zorry

Her har Aljazera en live update. Der er forholdet 53.9% til Erdogan og 40,1% til Kilicdaroglu så dette er ikke godt å si hvor ender. Trenden er i hvert fall negativ for Erdogan. https://www.aljazeera.com/news/liveblog/2023/5/14/turkey-election-results-live-news-vote-count-under-way

Ikke nødvendigvis. Det kan også hende at russernes etterhvert slunkne beholdning på MBT-er tillater ukrainerne å flytte større fokus over på artilleriet. Artilleri som blir slitt mister etterhvert også nøyaktighet og en 152mm granat som treffer dårlig skader ikke i like stor grad mannskaper som er i en skyttergrav. Dermed kan det være fornuftig å prioritere andre mål i denne situasjonen. Når man derimot skal rykke frem er saken en annen. Da er det å nøytralisere motstanderens artilleri helt vesentlig. Dette kan også handle om at Ukraina har holdt igjen på bruken av granater for å kunne bearbeide russerne hardere nå før de eventuelt starter en større offensiv. Muligens har også ukrainerne fått flere artillerisystemer tilgjengelig til kontraskyting i og med vestlige leveranser utover våren. Tiden vil vise om mine håpefulle tanker eller om din mer pessimistiske vinkling er riktig. Ukrainerne har et anslag på at russerne hadde 5689 kanoner ved krigens start. Det er ikke godt å si om de visste dette helt eksakt. Russerne har sikkert også hentet fram mer gammelt og de har muligens produsert en del nytt i løpet av året. Likevel, siden den 22.04 (i løpet av 20 dager) har prosentsatsen ødelagte kanoner ifølge Ukraina gått fra 49.8% til 54,8%. De første 425 dagene av krigen tok da Ukraina ut ca 0,12% av opprinnelig estimat hver dag. Nå er vi på dag 445 og de siste 20 dagene er tilsvarende gjennomssnitt 0,25%.pr dag. Sammen med den slitasjen som det russiske artilleriet nødvendigvis må ha blitt utsatt for er dette en ganske god trend og absolutt helt nødvendig om krigen skal gå ukrainernes vei. Krigen er på ingen måte over og artilleriet kommer fremdeles til å ta mange ukrainske liv og ødelegge utstyr, men jeg krysser fingrene for at artilleri også blir skjeldnere og skjeldnere på russisk side akkurat som utviklingen for MBT-er har gått.

106 artillery systems de siste 7 dagene... Dette er viktig siden artilleriet er det som pr nå holder russerne inne i kampen og som nok er det enkeltvåpenet som tar livet av flest ukrainere. Ukrainerne sier de til nå har ødelagt 3116 kanoner. Om russerne i tillegg har skutt så mye med de resterende at nøyaktigheten begynner å lide eller at mange av dem til og med er helt utslitt så er dette i tilfelle en god utvikling.

Joda bare skremselen kan jo bidra og skal absolutt ikke undervurderes, men det er vel i første rekke faktiske treff av HIMARS som svir mest. Det ser også ut til at russerne nå satser på en lang utmattelseskrig og i et slikt perspektiv må i grunnen bare mest mulig russisk materiell og mannskap elimineres. De russerne som pr nå ser at hele spesialoperasjonen er et overgrep mot Ukraina vil nok også forstå at reaksjoner mot millitære installasjoner i deres eget land må forventes? Det har jo brutt ut brann i alarmerende mange industrianlegg i Russland i det siste uten at det vel har blitt noe tema og russerne kom jo med ganske utrolige forklaringer på hvorfor Moskva sank. Å presentere informasjon om at missiler som Russland i praksis er vergeløse mot har slått ut viktig millitær infrastruktur dypt inne i Russland er neppe all verdens god PR for superforsvaret deres. Men fram til nå er jo dette bare en spesialoperasjon og i det øyeblikket de ønsker å snu narrativet til at dette er en total og eksistensiell krig så får nok pipa en annen lyd vil jeg tro og da er ditt poeng plutselig veldig relevant. Foreløpig ser det ut til at Putin fortsatt vil kalle det en spesialoperasjon og jeg tror det fremdeles er et stykke fram til at han endrer på denne situasjonen. Dermed vil nok et begrenset angrep mot et millitært mål med kryssermissiler dypt inne i russisk territorium være for pinlig til at det kunne brukes i PR-sammenheng. Bare et enkelt missil ville kunne påvirke logistikken internt i Russland så mye at gevinsten kunne forsvare risikoen. Kanskje ville en britisk uttalelse om at Ukraina står fritt til å bruke missilene slik de ønsker også hatt samme virkning. Ukrainerne og britene kunne likevel avtale seg i mellom at de ikke skulle benyttes på russisk territorie og mot strengt millitære mål. Uansett, dette er kompliserte saker og hva som er riktig vurdering vil framtiden vise om vi noensinne får svar på det.

