PV-fan

Ketill Jacobsen skrev (1 minutt siden):

Der tiltror du meg viten som jeg ikke har! Det er veldig mange av de som er engasjerte i klimaspørsmål, som er svært kritisk til brenning av biologisk materiale uavhengig av hva det er. Innsigelsene kan variere mye avhengig av hva slags materiale det er. Det vi vet er at vi har et klimaproblem både på kort og lang sikt, slik at per nå bør vi unngå ethvert CO2-utslipp. Tre har en syklustid på minimum 70 år, og vi har ikke tid til å vente på at CO2-utlipp fra brenning av tre i dag blir utlignet av ny trær over flere tiår.

Fossilt kull erstattes i stor skala i dag av energi fra sol og vind, ikke fra biologisk materiale.

Helt enig i at sol og vind er det som skal erstatte fossil energi. Men jeg er også tilhenger av å bruke avfall til noe fornuftig og det er det denne fabrikken bruker som råstoff. Jeg er veldig i mot å bruke palmeolje, raps og sukker til drivstoff. Også hogst av trær til strømproduksjon. 

Simen1 skrev (37 minutter siden):

Foreslår at du setter opp et CO2-regnskap på de to alternativene og ser hva som kommer best ut..

De bruker avfall fra treindustri og jordbruk som uansett blir til klimagasser. 

Ketill Jacobsen skrev (3 timer siden):

Fra artikkelen: "Kull er den skitne bidragsyteren til elektrisk energi og en viktig komponent i alle slags industrielle prosesser. Et bedre alternativ er biobrensel, som trekull, trepellets, eller rett og slett ved".

Ut fra artikkelen virker det som at kull gir meget høye CO2-utslipp, men dette nye kullet Arbaflame gir ingen CO2-utslipp når det brennes. Veldig fasinerende nyhet (biodrivstoff som ikke gir CO2-utslipp ved forbrenning)!

Denne fabrikken og kommende bruker kun «avfall» fra treindustri og jordbruk. Bra å lage produkter av dette som erstatter fossilt kull og som du vet bidrar ikke dette til mer klimagasser i atmosfæren. 

Simen1 skrev (3 timer siden):

Så flott med miljøvennlig kull! Grav det ned - før noen "luringer" finner på å sette fyr på det.

Det er vel bedre å brenne dette og la være å grave opp kull. 

Det må vel være ypperlig å legge en batterifabrikk på det nedlagte raffineriet. God tilgang på strøm og havn.

Jeg anbefaler dere klimafornektere å legge ned spaden. Dere kjemper en tapt sak. Det er vitenskapelig konsensus at menneskers aktivitet ved utslepp av klimagasser medvirker til global oppvarming.

Solenergi vil bli stort også i Norge. Fordi det er lønnsomt for bedrifter og private. 20-30TWh? Staten bør legge til rette for småskala produksjon uten nettleie som i tilfellet i artikkelen.

freddy85 skrev (8 timer siden):

Bruke så mye co2 på alt det skitet han har montert i huset sitt for å bruke mindre vannkraft..
Han gjør det sikker mest sannsynlig av komfor grunner også.

Skal vedde på at han forurenser 3 til 4 ganger mer enn meg.

Det er best å fyre for kråka ellers vil stakkars kråka fryse. Huff. 

Det partiet som vil legge til rette for at dette kan skje med gode rammebetingelser (endre skattesystem vannkraft, mer støtte til solceller, rammebetingelser/støtte til havvind) vil få min stemme til valget i høst.

Jonny Hesthammer skrev (10 minutter siden):

NEI! Den direkte metode er IKKE feil. Den viser faktisk forbruk per nå, og er mer korrekt enn erstatningsmetoden ettersom det aller meste av energiforbruket i dag er knyttet til transport og oppvarming. Og fordi det er det faktiske forbruket. Så kan vi diskutere hva som vil skje i fremtiden, og i den forbindelse vil erstatningsmetoden være godt egnet til å synliggjøre energieffektivisering ved elektrifisering med fornybart/kjernekraft. Ingen vet hva energikonsumet blir i framtiden. Jeg tror det øker, andre tror det minker. Erstatningsmetoden kan benyttes for å illustrere hvilken betydning elektrifisering vil ha, men det må naturligvis sees i lys av det totale energikonsumet. Er det 159.000 TWh i 2050, ja, da er det det fornybart og kjernekraft må levere, tilsvarende hvis det blir mer eller mindre. Det er tullete å hevde at den ene metoden er feil og den andre er riktig. Og mange vil hevde at det er feil å føre 100 TWh faktisk levert vindkraft som 263 TWh (slik erstatningsmetoden gjør). Jeg mener imidlertid at det hele avhenger av hva du ønsker å formidle. Jeg formidler faktisk nåværende energiforbruk. Enkelt og greit. Da slipper jeg å forholde meg til usikkerheter om fremtiden.

