PV-fan

ChrisQ skrev (5 timer siden):

Oljen er ikke mer folkets eiendom enn vinden som blåser over våre sjø- og landområder.

 

Dessuten er olje- og gassvirksomheten INDUSTRI, les: lønnsom eksportindustri som selger etterspurte produkter og henter inn friske penger til den norske velferdsøkonomien, mens vindkraftutbygging er utilities, dvs. lokal strømproduksjon som i beste fall går i balanse økonomisk.    

Merkelig sammen ligning mellom olje og vind. Mener du oljen er selskapene sin eiendom siden det var de som fant den? Er solenergien som stråler på taket mitt også folkets eiendom??

Ja oljebransjen er og har vært særs lønnsom. Jeg har ikke sagt noe annet. Derfor er det rart at de må ha subsidier. 

sk0yern skrev (4 timer siden):

Oljeselskapene er fortsatt superlønnsomme, til tross for at mange fortsatt tror de trenger subsidier for å klare seg  

Det er veldig få som tror oljebransjen må ha subsidier for å klare seg. Det er kun de selv som påstår det. Det var krise pga korona og en massiv kampanje fra bransjen for å få subsidier. Samtidig sier de selv at bransjen er superlønnsom, men avhengig av subsidier. Det henger ikke på greip. 

Vaniman skrev (2 minutter siden):

Oljeselskapene har høy skatt, på over 70 %. Bare nevner det. 

Oljeskatten er delt i to. En del er grunnrente på 52% fordi oljen er folkets eiendom og ikke selskapenes. Den andre delen skal være vanlig selskapsskatt som annen industri. Det er denne skatten oljebransjen har fått særfordeler.

sk0yern skrev (18 minutter siden):

Det er relativt utrolig at folk fortsatt har den oppfatningen av at oljebransjen her i landet er subsidiert.
Hørt om oljefondet?
 

Mange som tror at en bransje som er lønnsom ikke kan være subsidiert. Lurer på hvorfor??

Koronapakken er subsidiering. Friinntekter er subsidiering. Nedskrivningsregler er subsidiering. Leterefusjon er subsidiering (selskap får til og med cach utbetal). Oljebransjen har klart å karre til seg mange skattefordeler som industrien på land ikke har. De er dermed subsidiert.

uname -i skrev (11 minutter siden):

Regner med at Noreng sikter til grunnlaget for et kunnskapsbasert næringsliv. Skole, høyere utdannelse, forskning, infrastruktur, effektivisering av offentlig forvaltning og rammebetingelser for næringslivet. Det er det man bør satse på om man skal møte en fremtid uten olje, ikke sende penger rett i do via udugelige Statoil.

Da burde han heller ha skrevet at regjeringen bør fjerne skattesubsidiene til oljebransjen og latt de ekstra inntektene til staten gå til forskning og utdanning. Eller; Nekte Equinor å investere mer penger i oljevirksomhet i utlandet (de har tross alt tapt 200 mrd på dette), og ta ekstra utbytte til forskning og utdanning.

"Utfordringen er å bruke høye olje- og gassinntekter til å utvikle et kunnskapsbasert næringsliv snarer enn vindturbiner til havs."

Vindturbiner til havs er kunnskapsbasert næringsliv. Utbygging av fornybar energi er fremtiden. Olje og gass etterspørsel er på vei ned de neste tiårene.

Verdien til oljeselskap har sunket ganske mye de siste årene, mens fornybar selskap har hatt en kraftig vekst. Ørsted som solgte seg helt ut av olje og satser kun på fornybar har høyere verdi enn Equinor.

Noreng har grodd fast i oljesanden.

oophus skrev (6 timer siden):

Leste du ikke det jeg skrev da? Man kan ikke sammenligne sol+batteri og fossilt energiproduksjon i samme gate.  Innenfor den fossile energiproduksjonen, så følger energilagrings kostnader som gir muligheten til å produsere energi når som helst på døgnet, og i tillegg når som helst etter at energien først ble hentet opp og lagret. Den kan fint stå i flere måneder den, og det er en tidsfaktor som med sol+batteri ikke er inkludert, eller mulig. 