For min del synes jeg det hadde vært en fordel om russerne fikk beskjeden om at britene sender Storm Shadow direkte levert i så mange ammunisjonsdepot, på så mange flyplasser og i så mange havner som mulig før nyheten spres i media... Jeg synes også denne begrensningen om at Ukraina tydeligvis ikke skal bruke våpenet på russisk territorium er dum. Det finnes sikkert tusenvis av mål i Russland som kan regnes som rene millitære og strategiske og som i tillegg medfører meget begrenset fare for tap av sivile liv. Jeg tror ukrainerne er de som best kan vurdere hvor disse missilene kan gjøre mest nytte uten å samtidig ramme sivile utilbørlig.

Russere har jo kalt ukrainerne et broderfolk og vi skal ikke se bort fra at det faktisk er en del russere som fremdeles ser det slik og som er villige til å risikere livet for å støtte ukrainerne mot det russiske regimets aggresjon. Her i tråden er jo stemningen at russere ser ut til å være omtrent 100% på Putins side eller også helt apatiske i forhold til krigen. Jeg tror meningsmålinger som utføres i Russland nå ikke reflekterer det folket egentlig mener. Det er nok riktig at en ganske stor prosentandel støtter krigen, men at de som er motstandere svarer sannferdig på slike spørsmål er vel heller tvilsomt. Skal man jobbe mot regimet er det mye smartere å heller rope hurra for Russland og så gjøre sitt i det skjulte enn det er å stille seg på et gatehjørne å rope Slava Ukraini. Et eksempel fra norsk historie: https://www.ha-halden.no/mostandsbevegelsen/harry-bjerkebak/2-verdenskrig/far-var-spion-for-norge/s/5-20-27303 . En vaskeekte norsk krigshelt som bidro til å redde mange liv ved å melde seg inn i NS og tilsynelatende hjelpe tyskerne mens han i det skjulte hjalp flyktninger og norske myndigheter så godt han kunne. Hans innsats var også helt usynlig for andre nordmenn og enken etter ham slapp bare unna straffeforfølgelse etter krigen fordi han var forutseende nok til å be norske myndigheter om skriftlig bekreftelse på at han jobbet for dem før han tok fatt på oppgaven. Moralen er vel at selv om mange russere fortjener forakt og hat så er det sikkert også en del som ikke gjør det. Hvor stor andel som tilhører den ene eller den andre gruppen er ikke godt å vite og å risikere å støte bort de som faktisk er på Ukrainas side ved å skjære alle over en kam er nok uheldig. I Belarus tror jeg det faktisk er ganske store grupper som ønsker å kvitte seg med Lukasjenko og som ser at den eneste måten å få det til på er ved å svekke Russland. Så med en lang grense mellom Ukraina og Belarus og også en lang grense mellom Belarus og Russland er nok mulighetene for å frakte all slags gods fra Ukraina til Russland absolutt tilstede. Å sende opp en drone trenger jo ikke å ta lang tid. Har man en passe stor lastebil, stopper på et litt øde sted og sender dronen lavt avgårde slik at den ikke oppdages tidlig er vel mye gjort? Eller man plasserer dronen på et tak og så programmerer den til å starte på et senere tidspunkt eller fjernstyrer den. Russland er jo også et stort land så de har nok mye sprengstoff både til sivil og millitær bruk spredd rundt omkring. Kanskje er det enklere å stjele eller kjøpe sprengstoff som allerede er i Russland enn å frakte det inn?

I praksis kunne vel pikespeiderne i Moskva bare utstyrt med tollekniver og en eske fyrstikker hver seg passet på grensen mot NATO? Russerne har jo ifølge tidligere rapporter redusert landforsvaret rundt nordflåten til et absolutt minimum og ser neppe et angrep fra NATO som sannsynlig så lenge de holder sine klamme fingre borte fra atomknappen. Når det gjelder Ukraina så er selvsagt situasjonen en annen, der trenger de alt de kan skrape sammen. I tillegg så er vel også situasjonen i Belarus og andre steder også avhengig av fortsatt russisk militær kapasitet. Ganske paradoksalt at de russerne fremstiller som sin største fiende egentlig er deres minste bekymring akkurat nå?

2024?