Du bruker statistikken til å fortelle hvor liten andel fornybar energi er i dag og det blir helt feil. Hvis fornybar energi skulle vært erstattet med fossil, trenger man mer enn tre ganger så mye potensiell energi. Du bruker statistikken til å fortelle hvor enorm utfordring vi har for å nå klimamål, og det blir helt feil når du ikke informerer hva statistikken egentlig forteller.

Her er link til tidligere podcast om feil energi statistikk.

https://www.tu.no/artikler/hevder-gronn-energi-tar-over-langt-tidligere-enn-antatt-sol-og-vind-telles-helt-feil/405397

Jonny Hesthammer skrev (1 time siden):

Det er ingenting å arrestere. Tallene er det faktiske forbruket basert på den direkte metode. Jeg antar at du tenker på erstatningsmetoden, hvor fossilt og biomasse antas å ha 38% effektivitet (for gass CCGT er den imidlertid vesentlig høyere). Jeg skriver om dette på nettsiden som ligger til grunn for analysene, hvor det står (https://energy.glex.no/no/calculator ).

Utregning av energikonsum kan gjøres på to måter, «direkte» eller «erstattet». Den direkte metoden viser faktisk konsum, men tar ikke høyde for energitap i konverteringen av fossile brensler til nyttbar energi (f.eks. via strøm). Mange rapporter velger derfor å bruke erstatningsmetoden for å synliggjøre hvor mye lavkarbon-energi som trengs for å erstatte fossilt. Hvis vindkraft produserer 100 TWh, og fossilt har 38% effektivitet (resten er varmetap), så oppgir de at vindkraft leverer 263 TWh, ikke de 100 TWh som faktisk ble levert. Vi har valgt å forholde oss til den direkte metoden fordi strømproduksjonen utgjør en liten andel av det totale energikonsumet, samtidig som svært mye av verdens fossile forbruk fortsatt er knyttet til oppvarming.

Ingen av metodene er feil, og valget kommer an på hva du ønsker å synliggjøre. Det å ukritisk bruke erstatningsmetoden er like feil som å ukritisk bruke den direkte metode. Det som er viktig, er å være klar over forskjellene. Og kanskje det aller viktigste er hva energibehovet er i 2050, når nullutslippsmålet skal være nådd. Øker eller synker det? Per nå er det ingen som vet svaret på det, men det gavner ingen å prøve å bagatellisere det enorme energiforbruket vårt, og de vanvittig store utfodringene vi står overfor. Da når vi aldri nullutslippsmålet. Dersom energibehovet i verden ikke øker, samtidig som elektrifisering bidrar til energieffektivisering, så er din betraktning riktig. Men befolkningsvekst og økt leverstandard for verdens mange fattige motvirker dette. Medianverdien i Klimapanelets 1,5-gradersrapport viser samme energibehov i 2050 som i dag. Da utligner energieffektivisering og økt energikonsum hverandre. I det tilfellet er det fremdeles 159.000 TWh som må produseres. Personlig tror jeg, som IEA, at det vil øke. Men det er lov å tro at det vil minke. Men å ukritisk bruke erstatningsmetoden for dagens konsum, når så liten andel er elektrisitet mener jeg er feil. Det er derfor jeg bruker den direkte metode i analysene per nå (og vil gå over til erstatningsmetoden når det blir relevant). Beslutningen for mine valg er basert på beskrivelsene gjort av Our World In Data og BP Statstical Review of World Energy.

På sidene til Our World In Data oppgis forøvrig både tall for den direkte metode og erstatningsmetoden - siden begge er relevante.

Står om det nederst på denne siden: https://ourworldindata.org/energy-mix

Og i rapporten fra BP: https://www.bp.com/en/global/corporate/energy-economics/statistical-review-of-world-energy.html

I intervjuet og i artikkelen blir det ikke nevnt at du bruker den direkte metode og du poengterer ikke heller mulige feil ved denne metoden. Lesere får da et helt feil inntrykk. Redaktørene i TU som også er klar over denne feilen, kommenterer det heller ikke.

