50SZBEQO

 

Du unngår å diskutere realitetene. Men svaret synes enkelt: det finnes hverken ett pilot prosjekt eller noe annet konkret å vise til.

Et bilde er ganske konkret, men skal vi få noe på havet må de som sitter på pengesekken få ut fingeren.

Før en bygger noe til 3 mrd. må en selvsagt gjennom en risikoanalyse.

"Det som kan gå galt, går galt før eller siden", er utgangspunktet.

Hva kan gå galt med anlegget på bildet?

Det verste som kan skje er at det synker, men det er ingen olje som kan skape problemer. Det blir en haug med skrapjern dersom en bygger i stål.

Sannsynligvis vil fiskeriinteressene akseptere at vi bruker litt av Norskerenna, så hva er egentlig til hinder for å bygge?

Beklager, men å ha en teknisk diskusjon på basis av en fargelagt ide skisse blir for "fluffy" fo meg

 

 

Det var vel denne utviklingen som var i startgropa da Hydro testet samspillet mellom vindturbiner og hydrogenproduksjon på Utsira i sin tid.

OK, ikkje fire men fem-seks gonger fleire vindturbinar, om vi rekne med same verknadsgrad som på Utsira-prosjektet til Hydro.

 

Dette høyrest ut som eit prosjekt som kun eksisterer for å suge til seg forskningsmidlar. Desse midlane kunne heller vore brukt til å forske på til dømes havvind.

Svar til Sturle S:

Du gir deg ikke med å benytte den dårlige virkningsgraden på Hydro's Utsira-prosjekt som "bevis" på at verdens energiforsyning via hydrogen ikke er farbar vei. Jeg er bra sikker på at fremtiden vil vise at du tar feil. Ingen vil være uenig i at direkte bruk av elkraft fra vindmøller er mest effektiv ved balanse mellom produksjon og forbruk, slik du ofte hevder. Ingen vil heller være uenig i at lett landtransport enklest og billigst baseres på batterier. Men store energiforbrikere kan ikke gå på batteri. Med økende innslag av vindkraft vil der til tider være (et stort) overskudd av kraft, og hva gjør man da? Denne kraften har ofte en negativ pris. Nesten halvparten av verdens totale energiforbruk går til å drive våre transportsystemer, hovedsaklig petroleum. Da hjelper det lite å lagre overskudds energi som varme, eller trykkluft i undergrunnen, siden en varm stein eller trykkluft ikke er egnet til å drive et fly. Derimot vil hydrogen være et utmerket drivstoff. Om du f.eks. leser info fra Forschungzentrum Julich i Tyskland vil du finne at de har utviklet en elektrolysør som også virker som en brenselcelle. Virkningsgraden elkraft inn/ut er nå 43 %, de mener den kan økes til 50 %. Ved å gå veien om mer spesialiserte elektrolysører og brenselceller, ender man opp med lagt høyere virkningsgrad. Ved elektrolyse fokuseres det alltid på prisen på hydrogen ut. Men oksygen har også en verdi. Eksempelvis vil landbasert lakseoppdrett kunne forbruke store mengder av dette biproduktet til erstatning for et ellers stort pumpearbeid for sjøvann. Til syvende og sist er likevel ikke virkningsgrad det viktigste, det viktigste er prisen på hydrogen. Siden tilgang på energi fra sol, vind og vann er ubegrenset og gratis, og miljøpåvirkning av bruken er minimal, er potensialet også ubegrenset. Hydrogen er fremtidens energibærer enten du liker det eller ikke.

Flytende havstrøm er først og fremst ett praktisk spørsmål; investering, tilgjengelighet og vedlikehold. Statoil måtte gi opp å installere turbinene i UK med flytende kraner og idag er det bare bunnfaste (jack-up) kraner som brukes til installasjon og vedlikehold. Bunnfaste kraner eksisterer ikke for de vanndyp vi snakker om i Norge. Og skal du bygge en så vil den koste 600 mill $ (??). Personell skal transporteres fra båt til og fra vindturbinen i åpent hav. Dette har vist seg å være svært farlig og vanskelig når en er i nordlige Nordsjø. I Danmark og Holland gjøres det rutinemessig. BP prøvde det på sørlige Norddsjø og det gikk svært dårlig; ref.Ptil rapport. Også de første Ekofisk plattformene hadde "boatlanding" for personell overføring. Også det ble hurtig slutt. Så erfaringene fra Equinors UK prosjekt blir svært interessante.