Skal man få et energisystem til å gå rundt, så må en isåfall inkludere sol+batteri+X der X står for alternativer som inkluderer muligheten til grunnlast på samme metode som fossil energi i tillegg til langtidslagring. 

Det kan være LCOE med sol+batteri+pumpekraft f.eks. Eller sol+batteri+hydrogen. Men sol+batteri alene er ikke nok. 

Poenget med artikkelen er at mye fossil kraft kan erstattes med sol pluss batteri. Mye kraftregulering er per døgn og da funker sol pluss batteri. Det kreves selvsagt mer for å erstatte all fossil kraft, men det er ikke tema i artikkelen. Mye kan fikses med bedre kraftutveksling mellom regioner, styring av forbruk. Kanskje kan gasskraft med CCS være en del av løsningen også. Hvem vet hva som er utviklet om 20-30 år? 

Håkon Strømme skrev (2 timer siden):

TU bør være seg for god til å skrive sånne tullete artikler. Sol og vind er ustabile energikilder og ubrukelig i stor skala, batterier vil aldri bli store nok til å utligne fluktasjoner. Tyskerne er i ferd med å oppdage dette. Lønnsomt? Hvis du skattlegger CO2 tistrekkelig blir alt lønnsomt til slutt.

https://wattsupwiththat.com/2021/06/23/power-grid-operators-experts-and-federal-audit-office-warn-of-blackouts-as-coal-nuclear-get-phased-out/

Sol og vind fungerer i stor skala allerede i mange land.

oophus skrev (3 timer siden):

LCOE inkluderer ikke en tidsfaktor, noe som vil være viktig for å måle kostnader mellom ulike energiprodusenter. Sol+Batteri tar for seg kun energi som går direkte inn og ut og blir balansert over kort tid ut mot etterspørsel, og ikke tid som må til for å mellomlagre energien fra en varierende energikilde. 

LCOE for fossilt kraftverk inkluderer altså lagringen av energien, der man produserer etter etterspørsel. 
LCOE for fornybart gjør ikke dette. Der må det inn ei lita forandring, slik at man får til samme egenskap som med fossil energi. Ettersom det er det som trengs, og det er det som koster. 

Det er bygd flere anlegg av sol og vind med batterilagring som klarer å levere strøm etter etterspørsel på døgnbasis. Så dette funker. 

Frank Olsen skrev (1 time siden):

Det er ikke alltid det kommer an på viljen.

Jeg VIL gjerne klare å gå på vannet jeg.
Å erstatte fossil energi med sol og vind blir like umulig.

Fossil energi erstattes av fornybar hver eneste dag. Alle nye sol, vind, vann, termo, bio anlegg som bygges nå erstatter fossil. Så lurer på hva du mener når du sier det ikke er mulig? Mener du at det ikke er mulig å erstatte absolutt all olje/gass/kull? Det er nok ikke nødvendig å erstatte absolutt all fossil, mye kan løses med CCS f.eks.

Vaniman skrev (1 time siden):

Se på listen over verdens største selskaper. F eks Forbes. Olje og gasselskaper dominerer. Da blir det underlig å påstå at olje og gasselskaper ikke skal være lønnsomme innen 10-30 år! Olje, gass og kull vil sannsynligvis være de viktigste energikildene i lang tid fremover. Fornybar energi vokser, og det er en positiv utvikling. Men man må litt være realistisk oppi alt dette. Hvis Norge blander grønn ideologi inn i offentlige/statlige investeringer og forretning i for stor grad, er jeg redd resultatet blir tap og røde tall. 

Håper inderlig mange olje og gasselskaper vil være lønnsomme om 10-30 år, men totalt sett vil de bli mindre siden verden vil etterspørre mindre olje og gass. Dette har ingen ting med grønn ideologi å gjøre. Det er det de fleste store analysebyrå sier.  

Anders Valland skrev (4 timer siden):

Equinor har ikke utviklet en havvindturbin. De har laget understell, forankring og installasjon - dette er noe de tar med seg fra offshore-siden men er også noe alle som driver offshore olje & gass kan gjøre. Turbinene er utviklet i Tyskland, og ikke av Equinor.

