togselskapene. Eventuelt linjer som ingen vil kjøpe er trolig ulønnsomme og bør avvikles. Togruter som ikke har passasjergrunnlag bør betjenes med buss eller andre fremkomstmidler. 

    • Liker 6
  9. Fossilt lagret energi som metan burde ikke dampreformeres, men kjøres gjennom kværnerprosessen. Da konverteres metan til hydrogengass + fast karbon. Det blir store mengder karbon ettersom det utgjør ca 85% av massen i metanet. Dette karbonet kan blant annet brukes som jordforbedringsmiddel for å minke fotavtrykket til jordbruket. (Mer avlinger per areal = mindre areal per mengde avling).

     

    Fast karbon er både et permanent karbonlager, miljøvennlig og vekstfremmende. Samtidig får vi utnyttet store deler av energien som ligger lagret i fossil metan. Vi trenger altså ikke teppebombe landskapet med vind-blendere som hakker opp fugler eller solceller som beslaglegger store områder.

     

    Dampreformering er bare såå gammeldags siden det forbrenner karbonet. Prosessen i artikkelen forbrenner også karbonet så det er ikke store forskjellen fra vanlig dampreformering.

     

    Hva med å bare slippe karbonet ut i atmosfæren som CO2? Det er jo det enkleste, så kommer det til gode for alle som dyrker mark og skog? Det er jo trolig mye billigere. Skal du frakte dette karbonet ut til åkrer og stappe det ned i jorden, medfører det også en kostnad.

     

    CO2 tas opp av planter og skog, og blir til mat og tremateriale, som vi kan nyttegjøre oss av. Etter hvert som CO2 nivået i atmosfæren har økt, har også planteveksten økt. Dette vil også øke matproduksjonen og vil kunne fø en større befolkning.

    https://www.nasa.gov/feature/goddard/2016/carbon-dioxide-fertilization-greening-earth

    • Liker 4
  10. Når 96 - 99% av alle de som faktisk forsker på denne problematikken er enige om at det er vi mennesker som er opphavet temperaturstigningen, så er det ganske uinteressant hva den lille krangete marginale hopen mener. Heldigvis.

     

    Denne henvisningen begrunnes ofte ut fra en undersøkelse som Cook et al. (2013) utførte. Men dette er mildt sagt en omstridt undersøkelse, i beste fall en sterk forvrengning av virkelighet, i verste fall ren løgn.

     

    Liberalistene gjorde en ganske grundig gjennomgang av tallene bak undersøkelsen, og fant ikke grunnlag for å hevde at 97% av klimaforskere er enige om at klimaendringene er menneskeskapt. Ved å se på de faktiske tallene i undersøkelsen, så fremkommer det at bare noen få prosent av klimaforskerne er enige.

     

    https://www.facebook.com/liberalistene/posts/2374902582522195

  11. Og nå skal du diktere hva TU skriver om... Jøss veldig grandiost.. 

     

    Flisspikkeri... Du brukte det som argument jo... Derfor jeg følte det var relevant og fortelle deg litt om det..

     

    CO2 er EN av klimagassene.. Hadde det bare vært den alene så kunne vi nok holdt på endel lengre. Men vi har andre gasser også. Gasser som metan, veldig mye metan er fanget i permafrost i sibir og andre steder. Når vi varmer opp kloden slipper vi denne gassen fri, noe som fører til enda varmere planet igjen. Og vi vet rett og slett ikke alt om denne planeten. Så hva som skjer er veldig vanskelig og si, naturen kan rette opp  det meste. Eller alt kan gå til dundass. Veldig vanskelig og si. Derfor de fleste av oss har innsett at det er best og prøve og hindre at vi forandrer klima.

     

    Det er rett og slett så mange variabler at "its better safe than sorry"

     

    Det vi vet skjer med en varmere klode er at veldig mye spesialisert dyreliv vil dø,  bosatte områder som er tørre klima må nesten forlates.

     

    Og det er ikke bare IPCC som forsker på dette, det er hele forbaska  verden. Og de alle er nogenlunde enig, bare detaljer de krangler om. 

     

    1017_ZH_CB_Graph_8.jpg

    https://www.yaleclimateconnections.org/2017/10/how-well-have-climate-models-projected-global-warming/

     

    Og nei, inget personangrep. Jeg kaller bare en spade for en spade.