Det er ingenting feil med hydrogen som energibærer så lenge en har nok (og riktig priset) elektrisk kraft. Nå har mange land problemer med tilstrekkelig kraftforsyningen i dag og det blir verre når befolkningen skal skifte fra fyrings olje, kull og gass til varmepumper og induksjons ovner. Jeg forstår også brenselcellene er tunge og upraktiske slik at en stor lastebil på hydrogen vil bli svært tung. Men en kan bruke hydrogen i en konvensjonell motor. Imidlertid så da virkningsgraden gjennom kjeden bli forferdelig.

 

"Dream on, baby". Så vidt jeg vet så finnes det ikke ett eneste full skala "Multi use" i drift. Er det noen i hele tatt ???. En kan si mye godt om EU, men spesialister på oppdrett er de vel knappest.

"--matematikk viser --- 20% fortjeneste ". Matematikken viser ingenting, den reflekterer det menneskene som har laget regnestykket har lagt inn av forutsetninger. Det er bare å være positiv nok så får du akkurat det svaret du ønsker. Det du beskriver er "plukke penger fra gata" og synes svært merkelig at dette ikke er plukket opp av smarte investorer. Imidlertid så er vi i en verden hvor det er milliarder av euro å plukke opp i støtte og subsidier til mer eller mindre fantasifulle prosjekter og dette er blitt en lønnsom levevei for mange miljøer. F.eks så er vindkraft/hydrogen kombinasjonen prøvd ut på Utsira av Norsk Hydro for 20 år siden, og det finnes en rapport. Teknologien er (dessverre) stort sett den sammme i dag , men det er hele tiden grupper som søker millioner i støtte for å gjøre forsøket om igjen.

Det er rart at denne teknologien ikke er plukket opp av smarte investorer, og jeg håper du kan regneark og bruker reelle verdier så langt det lar seg gjøre.

Både oppdrettsnæringen og energisektoren driver med lite hemmelighold, så verdiene jeg bruker mener jeg er reelle, og svaret blir 21% fortjeneste med strømpris på 30 øre/kWh.

 

Totalvolum på 13 fiskemerder: 780 000 qm

Årlig slaktevekt: 13000 tonn

Salgspris laks: kr 60,- pr. kg

Mat og drift oppdrett: kr 40,- pr. kg

Investering: 3 mrd.

Avdragstid lån: 20 år

Rentefot: 6%

Effekt fra vind og bølger: 40 MW

Utnyttelsesgrad: 45%

Strømpris: 30 øre/kWh

Drift og vedlikehold(energi): 10 øre/kWh

 

HSeafood

Du unngår å diskutere realitetene. Men svaret synes enkelt: det finnes hverken ett pilot prosjekt eller noe annet konkret å vise til.

 

Ca 1/4 er fornybar, og mesteparten av dette er vannkraft.

 

Hvis vi antar en gjennomsnittlig strømproduksjon pr havvindturbin på 3,6 MW og 50% effekt (tar høyde for vindstille, vedlikehold osv.) blir årlig strømproduksjon 15 768 MWh pr år.

Et fat olje inneholder ca. 1700 kWh. Norge produserer ca. 650 millioner fat olje og gass i året. For å erstatte energien i oljen og gassen trenger man da over 70 000 havvindturbiner. Vi har et stykke igjen til det....

Interessant med matematikk og ikke bare synsing, som det er mye av.

Jeg bruker tallene dine, men det blir mer korrekt om en også tar med virkningsgraden.

For transport med fossil energi er den rundt 30%, mens for batteri og elektromotor er den 90%.

Jeg velger også å bruke teknologien EU kaller Multi-use, som betyr at en kombinerer fiskeoppdrett og energiproduksjon i samme anlegg, med effekt rundt 40 MW.

Et korrigert regnestykke viser da at vi må ha rundt 2000 Multi-use anlegg for å erstatte norsk olje og gass.

En stor jobb må gjøres for å bygge alle anleggene, og industriarbeidsplasser som dette er motoren i velferdsstaten.

Denne siden av debatten bør også være med, og når matematikk viser at Multi-use har 20% fortjeneste på kapitalen er ikke en omlegging noen katastrofe for velferden i landet, slik mange vil ha det til.

"Dream on, baby". Så vidt jeg vet så finnes det ikke ett eneste full skala "Multi use" i drift. Er det noen i hele tatt ???. En kan si mye godt om EU, men spesialister på oppdrett er de vel knappest.