Statkraft og Equinor har eierskap i havvind-prosjekter men de drifter dem ikke. Det er det selskap i Storbritannia, Tyskland , danmark og Nederland som gjør. Og når det gjelder flytende havvind så er det noe som er interessant for nasjoner og regioner med en kontinentalsokkel som vår. Typiske eksempler er Kina, Sør-Korea og Japan. I Europa bruker man bunnfaste installasjoner. Og er det noe vi har lært så er det at nasjoner som Sør-Korea og Kina lett tar over produksjon av enkle konstruksjoner som understell til flytende vind. De gjør det mer effektivt og billigere enn oss.

Solceller på vann er en helt ny greie, og det forskes på hvordan man skal gjøre det og om det vil være hensiktsmessig.

Helt til slutt, du skriver: "vil du gi bedrifter på fastlandet samme fordeler som oljebransjen (friinntekt, nedskrivning på 6 år ++), f.eks. til de planlagte batterifabrikkene., Nei, jeg trur ikke du vil være med å ta den risikoen."

Nei, jeg vil selvsagt ikke ta den risikoen fordi den er enorm og overstiger med høy margin den potensielle oppsiden. Du ser kun på det du tror er spesial-lettelser for olje & gass, uten å se på forutsetningen for disse spesial-betingelsene. Sagt banalt, du får ikke skattelette hvis du ikke betaler skatt.

Olje & gass-bransjen betaler 78% skatt på overskuddet av sin virksomhet. Dette gir Norge en enorm inntektsstrøm. Som jeg har skrevet tidligere satte Norge et slikt krav til operatører, i tillegg til at man krevde at kompetanse- og teknologiutvikling skulle foregå her. For å få til dette siset har man gitt skattelettelser på investeringer gjort i kunnskaps- og teknologiutvikling, noe som har bidratt til å bygge en svært sterk leverandørindsutri og gitt Norge en lederposisjon i forhold til å ta i bruk innovative løsninger og effektiv produksjon.

Forutsetningene må altså være tilstede for å kunne gi spesialbetingelser for en industri. Innen olje og gass er driftsmarginene skyhøye og gir mulighet for dette helt spesielle oppsettet. Ingen av de industriene du nevner er i nærheten av å skape den type verdi for vårt samfunn som olje & gass gjør, og man kan derfor ikke pålegge dem disse kravene for å gi dem spesialbetingelser.

Norge har ikke tatt noen som helst risiko ved ordningen for leterefusjon eller de andre spesialordningene i olje & gass. Vi har tjent enormt mye på denne måten å legge til rette for kompetanse- og teknologiutvikling, i tillegg til innteksstrømmen fra oljeselskapene.

Jeg skjønner ikke greien din at en må produsere vindturbiner eller solcellepaneler og drifte de i Norge for at det skal bidra til verdiskaping? Som sagt to ganger nå så er det mange Norske bedrifter som tjener gode penger og driver verdiskaping uten å bygge vindturbiner eller solceller, men leverer tjenester og produkter inn i verdikjeden. Selskapene eksporterer også produkter og tjenester som er med på å bedre handelsbalansen, og den er sterkt voksende.

Fossilbransjen sliter i verden, bare se på kullindustrien i USA og UK, rekke konkurser siste år og aksjeverdiene har stupt. Aksjeverdiene til oljebransjen har også sunket kraftig siste år, mens "grønne" har steget kraftig. De fleste store analysebyrå spår  peak etterspørsel av olje dette tiåret og peak olje kan allerede ha hendt pga korona. Før oljekrakket i 2014 hadde Sintef 1/3 av inntektene fra oljebransjen, nå er den på 17% og nedadgående (tatt fra podkast med Gjørv). Veksten kommer i "grønne" bransjer.

Oljebransjen har vært svært lønnsom og de fleste feltene i Norge er det fremdeles. Det som det diskuteres i artikkelen til Noreng og i kommentarfeltet er om nye uoppdagede felt vil være så lønnsomme i fremtiden (10-30 år) når en tar hensyn til at oljeforbruket vil gå fra vekst til nedgang. Da er det ikke nødvendigvis så smart å ha en svært progressiv skattemodell for oljebransjen, men heller nøytral.

