Gå til innhold

50SZBEQO

Medlemmer
  • Innlegg

    163
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av 50SZBEQO

  1.  

    En må skille mellom snørr og bart. En må generere energi, men også lagre den slik at en har nok energi om den natta det ikke blåser.Kull er det enkleste å lagre av alle energibærerene.

    Jepp, ein treng straum når det ikkje er sol eller vind òg, men fornybar energi har vorte so billig at lagring av denne i pumpekraftverk, batteri, straum-til-gass/kjemikaliar osb, er i ferd med å konkurrere ut kol til lagring for nye prosjekt.

     

    I Finansavisen 18. August 2017 s. 24 kan kan en bl.a lese: "Ukentlig kullproduksjon i UAS ligger i dag 14,5 % høyere enn ett år siden" .... All økning går til eksport, som er opp 58 % i første kvartal ... "Eksporten til Frankrike økte med 214% i første kvartal.... "I første kvartal lå eksporten til Tyskland og Storbritania henholdsvis 94 og 282 prosent over fjorårets nivå.

    Det er ikkje rart. Desse landa har lagt ned dei fleste kolgruvene sine. Tyskland subsidierte den siste kolgruva si med 1,85 milliardar EUR i året, so det var på tide. Kolprisen er no so låg, at det løner seg å importere framfor å drive eigne kolgruver. Dette er for det meste er metallurgisk kol til m.a. produksjon av stål, ikkje til kraftproduksjon. Storbritannia produserer meir solenergi enn kolkraft. Det er ikkje fordi Storbritannia produserer vanvittig mykje solenergi, men fordi den gamle kolbastionen har lagt ned nesten alle kolkraftverka. Du hugsar sikkert òg at gamle Spitsbergen kolkompani òg har lagt ned pga låge kolprisar. Sjølv ikkje skattefrie Svalbard kan konkurrere med subsidiert USAnsk kol til Europa.

     

     

    En liten sammenligning : For å kjøre en bil Sandnes - Oslo trengs en energimengde på ca. 50 liter diesel. Dette kan lagres på to plastkanner, vekt 0,7 kg, kostnad 5 kr.

    For å kjøre en el-bil samme strekningen, 500 km, må en ha f.eks en Tesla. Energimengden lagres på ett batteri. Vekt : 800 kg, kostnad(???) 200. 000 kr.

    Du bommar både på vekta og kostnaden. Kva kostar 50 liter diesel? Det er tre år sidan sist eg kjøpte noko slikt. 700 kroner? Det kostar 100 kroner i energi å køyre ein Tesla same distanse. Teslaen min har gått 92000 km no, og då har han spart over 100.000 kroner i drivstoffutgifter, eller 368 slike plastkanner med diesel.

     

     

    For å sikre energi situasjonen for en storby må en kanskje gange disse tallene med 500 000. En ser da at en har langt igjen til det grønne 100 % samfunnet.

    Tja, dette batteriet kan forsyne Berlin, den nest største byen i EU, med straum i ein time, og det er ein test i relativt liten skala. Det kan gjerne skalerast opp: http://newatlas.com/brine4power-largest-redox-flow-battery/50405/

     

    Solkraftverket som vart bygd i Marokko, kan produsere straum 24 timar i døgeret. Det lagrar solenergien termisk, og produserer når krafta trengst. 100% regulerbart.

    Jeg snakker ikke om elektrisk kraft. Jeg snakker om energiforbruket generelt i verden. Svært mye av energien som Norge eksporterer i form av olje og gass blir brukt til prosess industri, stålverk o.l og ikke minst oppvarming av bygninger og vann. Av en eller annen grunn så er det mange som tror at dette energibehovet vil bli borte eller dekkes av grønn energi og således gjøre norsk petroleumsvirksomhet ulønnsom Det hjelper lite å ha strøm dersom resten av infrastrukturen ,f.eks energi til varme og matlagning er borte.

  2.  

    Kull er på vei ut?

    "Forget Paris: 1600 New Coal Power Plants Built Around The World" https://wattsupwiththat.com/2017/07/03/forget-paris-1600-new-coal-power-plants-built-around-the-world/

    :rofl: Anthony Watts gjev seg aldri.