"--matematikk viser --- 20% fortjeneste ". Matematikken viser ingenting, den reflekterer det menneskene som har laget regnestykket har lagt inn av forutsetninger. Det er bare å være positiv nok så får du akkurat det svaret du ønsker. Det du beskriver er "plukke penger fra gata" og synes svært merkelig at dette ikke er plukket opp av smarte investorer. Imidlertid så er vi i en verden hvor det er milliarder av euro å plukke opp i støtte og subsidier til mer eller mindre fantasifulle prosjekter og dette er blitt en lønnsom levevei for mange miljøer. F.eks så er vindkraft/hydrogen kombinasjonen prøvd ut på Utsira av Norsk Hydro for 20 år siden, og det finnes en rapport. Teknologien er (dessverre) stort sett den sammme i dag , men det er hele tiden grupper som søker millioner i støtte for å gjøre forsøket om igjen.

 

Det er riktig at det bare er en grunn for den høye el-bil andelen i Norge. De ekstreme ( i forhold til andre land i Europa) inntektene fra olje og gass salg gjør at norske politikere kan tilby økonomiske fordeler til el-bil eiere som ikke finnes i resten av Europa. Det er imidlertid litt ironisk at de gruppene som jobber mest for å stoppe olje og gass næringen er blant de ivrigste til å bruke olje inntektene.

 

Mener å huske at vi hadde høye avgifter på biler før oljerikdommene flommet over oss. Og litt merkelig at Venuzuela som har enorme oljerikdommer knapt har mat til egen befolkning, mens Sverige, Finnland og Danmark går så det suser uten oljerikdommer. Kan det være at du bare prater tull? At du ikke forstår så mye om hvordan samfunn fungerer. Trur nok det er slik det henger sammen. Har du noen gang reflektert over hva det betyr for et samfunn å ha tilgang på energi som er tilnærmet gratis. At det gjør AS Norge biligere å drifte. Vi snakker om vannkraft og muligeten som vi nå har fått til å bruke den også til å drifte personbilene våre.

Det er riktig at det bare er en grunn for den høye el-bil andelen i Norge. De ekstreme ( i forhold til andre land i Europa) inntektene fra olje og gass salg gjør at norske politikere kan tilby økonomiske fordeler til el-bil eiere som ikke finnes i resten av Europa. Det er imidlertid litt ironisk at de gruppene som jobber mest for å stoppe olje og gass næringen er blant de ivrigste til å bruke olje inntektene.

 

En kan snu og vende på ting som en vil, men elektrisk strøm er ferskvare og ett moderne samfunn må ha en 99% sikker strømforsyning. Vindkraft er ett svært nyttig supplement i strømforsyningen men er svært syklisk og er ikke pålitelig nok. Bare se hvordan strømprisene på Jylland fyker off og ned om dagene etter som lavtrykkene kommer og går.

Når det gjelder bio bløffen så brukes en stort sett sukker, mais , soya, palmeolje, rapsolje i produksjon av bio alkohol til bensin og biodiesel/bio flydrivstoff. Dette er i direkte konkurranse med mat produksjon. Større etterspørsel etter disse varene til bio drivstoff driver prisene på verdens markedet opp til stor skade for verdens fattig befolkning.

Som sagt, ett levende tre i skogen absorberer og lagrer CO2. Ett tre som råtner frigir metan, ett tre som brenner slipper CO2 ut i atmosfæren. Så enkelt er det.

Jeg har ett område med mye vindfelt osp som jeg bare lar ligge. Etter 5 år så er det er det ikke mye igjen av treet, så hvor du har de 100 årene fra vet jeg ikke. Når jeg ser på røttene så er de ikke mer enn max 10% av treet.

