Gå til innhold

TheDarkListener

Medlemmer
  • Innlegg

    3 381
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av TheDarkListener

  1. Veivesenet sine tall er vel fra fart til stille på 1 sekund. Det er helt urealistisk at noe som faller og treffer en fot bruker 1 sekund på å stoppe, akselerasjonen vil være mye mer brutal enn det.

     

    Ved å bruke den modellen:

    Vi tilnærmer tyngdens akselerasjon til 10m/s^2

    20kg er tilnærmet 200N.

    3 meter vil ved å se bort fra luftmotstand få bolten opp i en fart på ca 7,5m/s. Akselerasjonen som trengs for å stoppe bolten til 0 på 1 sekund er da 7,5m/s^2.

    Samlet akselerasjon som må motvirkes er da 17,5m/s^2. Altså en kraft på 350N. Omregnet til tulletall blir det 35kg.

     

     

    Hvis vi ser på en nedbremsingtid på 0,01 sekund. Så vil akselerasjonen være 750m/s^2. Eller en kraft på 15000N, eller 1500kg.

  2. Hei folkens,

     

    Jeg jobber frivillig for linjeforeningen Abakus (Datateknikk og Kommunikasjonsteknologi) og tenkte jeg skulle informere om en ny side vi har utviklet for å hjelpe nye studenter til Trondheim.

    Siden er primært rettet mot Datateknikk og Komtek studenter, men vi håper det finnes mye informasjon der som kan være nyttig for andre linjer også.

     

    Siden heter Ny i Trondheim og kan besøkes her: nyitrondheim.no

     

    Jeg prøver ikke å selge denne siden til dere, for vi tjener ingenting på den. Ville bare dele den , også håper jeg nye studenter finner noe nyttig info der.

    Lar meg stadig imponere over hvor langt dere går for å kunne skaffe flere servere! :tease:

  3. Gevær-kuler er vel noe man med gode grunner har prøvd å perfeksjonere i lang tid. Så denn formen med en spiss i ene enden ser jeg for meg må være ganske optimal. Spesielt hvis man i tillegg får den til å rotere rundt sin egen akse. Er dog usikker på om den flate enden på en geværkule er det ypperste i forhold til luftmotstanden. Vil tippe denne er formet flat for å ta opp mest mulig energi fra gassene som presser den fremover i geværløpet...

    Det med spiss, er heller ikke optimalt. Se for det at du ser kula fra toppen, og deler inn det du ser i ringer med ulik radius, men lik tykkelse. Selv med lik tykkelse vil ringene ha ulikt areal, og dermed bør formen tilpasses sånn at vinkelen som kula møter lufta, er spissere jo lenger bort fra senteraksen du er. Det fører til den avrundete formen som en typisk kule har, den optimale formen er avhengig av farten.

  4. Nå har jeg bare prøvd en av delene, og vurderte aldri noe annet enn master.

     

    Bygningsingeniør er såpass vidt, at de fleste som har interesse i utgangspunktet, finner en interessant retning. Om du avbryter en master ved NTNU, så har du masse gode fag innen matte, fysikk osv. Noe som gjør det relativt greit å bytte over til en annen siv.ing-linje, du kan gå over til å ta en økonomigrad uten å ta alt for mange fag ekstra osv.

     

    Når det gjelder Bygg- og miljøteknikk på NTNU, så er det midt unntrykk sålangt at det er en relativt snill siv.ing-linje når det kommer til vanskelighetsgrad, det er et godt steg opp fra R2 og FY2, men om du har hatt kontroll der, skal det absolutt gå greit. Sosialt er det et svært godt miljø, godt hjulpet av en solid linjeforening.

  5. For å bryte litt inn her, så har det lite å si hvordan ballen er formet i VM. Alle spiller med den samme ballen uansett. Ser for meg den gjenstanden med minst luftmotstand som en nål kombinert med en golfball.

    Uenig. Om ballen var på størrelse med et atom, eller månen, hadde det fortsatt vært likt for alle. Men ikke nødvendigvis så interessant å se på. Fotball handler om underholdning, ikke rettferdighet.

  6. Hvorfor er mennesker kilne, dvs: hvilken "funksjon" har det at vi er kilne? Er andre dyr kilne?

     

    Er vel for at vi skal reagere hvis dyr som edderkopper som kan være giftige kryper på oss.

     

    Men hvorfor er vi så ofte ekstra kilne under føttene?

    Og ja, dyr er også kilne.

     

     

    Kanskje kroppen overkompenserer for at det er lite følelse under føttene. Nå skal du ikke ta mitt ord for det, for jeg sitter egentlig bare å finner mulige grunner for at det skulle være sånn.

    Det er en del nervetråder som ender under føttene. Utnyttes blant annet i terapi.

  7. Med et 35mm objektiv på FT i 1:1-forstørrelse, trengs det en blender på f/686 for å få et farpoint på 2m. Tilnærmet til nærmeste hele blender blir det en AV på 19, eller f/724.