Alle vet at den direkte metode er feil og at den erstatningsmetoden du beskriver også bare er et grovt anslag. Jeg etterlyser mer grundige undersøkelser.

"Medianverdien i Klimapanelets 1,5-gradersrapport viser samme energibehov i 2050 som i dag. Da utligner energieffektivisering og økt energikonsum hverandre. I det tilfellet er det fremdeles 159.000 TWh som må produseres." Dette er også bare et grovt anslag fordi man dessverre ikke har noen gode analyser.

Ett eksempel fra vårt hjemland:
Personbiler forbrukte 39 TWh med bensin og diesel i 2019 (data fra SSB). NVE har gitt et anslag at det kreves ca 7 TWh strøm for å erstatte all bensin og diesel til person biler. Det kreves kun 18% med fornybar strøm for å erstatte alle bensin og diesel.

Det er et helt ufattelig sløseri med energi ved bruk av fossil energi. Også mye sløseri med strøm. Uten fokus på enøk og effektiv bruk av energi har vi ikke sjans på å nå klimamål.

"Det er «bare» 27.000 TWh vi forbruker av elektrisk energi. Det vil si 17 prosent av det totale energiforbruket. Og selv her er det meste blitt laget av fossil energi."

Jeg er meget skuffet over Odd og Jan som ikke arresterer sitatet ovenfor. Odd og Jan har diskutert dette med Erik Sauar og vet at fossil energi telles som potensiell energi i statistikker og fornybar/kjernekraft telles med produsert kwh. For å erstatte den fossile energien vil jeg anta man trenger under 1/3 med fornybar/kjernekraft strøm. Oppfordrer Odd og Jan å ta opp dette temaet en gang til og utfordre noen til å virkelig regne/modellere mer nøyaktig slik at det er mulig å få et mye bedre bilde av utfordringen med å erstatte fossil energi med fornybar/kjernekraft.

uname -i skrev (1 time siden):

Hvilket selskap får 540 milliarder i subsidier hvert år?

Jeg har sett disse aktivist-regnestykkene og de inkluderer støtte til øysamfunn som ikke har noe annet enn fossile kraftverk. Er barnetrygd en subsidering av norske bønder siden familier får råd til mat?

Denne prisgarantien for havvind er ren subsidiering av noe som mest sannsynlig vil forbli et tapsprosjekt for samfunnet i overskuelig fremtid.

Før du kommer med at olje er et tapsprosjekt så må du først forklare vekk denne.

Aktivist regnestykket kommer fra EU kommisjonen. Les her nedenfor. Hvor har jeg sagt at olje er tapsprosjekt i Norge???

Jeg skriver at fornybar energi mottar subsidier og forklarer hvorfor. Det jeg ikke skjønner er at enkelte steiler når de blir oppmerksom på at også fossil energi blir subsidiert. 

https://ec.europa.eu/energy/sites/ener/files/progress_on_energy_subsidies_in_particular_for_fossil_fuels.pdf

uname -i skrev (1 time siden):

Høres behagelig ut å drive selskap hvor skattebetalerne garanterer for inntektene samme hvor lite markedet synes produktet er verdt.

Høres behagelig å drive selskap som mottar 540 milliarder kr hvert år.

Dette er veldig mye mer enn subsidiering til fornybar energi. For å få i gang fornybar energi, så må den subsidieres i starten. Om ikke lenge er kostnaden kommet så langt ned at den kan konkurrere ut eksisterende fossil kraft. Det bygges nå solparker flere steder i Europa helt uten støtte, til og med i Danmark.

Fra E24:

I 2018 ble fossil energi subsidiert med 540 milliarder kroner fordelt på EU sine medlemsland. Støtte til olje og andre petroleumsprodukter sto for halvparten av fossilsubsidiene.

Proton1 skrev (21 timer siden):

Pris på bunnfast havvind kommer neppe under 70 øre/KWh, mens flytende vil koste mer enn 120 øre/KWh. 

Fra E24

 Equinor skal etter planen levere strøm fra det britiske Doggerbank-prosjektet til 57 øre kilowattimen (48 øre kilowattimen etter 2012-priser.