I Sverige har de vel et system der leiepriser settes etter forhandlinger mellom hyresgästföreningen og fastighetsägarna. https://sv.wikipedia.org/wiki/Hyresregleringar_i_Sverige Hvor godt dette virker aner jeg ikke, men jeg kjenner til et tilfelle der en nordmann kjøpte en blokk med flere leiligheter i Sverige for å leie ut til nordmenn for en høyere leiepris. Det gikk dårlig når de norske leietagerne fant ut at i Sverige så er dette med utleie regulert helt anderledes enn i Norge. Prosjektet ble ikke like lukurativt som han hadde sett for seg nei...

At det blir protesemangel i et land som går fra fred til krig sier vel egentlig fint lite om hvor mange skadde det er i krigen? De hadde da vel ikke produksjonskapasitet til så veldig mye flere proteser enn for fredssituasjonen når krigen startet og å bygge opp kapasiteten tar tid. Det kreves både folk med kunnskap, materialer og verktøy til denne produksjonen. Siden alle proteser må tilpasses spesielt er dette også temmelig tidkrevende arbeid. At det selvfølgelig blir mange skadde slik krigen har utviklet seg er det vel liten tvil om, men at de ikke har nok proteser sier altså fint lite i denne ekstraordinære situasjonen.

Det er to sider ved problemstillingen. For det første så er vel avstanden på 1 m satt fordi det skal være mulig å foreta vedlikehold fra egen tomt. Å sette en bod 1m fra naboens hus kan da være ok så lenge naboen fremdeles får muligheten til å vedlikeholde sitt hus. Man må regne med at naboen har hevdvunnen rett til det. For det andre så er det krav om brannskille mellom nabohus. Avstanden fra hus til hus skal være på 8m eller også må brannskillet oppnåes ved å bruke brannhemmende materialer. Fra gammelt av var de ikke så opptatt av slikt så det finnes mange hus som står nær hverandre uten et brannskille som ville blitt godkjent i dag. Hvis man da bygger bod mellom husene og avstanden fra boden til eget hus er mindre enn 8m er kravet om brannskille mest sannsynlig aktuelt.

En blindgjenger? Selvsagt blir han irritert når fyrverkeriet hans ikke virker. Om dette er tilfelle ville jeg for min del vært vesentlig mer forsiktig om jeg var han. En blindgjenger kan jo i teorien futte av når som helst og å holde fyrverkeri i hendene når det er i ferd med å fly av gårde er en heller dårlig ide. Så her har vi kanskje en blingjenger i våpenet og definitivt en med våpenet...

Jeg tenker på ingen måte at tallene er for høye på litt lengre sikt enn 1-2 år. Og kanskje bør budsjettene økes med enda mer om f.eks. 3 år. Dette avhenger som sagt av utviklingen i Ukraina og av hvor fort man kan få en fornuftig bruk av pengene på plass.

40 milliarder ekstra i året de neste 10 årene og 30 milliarder mer pr år til driftsutgifter? Med et forsvarsbudsjett på nesten 80 milliarder nå så blir det 150 milliarder i året de neste 10 åra... Eller nesten 28000 pr innbygger... For min del tror jeg ikke det er smart å bruke så mye ekstra det første året, dels er pengene bedre anvendt i Ukraina og dels må bruken av slike store bevillinger baseres på vurderinger som tar noe tid.

For min del tror jeg alle våpengrener må styrkes i Norge, og ikke minst det som handler om datasikkerhet. Pr nå er vi ekstremt utsatt om noen med endel kapasitet skulle angripe vår infrastruktur på datasiden. Alt som er av offentlige tjenester, av økonomi-institusjoner og av kommunikasjonsystemer er 100% avhengig av at våre nettverk fungerer. Og en slik fiende kan jo være plassert hvor som helst i verden. Akkurat nå er det Russland som peker seg ut i så måte, men på litt lengre sikt kan sikkert Kina og flere andre kunne være en trussel. Både Finland og Sverige har lange kyster mor Østersjøen så de må kanskje også øke sine maritime kapasiteter. 70 år? Det ble brukt mye på forsvar fram til ca 1990 da norske politikere på en eller annen måte kom fram til at verden var blitt snill. Så det riktige tallet er nok nærmere 30 år. For eksempel var HV i 1990 satt opp med 78000 mann, som alle var utstyrt med våpen og ammunisjon hjemme og som var på øvelse hvert år. Fram til kanskje 1990 var også dette faktisk et troverdig forsvar i forhold til russiske kapasiteter, men siden har utviklingen i krigføring gått videre og store omstillinger har egentlig vært nødvendige uten at dette på noen måte har blitt tatt tak i. Antagelig burde forsvarsutgiftene ha vært øket rundt 1990 og ikke minsket slik de ble. Det blir spennende å se hva Storberget har å legge fram i dag. Forøvrig så er denne ideen om at man skal bruke alle pengene på et eller annet "verdig" formål temmelig tøvete. Et land må for å kunne fungere skikkelig bruke penger på utallige formål, der både forsvar, eldreomsorg, helsevesen, infrastruktur, skolevesen, politi, demokratiske institusjoner, rettsvesen og til og med kultur er viktige. Å prioritere ned forsvar slik det har blitt gjort i det siste er ikke holdbart i lengden.