     

    Det vert lagt ned fleire kolkraftverk i verda, enn dei byggjer nye. I Kina nådde kolforbruket toppen i 2013/2014. India hadde store planar, men nesten alle planane har vorte lagt på is eller er fullstendig avlyst. Det same gjeld i Kina og over heile verda. Sol og vind er no so mykje billigare enn kolkraft, at kolkraft ikkje lenger er økonomisk interessant for investorar.

     

    http://energydesk.greenpeace.org/2017/02/28/china-carbon-co2-emissions-coal-oil-energy-2016/

    http://energydesk.greenpeace.org/2017/03/02/china-coal-plant-approval-fall-2016/

     

    So seint som i fjor (2016), sette Kina mål om 105GW installert effekt frå solcelleparkar innan 2020. Det målet passerte dei tidlegare i år, mindre enn sju månader etter at dei sette det:

    http://energydesk.greenpeace.org/2017/08/25/china-raises-solar-power-target/

     

    "As Beijing Joins Climate Fight, Chinese Companies Build Coal Plants" https://www.nytimes.com/2017/07/01/climate/china-energy-companies-coal-plants-climate-change.html?mcubz=3

    Det er bra at dei byggjer nye, mei effektive og reinare kolkraftverk, slik at dei kan leggje ned gamle og ineffektive. Kolforbruket i Kina går nedover, samstundes som produksjonen av kolkraft stig eller held seg konstant. Årsaka er mange års satsing på fornying og effektivisering av kraftverka, opphavleg motivert av at det ikkje var plass til meir koltransport på elver og jernbaner.

     

    "India’s planned coal plants could ‘single-handedly jeopardise’ 1.5C target" https://www.carbonbrief.org/india-planned-coal-plants-could-single-handedly-jeopordise-one-point-five-target

    Det er stor skilnad på planlagd og bygd. Dei planlagde kraftverka vert i praksis ikkje bygd, fordi det er alt for dyrt å produsere kraft på den måten:

    http://www.independent.co.uk/environment/india-solar-power-electricity-cancels-coal-fired-power-stations-record-low-a7751916.html

    https://www.nytimes.com/2017/06/02/world/asia/india-coal-green-energy-climate.html

     

    " Kenya set to break ground on colossal coal-fired power plant" http://www.globalconstructionreview.com/news/kenya-set-break-ground-coloss7al-co7al-fire7d/

    1050 MW er ikkje akkurat kolossalt for kolkraftverk, men dei om det. Sjølvsagt er det kinesarar som har selt inn dette håplause prosjektet. Heldigvis er dette eit unnatak for Afrika. Sør-Afrika er allereie blant verdas 10 største produsentar av solenergi. Andre land i Afrika konkurrerer om å lage det største solkraftverket på kontinentet:

    http://www.africanews.com/2016/12/14/uganda-launches-east-africa-s-largest-solar-power-plant/

    https://www.theguardian.com/environment/2016/feb/04/morocco-to-switch-on-first-phase-of-worlds-largest-solar-plant

    https://www.theguardian.com/environment/2012/dec/04/africa-largest-solar-power-plant-ghana

    for å nemne nokre av dei.

     

    EU med sine ca 10 % av utslipp er de eneste som har forpliktet seg til reduksjon, planlegger nye lover for å kunne bøtelegge medlemsland som ikke klarer sine mål, store bøter.

    Kina har ikke forpliktet seg for noe som helst, har lovet å prøve redusere økningen av byggingen av nye kullkraftverk, ikke bindende (gjett hvor energikrevende industri fra EU som må redusere havner).

    Kina har ikkje berre forplikta seg dei, dei har faktisk redusert sine utslepp. Ikkje minst har dei redusert utsleppa frå kolkraftverk dei siste åra, etter å ha opna fleire nye supereffektive kraftverk i veka i årevis, for å erstatte gamle og ineffektive kraftverk.

     

    Så de som ble igjen i Paris-avtalen (etter Trump gikk ut) skal redde verden med noe slikt som 2400 nye kullkraftverk!

    Dette har ikke blitt nevnt i norsk media i det hele tatt.

    Har på følelsen at noen har lurt noen.

