kons

Tror vi glatt kan anta at C1 er tegnet inn på feil sted, denne skulle nok helt sikkert stå som glatte kondensator etter likeretter, både størrelse og plassering tyder på det. (ikke bruk for den der den er koblet inn på Basen)

Resten av kretsen er helt enkel serieregulator kobling, ulinjær kobling mellom potmeter innstilling og utspenning, og regulerer ikke helt ned til 0.

Prøv å spørre her:

hjemmekino forum

Den kjente elektronikk og data skribenten, Jerry Pournelle, kjent fra magasinet Byte (Det er vel bare oldtimerne her på forumet som husker Byte) sa en gang at "my favorite programming language is - solder!"

Hey, jeg er blitt oldtimer

Husker spesielt artikkelen hans da en lastebil nede i gata veltet stolpe med 11KV (?) linje over 110V inntakslinja hans... masse døde apparater og morsomme gnister.

Støtter forøvrig forslaget om loddestasjon av god kvalitet. Har Weller WSD81 selv, de har en ny miniatyr type jeg ønsker meg (loddepinsett). Prøvde den billige som følger med et kit hos Clas... feilet etter en mnd

Har en gammel (30år) Antex loddepenn som fortsatt virker som reserve.

Transistoren ved de to lyttene har en tydelig sprekk på toppen, og det brune stoffet på lyttene og kjøleflensen kommer derfra, switchetransistoren er brent, gode muligheter for at lyttene er skadet og gjerne noe andre småting (sikkerhetsmotstand kanskje)

Dette er vel et godt eksempel på at elektronikk inneholder magisk røyk... når røyken er sluppet ut virker det ikke lenger

INA168

Finnes lignende typer fra andre produsenter også,

om IS kretsen din ikke forstyrres av noen ekstra uA strømtrekk kan måleforsterken drives av denne.

Du sier at lasten er induktiv. Hvis du har induktansverdien på denne lasten blir det greit å regne ut strømmen gjennom lasten. Du kan ikke få en momentan endring i strøm gjennom en induktor. Dette resulterer at du vil få en mye mindre strømrampe som stiger og synker i løpet av de 2ms...

9170994[/snapback]

Var noe sånt jeg tenkte å skrive også, i tillegg bør trådstarter også tenke på at når han vel har fått strømmen til å flyte i induktoren må den alltid(!!) ha en vei å gå, spenningen kan ellers bli meget høy og (det ofte betydelige) energiinholdet i induktoren kan avsettes på uønsket sted med spektakulært resultat.

Sett diode over lasten eller hvis strømmen blir for høy (for mye effekt tap i dioden) bruk en switch til over lasten styrt i motfase av den første switchen.

Mener at kontaktorer har en konstruksjon som tillater større overlast strømmer (prosentvis i fht nominel strøm) uten å åpne.

Spennet i fjæren som holder kontaktene lukket bestemmer kontaktmotstand (maks fast last) og hvor store strømmer som kan flyte kortvarig før kontaktene løfter (strømmen generer krefter som prøver å åpne kontaktene), løft ved store strømmer (typ 10kA+ for kortsluttninger) er ikke noe man vil prøve å bryte med en kontaktor, de klarer ikke å slukke lysbuen og kontaktene sveises permanent.

(for ikke å snakke om cm lange stikk flammer)

Kontaktorer har gjerne magnetisk krets som gjør at selv ved AC styring faller ikke fjærenes krefter til 0 selv om strømmen har nullgjennomganger (100X per sec).

Reler er vel typisk DC styrte, husker hvertfall ingen som hadde AC styring.

http://www.repairfaq.org/REPAIR/F_tshoot.html er jo noe (ikke håndbok men er kan jo leses fordet ... google er din venn

ellers er/var det mye praktisk hjelp på: sci.electronics.repair

Prøver å løse saken via kundekontaktsiden (er nå kommet opp igjen 2. gang).

