iblazeqt

Vel, nå når jeg skulle vaske opp, så merka jeg null varmvann, derfor jeg sjekka VVB og merka at den var avslått.

Supert - takk!

Hadde rørlegger på besøk i går ved 14:00-tiden da VVB lakk noe jævlig. Merket ikke før nå at vi ikke hadde noe varmvann, og jeg ser da at rørlegger har vært borti av/på knappen, og denne har stått av. Vi dusjet på morgenen i dag, men hadde da fremdeles varmtvann. Er det fare for legionella når vvb har vært avslått i over ett døgn?

Forsåvidt sant at det ikke er et must med 180SP innen IT for å jobbe som utvikler. Informatikk på NTNU har 90SP obligatorisk, og 90SP valgfag. Men hvor enkelt det er å overbevise framtidige arbeidsgivere om at du kan nok, uten studiepoeng har jeg ingen formening om. Da bør du nok ha noen egne prosjekter å vise til, som et minimum. Gitt at det er programmering/systemutvikling du vil holde på med da.

Om bom- insentivene for el forsvinner, så går jeg nok tilbake på fossilt. Effekt-tariff, høyere strømavgifter, bomavgifter, samt ulempen med elbil på langtur, og lite å velge mellom -gjør at det blir mindre og mindre lukrativt å kjøre el.

Ja, jeg vil tippe at rentehevinger har vært et nødvendig onde lenge. Jeg fikk en mye bedre økonomi under pandemien (null-rente) og ble ikke permitert. I tillegg til pålagt hjemmekontor som reduserete utgifter relatert til transport og fikk dekket internettet hjemme - det var nok mange som var i mine sko. Dette økte kjøpekraften min under pandemien. Flere bedrifter fikk stønader under pandemien grunnet bortfall av inntekt ved tvunget stegning (frisører etc). I tillegg spyttet staten ut penger til permiterte over en lengre periode(sykepenger/permitteringspenger eller lignende) - som førte til mindre utgifter for bedriftene. Nå må vi alle ta regninga for en historisk lav rente i lang tid, økte boligpriser, økte lønninger, lav arbeidsledighet. Bare slik jeg resonnerer.

Ikke nok vil jeg tro. Økte priser blir brukt som argument for høyere lønninger (lønnsøkninger). Vil tro arbeidsledigheten blir vektlagt en god del, samt inflasjonsmålet. Men jeg er på ingen måte en ekspert, men har tatt et par makro og mikro-økonomi fag på universitetet, og der var følgende argument brukt ved forklaring av kontraktiv pengepolitikk. (Forsøk på å dempe helhetlig aktivitet i økonomien ved å øke styringsrenten). EDIT: Dette er jo litt av grunnen til at regjeringen ikke vil gi noe ytteligere stønader, for eks drivstoff-stønader. Da dette vil øke kjøpekraften til befolkningen som kjører ICE-biler, og dette kan føre til ytteligere rentehevinger (for alle).

Norge har et inflasjonsmål på ~2.5% årlig. Sentralbanken er uavhengig av regjeringa og bruker dens virkemidler for å nå målet. Det er uhyre lav arbeidsledighet, som vil presse lønninger og inflasjonen opp. For å bremse aktiviteten i økonomien, og forsøke å treffe inflasjonsmålet, så setter sentralbanken opp styringsrenta. dette for at forbruket i økonomien skal reduseres ved at det blir dyrere å låne. Når det blir dyrere for bedrifter å låne, så fører det til en reduksjon av ekspansjon hos bedrifter, samt at det blir konsumert mindre tjenester fra samme bedriftene, da alle har mindre å rutte med -> mindre ansettelser -> høyere arbeidsledighet -> mindre aktivitet i økonomien.

Jeg hadde gått til nåværende arbeidsgiver, men på en subtil måte. Ala «jeg har blitt kontaktet av firma X som har tilbudt meg en økning på 110k. Jeg trives dog veldig godt her, og har i bakhodet at jeg kun har vært ansatt her i t-tid. Men som du sikkert skjønner er 110k mye penger. Har du/dere noe form for mulighet å komme i nærheten av tilbudet fra firma X?» Noe i den duren. 110k er mye penger, og det skjønner nåværende arbeidsgiver.

