disk

Du står opp for deg selv på en feig måte, når alt er ferdig og ute av verden. Modig er du når du går videre, tar opp konfrontasjonene dine i neste forhold. Du har ventet 6mnd med å bygge deg opp mot til å konfrontere noe, så her har du masse å lære. Vi aner jo ikke hva hun har gjort engang, men du lot deg nok sikkert overkjøre, og turte ikke stå opp for deg selv når det holdt på. Forhold avsluttes, det er noe man må gjennom uansett, og det er ikke vits å strø blomster over det. Det er ikke gøy for den som slår opp heller, noen prøver å behandle partneren sin ufint så kanskje han skal gjøre det slutt, fordi det er så ubehagelig å avslutte selv. Når forhold avsluttes, er det stor sjanse at den andre blir en zombie en liten tid, nummen og uten livsgnist. Av og til skjer det motsatte, at en skal bygge seg opp igjen, ta vare på helsen, og går videre i livet. Som regel er det en miks av begge to. Og jo eg mener du ikke er så moden fra det eg har lest. En stor andel av damer og menn behandler sin partner på en stygg måte om den andre tillater det. Det er kun du som må lære av dette. Eg er sikker på hun ikke behandler en annen mann på samme måte om han ikke finner seg i det. Så du trenger ikke være redd på andre menns vegne. Neste forhold vil med stor sannsynlighet ende likt om du ikke vokser litt og ser problemet. Du må lære å konfrontere uten å være hevngjerrig, eller ute etter å skade. Konfrontasjon i forhold er bare å forstå, og ikke gi seg før en har forstått. Ingen behandler andre mennesker vondt uten å ha det vondt selv, så eg er aldri offeret om noen er "urimelig" mot meg i et forhold.

Eg har en anelse at det den retningen fort kan snu. Vi er tross alt bare mennesker også i 2025. Å ha noe man kan samle seg bak, for å få kontrollerte omgivelser, og kontroller på individer og grupper, går ikke av moten med det første. Lurer på hva neste form for religion blir

Hevn mot hvem? Det virker som om det er du som er problemet her, kanskje du skal sende en sms til deg selv. Ikke står du opp for urettferdighet, synes det å være snill er noe du skal få noe tilbake for (nå har eg vært snill, da forventer eg dette), og du virker som du skygger unna all slags konfrontasjoner. Nå som det er slutt, har du lyst å stikke noe tilbake og håpe hun får det jævlig. Eg håper du er i starten av 20 årene, for det er ikke så uvanlig å være så klønete mentalt da. Ta en konfrontasjon med deg selv, ikke henne.

Vi må stadig kjempe for et bedre arbeidsliv, og balansen om arbeid og familie. Om 50 år skal vi se tilbake og tenke, at vi det mye bedre nå enn før. Så det er ingen grunn til å ta inn årene og tenke vi er bortskjemte.

Likte godt White Lotus sesong 2, men sesong 1 var ikke noe særlig. Glad eg ga s2 en sjanse. Kommer vel veldig an på hvilke gjester vi får, om det passer med oss som ser på

Hvorfor tar vi deg som eksempel her? Tror de færreste er interesert i å leve et type liv du beskriver med 0 ferie, bare prestere for jobben sin. Kaster de penger etter folk i faste jobber, barnehage, renholdere og folk som ønsker vanlig arbeidstid og tid til opplevelser med familie rundt seg?

Tenkte litt på livet fra de står opp, hva de gjør, litt hvordan, hva de tenker om dagen, evt. litt planlegging osv. At du faktisk får et lite innblikk, ikke bare syting i intervju om hvor fælt alt er.

Hva har seriene fokus på? Er det litt lærerikt, eller bare hvordan de føler det er å bli bonde, og man snakker om opplevelsen og kanskje litt intern uro?

Kan man ikke i dag ha råd til å være litt mer kravstor? Altså verden er mindre, og valgene er veldig mye flere nå, enn før. Samtidig så har vi apper som kanskje mindfucker oss litt (eg har ikke brukt apps selv, så eg kan bare anta litt her). Kjenner folk som digger japansk kultur, og noen av de har slått seg ned med japansk kone. Alt er omtrent mulig i dag, så kravene er kanskje både spesielle, og kan lett ende å bli litt høye, siden man kan lete litt til, bare litt til nå, så finner eg drømmepartneren.