Slike investeringer må nødvendigvis kontrolleres nøye. Noen ting kan sikkert gjennomføres temmelig hurtig, men å kaste inn penger uten skikkelige vurderinger kan lett medføre at de ikke brukes på noe nyttig. Skal man f.eks.trene mange flere soldater så trengs det tilsvarende flere befal. En del av de forsvarssystemene vi ønsker oss er det sikkert også lang leveringstid på. Om de f.eks. beslutter å kjøpe flere F35 kan jeg vedde ganske mye på at de ikke kommer akkurat neste uke. Mange av de som satt på gjerdet hoppet av nå når krigen i Ukraina ikke bare har åpnet øyne her i Norge, men også i mange andre land. Vår opprustning må heller ikke komme i veien for den hjelpen Ukraina trenger. Akkurat nå kan kanskje en milliard brukt i Ukraina også bety mer også for vår sikkerhet enn om den blir brukt i Norge. Men bevares ermene må brettes opp nå og planer må komme på plass så hurtig som mulig, antagelig i alle våpengrener.

Russerne bruker vel jevnt og trutt av sin luftvernressurser og S300 har de vel i tillegg brukt mot bakkemål. Kanskje er det et poeng for Ukraina å provosere russisk luftvern slik at lagrene blir ytterligere mindre? Jeg går ut fra at alle typer avanserte missiler som russerne produserer må konkurrere om både materialer og produksjonskapasitet. Så om russerne brenner av S300 missiler og må lage nye, så kan det hende at dette går ut over produksjonen av f.eks. kalibr.

Her tøver du, man har like stor rett på fri på de vanlige helligdagene som muslimer har i.f.m. eid. For noen yrker der noen må ha vakt betales det helligdagstillegg. Sist gang dette var aktuelt for meg var helligdagstillegget på 133%, men det er veldig mange år siden. Forøvrig er 1. juledag, 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. pinsedag og 2. pinsedag er norske fridager knyttet til kristendommen. I tillegg kommer 1. nyttårsdag og 17. mai. Dette er 11 dager man normalt har rett på fri uten trekk i lønn hvis de faller på en dag man normalt skulle ha jobbet. På juleaften, nyttårsaften og påskeaften er det også helt vanlig at halve dagen er fri. Men noen må som nevnt over holde hjulene i gang og derfor må noen også jobbe de dagene. Om muslimer da kan ta fri 1 dag uten lønn bør være innafor... Da jeg jobbet juleaftener i ungdommen fikk vi en halv dag med helligdagstillegg så der var igrunnen helligdagen i gang ca kl 12:00.

Jeg trodde dette var bombekastere/mortere mens granatkastere er slike mindre greier som f.eks. settes på et gevær?

Forøvrig er vel stendere bestandig stående og de befinner seg inne i en vegg og holder kledningen på plass. 🙂 Under en bordplate er det en sarg 🙂 Angående bein på en benk så kan det være ok å bruke f.eks. 2 stk 36x76mm til ett bein. Da kan den ene delen stoppe oppe under sargen mens den andre delen går på innsiden av sargen og helt opp til bordplaten. På den måten får man både en nokså stiv forbindelse og direkte understøttelse under både sarg og bordplate. Men nå må jeg til køys. Ha en god natt!