Vil helst ikke si noe mer nå, kanskje det hjelper saken gjennom systemet, noen leser tydeligvis forumet. (kan heller skrive noe etterpå, forhåpentligvis noe positivt)

og beklager om tråden sporet litt av.

Tror ikke netcom sine priser ved oppsigelse er de samme som tele2 bruker.

bare ikke nøl når de (NETCOM) spør lurespørsmålet om "hvor gammel er du"...

syntes spørsmålet var rart formulert og lurte på hva han mente så jeg nølte litt ...

da fikk man respons...

_deg_ stoler jeg ikke på, du har værsågo å gå i butikken med legitimasjon...

og epost tar de ikke imot (finnes ikke referanser til epost noe sted på siden deres)

Html erstatningen deres for epost er nede.

Fax tar de heller ikke, men _kontrakten_ krever skriftlig oppsigelse.

men hadde jeg ikke nølt ... ja da hadde det vært greit på tlf...

Det er hvertfall et problem med kulene på BGA når man blander blyede kuler og ikke blyet prosess, mener å huske det kom av et metalurgisk fenomen knyttet til smelting der det i sonen mellom typene oppstår defekter med dårlig kontakt eller muligens bare dårlig mekaniske egenskaper.

Andre komponenter tilfører ikke tinn av betydning så der får man loddeprosessens tinn tvers gjennom hele loddingen.

Mellom ca September og ca Mai er jo gjerne strømkostnaden NULL da...

om man antar at det likevel skal varmes opp i huset.

Forutsetter at energien til varme i huset ellers er strøm eller priset likt med strøm.

Med varmepumpe i huset må du regne anderledes.

2202 så vel grei ut så lenge du skal se på KUN analoge signaler, 2MHz analog båndbredde er ikke mye for digital kretser, selv ikke de tregeste CMOS.

Den heller mest mot å være en logger synes jeg.

MEN er det kun analogt under 2MHz så den ut til å passe bra.

Verd å prøve en transformator drevet rett fra en standard generator tror jeg, som bonus gir det galvanisk skille mellom generator og resolver.

Tror det er lettere å finne audio trafo en en 130V generator.

En audio forsterker som gir ut 130VRMS i 8 ohm leverer 2KW.... ikke så mange slike omkring selv om budsjettet ikke var begrensningen. 100W forsterker har 28VRMS / 40V peak (i praksis litt mer + ca 10% med høyimpedant last)

Jeg ser heller ingen grunn til å kjøre med maks spenning (130V), om ikke du har særlig lange signalveier og grisete støybilde å jobbe i.

last impedans?

En PFC er vanligvis en step-up converter kjørt i strømbegrensning, der strømmen er variabel og styres av inn spenning. Den leverer da ut en fast DC spenning (feks 320V i en ladebank) og strømtrekket inn ser ut som en ohmsk last siden strømmen er proposjonal med spenningen.

Om PFC er konstruert med nok marginer kan den godt konstant øke 100V AC til 320V DC, gir 100-230V AC uten range switch.

Etter PFC står så en helt vanlig 230V forsyning (får normalt ca 300V DC etter likeretting)

Leste fort over litt om 555 og et sted stod det noe om dutycycle fra 55% til 95% riktignok ikke med diodene som du her i serie med potmeter men likevel et hint om at kretsen kanskje ikke kan lage særlig under 50%.

Virker som du ikke får lav nok dutycycle, om du har en transistor til og en motstand kan du prøve å sette motstanden (ca 10K) der lasten din står i dag og trekke gaten på den andre transistoren dit, (samme kobling som den som står der bare at den nye får motsatt polaritet og dutycycle)

På første transistoren har du da kanskje 50-95% dutycycle og på den andre 5-50%

verd et forsøk. begge kan stå oppkoblet i paralell, ville bare koblet en last av gangen.

finnes en norsk C compiler for PIC

PIC C compiler

brukt den selv, var ikke ansi C akkurat men var effektiv kode i praksis.