     

    Fordi det er sprøyt. Det er snakk om lause planar utan finansiering eller løyve, eller erstatning for mindre effektive kraftverk, ikkje faktisk ny produksjon. Eg kan planleggje eit gigantisk kolkraftverk i hagen, og sikkert skrive ein artikkel om det, men ingen andre enn Anthony Watts kjem til å skrive om saka. Kraftverket kjem aldri til å verte bygd.

    En må skille mellom snørr og bart. En må generere energi, men også lagre den slik at en har nok energi om den natta det ikke blåser.Kull er det enkleste å lagre av alle energibærerene. I Finansavisen 18. August 2017 s. 24 kan kan en bl.a lese: "Ukentlig kullproduksjon i UAS ligger i dag 14,5 % høyere enn ett år siden" .... All økning går til eksport, som er opp 58 % i første kvartal ... "Eksporten til Frankrike økte med 214% i første kvartal.... "I første kvartal lå eksporten til Tyskland og Storbritania henholdsvis 94 og 282 prosent over fjorårets nivå.

    En liten sammenligning : For å kjøre en bil Sandnes - Oslo trengs en energimengde på ca. 50 liter diesel. Dette kan lagres på to plastkanner, vekt 0,7 kg, kostnad 5 kr.

    For å kjøre en el-bil samme strekningen, 500 km, må en ha f.eks en Tesla. Energimengden lagres på ett batteri. Vekt : 800 kg, kostnad(???) 200. 000 kr.

    For å sikre energi situasjonen for en storby må en kanskje gange disse tallene med 500 000. En ser da at en har langt igjen til det grønne 100 % samfunnet.

  3. var det noen som leste Finansavisen på Fredag, 18. Side 24 : "Comeback for kull"

    "etterspørselen etter kull i EU øker i takt med nedleggelse av kjernekraft og upålitelig fornybar energi". ...." Ukentlig kullproduksjon i USA ligger i dag 14,5% høyere enn for ett år siden" ..... " I første kvartal lå eksporten til Tyskland og Storbritania henholdsvis 94% og 282 % over fjoråret".

    Også vil miljømafiaen at Norge skal skal slutte med gassproduksjon så snart som mulig ?? Er det noen som må ta de grønne solbrillene av seg og se verden som den er?

  4. "Den vil også bidra til å gi Norge sikrere strømforsyning i perioder med lite vann i magasinene til norske vannkraftverk."

     

    Hvor stort strømunderskudd i disse periodene er det snakk om for norske strømkunder, i hvor lange perioder, historisk og forventet fremover i disse "klimakrisetider" der det forventes/varsles mer nedbør?

     

    Hvem betaler kabelen/leggingen og driften; norske eller tyske strømkunder?

     

    Vi, de norske lokale forbrukere betaler for gildet gjennom en økning i nettleien vi betaler for vårt lokale strømforbruk. Dette fakta blir det merkelig nok snakket veldig lite om.Fiffig, eller hva.

    • Liker 3
  5. Det er alt for mange meninger om biodrivstoff. Dette er ikke en politisk sak der man kan mene det ene og det andre. Dette er fysikk. Her finnes det faktakunnskap som drukner i alle meningene. Jeg håper alle kan holde seg til fysikken og fokusere på alle mulighetene som faktisk er der. Slike muligheter burde ikke behøve markedsføring for å bli populære. Journalister må ta ansvar og holde seg til fakta og konfrontere synsere. Det finnes også mange fagfolk med begrenset forståelse for disse mulighetene.

     

    Jeg håper du legger merke til at fakta om hele prosessen med bio brennstoff er etterspurt av mange av debattantene. Spesielt totalt energiforbruk og utslipp. Nå er det jo slik at en gran i skogen binder CO2, og en gran i ovnen frigir CO2 så det synes som om bruk av nordisk skog ikke er optimal. Hurtigvoksende vekster som sukkerroer, mais etc. er nok bedre egnet. Men da bruker en mat til brensel, noe som også er problematisk.

    • Liker 2
  6.  

    Når forbrennings temperaturen i motoren går ned så går også virkningsgraden ned så CO2 utslippet går opp. Det må gå med betydelige energimengder for å framstille flytende brensel fra en trestokk.

    Hvordan er total utslippet om en regner om til CO2/km og er eksosgassene de samme ? Nå skal biobrensel være klimanøytralt i det lange løp. I 10 års perspektivet er dette ikke tilfellet.