 

Danmark har nær vedens sikreste strømforsyning til tross for at vind dekker ca 43% av forbruket (og en enda større andel av strømproduksjonen). Erfaring er at strøm og vinds manglende stabilitet kan kompenseres ved et stort antall tiltak. Jeg kan liste opp: 1) utveksling vannkraft/vindkraft med Norge og Sverige (også atom og vind) 2) danske varmekraftverk kan alene dekke Danmarks behov (brenner mest bio). Deretter kommer neste tiltaksgruppe som 1) fjernvarmeanlegg lagrer energi fra sommer til vinter i "søer" med svært varmt vann. Dette vannet kan varmes opp av fornybar strøm via varmepumper, solfangere, biobrensel som halm og greiner fra tre, gjerne overskuddsstrøm fra vind. Maksimalt fleksibelt. 2) Flytende hydrogen til fly og skip og utbygging av hydrogenfabrikker (elektrolyse) ved et fåtall store havner og flyplasser. I tillegg stor strømkapasitet ved bruk av masseproduserte jetmotorer (modifiserte) fra flyindustrien som går 12.000 timer mellom overhaling. Gitt ca 1.000 timers drift hvert år må en motor byttes med en annen hvert 12. år mens den ene går til overhalingsfabrikk. Opplegget vil kreve lagringskapasitet for hydrogenet på ca en måned for å sikre leveranse til skip eller fly og strømproduksjon. 3) Bygge en superleder fra Sahara (Afrika) til og gjennom Europa opp til Nord-Europa. Solenergi fra Sahara og tapping og/eller tilførsel av strøm til kabelen i alle land som kabelen går i gjennom. I Spania blåser det kanskje mye og de har mye overskudd på vindstrøm. Langt borte i Danmark er det vindstille etc (supermotorveien for strøm gir mulighet for geografisk utjevning av vind og sol). 4) Pumpekraftverk i Norge og andre land med høytliggende basseng. To norske forskere har funnet at ved å utvide pumpekraftkapasiteten ved 12 norske vannkraftverk, kan vi levere 20 GW til Europa (over ti dager). I disse ti dagene kan vi stå for 5,6% av EU's strømforbruk. De neste til tjue dagen må vi pumpe opp vann for å gjenta syklusen. Om vi vil kan vi også levere mye mer enn dette. Noe slikt vil kreve enorm utbygging av generatorkapasitet (disse dobler heldigvis også som pumper. Effektiviteten tur/retur er 85% ved et punkt ved generatoren). Allikevel vil hovedkostnaden ligge på kabler ned ti Europa.

 

 

De skisserte løsninger vil etter hvert komme. Hvilke som velges er et spørsmål om økonomi og Norges evne til å selge inn løsninger som vi kan tjene masse penger på i flere tiår fremover!

Resten av innlegget er jo stort sett ville drømmer, f.eks superleder fra Afrika, uten noen ideer om gjennomførbarhet eller økonomi.

Å bruke jet motorer fra fly er en svært dårlig ide. Disse små gass turbinene er optimalisert for å spare vekt og har en vesentlig lavere virkningsgrad (-10%) enn en dedikert industri turbin.

Når det gjelder strømkabler til utlandet så er det vi norske strøm kunder som betaler investeringen (+5% fortjeneste for Statnett) via nettleien. Som takk vil vi få europeiske strøm priser. En kan studere seg blå på emnet, men jo mer en knytter to markeder sammen, jo mer vil prisene utjevne seg. "vann finner alltid sitt eget nivå". Det er mulig at opinionen vil interessere seg mer for bunnlinja på strømregningen framover og at viljen til å betale en stadig høyere nettleie vil øke. I det hele tatt så gjenstår det å se hvor stor godviljen er i befolkningen når miljøtiltakene virkelig begynner å svi. Demonstrasjonene i Frankrike, "de gule vestene" rettet seg først mot "miljø tiltaket økte drivstoffpriser ". Nå er det mye grums i denne situasjonen så det er vel mer som en kuriositet å nevne.

En kan snu og vende på ting som en vil, men elektrisk strøm er ferskvare og ett moderne samfunn må ha en 99% sikker strømforsyning. Vindkraft er ett svært nyttig supplement i strømforsyningen men er svært syklisk og er ikke pålitelig nok. Bare se hvordan strømprisene på Jylland fyker off og ned om dagene etter som lavtrykkene kommer og går.

Når det gjelder bio bløffen så brukes en stort sett sukker, mais , soya, palmeolje, rapsolje i produksjon av bio alkohol til bensin og biodiesel/bio flydrivstoff. Dette er i direkte konkurranse med mat produksjon. Større etterspørsel etter disse varene til bio drivstoff driver prisene på verdens markedet opp til stor skade for verdens fattig befolkning.

Som sagt, ett levende tre i skogen absorberer og lagrer CO2. Ett tre som råtner frigir metan, ett tre som brenner slipper CO2 ut i atmosfæren. Så enkelt er det.

