Jump to content

Pandion

Medlemmer
  • Content Count

    47
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

57 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

593 profile views
  1. Enig i at myndighetene kan være den farligste storebroren siden de har straffemuligheter som er betydelig verre enn Google. Men et viktig teknisk premiss er nevnt i artikkelen som jeg tror er løsningen: Edge computing. Problemet med Google, Microsoft, Tesla, Mercedes, VAG og alle de andre store aktørene er at de samler inn data kontinuerlig, og lagrer de ett eller annet sted, og deretter bruker data til ukjente ting, eller selger data videre i mer eller mindre anonymisert form. Dette er totalt ugjennomsiktig og utenfor kontroll av fører/eier av bilen. Åpenbart også tvilsomt i forhold til GDPR siden "trust us, we are the XXX" ikke lenger har samme klang etter Dieselgate. Men løsningen er som sagt nevnt i artikkelen. Ved å begrense selve prosesseringen av tjenesten kun i kjøretøyet oppnår men to ting: - Man har kontroll over hvilke tjenester man blir utsatt for - Bare ferdigprosesserte data vil forlate kjøretøyet Black box er et godt eksempel. Her blir data lagret I kjøretøyet, men kun når shit happens blir data tatt ut, og da bare etter en rettskjennelse. Etter sommerens dobling av trafikkdrepte synes jeg det er greit at man kan finne pålitelige data hvorfor en ulykke har skjedd, så lenge man ikke hele tiden dumper disse dataene inn i en sentral database. Det er farlig det! Et annet eksempel er veiprising. Her har det vært en større uttesting i Trondheim, og ideen er visstnok å kjøre hele betalingsprosessen i bilen, og så kun overføre beløpet man skal betale i slutten av måneden. Så lenge dette er godt implementert, så er det da mye bedre enn gammeldags Autopass? Det tredje eksemplet som er nevnt er eCall. Her er også ideen at systemet ligger helt passivt og er ikke engang koblet opp mot mobilnettet før det skjer en ulykke. Da overføres det en minimal datapakke, og en vanlig telefonsamtale kobles opp mot nødsenteret. Igjen er det ingen data som overføres før det er behov for det. Det finnes altså gode tekniske måter å løse dette på, så lenge man går bort fra modellen med å overføre og samle alle data i en stor sjø av personkoblede data. Og her er de kommersielle aktørene verstingene!
  2. Det som virkelig drar her er LKAB sine planer om hydrogenredusert støpejernsverk i Sverige. De planlegger rått med å kjøpe det meste av kraft fra Norge. Dette er ikke noe bedre enn utenlandskablene til England og Tyskland, og tilfører minimalt med verdiskapning i Norge, bortsett fra at nordlendingene får nyte godt av samme prisnivå som sørnorge. Det er forståelig av kraftverkene som nå må selge med tap er misunnelig på sine kolleger i sør og strekker argumentasjonen sin langt for å endre situasjonen, men vi, og ikke minst media, må avsløre utsagn om at denne utviklingen er ustoppelig og vi kan ingenting gjøre. Dette er i høyeste grad politiske beslutninger som må diskuteres med alle fakta på bordet.
  3. Føreropplæringen stammer fra tiden da bilene var rimelig standard. Basiskontrollene gir, ratt, retningsviser, pedaler osv var ganske like mellom modellene, og delvis regulert via UN ECE WP.29 og typegodkjenningsdirektivet. Problemet nå er at disse organisasjonene jobber sent og dårlig, mye på grunn av at bilprodusentene sitter som eksperter i komiteene og aktivt motvirker harmonisering/homologiseringen. De ønsker å differensiere seg mot konkurrentene, og argumenterer med hurtig teknologisk utvikling hvor komitéarbeidet ikke holder tritt. Et annet paradoks