Jonny Hesthammer skrev (1 time siden):

Det er lov å mene det. Men jeg skriver tydelig i innleggene at jeg forholder meg til den direkte metode heller enn erstatningsmetoden. Ingen av disse metodene er feil. Det kommer an på hva du ønsker å vise. Erstatningsmetoden brukes for å synliggjøre hvor mye fornybart som må til for å erstatte fossilt, mens den direkte metoden viser faktisk energikonsum. Jeg velger å forholde meg til den direkte metode enn så lenge fordi kun 17% av verdens energiforbruk er elektrisitet. Det meste av det resterende går til transport og oppvarming. Energieffektivisering f.eks. ved elektrifisering vil motvirke økt energibehov grunnet befolkningsvekst og økt leverstandard for fattige mennesker, men neppe senke det totale energibehovet vesentlig. Så hvis dagens energikonsum er på 159.000 TWh, så er det ikke usannsynlig at det vil være det samme (eller større) i 2050, og altså den mengde energi som må leveres av fornybart dersom det er det som skal levere i framtiden. Medianverdien i Klimapanelets 1,5 gradersrapport tilsier samme energikonsum i 2050 som i dag for å nå nullutslippsmålet. Det blir utfordrende. 

Du ser forskjellene i figurene under (tall fra 2019). Den øverste viser direktemetode (faktisk konsum), mens den nederste viser erstatningsmetoden (hvor 100 TWh med vind oppgis som 263 TWh med utgangspunkt i at kun 38% av fossil energi blir til elektrisitet, resten er varmetap). Tallene som jeg har brukt for å lage diagrammene er fra Our World In Data.

Men jeg vil gjerne høre fra deg hvilken annen statistikk du mener jeg ikke tolker riktig. Det er synd hvis det oppfattes slik, ettersom jeg er opptatt av hvordan vi kan nå nullutslippsmålet på en realistisk måte.

Erstatningsmodellen er en start, men jeg savner forskning på dette området. Det er for stor usikkerhet/mangel på kunnskap innenfor dette. Nå er det mest bare synsing og det er ikke godt nok. For eksempel vil fornybar strøm via varmepumpe gi stor enøk gevinst ved erstatning  av gass/olje kjel. 
 

Jeg misliker dine noe statiske statistikker. Har mye mer sans for trender som viser utvikling og så prøve å forutsi hva som vil skje fremover. Det gjelder f.eks. arealbehov for fornybar, kostnad fornybar, avfalls/resirkulerings utfordringen. På disse områdene er det mye utvikling.
Kostnader for fornybar har ganske store variasjoner. Det er der det er billigst å bygge ut de store volumene vil komme. I Kina er sol veldig billig. Noen markeder er lite utviklet og vil dermed falle relativt mye som solcelle markedet i Norge. 

Proton1 skrev (1 time siden):

Sareptas:

Skulle likt å se regnestykket som viser hvordan denne havvindparken genererer elektrisitet for rundt 1 million nederlandske husstander...........

Proton svar:

Det regnestykket får du aldri se, for det er ikke mulig. En vindpark genererer typisk 1/3 av merkestrømmen over tid. Det betyr at 2/3 av tiden gjør den ikke det, og vi vet alle at til tider er det helt vindstille, hvor skal da strømmen nederlandske husstander komme fra? Selv en oppetid på 99 % som aldri kan skje, betyr fremdeles 4 dager uten strøm. Det er innlysende at sol og vind alene, ikke kan drive et moderne samfunn før teknologi som muliggjør lagring av store energimengder, som kan brukes etter behov, er tilgjengelig. Pris på bunnfast havvind kommer neppe under 70 øre/KWh, mens flytende vil koste mer enn 120 øre/KWh. Hvordan kan SPU tjene penger på en slik investering?

Fra E24 artikkel

Den nederlandske regjeringen garanterer en minstepris på strømleveransene fra Borssele 1 og 2-prosjektet i 15 år. Garantiprisen er på 72,77 euro per megawattime, som tilsvarer om lag 73 øre kilowattimen.

joakimb skrev (1 time siden):

Selvkost for prosjektet er visstnok 73 EUR/MWh. Dette er høyere enn snittprisen i NL på NordPool. Selvkosten er formodentlig høyere for oljefondet siden vi har betalt nesten dobbel pris. Så kan man selvsagt håpe på dyrere strøm fremover.

Alle slike vindparker har en salgskontrakt på strøm i 25 år. Den går helt sikkert med bra overskudd.

Jonny Hesthammer skrev (14 timer siden):

Noen kommentarer til ovennevnte:

1,2% er alt annet enn latterlig. Det er den faktiske andelen (direkte metode) sol- og vindkraft i den globale (IKKE EU sin) energimiksen (primært energikonsum, ikke bare elektrisk). Det synliggjør noe av utfordringen med å skulle la sol- og vindkraft dominere det primære energikonsumet.