     

    Linken du viser til lister opp et utvalg av temperatursimuleringer siste tiårene. Ja, det har blitt utført en rekke temperatursimuleringer opp gjennom årene, men de aller fleste har feilet når man ser hvordan faktisk temperatur har utviklet seg. Gjengangeren er at man har beregnet for høy temperatur. Men gjør man mange nok simuleringer, vil man alltid få noen som treffer rimelig bra. Men da blir det litt kunstig å komme i ettertid å si, ja vi traff i på noen av dem og kun bare vise frem disse.

     

    Også figuren du klippet inn her, viser et avvik som blir større ettersom årene går. Topp temperaturen i 2016 skjærer beregnet temperatur, men denne toppen var påvirket av værefenomenet El-Nino, som inntreffer med jevne mellomrom og bidro til ekstra høy temperatur dette året. Uten dette ville avviket blitt synlig større. Temperaturen har dessuten sunket etter 2016 toppen og er nå tilbake på bunnnivået årene før. Hadde du plottet inn sist to års temperaturutvikling, ville avviket i AR5 Mean også blitt mer åpenbart.

     

    En vesentlig del av klimamodellene er å teste dem med data i årene før, såkalt "hindcast" som samme artikkel også omtaler. Men dette arter seg mer som kurvetilpasning, der man kalibrerer modellen ved å justerer input parameterne slik at beregnet temperatur passer med  historiske temperaturer. Det er nok en riktig fremgangsmåte for å utvikle modellen, men når man ser hva modellen i ettertid produserer av temperatur data, blir det likevel et avvik etter en del år. Dette er også fremtredende i grafen du limte inn, der historiske temperaturer i hindcast passer ganske bra, med forcast gir likevel avvik som bare øker.

     

    Siden tidligere modeller har feilet, hvordan kan vi vite at siste versjon er riktig? Det kan vi ikke før det har gått en god del år. Det er derfor for tidlig å si om modellene som har blitt utviklet de siste årene er riktige, eller om også dem vil feile når det har gått noen flere år.

     

    Siden det ikke kan bevises at global oppvarming skyldes menneskeskapt CO2 utslipp, og vi ikke har pålitelige klimamodeller, er det helt umulig å si hva fremtidig temperatur vil bli. Å kun anta at temperaturen vil stige, og vedta politikken deretter, kan fort vise seg å bli feil. Hva om den begynner å synke og vi går mot en istid ala den vi hadde på 16-1700? Da kan det hende at det er helt andre forutsetninger som gjelder. Istid vil bl.a. bety dårligere tider og lavere matproduksjon. Kanskje hadde vi under slike forutsetninger endt opp med en helt annen konklusjon som at CO2 utslipp er bra for å prøve å redusere istiden?

     

    Angående metan: Metan er en sterkere klimagass enn CO2, men har en halveringstid på 12 år, og blir brutt ned til CO2. Bidraget fra metan har derfor en relativt kort varighet.

  12. Du er klart en som ikke forstår vitenskap. Når man bruker "stor sannsynlighet" så betyr det på normalt språk "Det er helt sikkert det"

     

    For en som driver med vitenskap ville aldri si "Det er helt sikkert det" fordi man er så si aldri 100% sikker på noenting.

     

    Også er det ganske så arrogant og tro at du vet bedre som leser et par artikler i uka og resten av fritiden med og se på TV.

     

    Kontra noen som jobber med dette 100%, og har viet livet sitt til og forske og forstå dette.. Er rett og slett utrolig.

    jeg spilte fotball som guttunge. Jeg går ikke opp til David Beckham og forteller han hvordan han skal spille fotball...

    Og at han gjør det feil

     

    Om det heter "stor sannsynlighet" eller "det er helt sikkert det" er flisespikkeri. Det som er problemet er at beviset, eller underbyggende fakta for "stor sannsynlighet" uteblir.

     

    Ditt innlegg er ikke annet enn et slags personangrep. Og dette har blitt typisk for klimadebatten. Den har fått et religiøst preg over seg ved å nærmest være blottet for enhver form for vitenskapelig substans. Det eneste som gjelder er at vi skal ha tillit til "yppersteprestene" i IPCC.