    • Liker 3
  7. En må kunne skille mellom snørr og bart. Kostnads overskridelsene kommer på slutten av prosjektet når plattformen må gjøres ferdig offshore. Da er det norske firmaer som gjør jobben så svært mange av milliardene blir brukt i Norge. Jeg vil tro at en analyse av f.eks Goliat, Yme eller Valhall Redevelopment vil vise at mer arbeidspenger penger er brukt i Norge enn i "ugga-bugga land." Imidlertid så er det, som påpekt av en av debattantene, ganske stor slagside i journalistikken i dette området, og objektive analyser er fraværende.

  8. Disse verftene "i uggabugga land" bygger pr idag alt av komplekse installasjoner som blir brukt i verden, og det går stort sett som smurt. Svære flytere, mye mer kompliserte enn f.eks "Martin Linge " blir bygget for Exxon, BP, Total. De blir levert "on budget, -on time", blir tauet til Angola, Nigeria, Congo osv. og går rett i arbeid. Også alle verdens avanserte borerigger blir bygget ved dise verftene. Sist en forsøkte å bygge moderne rigger (2) Norge så gikk det grundig på reva.

    Felles for alle disse installasjonene er at de er bygget etter internasjonale, anerkjente standarder som er kjent og velbrukt av hele verdens petroleumsindustri, --bortsett fra Norge. Vi har vår egen sære bygge standard og det koster landet milliarder. Når det gjelder myndighetenes interesse for kost overskridelser så ligger nok diverse offentlige vei og byggeprosjekter og lurer i bakgrunnen. For ikke å snakke om Stortingsgarasjen.

    • Liker 1
  9. Skremmende. Det at det finnes penger for å forske på "hvordan sparke inn åpne dører".

    NOx utslipp fra en dieselmotor er en funksjon av temperatur og trykk i motoren, "gassen i bånn; høye utslipp", "tomgang; null utslipp". Dette er karakteristikken av en dieselmotor og har vært kjent for årstider.. DET ER DERFOR INGEN NOX VERDI FOR EN MOTOR, KUN ETT GJENNOMSNITT AV EN DEFINERT KJØRETUR. En kan derfor få akkurat det resultatet en vil for en test når en beskriver hvordan "gasspedalen" skal manøvreres under testen. Det at resultatet så lett kan manipuleres gjør det er svært viktig at en har felles test prosedyre i Europa. Ett ubehagelig faktum, for noen, er at en stor SUV har ett NOx utslipp nær null i saktegående rushtrafikk da motoren omtrent går på tomgang.

    Dersom en vil se etter NOx kilder i byene så må en se etter kjøretøyer som går med "klampen i bånn" i morgentrafikken. Dette er busser, lastebiler, varebiler og drosjer.

    Økonomi diskusjonen om fossil bil vs. elbil er umulig da en ikke kjenner de politiske retningslinjene i framtida. Privat bil bruk er en enorm inntektskilde for staten, stort sett basert på skattlegging av forbruk av fossilt brensel. Dersom denne inntekten skulle forsvinne så må den erstattes av andre avgifter på bilbruk ,også av biler med el drift. En må også ta i betraktning at det faktum at Norge har verdens mest generøse el-bil fordeler kun er basert på våre oljeinntekter, noe som endel grupper ønsker redusert til null.

    • Liker 2
  10. Carpe dam har rett. En må huske på at bil alltid har vært ett viktig skatte og avgifts objekt av betydning for staten. Fokuset på forurensning er av nyere dato og er representert ved co2 avgiften. For meg er selvsagt at alle brukere av veier, tuneller og ferger må betale sin andel av kostnadene, uavhengig av motortype. Med økende bruk av bompenge finansiering, "spleiselaget", så blir dette enda mer innlysende. Situasjonen i Finnøy tunellen hvor vanlige biler betaler ca 100 kr. pr passering, mens el-bilene snylter seg forbi gratis er jo fullstendig uholdbar. En får betale for forurensing, men også for bruk av infrastrukturen.    

  11. Jeg klarer ikke helt å kjøpe at 0,2% det vi henter ut av oljefondet skal være "Det mest markante symbolet" på at vi har mye penger. Da vil jeg heller trekke frem størrelsen på statsapparatet, som i størrelse kan sammenlignes med tilsvarende apparat hos land som har ti ganger så mange innbyggere...