Det holder fint med bare et lag gulvspon om du setter sargen rett under de punktene som maskinen hviler på. Dette avhenger jo litt av hvordan du ser for deg å bruke den. Jo hyppigere den er i bruk jo bedre bør den plasseres. Hvis du må krype rundt på gulvet for å bruke den er det ikke sikkert at den blir så populær i lengden. Å ha noe stikkende ut på utsiden av en slik benkeplate hadde nok irritert meg endel. Hvis plassen tillot ville jeg ha brukt sponplate og laget benken 900mm bred. Om du regner med å drive på med litt grovjobbing på benken kan du legge på et lag huntonitt hard trefiberplate på toppen eller vanlig veggspon som offerplate. Sidekantene kan du slå lister på hvis det er din stil. Tror jeg hadde laget en kasse av gulvspon med bunn, 3 sidevegger og topp. Under kassen hadde jeg enten satt maskinsko med gummi, eller hjul slik at maskinen kunne flyttes på ved rengjøring/vedlikehold/bruk. I hjørner mellom sponplatene hadde jeg satt 36x36mm og skrudd/limt. Sideveggene ville jeg latt gå helt ned og satt 36x36mm mellom bunn og sidevegger på undersiden av bunnen. Dermed ville bunnen være en praktisk hylle. Jeg ville satt en 36x76 som avstiver under bunnen der det ikke var sidevegg. Under bordplaten der det ikke er vegg ville jeg plassert f.eks en 123x36mm. Maskinen står antagelig på de fire hjørnene og med sponplater rett ned under disse hjørnene ville maskinene ha god understøttelse.

På skissen din ser det også ut til at 2x4-ene ligger flatt. For stivhet bør de stå på høykant, men om du setter bein ved hvert hjørne av cnc-maskinen går det sikkert bra å legge dem flatt også. Da bør du imidlertid tenke gjennom festet mellom bordplate/sarg og bein. Benken må tåle noe sideveis last også i tillegg til at den må være stiv nok. Om du setter på bein og finner ut at den er vinglete sideveis er det likevel enkelt å stive av siden ved å legge til skråband eller knekter.

Der kan du se hvor nøye jeg leser... Men maskinen får vel fremdeles ikke plass oppe på en vanlig bred benkeplate? Et mulig og ikke så alfor dyrt materialvalg kan være 22mm gulvspon. Disse kan limes sammen til stor nok bredde. Og med avstivning under blir de helt sikkert gode nok. Gulvspon koster 200-250 pr plate a 600x2400mm (byggmål).

Denne maskinen har ytre mål 1330x870x575 (LxBxH) i følge produsent. 62,5cm er en vanlig bredde for benkeplate og da mangler det vel i tilfelle 24,5 cm bredde? Jeg vil anbefale deg å få maskinen hjem til deg før du bygger fundament slik at du kan måle og tilpasse. https://www.cnc-step.com/cnc-router-1000x600-s-1000t-ballscrew/ Jeg tror jeg personlig hadde gått for et eget fundament for denne og ikke satt den på en benk sammen med annet. Det ser også ut til at den er temmelig rask og da er det tungt og stødig fundment som gjelder, men det avhenger av hvor godt programvaren styrer bevegelsene. Med gode akselerasjon/retardasjon-prosedyrer kan den fremdeles være ganske snill i forhold til vibrasjoner. Men den har en repeterbar nøyaktighet på 0,01mm og for å få til det må nødvendigvis de bevegelige delene ha en viss styrke/stivhet og dermed tyngde.

Å kappe i 45 grader kan jo bli penere hvis du foretrekker å ikke se endeved på sargen, men du må tenke ut en løsning slik at alt sitter skikkelig sammen. På en verkstedbenk må du nesten selv bestemme hvor jålete du vil gjøre det 🙂 Gir maskinen din mye vibrasjoner eller er det store krav til nøyaktighet? I så fall bør du lage et stivt og tungt fundament for den. Freser du med den? Da kan det være fornuftig å ta hensyn til hvordan du skal håndtere støvet og komme opp med en løsning som gir god tilgang. Kanskje gjøre plass til støvsuger? Tilsvarende med laser kan det bli gasser som trenger avtrekk. 3d printing av plast er vel snillere kanskje? Nesten uansett må vel en slik maskin justeres inn så den står riktig i lodd/vater. Kanskje har maskinen slik justeringsmulighet innebygget Hvis ikke må du vurdere om det kan være praktisk å ha justering på benken. Angående valget mellom en hel benk eller to deler så vil jeg si at du først må finne ut av hvilke høyder som er optimale for de tingene du vil gjøre der. Er det samme høyde så kan det være praktisk å holde dette som en benk. Ting du bør spørre deg er skal jeg stå og jobbe ved benken eller skal jeg sitte? Er det bare cnc-maskinen som innebærer tung jobbing kan et enkelt fundament for maskinen og en vanlig kontorbenk med heving/senkning for resten være en bedre løsning. Ser du for deg at det kan være praktisk å flytte rundt på dette finnes det hjulløsninger. Ender du opp med en hel stor benk vil jeg absolutt anbefale å sette bein ved maskinen slik som du selv foreslår. Kompliserte jeg livet ditt nå mon tro?