     

    At en slik feilaktig påstand om klimaet nå er i ferd med å bli gjenstand for politikk, som hvis blir gjennomført vil få dramatiske følger for levestandard og livsutfoldelse, er det overraskende lite interesse for den faktiske vitenskapen som ligger bak.

     

    Dette er også en kritikk til TU. Som teknisk fagblad som dekker viktige nyheter i en faglig og naturvitenskapelig sammenheng, burde det være langt mer interessant å presentere fakta og vitenskapen i klimaforskningen. Klimapolitikken er i ferd med å skape dyptgripende endringer i samfunnet, og at ikke TU evner å presentere mer vitenskapelig informasjon enn det som er blitt gjort så langt, er kanskje mer mistenkelig enn skuffende.

    • Liker 1
  13. Så du klarer ikke å definere selv hva beviset skal være, og du forstår rett og slett ikke forskningen som er ute allerede? Er det en grei oppsummering?

     

    Du snur hele problemstillingen på hode. Det er IPCC som har kommet med en påstand, og da er det dem som bør komme med beviset.

     

    Det som er saken er at dette såkalte beviset ikke holder vann. Som jeg skrev i forrige innlegg, klimamodellen er bygget opp på feilaktige påstanden at i høyere atmosfærelag skal det bli en oppvarming, som medfører mer vanndam, som igjen gir en forsterking i oppvarming. Men denne oppvarmingen i disse atmosfærelagene har ikke funnet sted. Da er det en brist i hypotesen og den er ikke gyldig.

     

    Hvilke andre beviste hypoteser finnes? Den som har fremsatt påstanden, får selv komme med disse. Jeg kan ikke trylle frem bevis som ikke finnes.

    • Liker 1
  14.  

    Det finnes mye forskning ja, men vitenskaplige bevis for at menneskeskapt CO2 utslipp medfører signifikant og farlig global oppvarming uteblir. Det er bare en myte at dette er bevist, og IPCC bruker selv ord som "stor sansynlighet" for å påstå at dette er tilfelle. Saken er at IPCCs klimamodeller har feilet.

    Din påstand er at det ikke er bevis for menneskeskapt oppvarming. Den påstanden står i sterk kontrast til alle anerkjente vitenskapelige miljøer i verden, som tvert imot sier at det er bevist og at det må gjøres noe med. Det er ingen anerkjente forskningsmiljøer som bestrider IPCCs konklusjoner.

     

    Hvordan kan det ha seg at du påstår noe annet enn for eksempel NASA, Royal Society, Nature, Science Magazine, osv.?

    Din henvisning til anerkjente organisasjoner er i seg selv ikke et vitenskapelig bevis. Og det er akkurat det som er problemet, det snakkes om konsensus, 97% og anerkjente forskere. Men når det kommer til å diskutere hva som egentlig er greia, blir det tyst fra alle kanter.

    • Liker 1
  15.  

    Det finnes mye forskning ja, men vitenskaplige bevis for at menneskeskapt CO2 utslipp medfører signifikant og farlig global oppvarming uteblir. Det er bare en myte at dette er bevist, og IPCC bruker selv ord som "stor sansynlighet" for å påstå at dette er tilfelle. Saken er at IPCCs klimamodeller har feilet.

     

    Siden dette nå blir fremkagt som en sak som om det skulle være bevist, savner jeg at TU presenterer bevis for saken, gjerne skrevet på en måte så vanlig oppegående folk med ingeniør og naturvitenskaplig utdannelse også kan følge diskusjonen. Det burde være rimelig å anta at slikt stoff skulle være innenfor TUs lesere interesseområde.

    Før vi fortsetter diskusjonen, hva anser du som "vitenskaplige bevis for at menneskeskapt CO2 utslipp medfører signifikant og farlig global oppvarming"?

    Jeg vet ikke hva dette beviset skulle være. Jeg har seriøst prøvd å søkt etter dette, men kan ikke finne det.

     

    Forøvrig, IPCCs hypotese er at økt CO2 (som selv er en svak klimagass, det innrømmet også IPCC) i atmosfæren kun medfører en relativt liten oppvarming. Men denne lille oppvarmingen medfører mer vanndamp, som har en mye kraftigere oppvarmingseffekt. Men en forutsetning her er at øvre atmosfærelag blir oppvarmet, for å kunne holde på vanndampen. Denne oppvarmingen i øvre atmosfærelag har ikke blitt observert.