Søndag understreker Ukraina at de ikke vil overgi landområder til Russland. Uttalelsen kommer samtidig som Russland trapper opp angrepene mot områdene sør og øst i Ukraina. Ukrainas holdning har blitt mer og mer kompromissløs de siste ukene, ettersom Russlands militære opplever tilbakeslag, skriver Reuters. – Krigen må ende med fullstendig gjenoppretting av Ukrainas territoriale integritet og suverenitet, sa Ukrainas presidentstabssjef Andrij Jermak i et Twitter-innlegg søndag.

Tyrkias ambassadør avviser at han vil ha svensk politiker utlevert Tyrkias ambassadør Hakki Emre Yunt tilbakeviser at han vil ha riksdagspolitikeren Amineh Kakabaveh utlevert. – Det må være en misforståelse, sier han til Ekot/Sveriges Radio. Tidligere mandag meldte nyhetsbyrået TT at Yunt ville ha Kakabaveh utlevert som følge av en påstått tilknytning til PKK. Organisasjonen er kategorisert som en terrorgruppe i Tyrkia, EU og USA.

Det blir for enkelt å avfeie alt som kommer fra Russland. Det har vel vært gjennomført flere utvekslinger mellom Ukraina og Russland, herunder Azol-stålverket. Å være svært skeptisk til alt som kommer der i fra, er jeg enig i. Man må se på handlingene.

På et eller annet tidspunkt så må det dialog til. Jo lengre krigen varer, desto mer produktiv vil en dialog være. Ingen her som tror at dialogen vil føre til fred ila morgendagen.

Noe form for dialog er bedre enn ingen, imo. videre så mener jeg forhandlingsmakten har skiftet. Ukraina forlot forhandlingsbordet, noe som signaliserer at de ikke finner seg i tull, og urealistiske tilbud. Nå kommer Russland krypende - de har også hatt stor motgang på bakken.

Russisk viseutenriksminister: Klar for å gjenoppta samtaler med Ukraina Den russiske viseutenriksministeren Andrej Rudenko sier Russland vil gi «et positivt svar» så snart Ukraina uttrykker at de er villige til å returnere til forhandlingsbordet. Det skriver det statskontrollerte russiske nyhetsbyrået TASS. – Forhandlingsprosessen ble ikke avbrutt av oss. Den ble satt på vent av våre ukrainske partnere, sier han. – Det viktigste er at det er noe å diskutere. Ukrainas president Zelenskyj sa senest 13. mai at han er klar for å snakke med Putin, men bare med han. Russlands president har aldri uttrykt noe lignende ønske.

Russland krever en delvis opphevelse av sanksjonene for åpne ukrainske havner for eksport av korn, slik FNs generalsekretær António Guterres har bedt om. – Dersom våre partnere ønsker å komme til en løsning, må problemene i forbindelse med sanksjonene på russisk eksport, også løses, sier Russlands viseutenriksminister Andrej Rudenko. Det internasjonale samfunnet, inkludert FN, har i ukevis krevd at Russland letter på blokaden av ukrainske havner og åpner for at ukrainsk korn kan eksporteres til en verden med stadig mer akutt matmangel. Ukraina og Russland er blant verdens ledende eksportører av hvete og bygg. Til sammen sto de for 28 prosent av verdens eksport av hvete i 2020, ifølge tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) , og særlig land i Midtøsten og Nord-Afrika er avhengig av hveteimport fra Ukraina. Guterres sier han har intense samtaler med blant annet Russland, Ukraina, Tyrkia, USA og EU for å finne en løsning på krisen. Rudenko hevder at det er mange andre grunner til matkrisen og de høye prisene i verden, ikke minst USAs og EUs sanksjoner mot Russland. (NTB)