Skatt fra oljebransjen består av to deler, grunnrente (56%) + selskapsskatt. Grunnrenten er der fordi oljen er det Norske folk sin eiendom og ikke selskapene sin. Selskapsskatten til oljebransjen er svært ulik den samme skatten til landindustrien. På tide at oljebransjen får lik selskapsskatt som annen virksomhet på land. Hvis det er som du sier svært lønnsom å lete og bygge ut nye oljefelt, vil vel oljebransjen klare dette uten en progressiv skattemodell?

Anders Valland skrev (4 timer siden):

 

"For vindkraft gjør vi i praksis ingenting. Vi kjøper ferdige vindturbiner, vå eneste produsent av slike ble lagt ned og flyttet ut av landet for lenge siden. Vi har ikke noe inngrep i den verdiskapende delen av kjeden - det er det dansker, tyskere og franskmenn som har."

Oljeservice selskapene har dreid sin virksomhet mot havvind og har bygget spesialskip for installasjon/service av havvindturbiner. Equinor har utviklet en flytende havvindturbin som kan bli til noe stort. Norske selskap legger strømkabler til havvind. Norske selskap (Statkraft, equinorm.fl.) bygger og drifter havvindparker. Og mye mer. Vindindustrien er ikke bare det å designe og bygge vindturbiner.

"Tilsvarende på solceller."

Jeg nevnte i mitt tidligere innlegg nevnte mange norske bedrifter som leverer høyteknologiske produkter til solcelleindustrien. Solcelleindustrien er ikke bare det å produserer solceller. Det er en stor og lang kjede med teknologier og produkter.

"Vi har ingen unike fortrinn når det gjelder vind eller sol, men vi starter fra en lite konkurransedyktig posisjon."

Jo Norge har flere unike fortrinn når det gjelder både inne vind og sol som Norske bedrifter allerede er inne i. Og flere er på vei. Blant annet installasjon av solceller på vann.

Anders, du kan tydeligvis en del om oljebransjen, men du kan godt sette deg bedre inn i virksomheter innen sol og vind.

"Og det med at skattebetalere tar risiko....det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Hva er risikoen for vårt samfunn dersom vi ikke utvikler de lønnsomme funnene vi enda ikke har gjort?"

Jeg sa at selskapene må gjerne lete og utvikle nye oljefelt, men ut i fra at skattemodellen er nøytral og ikke progressiv. Det er selskapene som best kan vurdere risikoen. Anders, vil du gi bedrifter på fastlandet samme fordeler som oljebransjen (friinntekt, nedskrivning på 6 år ++), f.eks. til de planlagte batterifabrikkene., Nei, jeg trur ikke du vil være med å ta den risikoen.

Anders Valland skrev (38 minutter siden):

"Eller så er oljen fremdeles mye verdt og vi vil ha reserver å finne senere. Den har ligget der i mange millioner år og tåler fint å ligge litt til.."

Vi har bygget kompetanse på hvordan man untnytter olje- og gassfelt i 50 år. Kompetanse er langt mer enn hva du finner i en artikkel eller en lærebok. Vi har 50 år med utvikling av ferdigheter, kunnskap, kultur, forståelse - kompetanse. Stanser du dette nå vil vi ikke ha den kompetansen som trengs for å utvinne dette effektivt.

Det er en enorm suksesshistorie det norske olje-eventyret. Og det skyldes fremsynte industrifolk og politikere med industriforståelse som skjønte at teknologi- og kpmpetanse-utviklingen må foregå her hos oss. Skal vi sammenligne dette med "fonrybar"-industrien så ser vi at Norge ikke produserer en eneste vindturbin eller solcellepanel. Vi kjøper dem og installerer dem. Vi drifter dem ikke selv en gang. Vi krever ikke at de som skal hente ut "våre" vindressurser betaler skatt til oss OG driver kompetanse- og teknologiutvikling her hos oss.

Det er forskjellen her. Forsøk å kreve slike ting så ser du verdien av "fornybar"-industrien.