     

    Siden det er vesentlige brister i IPCCs hypotese bør dem komme med andre forklaringer og bevis som holder vann. Dette kan jeg ikke se har blitt presentert.

    • Liker 1
  16.  

    Det er trist at Teknisk Ukeblad har sunket så dyp med å presentere dette sludderet av propaganda. Hvor er beviset for at menneskeskapt CO2 utslipp fører til signifikant og farlig oppvarming? Dette er ikke annet enn en hypotese som ikke er vitenskaplig bevist.

    Med utgangspunkt i at du faktisk er kapabel til å diskutere vanskelige vitenskapelige forskningsresultater, hva er det som gjør at du nekter å godta årevis med forskning, dataanalysering og observasjoner som tilsier akkurat det IPCC kan fortelle deg? Jeg skjønner at du har en irrasjonell frykt for det ubehagelige (det har vi alle), men hvordan kan du gå så langt at du må nekte å godta fakta på linje med en to-åring som nekter å lytte?

     

    Edit: attpåtil støtter du liberalistene. Frihet til å tenke selv; betyr det frihet til å finne på egne alternative virkeligheter?

    Det finnes mye forskning ja, men vitenskaplige bevis for at menneskeskapt CO2 utslipp medfører signifikant og farlig global oppvarming uteblir. Det er bare en myte at dette er bevist, og IPCC bruker selv ord som "stor sansynlighet" for å påstå at dette er tilfelle. Saken er at IPCCs klimamodeller har feilet.

     

    Siden dette nå blir fremkagt som en sak som om det skulle være bevist, savner jeg at TU presenterer bevis for saken, gjerne skrevet på en måte så vanlig oppegående folk med ingeniør og naturvitenskaplig utdannelse også kan følge diskusjonen. Det burde være rimelig å anta at slikt stoff skulle være innenfor TUs lesere interesseområde.

    • Liker 2
  17. Å stjele noe som en annen person har skapt eller eier er tyveri, selv om du gir det bort til noen andre eller gir det til et godt formål. Og et flertall i en gruppe kan fremdeles ikke bestemme at det er ok å stjele fra mindretallet. Men det er nettopp det staten gjør, ved å ta penger fra folk og gi det til andre grupper. Skatt er tyveri.

     

    Vi betaler oppimot 60-70% av lønna i skatter, moms og avgifter. Mye av disse pengene går til formål som vi har ingen eller lite nytte av, eller sløses bort i en tunggrodd offentlig sektor. Slik det er i dag er vi i praksis tvunget til å jobbe lange dager for staten for å finansiere formål som vi kanskje i utgangspunktet er helt uenig i. Dette er ikke annet en statelig slaveri.

     

    Mange av disse offentlige tjenestene kunne vært tilbydd av private aktører til lavere pris og med høyere kvalitet. Den "offentlige helseforsikringen", koster i gjennomsnitt 70.000 kroner årlig i skatt. Privat helseforsikring (ikke den amerikanske modellen) koster en brøkdel av prisen, og med lavere skatt kunne de aller fleste fint hatt råd til dette selv. Rikfolk som Støre har benyttet privat legevakt, privat aldershjem og private skoler for sin familie. Hvorfor skal ikke vi andre ha samme muligheter?

     

    Med lavere skattenivå kunne vi også jobbet mindre og hatt samme kjøpekraft og levestandard. Hvor mye en ønsker å jobbe bør være opp til den enkelte, men mange kunne nok heller ønsket seg mer fritid. Å reduser arbeidstiden til 3-4 dagers uke eller tilsvarende 5-6 timers dag, burde vært målet i samfunnet og satt på agendaen i politiske debatter. Det er mange fordeler med kortere arbeidstid, f.eks. mindre belastning på kroppen i tunge yrker, som ville gitt mindre sykdom/slitasje, og dermed gitt et bedre liv. Kortere arbeidstid ville også medføre at bedriftene måtte ansette flere til å gjøre samme jobben, som ville gitt "bedre arbeidsfordeling".

    • Liker 7
×
×
  • Opprett ny...