Rødts partileder Bjørnar Moxnes skriver onsdag at partiets sentralstyre onsdag har diskutert hvordan de skal stille seg til Sverige og Finlands Nato-søknader. Det vil de stemme nei til: – Stormaktsavhengighet gagner ikke fred og sikkerhet. Rødt vil stemme mot ratifisering av medlemskap i Nato for Finland og Sverige, sier Moxnes i en oppdatering på Facebook. Selv om Rødt stemmer imot, ventes det at forslaget om å godkjenne den svenske og den finske søknaden, vil få et bredt flertall i Stortinget. – Det er et alvorlig bakteppe, og det er et bredt flertall i Stortinget som støtter å ta Sverige og Finland inn i Nato, sa stortingspresident Masud Gharahkhani til VG mandag. Han lovet dessuten en rask prosess i nasjonalforsamlingen. – Ethvert land har rett til å søke de allianser de selv ønsker å inngå, og alle forstår frykten blant folk etter Putin-regimets brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina. Samtidig må medlemslandene gjøre selvstendige vurderinger av søknadene, mener derimot Bjørnar Moxnes. Han sier Rødt mener det «ikke vil gagne fred og sikkerhet i Norden at to nye nordiske land omfattes av Natos atomparaply og stormaktsavhengighet». – To nye nordiske land i Nato vil forsterke denne utviklingen, ettersom USA har siste ord overfor Nato-allierte, ikke småstater som Norge. Dette ser vi tydeligere enn noen gang med den nye forsvarsavtalen mellom USA og Norge, som kommer etter påtrykk fra amerikansk side og som fører til opprettelsen av amerikanske militærbaser på norsk jord i fredstid, fortsetter Moxnes. – Ingen vet heller hvor stabil den neste presidenten i USA vil være, legger han til.

Putin bør lære av Erdogan. Om du ikke vil ha naboland i Nato, skaff deg en plass selv, og blokker dem. Alt uten å ofre ett menneskeliv.

Neida. Er vg som skreiv feil. Rettet nå: Det statlige russiske nyhetsbyrået RIA skriver onsdag ettermiddag at en landsby ved grensen mot Ukraina i det russiske fylket Belgorod har blitt truffet av ukrainske artilleriangrep. Det hevder Belgorods guvernør Vyacheslav Gladkov ifølge RIA. Han hevder også at én person ble skadet i det påståtte angrepet.

Russland hevder grenselandsby er angrepet av ukrainske styrker Det statlige russiske nyhetsbyrået RIA skriver onsdag ettermiddag at en landsby ved grensen mot Ukraina i det russiske fylket Belgorod har blitt truffet av russiske artilleriangrep. Det hevder Belgorods guvernør Vyacheslav Gladkov ifølge RIA. Han hevder også at én person ble skadet i det påståtte angrepet.

Amerikanske etterretningstopper har tirsdag kommentert krigen i Ukraina i en høring i forkant av et møte i senatskomiteen for de væpnede styrkene. – Russerne vinner ikke, og ukrainerne vinner ikke. Vi er i en fastlåst situasjon, sier sjef direktør for den føderale etterretningsetaten DIA, Scott Berrier. USAs etterretningsdirektør Avril Haines maler et lignende bilde: – Vi anslår at president Putin forbereder seg på en lengre konflikt i Ukraina. Han regner sannsynligvis med at USA og EUs besluttsomhet vil svekkes etter hvert som man ser matmangel, inflasjon og økte energipriser, mener Haines.

Tsjekkia har tirsdag formelt tatt over Russlands sete i FNs menneskerettighetsråd. – Vi hører hjemme i FNs menneskerettighetsråd, i motsetning til Russland, sier Tsjekkias utenriksminister Jan Lipavsky til det tsjekkiske nyhetsnettstedet Novinky. 97 stemmer var nødvendige for at landet skulle få plassen: 157 land stemte for å gi plassen til Tsjekkia, som var eneste kandidat. 23 land avsto fra å stemme. Russland mistet setet i rådet i april i år, som følge av krigshandlingene i nabolandet Ukraina. Landet var inne i det andre året av en periode på tre år, og Tsjekkia skal nå fullføre vervet Russland var valgt inn til. 47 land er medlem av rådet.

Helt enig!

Biden: Putin har ingen vei ut av krigen USAs president Joe Biden sier natt til mandag at han frykter at Russlands president Vladimir Putin ikke har noen vei ut av Ukraina-krigen, skriver nyhetsbyrået Reuters. Presidenten deltok på et veldedighetsarrangement i Maryland, som også CNN omtaler. – Jeg er sikker på at Putin trodde han kunne bryte opp Nato, at han trodde han kunne bryte opp EU, sa han videre ifølge kanalen. Dette syns jeg er litt småskummelt…

Ja, men jeg er usikker på om russere har tilgang til den nettsiden.