Bgr

Blir ikke denne sammenligningen med "ekte biler" og den påfølgende harseleringen med dette kjøretøyet noe malplassert? Er ikke greia at dette er en mopedbil med maksfart 45 km/t? Og slike biler finnes fra før og er ingen nyhet. Bare at denne er elektrisk i stedet for å ha forbrenningsmotor. Og til sitt bruk har jo sånne kjøretøy hatt sin lille nisje. Men å framstille den som et alternativ til en fullverdig bil blir ikke det feil og urettferdig ?

Eller mer utfyllende og presist. Innbilte meg i min naivitet at jeg tilførte noe ekstra. Men jeg kan ta feil. Det har faktisk skjedd før ?

Kjøretøyet vil alltid ha en hovedeier. Denne kan være enten en fysisk person (identifisert med norsk personnummer eller D-nummer) eller en juridisk person, dvs. bedrift eller organisasjon (identifisert med org. nummer.) I tillegg er det mulig å registrere en medeier. Så svaret er nok at et kjøretøy i de fleste tilfeller vil ha bare en eier, men at det i noen tilfeller kan være to dersom man inkluderer medeieren.

Satt akkurat og tenkte på akkurat det samme. Var vanskelig å få tak på hva slags mekling dette var og hvem som hadde kalt inn til den. For som det helt korrekt står over. Ved et trafikkuhell er det forsikringsselskapene som behandler saken og fordeler skyld, dvs. hvem av partenes forsikringsselskap som må dekke skadene, evt. at det blir skylddeling. Det går ikke fram at TS sitt innlegg hvordan forsikringsselskapene har konkludert mht. skyld. Blir bare spekulasjoner, men er greia at mopedisten prøver seg på å kreve noe mer enn det han får dekket gjennom forsikringen, for eks potensiell arbeidsfortjeneste som gikk tapt den sommeren? Og dersom denne damen har kjørt så uaktsomt at det skulle være grunnlag for å reagere med straff og/eller førerkortbeslag, så er det politiet som må ta initiativ til det. Det går heller ikke fram om saken har vært etterforsket og vurdert av politiet, normalt blir jo politiet involvert når det er en trafikkulykke med personskade.

Skal korrigere/supplere meg selv littegrann. Egentlig er vel kanskje begge fritakene relevant på hver sin måte? Fritaket for kjøpsheving tilgodeser kjøperen, sånn at kjøper slipper å betale omreg.avgift på en bil han leverer tilbake. Men selger må vel benytte seg av 2 måneders fritaket for å unngå omreg.avgift når bilen registreres tilbake på ham?

Finnes også et fritak for kjøpsheving som kanskje er mer relevant. (Lang paragraf i lenken, men scroll ned til pkt 9) https://lovdata.no/forskrift/1986-07-02-1430/§6 .

Det er vel ikke uten videre lett å si hvilket land i verden som har "verdens dyreste biler". Noen har nevnt eksempler ovenfor. Det finnes sikkert flere eksempler. Husker ikke hvilket i farten, men mener å ha lest om i hvert fall et land i Asia som hadde helt ekstreme avgifter på importbiler for å beskytte egen bilindustri. Men for å holde oss til sammenligningen mellom Danmark og Norge: Begge landene har hatt rykte på seg for å ha dyre biler og høye avgifter i form av engangsavgift på biler. Hva som er en dyr bil eller høye avgifter kommer jo an på øyet som ser og hva man sammenligner med. Men sammenlignet med for eks Sverige og Tyskland som ikke har engangsavgift, er biler betydelig dyrere i Danmark/Norge. (Ser bort fra den spesielle norske tilnærmingen til elbiler i denne omgang.) Men det er noen hovedtrekk som skiller engangsavgiften i de to landene. I Danmark er engangsavgiften verdibasert, Dvs. at avgift beregnes med en %-sats av bilens verdi. Og avgiften er progressiv (som beskatning ofte er), %-satsen blir høyere på dyre biler enn på billige biler. Det har bl.a. den konsekvensen at de eneste (fossile) bilene som blir billigere i Danmark enn i Norge er de aller billigste, type mikrobiler som Toyota Aygo/VW Up osv. Mellomstore og store biler kan være betydelig dyrere i Danmark enn i Norge. Jeg vil tro at avgiftssystemet er en bidragsyter til at småbiler selger betydelig bedre i Danmark enn i Norge. I Norge gikk vi over til tekniske avgiftsgrunnlag en gang på 90-tallet. I dag er det CO2-utslipp, NOx-utslipp og egenvekt som bestemmer avgiften. Tidligere var sylindervolum og motoreffekt inne i beregningen, men er nå tatt bort. Det hadde bl.a. den effekten at de aller dyreste bilene ble en god del billigere i Norge. Man fikk ikke de ekstreme utslagene som en progressiv verdibasert avgift hadde. På mange måter kan man si at den norske engangsavgiften er premium merkenes beste venn. I motsetning til den danske avgiften er ikke den norske lenger noen skatt på "luksus". 100g/km CO2 fra en BMW beskattes likt med 100g/km CO2 fra en Dacia. Så de typiske billigmerkene som selger mye nedover i Europa vil slite i Norge fordi avgiftene vil jevne ut noe av prisforskjellen til mer eksklusive merker. En annen konsekvens er at jeg vil tro at det bidrar til at norske bilkjøpere kjøper meget velutstyrte biler sammenlignet med andre land. Utstyr som gjør bilen dyrere påvirker ikke avgiften som det ville gjort med en verdibasert avgift. Den typiske "Norgesbilen" har jo gjerne hatt (liten) dieselmotor som gir lav CO2 og tidligere lav effektavgift, men høy utstyrsgrad.