Jeg har ett område med mye vindfelt osp som jeg bare lar ligge. Etter 5 år så er det er det ikke mye igjen av treet, så hvor du har de 100 årene fra vet jeg ikke. Når jeg ser på røttene så er de ikke mer enn max 10% av treet.

En må holde tunga bent i munnen. Debatten er preget av en salig blanding av begrepet "energi" og elektrisitet. El forbruket i ett moderne Europeisk land er ca. 15% et totale energiforbruket. F.eks så er det vanlig at hus oppvarming, varmtvann og koking blir gjort med gass og elektrisitet brukes til lys, kjøling og småforbruk. En må også huske på at ett samfunn må ha elektrisitet hele tiden, 100%, 24/7. Dette kan ikke vindturbiner tilby. Dette var veldig klart sist sommer da Nord Europa over langt tid (som vi husker med glede) var dekket av ett stabilt høytrykk100%, uten vind. Vindkraften i Danmark, Tyskland og Holland ble redusert til et minimum og det norske gassalget ble rekordhøyt med fantastiske priser. Jeg tror også at norske kraftprodusenter tømte magasinene sine så godt de kunne i denne perioden, noe som har gitt oss rekord høye kraft priser i vinter. Noen år har vi også hatt stabile høytrykk over Sibir i ukesvis om vinteren. Dette har også gitt svært lite vind i Nord Europa.

Når det gjelder bio-bløffen så er det enkelt : nesten alt som kan bruket til energi kan også brukes til mat. Ett tre i skogen binder CO2, -når det blir brent så blir CO2 frigjort. I ett 100 års perspektiv kan ett nytt tre vokse opp og nøytralisere CO2 effekten, problemet nå er at vi har ett 15-20 års perspektiv og da er forbrenning av trær entydig negativ. PS, husker noen den store ståheien om palmeolje i påskegodtet og sjokoladen for noen år tilbake. Da snakket vi om gram palmeolje, nå snakker vi om tusenvis av tonn.

De store oljeprodusentene som Exxon, Shell og Total er alså fremdeles i porteføljen. En grunn for oljefondets valg kan være at de "små" e&p selskapene, som en skal selge ut, er sterkt drevet av forandringer i aksjeprisen og dermed oljeprisen, mens de store, integrerte selskapene leverer svært solid utbytte, nesten uavhengig av oljeprisen, år etter år. En skulle tro at profilen av sistnevnte passer bedre til Oljefondet. Forøvrig så skal nedsalget skje i 2021. En kan stille spørsmål med timingen og den (bevisst ??) uklare formuleringen i pressemeldingen. Var dette en håndsrekning til et hardt presset Venstre samlet på Hell denne helgen??

Fake news, big time. oljerelaterte investeringer er 320 milliarder, en skal selge 120 småposter verd 60 milliarder !!. vanligvis ville en kalle dette portefølje rasjonalisering.

Jeg ser også at en samlet presse mener at Norge har presset aksjekursene av verdens oljeaksjer nedover.Faktum er at oljeprisen falt sterkt i går, fallet fortsatte idag, og det var dette børsene reagerte på.

Det er en offisiell definisjon av energi mixen i norsk el kraft på nettet. Den har en betydelig andel kullkraft. Dette er muligens grunnen til at CO2 kvote prisen (i Euro) har så stor innflytelse på norske strømpriser. Av en eller annen grunn så ser alle, også "forskere" vekk fra denne definisjonen når de diskuterer el-bil. Jeg er faktisk sikker på at diskusjonen kunne bli sakligere dersom forskerene holdt seg til offisielle definisjoner.

Mange tror ikke at etterspørselen etter olje og gass vil minke. Gigant nasjoner som China, India, Russland etc. har ikke til hensikt å fortelle sine innbyggere at de må forbli 20-50 år bak den vestlige verden i levestandard. For å heve levestandarden trenger de energi (7-24) i stor skala og til nå så er det bare forbrenning av karbon (kull, olje, gass og bio) samt kjerne kraft som tilbyr dett. Konsekvensene tror jeg de "driter"i. Vindkraft og sol kraft er ikke kontinuerlig.

Som eksempel så er Nord Europa  antagelig  akkurat nå på vei inn i en kuldeperiode. Da er det svært lite vind, lite solkraft og landene støvsuger markedet for energi.