Andel fornybar er egentlig mye høyere enn statistikken viser. Fornybar strøm teller man faktisk produsert kwh, mens for fossil energi teller man potensiell energi (tonn x brennverdi) fordi det har man alltid gjort. Fossil energi har store varmetap og en burde helst rapportert utnyttet energi. Dermed er fossil andelen mye lavere enn statistikken viser. Dette problemet har vært diskutert her i TU flere ganger.

Det er en stor utfordring å få til et skifte fra fossil til fornybart/atomkraft, men det er ikke så stort som du vil ha det til.

Hovedkritikken mot deg er din tolkning av statistikk. Det er ok å presentere statistikk, men den skal også tolkes på en god måte. Der mener flere at du feiler.

Vaniman skrev (1 time siden):

"FNs mektige klimamodeller" predikerer hele tiden feil temperaturutvikling, så kanskje de ikke er så mektige likevel. Hvis man skal leve av å spå fremtiden, bør man være flink til å forklare hvorfor det ikke skjedde. 

FN lager ikke klimamodeller. Det er mange selvstendige forskere som lager modeller. Og det er ikke bare en modell, men mange ulike. 
FN kan med fordel gjøre det samme med modeller for utbredelse av fornybar energi. 

Jonny Hesthammer skrev (14 timer siden):

Det siste jeg har sett for Norge, er omtrent samme tall. Det betyr at hvis hver nordmann installerte solceller på taket og fikk 10 m2 hver, så ville det utgjøre 5,5 kWh i døgnet. Deler vi Norges totale energiforbruk (ikke bare strøm) på antall innbyggere, så er det på 172 kWh/døgn. Vi trenger altså langt mer enn solceller på tak for å komme i mål. Men det bidrar i riktig retning.

«Vi trenger altså langt mer enn solceller på tak for å komme i mål»
Er målet at solceller skal dekke hele Norges energiforbruk? 

Sol og vind (land og hav), noe mer vannkraft og enøk, vil fint klare å produsere nok energi til å fortrenge all fossil energi i Norge innen 2050 (Stortingets mål). Vannmagasin, kabler til utlandet og smart bruk av energi vil løse effekt problemer. 
Om Gates eller andre kommer med billige kjernekraft i fremtiden, så er det helt naturlig å vurdere dette også i Norge. Men det er ikke Norges rolle å bidra til utviklingen. Vi bør heller utvikle billig havvind og produsere materialer og komponenter til sol som i dag. 
 

PS. Det er ikke bare sørvendte tak som egner seg til solceller. Også vest og østvendt tak og også sør-øst-vest vendte vegger. Mange bygninger i Norge med solceller på vegger og flate tak. 

Vaniman skrev (7 timer siden):

Artikkelforfatteren har et poeng. Olje erstattet egentlig ikke kull. Siden olje ble viktigste energikilde, har kullproduksjonen gått opp med flere hundre prosent. Nye energikilder supplerer. De erstatter ikke. Oljeproduksjonen vil derfor mest sannsynlig øke i fremtiden, p g a økonomisk vekst og befolkningsvekst på verdensbasis. Det er det erfaringen forteller oss. Verden trenger billig energi til å drive alle maskinene som vi har blitt helt avhengige av. 

Det er riktig at olje ikke erstattet kull. Olje ble brukt til transport og industri der kull ikke var gunstig. Men Noreng som tidligere professor bør kunne lese statistikk og energi data og da ser han at fornybar erstatter kull til strømproduksjon. Og han bør se at fornybar vil etter hvert også erstatte gass til strømproduksjon. Og han bør se st fornybar vil erstatte olje til transport og olje/gass til varme. Fornybar kommer i svært liten grad som tillegg. Den erstatter annen energi kilder. 

uname -i skrev (9 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. "Lønnsom" betyr at man driver med overskudd. Man produserer med kost X og selger for Y>X. 

Hvis du lurer på hva slags type industri som ikke er Olje og som har gjort at vi har et Oljefond så foreslår jeg å google og finne det ut på Oljefondets websider. Hint: Det kan fort ha med Olje å gjøre.

Du trur vist at det er bare oljebransjen som er lønnsom?? Bedrifter på fastlandet er vist ikke lønnsomme. De får sikkert penger fra oljebransjen for å holde seg flytende.