PTC sikringer

Om du får plass inni dimmeren og vil beholde en slags sikringsfunksjon kan PTC fungere.

PTC som står kontinuerlig i en krets med kortslutning holder strømmen lav men PTC selv kan bli ganske varm (100C +) så tenk over hvordan den monteres.

Med PTC kan det hende at lampen blir beskyttet slik at kortslutningen ikke forsvinner igjen, da får du varm PTC.

eventuelt,

Har du prøvet en treg sikring ? gjerne med litt større strøm rating, den raske varianten beskytter elektronikken, og skal samtidig ta overbelastning så den er satt til det dimmeren tåler kontinerlig. Om du selv passer på at lasten ikke er større en den orginale tillater er det mest et vern mot kortslutning (brann) du er ute etter og det bør du kunne få med en grovere type også.

Elfa trafo med 110V og 220V primær

Denne bør kunne kobles som autotrafo, dvs uten galvanisk skille.

Tapper av 110V midt i primæren, og lar sekundær henge utilkoblet.

Bør vel ha termisk vern eller smeltesikring om det skal være en permament oppkobling.

Strømtrekk til forsterkere er naturligvis veldig avhengig av hvor mye lyd du sender ut...

Så om du spiller moderat høyt tipper jeg du ligger langt under 0.5A.

I tillegg vil sansynligvis 20% lavere spenning gi lavere uteffekt og strømtrekk.

Om du har multimeter kan du jo måle hvor mye strøm som går så har du litt føling med hvor høyt du kan spille.

Mellomtone og diskant trenger ofte lite effekt det er kraftig bass som trekker mye er min erfaring, avhenger av hva du hører på selvsagt.

Du beskriver en PLL,

Det er definitivt mulig å gjøre den ustabil, du har feedback og med nok gain vil det selvsvinge på frekvensen der forsinkelsen rundt sløyfa er 360grader og gain er >1. (fasemargin)

Om du skal gjøre dette digitalt vil jeg anbefale å bruke en liten controller, de har gjerne innebygde tellere og kan lett gjøre latcing og beregning på differanse signalene dine. De mer avanserte har PWM utganger spesielt beregnet for kontroll av AC motorer direkte.

Om du gjør det analogt har du fått en link av Pingla over her som bør være et bra startpunkt.

Disse kondensatorene er ganske sikkert utsatt for store rippelstrømmer og da er det lav impedans som er viktig.

8745788[/snapback]

Hvis jeg skulle komme over noen kondensatorer fra annet utstyr som jeg lurer på om jeg kan bruke, er det da mulig å vite hvor stor impedansen er? Så vidt jeg kunne se av de defekte på skjemkortet var ikke selve kondensatorene merket med det?

8745922[/snapback]

må finne datablad på komponenten for å se dette.

Jeg ville bare byttet de som ser sprengt ut.

Det som tar livet av disse er høye rippelstrømmer, i kombinasjon med høy indre motstand => blir varme og koker ut elektrolytten.

Siden rippelstrømmene ikke er like for alle kondensatorene på kortet kan godt noen være OK mens andre er kokt.

At noen er kokt det betyr antagelig at disse har høy rippel og de bør derfor ikke byttes til billigste type med høy indre motstand om man skal ha noe håp om litt levetid... på den andre siden gidder man vel ikke bruke dette kortet i mange flere år uansett .. kan jo spare på et par billige og bytte en gang til siden om det trenges.

Juster opp trigger level til det ikke trigger så ofte (antar det er største utslaget du vil se på)

Bruk holdoff til å begrense hvor ofte det trigges.

Pass på hvor proben er jordet og at den ikke er lang eller danner sløyfe.

Prøv å brette den så arealet av sløfen blir lite om du lurer på om du ser innstrålt støy.

Sett gnd på proben nære der signalet du vil se på lages, unngå at andre strømmer deler veien til dette punktet, injiserte spenninger i jord siden synes likt med de man får på signal siden.