     

    Det jeg mener som "symbol" er hva som enhver kan se og legge merke til og bilparken er der ganske spesiell. Du har selvfølgelig helt rett når det gjelder størrelsen på statsapparatet. Dersom du sammenligner statsbudsjettene 2017 for Norge og Sverige så vil du se at Norge bruker ca 260.000 nok/ innbygger, Sverige bruker ca 93.000 nok/innbygger. Men vi ser jo at svenskene er fattige; de har ikke engang råd til å bygge bomringer.

    • Liker 2
  12. Det er flott at vi har så god råd her i landet at staten kan avstå fra inntektene fra elbil salget uten at det går ut over de andre gode formålene. Det er imidlertid litt bekymringsverdig at en er avhengig av de ca. 230 milliardene med oljekroner hvert år i stats budsjettet for å få dette til. Det er jo derfor det store antallet elbiler i trafikken i Norge sammenlignet med andre land er det mest markante symbolet på den norske oljerikdommen.

    • Liker 1
  13.  

     

    Det er fortsatt ingen motsetning mellom å være for incentiver for elbiler og samtidig være motstander av oljeutvinning. Det er bare du som dikter det opp i hodet ditt.

    Du er i godt selskap når du lukker øynene hardt igjen og ikke bryr deg om hvor pengene til incentivene kommer fra, forutsatt at de er blitt hvitvasket i Finansdepartementet.Det kalles god, gammeldags dobbelmoral. Alle miljøorganisasjonene etc. nyter også oljepengene fra Staten med den største glede og reiser lykkelig på flytur til Rio, Paris etc. 
    Ingenting av det du skriv er sant.

     

    Andre land har hatt same incitament som Noreg har for elbilar for alle bilar – ingen avgifter – i alle år. Heilt utan oljeinntekter. Bilavgiftene er eit prioriteringsspørsmål, akkurat som alt anna. At alle miljøorganisasasjonane får oljepengar er ei svart løgn som m.a. vert spreidd av seriehyklaren Olje-Ola i Senterpartiet. Mange miljøorganisasjonar, til dømes Greenpeace, nektar å ta imot pengar frå statar og andre offentlege gjevarar. Selskapet til Olje-Ola har aldri betalt skatt.

     

    I 2015 var det 20 selskap på norsk sokkel som betalte skatt, og 39 selskap med negativ skatt. Dei fekk att pengar på skatten utan å betale noko inn. Dei aller fleste av selskapa som mottok slike subsidiar frå staten er utanlandske: https://www.skatteetaten.no/globalassets/pdfer/osk---oljeskattkontoret/skattelisten-2015-osk.pdf

     

     

    Du har rett i at mange land har hatt mindre incentiver for el-biler. Det er Ok, forskjellen er den enorme forskjellen i størrelsen på incitamentet, hvor Norge er unik, pga god råd.  Du vet like godt som meg hva som hendte i Danmark da incentivene ble tatt bort. Elbilsalget gikk til 0. Se også til våre andre naboer, Sverige og Tyskland.

     

    Når det gjelder mottaks vilje for statstilskudd så er nok den internasjonale organisasjonen Greenpeace nokså enestående. Situasjonen til våre lokale, nasjonale miljøorganisasjoner er svært forskjellig, selv om noen av tilskuddene er kamuflert som oppdrag og kursing.

     

    Oljeselskaper som går med fortjeneste betaler ca. 78% skatt av overskuddet. Selskaper som ikke går med overskudd, MEN SOM DRIVER LETEVIRKSOMHET, får refundert ca 78 % av lete utgiftene fra Staten. Ordninger er spesiell, som du riktig påpeker, men ble innført for å få inn også mindre selskaper, (med nye ideer ??), på sokkelen. Når det gjelder inntekter til Staten så er det to kilder, skatt på overskudd, og direkte inntekter fra oljeselskaper der staten er eier (Petoro) og deleier ( ca 64% av Statoil)

  14. Det er fortsatt ingen motsetning mellom å være for incentiver for elbiler og samtidig være motstander av oljeutvinning. Det er bare du som dikter det opp i hodet ditt.