er at de fleste tekniske farlige operasjoner har opplæringskrav som går langt utenfor bilføreropplæring. Tenk piloter, utrykningspersonell, diverse maskinførere og operatører, osv. Her skal man ha opplæring på akkurat den farkosten/materiellet som brukes, og ny opplæring hvis noe endres. I tillegg er det det jevnlig kursing, simulatorkjøring og tester/godkjenninger. For å kjøre en farkost på tre tonn som går fra 0-100 på et par sekunder i all slags trafikk er det nok at mange fikk lappen for 40-50 år siden, lenge før mikrokontrollere og displayer engang var norske ord. Hvorfor skal det være så enkelt å kunne bruke slike potensielle mordvåpen? Et forslag er å kreve utsjekk/opplæring på nye biler, dvs man skal kunne vise at man har regelmessig har bestått to ting: - Grunnleggende opplæring som i «nyheter» som rundkjøring og glidelåsfelt, som ikke fantes da mange tok lappen, og - Utsjekk på de bilene man kjører. Dette er spesielt viktig og vil kreve at bilprodusentene enten standardiserer funksjoner, eller lager kursopplegg (typeutsjekk) med simulatorer og ferdighetsprøver før man får tillatelse på en bestemt modell. Og at man krever oppfriskning hvis man endrer/legger til funksjoner i bilens levetid.
  4. Det er verdt å merke seg at selv interesseorganisasjonene som Norsk Automobil Forbund nå er blitt grønn og ønsker å redusere vegstandard. https://www.motor.no/aktuelt/naf-ber-om-90-kmt-pa-enkelte-nye-motorveier/220817 Sitat: I tillegg til at det vil gjøre det billigere å bygge vei, vil det også føre til lavere klimagassutslipp, mindre arealinngrep, mindre støy og lavere ulykkesrisiko, skriver NAF, Bondelaget og Naturvernsforbundet i et brev til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). Når NAF slår seg sammen med miljøpartiene for å be om dårligere teknisk standard på nye veier, så er signalet klart om at det ikke er særlig mye bilinteresse igjen i den organisasjonen. Utmelding av NAF sendt etter 27 års medlemskap.
  5. Siv.Ing ringen er ikke SÅ godt kjent, og slett ikke norske vaner med bæring av ring. En liten historie fra en konferanse i Tyskland for ca ti år siden. En liten klynge fra Norge stod og pratet sammen sammen som man ofte gjør når man treffer kjenninger i utlandet. Da kom det en tysker bort og kikket på oss, la merke til ringene, og så litt forundret ut. Så tok han mot til seg og spurte (med hard tysk aksent) «are you guys all married together?»
  6. Det må være fint å ha en jobb som spinndoktor som bare kan fantasere opp positive begreper for sine klienter. Eksempel: “Ved å senke farten blir kurvaturen mykere, og det blir potensielt lettere å svinge unna matjord og natur” Mykere kurvatur betyr altså flere og krappere svinger når man dekoder nytalen fra spinndoktoren.
  7. Kjære TU-redaksjonen: Kan dere slutte å bruke begrepet «autonom» i tide og (oftest) utide? Denne artikkelen beskriver en fjernstyrt plattform med en viss grad av automasjon, og er ikke autonom i noen betydning av ordet. Selve artikkelen er interessant og teknisk korrekt, men det er tydelig at noen på desken tror det genererer flere klikk hvis man hiver inn imponator-ord i overskriften. Uansett hvor misvisende ordet er.
  8. Svarer meg selv på behovet for mer detaljer da jeg fant denne: https://its-norway.no/en/arrangementer/its-arena-fagwebinar-fremtidens-veiprisingsteknologi-kommer-na/ Ser ut som mange av spørsmålene er diskutert her, men har ikke tid til å se på hele presentasjonen nå. Skal finne tid senere i dag da dette er et interessant tema!