Her er mine tanker. Eg tenker det er mye verre på 1900 tallet enn i dag. Ser for meg at man har mye mer maktesløshet om det ikke var noen partner i nær omkrets som var ledig for deg, og du var sist ute med å finne en. Hva gjør en da? Forflyttning var ikke så lett som nå, og ser for meg en litt mer skremmende verden for en vet ikke helt hva en går til om en skulle flytte og prøve lykken et annet sted. Altså større og mer skummel terskel enn i dag. Tror det knapt har vært lettere å finne seg en partner enn i dag, og klarer du ikke det må en gå i seg selv og gjøre noen små ting for å bli attraktiv, og godt humør og være i godt selskap alene er avgjørende. Høyde har lite å si, på samme måte som store pupper har noe å si for kvinner. Ja det kan være digg med noen perfekte C-D bryster, fint ansikt, god kropp osv, men har så lite å si når en faktisk vil velge en å slå seg ned med. Men går du så langt at du er epleformet kvinne som røyker og ser på paradise og lignende som eg ikke er så fan av, så må også de gå i seg selv om de klager på gode menn er allrede tatt

Dette var et veldig godt poeng, og belyser litt av det som er problemet med slike tråder på internett, hvor man bare bruker forstørrelseglass på noe som har lite å si. Har en det dårlig med seg selv, så har en ikke noe særlig selvtillit og lyst til å søke etter en partner, og en må finne en måte å komme seg videre og ha det godt igjen. De ganger eg har hatt det ræv, så er det siste eg tenker på er å finne meg en partner, men å finne ut av situasjon min og prøve komme meg gjennom det (mentalt eller hva det måtte være). PS: Eg har faktisk hatt det som verst når eg har vært i et forhold, uten at det har noen spesiell betydning for meg. Trenger ikke ha noe med partner å gjøre heller, bare noen ganger kommer man til sånne trasige ting i livet.

Eg har et par ting på listen eg overhodet ikke vil ha inn i et forhold, og det er en som nærmer seg 30 og ser på paradise hotel osv, eller følger disse duckface influenserene. Da hadde eg foretrukket å være singel, og mtp. hvor vanvittig mange seere og følgere dette har, så er det mange kvinnfolk som eg ikke ville hatt i et forhold, men i kjapp sex er ok. Eg tror mange nyter å være singel og, kan reise på ferie og ha ferieflørter uten noe drama, og hvem vet, kanskje det fører til noe mer. Og hva er en gamer? En som kommer hjem fra jobb, gamer til han legger seg? Eller en som i stedet for å se en krimserie, heller vil være bruke tiden i et spill med venner?

Folk som ønsker høy aldersgrense på denne filmen er folk som stort sett vil tilbake til religiøse tider hvor alt er så ufattelig farlig, foruten halshugging og å brennmerke folk i pannen for sine synder. Spar oss fra amerikanske tilstander når det gjelder nakenhet og sex.

Er det ingen måte å unngå dette på, siden det virker å være en unntakstilstand nå. Hvordan klarer saudi arabia å pøse så mye penger på seg selv og unngå dette?

Må du fortsatt gå på wegovy for å holde vekten? Viss du må, hva skjer når du slutter? Får du hjernetåke og slapphet selv om du spiser det samme?

Disse skal eg kjøpe. Stoler mer på brukeropplevelser og folk som har prøvd mye rart enn en test side for å være helt ærlig. Takk for tips

Enig i eksemplene dine, men eg sitter med et inntrykk av at vi også har fått mye bra, men ikke etterfølgerene til gamle storslagere. Er ofte slik, Terminator 1 og 2 kontra resten, nye alien filmene (selv om prometheus var ok), og masse annet. Er vel alltid vanskelig å lage etterfølgere, det gode er allerede laget, og det de prøver på som nytt har stor sannsynlighet til å feile. Andor serien, er jo helt ekstremt bra, og eg likte den bedre enn LucasArts. Men alt det andre av star wars har ikke falt i smak. Book adaptions til film har det vært mye enten eller. Er vel endel ego i den bransjen som har lyst å sette sitt elendige preg på "kunsten".

Om du bruker 1-2timer per dag på en aktivitet du trives med, så er det en hobby å regnes som. Selv om du ikke alltid får tid til det hver eneste dag. Du store min, du er helt på jordet. En bokorm kan ofte ha et rikt indre, og det en leser er en aktivt del av i form av emosjoner og å prosessere det en leser, og en får utvidet perspektivet sitt på mange arenaer. Du ser dette med partnerskap på en utrolig barnslig måte. Du tror man må ha noe å vise til, som en CV, for å tiltrekke seg noen. Du har ikke erfart det å "finne tonen" med noen? Det er så enkelt som man bare trives i selskapet med en, helt uten å se på alt en har produsert. Gode samtaler og latter trumfer alt det du prøver på. At du får ick av bokorm som ikke prøver dra det videre til å skrive selv er ganske sykt i min verden.