     

    Du er i godt selskap når du lukker øynene hardt igjen og ikke bryr deg om hvor pengene til incentivene kommer fra, forutsatt at de er blitt hvitvasket i Finansdepartementet.Det kalles god, gammeldags dobbelmoral. Alle miljøorganisasjonene etc. nyter også oljepengene fra Staten med den største glede og reiser lykkelig på flytur til Rio, Paris etc. 

  15. Hvorfor er det kvalmt å være motstander av videre oljeutvinning?

    Ser mer på det som realisme. Opprydningen etter oljealderen kommer muligens på 2500-3000 MILLIARDER kroner.

    Helseutgiftene er ganske så enorme. Det dør tusenvis bare i Norge hvert år.

    Utgiftene i forbindelse med klimaendringer, muligens i stor grad på grunn av olje og kull, blir et mareritt.

    Oljen har også sørget for et ekstremt høyt kostnadsnivå i Norge, noe som har ført til bedriftsdød. På tide å bli kvitt oljeavhengigheten og få igang ny fremtidsrettet industri.

    Å skulle bore i Arktis og LoVeSe er reinspikka galskap, olje er IKKE helse-, miljø-, og klimavennlig.

    Og, utgiftene fremover blir sannsynligvis større enn inntektene. Ergo ikke lenger lønnsomt. Og helsemessig/klimamessig bør det avsluttes straks.

     

    Å være i mot oljeutvinning er selvfølgelig et helt legitimt standpunkt. Kvalmen inntreffer når folk sier de vil stoppe oljeutvinning nå, samtidig som de fortsetter å bruke 200 - 300 milliarder årlig av oljeinntekter. Ett lite tall eksempel : Oljefondet = 7000 milliarder, årlig uttak = 350 milliarder. Levetid på oljefondet blir da : 20 år, dvs tomt i året 2037. Nå er oljefondet større, og uttaket er mindre men oljefondet er ikke u utømmelig.

    Når det gjelder opprydding av gamle oljefelt så har det blitt gjort i mange år allerede. Jeg antar at ca. 10-15 plattformer har blitt fjernet og hugget opp, og ca 150 oljebrønner er plugget og forlatt. Oljeselskapene må sette av  midler i regnskapene til oppryddingen.    

  16. Det er en del ting som skurrer i NOx debatten. Vi leser stadig om dieselmotorens forbannelse, og at ALLE dieselbiler må skattlegges ekstra i bomringen. Nå leser vi at to mekanikere som "mekker" på gamle busser i en garage i Oslo løser hele problemet. Den samme renseteknologien "AdBue" er brukt av mange bilmerker i flere å på deres dieselmotorer, f.eks Audi, og det da ingen miljømessig grunn for å beskatte disse bilen ekstra. Normalt så vil også en spesial designet motor beregnet for ett rense system være bedre enn ett ettermontert system. Informasjonen om motortypen finnes i vognkortet og er da digitalt tilgjengelig slik at bilene kan skattlegges individuelt i bomringen. Dette skjer allerede idag da registrerings nummeret blir lest og regning sendt til eiere så en motor registrering vil ikke lage noen ekstra belastning. Alt går jo automatisk uansett. Ett ekstra poeng er også at partikkel utslippet fra bensinbiler har økt svært sterkt med de ny høyeffektive bensin motorene.

  17. De reelle, fysiske CO2 utslippene er som før. Den refererte reduksjonen er en papir øvelse hvor en antar at den mais, eller soya planten som en høstet i Brasil i går og brente i Oslo idag, blir erstattet av en annen plante i Brasil i morgen og at denne planten spiser opp den CO2'en som en slapp ut i Oslo i dag. At soya og mais blir "brent" i Oslo, isteden for å brukt til menneskemat i Brasil er en annen diskusjon.

    • Liker 1
  18.  

    I det hele tatt så har vi i Norge en stor mengde "olje halliker". Jeg minner om at en hallik er en som lar en hore gjøre det skitne arbeidet for seg, for så å være "fin og ren person" og leve på anders penger. I Norge har vi en stor gruppe folk som med stor glede og innlevelse tar imot og lever av oljepenger, men som aldri kunne tenke seg å gjøre det "skitne arbeidet" som er nødvendig for å tjene pengene.

    Det var da voldsomt. Sliter du litt med deg selv?