 

Du klager på at folk ikke har selvinnsikt og er selvoppnevnte eksperter, men du mangler litt selv. Selv om Norge ikke produserer solceller eller vindturbiner i Norge, har Norge mange industrier som leverer til solcelle bransjen, Elkem, Norsun, Scatec, Hydro og mange flere. Det er en voksende bransje. Også mange bedrifter i Norge er med i vindindustrien med installasjon av turbiner, vedlikehold av turbiner, legge kabler til havvind osv. Dette er også en voksende bransje. Du vet at alle bransjer i Norge betaler skatt til Norge.

Det er litt urettferdig å sammenligne dagens oljeindustri med ny industri innen fornybar. Oljebransjen har vokst seg stor og fet over mange tiår, mens fornybar er i startfasen. Det vi diskuterer under denne artikkelen er hvordan dette vil se ut om 10-20-30 år. For mange er det tydelig at fornybar vil vokse mens olje/gass vil minke. 

Jeg er tilhenger av at oljeskatten må dreies fra veldig progressiv som den er i dag (koranapakken, friinntekt, leterefusjon, nedskrivning) til nøytral. Da vil selskapene ta mesteparten av risikoen selv med leting og utbygging av nye felt. Nå er det vi skattebetalere som tar nesten all risiko. Hvis selskap vil lete og bygge ut nye felt på egen risiko, må de bare gjøre det.

Økt mengde regn er tatt ut allerede. Nedbørsstatistikk viser økt nedbør på 2000 tallet vs tidligere. Å regne med enda mer nedbør er heftet ned stor usikkerhet. 
 

Det er betydelig ENØK potensial i Norge, men det mangler kraftige tiltak fra myndigheter for å ta ut dette. Enova gjør en god del, men langt fra å kunne ta ut 45TWh. Ser for eksempel at det vanlig at nye eneboliger har kun panelovner og gulvvarme. Det er ikke godt nok i 2021. Myndighetene bør komme med sterkere tiltak som jeg håper de gjør. 
 

Det er også et stort potensial for solkraft (solceller på bygg) som vil kunne gi 10-30 TWh. 
 

Norge må ikke bygge ut mer vindkraft på land i morgen, men bør kunne være klar til dette hvis det blir behov i fremtiden. Bunnfast havvind har jeg større tro på og at det vil kunne bygges ut uten subsidiering om ikke mange år. 
 

Don Q skrev (27 minutter siden):

Solceller og Vindmøller er dessverre et selvbedrag. Spesielt i vindstille, om natten, om vinteren, i gråvær, snø og regn, når cellene er dekket at skit, og nettleia øker, slik at strømmen du må kjøpe om natten koster 10x mer enn du sparer på solceller.

"Det er bare å montere batterier" sier optimistene....

Batterier er ikke gratis, Kineserne kontrollerer allel råvarer, og søpledyngene flyter allerede over av "grønnt søppel" fra vindmøller og solceller. Råvareprisene har doblet seg på grunn av vindmøller og solceller dekker nå 2% av verdens strømbehov. Prøv å gjette prisen på vindmøller når kobberprisen 10dobles. ?

Solceller og vindmøller fungerer på "laboratorie" skala. I fullskala er det en tragedie.

Tyskland har 35000 vindmøller , men INGEN strøm i vindstille. Tyskland er avhengig av sine naboer for å få strøm på en stille dag / natt.

Norge stiller lydig opp, og har avgitt halve landet og kontrollen til Acer. Franrike ekspoerterer atomkraft til det gløder i nettet.

Dersom Tysklands naboer OGSÅ BEGYNNER Å TUKLE med strømforsyningen... så er tragedien garantert. UTEN GODE NABOER Å SNYLTE STRØM FRA , så er det slutten på die "Energiewende".

Det er bra at noen opplyste kan opplyse oss andre at vindmøller ikke virker når det er vindstille og at solceller ikke virker om natta. Det er nok veldig mange som ikke er like opplyste. 

Snowleopard skrev (55 minutter siden):

Hmmmm, hva skal man bruke kullkjelleren til nå da?

😄

Ølbrygging. Mannen er jo veldig glad i øl  

Simen1 skrev (1 time siden):

Jeg skrev at det er like dårlig eller like bra. Jeg sa ikke at det er bedre. En viss nyanseforskjell.

Jeg skrev ikke at det var direkte lønnsomt (det har jeg ikke undersøkt). Jeg skrev at det ikke er verdiløst selv om man ikke brenner det. En viss nyanseforskjell.