Bortfallet av vindkraft er en av de viktige grunnene for rekordhøye støm priser i Norge for tiden.Også sommeren 2018 var det svært lite vind Nord Europa (som vi gledet oss over), men resultatet var bortfall av vindkraft og rekordhøy sommer etterspørsel etter gass.

Ett annet eksempel er fra Frankrike hvor det i denne uken sto i avisen "Nice Matin" 10 punkter for å spare strøm for å unngå en forsyningskrise. Frankrike er i ferd med å bygge ned kjerne kraftverkene, folk blir oppfordret (som i Norge) å kutte ut kull og oljefyren og plutselig så er det kraftmangel. 

Artikkelen setter lys på ett av hovedproblemene ved vindkraft. Vi hadde to interessante fenomener i sommer. Det ene har alle fått med seg; Nord-Europa hadde en flott og varm sommer, nesten uten vind og dermed var det energimangel pga. bortfall av vindkraft. Fenomen nr to er mer for de spesielt interesserte; ett rekordhøyt sommer gass salg med svært gode priser. Koblingen er enkel.Når vindenergien er borte så må en ha fossil energi tilgjengelig. Når dette varer over flere måneder så snakker vi om svært store energimengder så batterier blir kun en detalj. Med massiv utbygging av vindkraft så vil denne avhengigheten bare bli større.

Nå skjedde dette om sommeren så solstrøm var effektiv. Imidlertid så har vi også noen ganger lange perioder om vinteren med høytrykk over Sibir som forårsaker lave temperaturer og vindstille i Nord-Europa. Så fossil energi vil være med oss lenge.  

Merkelig forestilling Torsdag kveld. "Noen" hadde tydeligvis snakket sammen og forsøker desperat å redde Marinens ære, f.eks gjennom valg av intervju objekter. For meg gjorde de bare saken verre ved å framstille personellet på brua som fullstendig inkompetente ved å bringe fram denne "lys forklaringen".

Ved seilas om natten er ethvert lys et faresignal fordi lyset er festet til noe. Det kan være ett hus eller ett ett anlegg på fastland eller øy, ett fyr, ett annet fartøy osv. Uansett så må  en båtfører identifisere lyset for å unngå kollisjon eller grunnstøting.

La oss anta at forklaringen er riktig og at HI antok at lyshavet var Sture terminalen, en svært trafikkert terminal. Det vil da være naturlig å legge kursen slik at en er minst 400 (??) m fra terminalen. Jeg antar også at terminalen har egne sikkerhets soner. I den videre seilas vil en observere avstanden til lysene for å se at den valgte kurs fungerer. Skulle lysene komme nærmere så er enten kursen feil, eller lysene kommer fra en annen kilde. Uansett så vil en med 17 knops fart i ett tett trafikkert farvann holde god avstand.

Tankeren var ett 120 meter langt opplyst objekt, så om  forklaringen at HI antok at lysene fra tankeren var fra Terminalen og at de likevel kom så nærme at de kolliderte så har mannskapet oppført seg så dumt og inkompetent at det er helt utrolig. Om lys objektet beveget seg eller ikke er helt irrelevant. Legg merke til at jeg ikke nevner rader, AIS etc som selvfølgelig skulle hinder denne situasjonen. Jeg tror at Havarikommisjonen bør trå svært varlig i denne saken og motstå politisk press om de vil bestå som en troverdig institusjon. Også forsvarsministeren bør huske på at han er utpekt av det norske folk for for å styre forsvarsmakten så hans lojalitet bør være entydig.

Det er noe uklart om hva dette gjelder. Alle biler og kjøretøyer med forbrenningsmotor, eller bare personbiler ?

Jeg er noe forundret over noen av begrunnelsene. Jeg vet at tidligere ble alle av "problematiske" (tungmetaller, svovel, radioaktive) stoffer fra raffineriet pumpet inn i tungoljen for så å bli solgt som bunkers til skipsfarten. Imidlertid så forstår jeg at det er blitt satt sterke begrensinger på dette men jeg inntar at det fremdeles kommer mye "dritt" ut av skorsteinen. Når det gjelde forurensing ved lekkasjer er det annerledes. Tungoljen må varmes opp for å være pumpbar og jeg antar at tungoljen ved 0 grader vil være som voks blokker som ikke blander seg med sjøvannet i særlig grad.Det ser stygt ut men er ikke særlig farlig. Diesel derimot, er noe av det verste en kan slippe ut i sjøen da det lett blander seg vannet og forgifter miljøet svært hurtig.