     

     

    Jeg sliter vel ikke mer med meg selv enn andre, og synes el-biler er ett godt alternativ. Jeg mener også at våre naboer i Sverige, Danmark og Tyskland er like opptatt av miljø som vi i Norge. Så når el-bil er en "storselger" i Norge , i motsetning til våre naboland,ref. f.eks Danmark,  så har det kun med økonomiske subsidier fra myndighetene å gjøre. Og det er en direkte sammenheng mellom de 20% av statsbudsjettet som kommer fra oljevirksomheten og el-bil subsidiene. Så jeg gjentar, - det mest symbolet på norsk oljerikdom er el-bilen, og det er først og fremst ett spørsmål om penger, miljø er en positiv bi-effekt. Det blir da litt kvalmt når de ivrigste e-bil forkjemperene også er de ivrigste motstanderene av oljevirksomheten.  

  19. Det blir noe paradoksalt når en ser på hva som er det mest synlige symbolet på norsk oljerikdom når en sammenligner seg med andre europeiske land. Det er ikke klær, ikke hus , ikke mat, ikke generell bil standard eller sosiale ordninger. Nei, oljerikdommen har tillatt politikerene å dele ut den mest unike og uvanlige gaven til folket, nemlig avgiftsfritak på elbiler. Det er jo prisen i Norge som gjør at elbiler selger så godt i Norge i forhold til Sverige og Danmark. I det hele tatt så har vi i Norge en stor mengde "olje halliker". Jeg minner om at en hallik er en som lar en hore gjøre det skitne arbeidet for seg, for så å være "fin og ren person" og leve på anders penger. I Norge har vi en stor gruppe folk som med stor glede og innlevelse tar imot og lever av oljepenger, men som aldri kunne tenke seg å gjøre det "skitne arbeidet" som er nødvendig for å tjene pengene.

    • Liker 1
  20. Dovreekspressen har rett. Svært mye av diskusjonen baserer seg på folk med enebolig eller fast parkeringsplass. Dersom en løfter blikket litt og ser seg om i de større byene, både i Norge og i utlandet, så ser en at folk må parkere bilen på gata der de kan finne en ledig plass og har da normalt ikke tilgang til strøm. Ta en kikk på parkerings situasjonen i f.eks Paris eller London neste gang du er ute i verden og du vil se at biler med forbrenningsmotor vil være med oss lenge ennå.

    • Liker 1
  21.  

    Dessverre, nok ett nytteløst politisk vedtak! Penger som skulle vært brukt til samfunnsgagnlige tiltak, som infrastruktur og større investeringer(!) i den av oppvoksende befolkning. De som skal bringe landet til et bedre sted å være for "folk flest".

    Eg trur ikkje operatørane på feltet hadde brukt pengane på meir samfunnsgagnlege tiltak uansett. Reduksjon av CO2-utslepp er jo samfunnsgagnleg nok.

     

    Elektrifiseringen sokkelen har ingen innvirkning på de av fysikkens lover som driver vær (og klima).

    Jau, i staden for å drive turbinar med 30% verknadsgrad på feltet, driv gassen i staden kraftverk med kring 50% elektrisk verknadsgrad og fjernvarme i tillegg, der straumen og varmen trengst. Dermed får vi mykje meir nytte av same energimengd og tilhøyrande CO2-utslepp.

     

    Energitilførselen til atmosfæren fra CO2 utgjør ca. 1/50 000 del av det fordampning av vann fra jordoverflaten gjør!

    Haha! Ja, når du ignorerer faktum som at CO2 gjer at atmosfæra nær bakken og havet vert varmare, og at det dermed fordampar meir enn det elles ville gjort, kan du få CO2 til å sjå skikkeleg uviktig ut. Har du lese fleire spanande konspirasjonsteoriar på internettet?

     

    Er det rart at det norske samfunn lider?

     

    Nei, vi slit tydlegvis med å lære vekk grunnleggjande naturfag i grunnskulen.

    Dagens kraftanlegg på plattformene bygges som kraftverk på land med gjenvinning av eksos energien enten til kraftproduksjon via en dampturbin, eller for å dekke annet varmebehov på plattformen. Virkningsgraden kommer derfor opp samme virkningsgrad so på land.

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...