  9. Kanskje. Eller kanskje ikke. Som tidligere nevnt kunne det være interessant å få vite litt mer rundt de tekniske/juridiske/operasjonelle ideene som skjuler seg i dette prosjektet. Synes det er litt tidlig å konkludere bastant før man vet mer.
  10. Dette er et område det har vært forsket MYE på de siste tyve årene. SINTEF og TØI har mange rapporter hvor de har brukt forskjellige tilnærmingsmetoder i sine studier. Mye Stated Preference Survey ser jeg på de tilgjengelige rapportene, og det er en ganske god metodikk når brukt korrekt. Det er rimelig klart fra disse før-og-etter-studiene at prising er effektiv for å regulere og spre trafikk, selv om priselastisiteten er ganske høy for mange grupper.
  11. Nå er det vel sånn at forsikringsselskapene allerede "eier" bominnkreving i Norge. Mye på nett om dette, se for eksempel https://motor.no/arbeiderpartiet-autopass-bompenger/forsikringsselskap-kjoper-bompasseringene-dine/177790 Jeg synes ikke det er en god løsning at store forsikringsselskap skal ha innsikt i alle mine kjøredata. Derfor synes jeg det er en god ide at andre modeller som gir bedre personvern og mer rettferdig fordeling testes ut. Men jeg vil vite mer om teknologien og hvordan sikkerhet og personvern er ordnet - vi ligger tross alt under Teknologisk Ukeblad sitt kommentarfelt!
  12. Det er jo ganske spennende, men også ganske tynt på faglig informasjon. Alt står og faller på hvor gode de tekniske løsningene er på sikkerhet, personvern, arkitektur osv. Her bør TU legge frem mer på det tekniske slik at man selv kan vurdere hvor bra løsningen er. Eller kanskje QFree kan legge ut litt mer på sine sider - der er det ganske tynt med info i dag.
  13. Joda, alle GNSS bruker felles frekvensbånd til vanlig kommersiell bruk, bare adskilt ved forskjellige spredekoder. Men de har også flere frekvensbånd som brukes til andre formål med høyere nøyaktighet og pålitelighet. Og der blir gjerne signalene kryptert slik at uvedkommende ikke skal kunne bruke de. Det er også sannsynlig at man kan skru på enda fler beacons i gitte situasjoner, men det er per definisjon hemmelig. Uansett så er elektronisk krigføring ved å nekte motstander tilgang til kommunikasjon og posisjonering gammel og velprøvd teknologi som alle militære styrker har hatt i årtider. Forskjellen er bare at russerne er langt mer villig til å bruke det i tidlige faser av hybrid krig som et forhandlingsvirkemiddel.
  14. Det blir det nok gjort jevnlig. De flyr hele tiden over Trondheim siden vi tydeligvis ligger i innflygningen til Ørland. Min subjektive oppfattelse er at det bråker på samme nivå som når naboen fyrer opp den gamle to-takts motorsagen sin, dog er flyene bare over oss 4-5 sekunder mens naboen har uendelig mye ved å kappe opp. Men godt poeng: jeg skal få kalibrert dBA måleren på mobilen neste gang jeg er innom akustikklaben på Gløshaugen.
  15. Et annet poeng er noe bortgjemt i støtteordningen. Vi betaler avgifter til det offentlige etter formelen: timepris • antall kWt forbrukt den timen. Vi får «støtte» (dvs delvis tilbakebetaling av disse avgiftene) etter formelen: gjennomsnittlig månedspris • antall kWt forbrukt den måneden. Forbruket vårt er per definisjon størst de timene prisen er størst, mens prisen på natt med lavt forbruk gjerne er svært mye lavere. Når man midler dette over en måned, så vil man få langt lavere «støtte» enn det politkerne og media reklamerer for. Det fører også til at prisområder som har svært høye priser i noen dager men kommer under 70 øre i månedsgjennomsnitt pga svensk vindkraft noen dager, ikke får noen «støtte» selv om de får tre-gangen i strømregning. Typisk politisk spinndoktorering av fakta.
×
×
  • Create New...