Det synes umiddelbart logisk å satse på gasskraft. Anlegg av denne størrelsen er hyllevare og en må spørre hvorfor en har antatt en så lav tilgjengelighet. Å gå fra kull til gass vil kutte CO2 utslippene med 65% og SOx utslippene med 90%, avhengig av dagens rensing. Det viktigste er imidlertid den ekstrem gunstige måten forbruket er satt sammen på ved at en har bruk for store mengder varmt vann ved "lave" temperaturer (80 -100 grader ?). Dette gjør at en kan bruke varmen fra turbin eksosen (600 -700 grader) direkte til å varme opp vannet. Ett slikt anlegg burde kunne komme opp i en virkningsgrad opp mot 70-80 %, avhengig av behovet for varmt vann og krav til minimum temperatur på vannet. Logistikk siden, dvs transport og lagring kan jeg ikke vurdere da jeg ikke vet hvordan vinterisen vil påvirke dette.

Kan skjønne det blir lønnsomt. Så vidt jeg vet så skal norske innenlands brukere betale investeringene via nettleien, med en garantert avkastning for eierene på 6%.

Eller ??

Jeg kjenner til problemstillingen fra oljeproduksjon i Vest-afrika.Svært mange av plattformene har ikke heldekk og en er avhengig av båttransport. Sjøsyke er ubehagelig, men det virkelig farlige er å komme seg fra/til en fast plattform fra/til en bevegelig båt.

Jeg vet ikke hvilke sikkerhets analyser Statoil har gjennomført men det er klart at en alvorlig ulykker kan sette hele konseptet i fare.

se artikkelen oppe på dagens side : testanlegget for hydrogen har vært en stor suksess

samme prosjekt, eller samme finansiering ??

Hovedproblemene ved materiell håntering ved høy sjø og høy vind er sikkerheten til personellet på skipsdekket og plattformen som skal kroke og ta imot lasten. Små laster opp til 50 kg kan en ta med helikopter i nesten all slags vær. Når det gjelder visuell inspeksjon er det imidlertid ett svært potensiale i droner. Nå blir visuell inspeksjon brukt både til fredelige formål, men er også vel så viktig i krig. Så jeg antar at ganske mange forsvars millioner dollar blir pr idag brukt til forskning og utvikling av svært avanserte droner og kamerautstyr. Det mest avanserte systemene er jo forbehold forsvaret i førstningen, men vanligvis så kommer utstyret på det sivile markedet når generalene er leie av leketøyer sitt.

Slår en inn åpne dører, eller er det bare subsidie melking ? Daværende Norsk Hydro hadde to vindturbiner med strøm forsyning sammen koblet med hydrogen produksjon i drift på Utsira for ca (15 -20) år siden. Prosjektet ble åpnet med stor bravur,men jeg kan ikke huske hvordan det sluttet. Jeg lurer på om støy problematikken ble for plagsom. Når det gjelder dette aktuelle prosjektet så vil jeg tro at både vindturbiner og hydrogen produksjon var så godt kjent i dag at en kunne få 95% kunnskap via studier. Resten ville reelle vindmålinger på de aktuelle lokasjonene fylle ut.

Det aller viktigste når en vurderer konstruksjons elementer er muligheter for sammenføyninger. En planke er en planke og må (boltes, spikres, limes etc.) sammen med andre planker for å lage ett bygg. Stål (f.eks) kan enkelt sveises sammen. Og stål er enkelt å brann beskytte. Og som en generell mobbing : "arkitekter trenger grundig opplæring i vedlikehold av trebygg"

NOx er en funksjon av trykk og temperatur i motoren, dvs. hvor hardt en trykker på gasspedalen. En dieselmotor på lav belastning, f.eks tomgang eller saktegående kø trafikk har omtrent null NOx utslipp. Og med gassen i bånn, -max NOx utslipp. Dette er ikke bilprodusentenes triksing, det er karakteristikken av dieselmotoren.

Når en skal beskrive dette i et enkelt gjennomsnitts tall, så er definisjonen av test syklusen, altså hvor lenge på motoren kjøres på de forskjellige belastnings nivåene,ekstremt viktig. Vi ser stadig denne typen overskrifter ..." NOx under virkelige forhold er annerledes ..." . Det viser seg alltid at vedkommende, også i dette tilfelle, har kjørt motoren med en annen belastnings syklus, og har da selvfølgelig fått andre resultater.