Vil du at myndighetene skal tvinge firmaet til å grave ned biokullet?

Jeg er imot bruk av palmeolje, rapsolje og trehogst til brensel. Avfall bør en derimot utnytte  fullt ut og gjerne til energiformål. 

Simen1 skrev (4 minutter siden):

Men alternativ C da? Det gir mindre utslipp enn begge disse du setter mot hverandre..

Hvorfor er det bedre å grave opp fossilt kull i stedet for å bruke biokullet som allerede er "oppe". 

Hvis du mener det er så lønnsomt å lage biokull for så å grave det ned, så vil jeg bare si lykke til.

Simen1 skrev (5 minutter siden):

Så lenge CO2-utslippene er like, ser jeg ingen grunn til å snakke ned steinkull og opp biokull. Brennes de, så er de noe svineri begge deler. Lar man det forbli ubrent, så er begge deler rent og uten CO2-utslipp.

Organisk avfall slipper ut CO2 når det råtner. Da er det best å lage produkter av avfallet. Det gir ikke mer utslipp av å utnytte organisk avfall til energiformål. 

Simen1 skrev (16 minutter siden):

Hvorfor ignorerer du det tilnærmet utslippsfrie alternativet C? Lage kull av det og ikke brenne kullet.

Hvilken bedrift vil lage biokull for så å grave det ned? Alternativet er at avfallet råtner.

Du kan spørre kullgruver hvorfor de ikke graver ned kullet de allerede har gravd opp.

Simen1 skrev (2 minutter siden):

Hvorfor mener du det er bedre å bruke denne typen kull til å slippe ut CO2 enn å bruke annet kull til å slippe ut samme mengde CO2?

Samme svar som ovenfor.
Sukk, Simen du gjør deg dummere enn du er. Om avfallet råtner eller brennes blir det omtrent like mye CO2. Om du brenner løvet i hagen eller hiver det i kompostbingen, så blir det omtrent like mye CO2.

Simen1 skrev (42 minutter siden):

Organisk avfall? Jeg snakker om å grave ned biokullet som er produsert utslippsfritt. Det produserer ikke metan.

 

Organisk avfall er forsåvidt en litt annen debatt. Der går det ut på varme opp de organsike massene til ca 500°C uten tilgang på oksygen slik at de forkulles. I den prosessen avgis ca 10% av massen som brennbare gasser, deriblant metan. Gassene brennes i et eget brennkammer som gir den varmeenergien som trengs for å varme de organiske massene til 500°C. Kort oppsummert bruker man 10% av de organiske massene til å konvertere 90% av massene til kull. Med dertil 1/10 av CO2-utslippene sammenlignet med å brenne 100% av de organiske massene.

Er ikke sagflis og halm organisk avfall?????

Hvem skal betale bedriften for å grave ned kullet???

Mange prosesser som bruker kull og som ikke kan erstattes med fornybar strøm. Mye bedre at dette biokullet erstatter fossilt kull i slike prosesser.

Det aller beste og mest fornuftige og logiske er at vi utnytter alle fornybare ressurser vi har fullt ut og skaper minst mulig avfall. En potensiell stor ressurs er all skitten fra lakseoppdrett. Burde samles opp og gjort til gjødsel og naturgass.

Simen1 skrev (1 time siden):

Lager man kull av det så kan det lagres permanent uten å slippe ut CO2. Men du vil tydeligvis ikke ha med dette alternativet. Kun utslipps-scenarie A vs utslipps-scenarie B. Det utslippsfrie scenarie C skal vi visst ikke prate om..

Kjempegod ide å grave ned organisk avfall. Det har vi ikke prøvd før eller? Gamle søppelfylling spyr nå ut metan i store mengder. Anaerob nedbryting gir metan som er mye verre enn CO2.

Simen1 skrev (7 timer siden):

og så? Hva blir regnestykket da mener du?

Sukk, Simen du gjør deg dummere enn du er. Om avfallet råtner eller brennes blir det omtrent like mye CO2. Om du brenner løvet i hagen eller hiver det i kompostenbingen, så blir det omtrent like mye CO2.