Nja, hvis alle som selger en brukt ting skal liste opp i stor detalj alle småbulker, skrammer, slitasje osv. for alle sider og funksjoner av produktet hadde det blitt fryktelige lange annonser. Er noe med balansen mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt. Selger bør opplyse om det han vet, som er viktig og som kanskje ikke er lett å avdekke uten en nærmere teknisk inspeksjon. Men for eks nøyaktig hvor mange mm mønsterdybde det er i dekkene kan jeg godt innrømme at jeg kanskje ikke ville tenkt på som viktig hvis jeg skulle legge ut en gammel bil på Finn. Det er det enkelt og fullt mulig for en interessert kjøper å spørre om eller konstatere ved selvsyn. Jeg vil si det er en sløv kjøper som bare vet at det følger vinterdekk med, men som verken har spurt om tilstand eller sjekket dem selv før kjøp.

Ja, det at det finnes slike arbeidsgivere er faktisk en påminnelse om at det fremdeles trengs fagforeninger.........

Tiltredes. Sliter med å se at TS har en så veldig god sak eller har blitt "lurt" på noen måte. Ingenting av de manglene han anfører er ting som er oppsiktsvekkende eller upåregnelige på en 9 år gammel bil. At selger som de fleste andre bruker typiske salgsfloskler som "meget pen" og "godt vedlikeholdt" kan man jo ikke ta som noe bevis eller bekreftelse på en perfekt og plettfri bil. Jeg hadde i beste fall tolket det som at selgerens subjektive mening var at han hadde et pent eksemplar ift. alder og kjørelengde mv. Noe mer kan man ikke legge i det. Og tilstanden til eksteriør og dekk er jo verdens enkleste ting å bringe på det rene ved å se på bilen før man kjøper.

Hehe, ja, det var nok det turbohavariet som fant sted i fjor sommer. Selv om bilen formelt sett fremdeles er registrert på meg, så er det et annet familiemedlem som disponerer bilen i det daglige og står for det meste av vedlikehold, så jeg kjenner ikke alle detaljene. Men det som skjedde var i grove trekk at motorlampa begynte å lyse og motoren gikk i nødmodus. Et verksted konstaterte at EGR-ventil måtte byttes, og familiemedlemmet iverksatte det. Nedturen var at umiddelbart etter avhenting på verkstedet inntraff nødmodus igjen. Inn på samme verksted som konstaterte turbohavari. I teorien kan vel turboen ha røket på veien hjem fra verkstedet, men de var nå i hvert fall veldig lei seg for at de ikke hadde sjekket turboen før de anbefalte bytte av EGR. Så de kom opp med en isolert sett veldig god pris på bytte av turbo, så da ble den også byttet. Men jeg kjenner ikke til nøyaktig hva mer som ble gjort eller ikke gjort. Mener å ha lest/hørt noe om en oljeledning og/eller oljesil som går tett og forårsaker turbohavari(?) Det er jo for øvrig skikkelig fortærende når sånne verkstedutgifter kommer stykkevis og delt sånn at man ender opp med å kaste inn penger på ny rep. for at ikke de pengene man brukte på forrige rep. skal være bortkastet. Hadde behovet for bytte av EGR og turbo blitt presentert samtidig hadde det nesten helt sikkert betydd kroken på døra, og vraking eller salg til oppkjøper/handyman for en symbolsk sum. Når det kom i to omganger måtte man liksom bare bite tenna sammen og kjøre på videre. Men etterpåklokskap er verdens eneste 100% eksakte vitenskap BTW: Holder til i nærheten av Oslo

Har en Peugeot 307SW 1.6 HDI 90hk 2006 kjørelengde 190 tusen km, som har begynt å vise symptomer på dårlig trekkraft. Særlig er det merkbart når man kommer opp i fart på landevei/motorvei. Så det er ganske åpenbart at turboen ikke lader som den skal. Ingen varsellamper lyser og driftstemperatur er normal. Et verksted har lest ut følgende feilkoder: P1351 - Denne skal ha med gløding/glødeplugger å gjøre, og er kanskje ikke relevant for dette problemet(?) Har så langt ikke hatt startproblemer uavhengig av utetemperatur. P0299 - Denne feilkoden skal indikere manglende ladetrykk. Verkstedet mener at mest sannsynlige årsak er en defekt turbotrykk reguleringsventil (i hvert fall det verkstedet kalte den på sin faktura). Mekanikeren gir uttrykk for at dette er en vanlig feil på motortypen, og mener det er sannsynlig at feilen ligger her. Har fått antydet en pris på ca. 4000 kr for bytte av denne ventilen. Men selvfølgelig tør de ikke være 100% sikre på at dette vil løse problemet fullt ut og at det ikke finnes andre underliggende problemer. Men at denne ventilen uansett må byttes først for å komme videre. Kan for øvrig nevne at EGR-ventil og selve turboen ble byttet i fjor. (Samme mekaniker mente for øvrig at turboen var OK, og at det ikke var den som hadde havarert.) Usikker om man skal gå videre med å bytte denne ventilen, eller man skal sette strek for denne bilen som uansett var planlagt byttet ut snart nå. Så noen med kjennskap til og erfaring med motortypen og denne typen feil og feilkode, og som har noen tanker om sannsynlighet for forskjellige årsaker og nødvendig utbedring? Evt. tips om andre problemer man bør se etter før man bestemmer seg for veien videre?