Det er mening i seg selv å game er mitt poeng. Å styre med twitch stream og skape content for andre er altfor tidskrevende for meg, og ingenting motiverer meg til å gjøre noe slikt. Meningen med å bare game er aktiv underholdning som gir deg en gledesboost. Konkurranse og samarbeid med andre, gjøre ting under positivt stress er slike spill eg liker en kveld eller to i uken. Veldig givende og meningsfylt for meg å gjøre dette som en form for å ha kontakt med barndomsvenner. Å kalle dette passivt er tullerusk

Masse mestring i moderne wow, tenker på retail da, som også tar hensyn til tiden for en familiefar, i motsetning til classic. Dota (har ikke spilt LoL) har jo en ekstremt bratt læringskurve, men er gøy å øve på noe, og så få sett hvordan dette arter seg i en match. Gaming for meg er å gjøre noe som aktivt får blodet til å pumpe, som i en konkurranse, helst i lag med venner som også for meg bor langt unna. Kjekt å gjøre noe i lag med barndomsvennene. Alt må ikke være fjelltur, klatring og friluftsliv hele tiden.

Sjangeren ARPG og wow som eksempelet over, må respektere tiden min annerledes i dag, enn da eg var ung og kunne spille fra eg kom hjem fra skole til eg la meg. Eg vil oppleve spill på samme måte som før, bare innenfor en annen tidsramme. Men enig at ikke alt trenger være så flashy og raske, men å levle i classic wow er ikke noe for meg lenger. Å bruke 300timer før eg og mine venner er på samme level og kan endelig gjøre noe i lag, er faktisk ikke noe som passer våres timeplan. Da er classic SoD bedre for sånne som oss

Kjærlighet mellom to menn, og så godt det ble gjort i Last of us er bra, men eg synes homofile sexscener er ekle rett og slett.

Hver gang noen blir angrepet for å brenne koran, så øker min støtte til å fortsette å brenne den. Først når disse fanatikerene har vokst opp og går gjennom det som kristendommen har måtte i norge, kan dette slutte.

Går det an å diskutere reelle utfordringer en personlig har med dame fra asia? Som kulturforskjeller og hvordan det er å gå gjennom et utdanningsløp i Norge osv for dem? Hvor ofte reiser dere med partneren hjem, og hvordan er familien? Dere har sikkert sett den dokumentaren på NRK (eg har ikke), om noen dansker der storfamilien hadde en høvding som styrte hele showet. Har dere noen mistanke om at det er en "høvding" i familien som styrer og dominerer slik det ble fremstilt der? Det trenger ikke være negativt å ha en øverste sjef, har bare ikke klart å se det selv. Hvordan takler deres ektefelle/kjæreste å plutselig bli den som står økonomisk sterkest i familien om det er tilfellet? Er det ikke en tung ansvarsbyrde å bære for dem?

Dette henger enda ikke på greip. Unger som er på butikken og maser om å vil ha leke, og får det, er de dominant? Mannen tjener mest, men mest av pengene ser det ut til at de fleste kvinner styrer om innkjøp. Kvinner tjener mest, mannen maser om en ny gamingpc og andre diverse ting han har lyst på, er han den dominante da? Kvinner har ofte stått for den organisatoriske delen av barn, hvem er da dominant? Kanskje de bare fikk det påpresset fra mannen som viste uvilje? Høres mer ut som de ikke evner å snakke sammen og få frem det de vil. Eg forbinder ofte dominans med å få folk til å gjøre ting de kanskje ikke har så lyst til, men føyer seg ovenfor personen i form av trygghet av ledelseskap. Det kan skje dersom thaikvinner kommer hit til feil mann, som ikke hjelper med norsk statsborgerskap, skjuler informasjon og vil holde hun langt nede så hun føler seg tvunget til å bare godta ting hun helst ikke ønsker. Eg har møtt noen slike, og da går min kone og eg bort og hjelper henne med søknaden. Noen har jo vært her i over 10 år uten å få tryggheten av norsk statsborgerskap. Men det finnes nok grupper på facebook som er veldig hjelpelig med sånt, så det står litt på egenvilje og.