    I motsetning har objektivet farpoint på 1,8mm fra fokusplanet ved f/9.

  8. Det har nok ikke motsatt effekt. Jeg vil tro at det fører til at spinn i ballen i seg selv vil flytte mer luft, og dermed skape større trykkforskjeller, og dermed mer skru. I tillegg skaper det større friksjon mot skoa, og fører til mer energi blir overført til å rotere ballen.

     

    Spørsmålet vil jeg si at er hvordan dette varierer med ballens hastighet. På meg virker det som om ballen griper lufta mer i lavere hastigheter, og dermed fører til en plutselig retningsendring.

  9. Tungtvann er faktisk ikke så veldig skjeldent, finnes så vidt jeg husker mer enn 2*10^14 tonn på jorda, noe som er sammenlignbart med uranforekomsten.

     

    SO2 er faktisk en teoretisk drivhusgass, men i praksis vil det reagere med oksygen og vann, og heller danne aerosoler og sur nedbør. Som nevnt over, er det stort sett det samme om det er bensin- eller dieselbiler når det kommer til utslipp av svoveldioksid. SOT vet jeg ikke hva er, så det kan jeg ikke uttale meg om.

     

    Nå vet jeg ikke om trådstarter har brukt google translate, men jeg har problemer med å tolke hva budskapet er. Men nei, vi utrydder ikke alt planteliv ved å redusere CO2-utslippene.

  10. Leste kildeartikkelen når den ble publisert, rett før VM. Har hatt den i tankene når jeg har sett på fotball, og det virker virkelig ikke som om det er særlig merkbart i praksis. Det som er merkbart, er at ballen påfallende ofte går svært høyt over mål, noe som jeg vil tro delvis kan tilskrives en glattere overflate.

     

    Ellers synes jeg dataene de har funnet er ganske interessante. Hvordan hastigheten er avgjørende, i selv så lave hastigheter. Forskjellige former har ganske ulike egenskaper i varierende hastigheter, men da gjerne i supersoniske eller hypersoniske områder. Her er det snakk om kanskje 50km/t.

  11. Tidenes tråd!

     

    Elektronikk er utnyttelse av bevegelsesmengden i elektroner i høy hastighet.

    Elektromagnetiske bølger overføres av fotoner.

    Lydbølger er trykkforskjeller i et medium.

    En høytaler omgjør variasjoner i et elektrisk signal til mekanisk bevegelse, som igjen produserer trykkforskjeller i luft.

     

    Det er sammenlignbart ved at alt kan moduleres forenklet med bølger, men ikke dermed det samme. Pizza er mat, epler er mat. Epler er fortsatt ikke pizza.

     

    Men hva er så fyiskk? Fysikk er veldig forenklet læren om energi, altså bevegelse og materie. Dermed er det meningsløst å snakke om at elektronikk, ikke er fysikk.

  12. Mye kan tyde på at netto energi i universet er lik 0 ja. I så fall trengs det ikke noe energi for å sette i gang big bang. Kun Heisenbergs uskarphetsrelasjon. Normalt kan ikke noe oppstå fra ingenting, men pga uskarphet, så trenger ikke energi være konservert for ekstremt korte tidsperioder. Altså kan universet dannes ut i fra tilnærmet ingenting.

    Usikker på om uskarphet gjelder for ingenting, siden ingenting kan måles eller bestemmes om ingenting.

  13. I kvantefysikken finnes det hypoteser om oscillerende overganger mellom ulike typer nøytrinoer. Dette er første gang man har observert at en muon-partikkel, har gått over til å bli en tau-partikkel. Noe som må sies å være en godt argument for teorien.

     

    Enda mer spennende er det at dette forutsetter at standardmodellen mangler noe. I standardmodellen har ikke nøytrinoer masse, men for at de skal være i overnevnte oscillasjon, må de ha masse. Derfor betyr dette at standardmodellen er mangelfull, og åpner for en ny modell med mer tilnærming til mørk materie osv.

  14. Med møkkastien: mener du smørblomstvegen, eller stien som går rett nord for den? Selv liker jeg smørblomstvegen. Utsikten over byen er ganske fantastisk.

     

    Når det gjelder omvei-delen er det vel litt relativt.. Hvis man bor rundt kiwi, ica, voll, er nok ikke omveien så ille. For meg er det dog ca 50% lenger å sykle om statoil. Også er det vel litt nedoverbakke ved Petters mot statoil? Lenge siden jeg har gått akkurat der.

     

    EDIT: Hmmm. Kanskje løsningen ligger i pause et sted i løpet av den verste bakken? Kanskje noen burde starte et gatekjøkken mitt i boligfeltet?

    Hadde store ambisjoner om å starte Moholt-kebab, men bunnpris kjøpte Narvesenlokalet før jeg fikk satt i gang planene :ph34r:

×
×
  • Opprett ny...