Jump to content

zorry

Medlemmer
  • Content Count

    369
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by zorry

  1. I tillegg innbærer våpenleveranser alltid en form for politisk binding og selv om India kanskje kunne tenke seg å stå nærmere Russland så er det vel også klart at de i dagens situasjon må trå mer varsomt enn i fjor.
  2. Det kan også være fordi de har produsert vaskemaskiner og dermed hadde disse komponentene lettvint tilgjengelig. På de åpne, flate områdene rundt Mariupol har russerne med sitt artilleri og sine store mengder tanks og pansrede kjøretøyer hatt en stor taktisk fordel. Å kjøre på med angrep for å forsøke å hjelpe de i Mariupol ville vært reneste idioti. Forslaget ditt er helt tåpelig.
  3. Utsiden på en slik granat er nok mer komplisert enn det du later til å tro. Bak spissen er det 2 ganske smale styrefelt med diameter tilpasset løpet, bak der igjen er det en tette-ring som også passer inn i kanonløpets rifler og gir granaten en roterende bevegelse for høyere presisjon. Å legge til noe på dette er ikke en triviell operasjon og helt sikkert ikke noe som er et reelt alternativ.
  4. Ser man litt videre på dette så kan kanskje muligens vannet utvide seg når det har blitt til is hvis temperaturen i isen stiger fra f.eks. -100 grader celsius til -10? 🙂 Angående andre mirakler til observasjon så har jeg selv hatt en hel sixpack med øl stående uåpnet gjennom en hel helg uten at tørsten har tatt meg av den grunn. Forøvrig vil jeg i likhet med veimyndighetene og kjøreopplæringen deres på det sterkeste advare mot å bryte naturlovene enten det nå gjelder et brudd på miraklene eller noe helt trivielt som et enkelt beinbrudd.
  5. Hvor langt unna utkjørselen din parkerer de? Kravet er vel 5m i et veikryss? Så hvis postkassen er ganske nær utkjørselen kan det være ulovlig å parkere der. https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/parkering/parkering-i-veikryss/
  6. Vi gjør nok det når du nå har malt deg inn i inkompetansens mørkeste hjørne og ikke ser noen utvei. Slår det deg aldri at du av og til kan komme til å møte noen som faktisk kan litt om temaet du radbrekker i denne tråden? Svaret på spørsmålet om et gulv kan kollapse om flere gulv fra oversiden kommer ramlende ned på det er forøvrig JA. Dette er bare et spørsmål om hvor mange gulv og hvilken hastighet de har når de treffer.
  7. Det kan vi ta når du ha svart på mitt spørsmål som jeg tross alt stilte før deg.
  8. Det er ingen behov for noen motspørsmål. Kan et gulv kollapse om noen gulv fra oversiden lander på det?
  9. Så hvis du bare lar være å svare så mange nok ganger på det samme spørsmålet så trenger du ikke svare på det senere heller? Men jeg spør igjen jeg: Tror du det å kontrollert fjerne gulvet helt eller delvis i en etasje tilvarer at et antall gulv kommer ramlende ned fra oversiden?
  10. Og det synes du ikke er uredelig i det hele tatt? Er det å gå i sirkel å svare på et konkret spørsmål? Spørsmålet er: Hvor ble det av gulvene i de etasjene som klart og tydelig kollapset? Landet de på et gulv under eller ikke?
  11. Det ville vært mye bedre om du forstod det du leste og svarte helt konkret på det.
  12. Kanskje mer naturlig å spørre om etter hvilken malerjobb de ble funnet? Man må ikke bruke sand og sandblåse før maling, man kan også blåse med stålkuler... men om det noensinne ble blåst med stålkuler i disse byggene aner jeg ikke. Hvis vi vurderer tidsrommet fra bygget begynte å falle til full kollaps nedover startet: I dette tidsrommet er det vel åpenbart at søyler i hele etasjer kollapser? For ellers ville vel ikke toppen av bygget forsvinne nedover slik det gjorde? Hvor blir det av gulvene i dette området mener du om de altså ikke blir lagret oppe på hverandre? Og spørsmålet mitt står: Hvor mange ganger egenvekten regner du med at et typisk gulv i tårnene tålte?
  13. Det er vanlig ja, skal man herde stål kan man bruke et slikt fargekart for å vite hvilken temperatur man har i stålet før man kjøler det ned.
  14. Ok da er det etablert: Hvis gulvene skulle falle så ville søylene i bygget få redusert kapasitet. Neste spørsmål blir da hva tåler et gulv? Hvilke kriterier legger du til grunn når du beregner kapasiteten til et gulv?
  15. Spørsmålet Oddvardm er fremdeles: Vil en søyle som mister sideveis fastholding ved gulv miste kapasitet?
  16. Bildet ble med ved en feiltagelse og var ment som et skråblikk til hvilken temperatur vedoven kan ha om den altså blir rød.
  17. Spørsmålet er enkelt: Vil en søyle som mister sideveis støtte ved flere gulv få redusert kapasitet? Ble med bilde av vedovnens mulige fargekart også? Har personlig sett en ovn på mellom 600 og 700 grader celsius ved vettløs sprengfyring.
  18. Jammen hælle dussen a, har de vært ekle med dere så lenge? Fy lanken til dem! Du har fremdeles ikke kommentert noe om hvordan en søyle mister kapasitet når den mister sideveis fastholding ved gulv. Er påstanden min feil mener du?
  19. Ja det kan vi trygt si når du begynner å snakke om pannekaker når du får et saklig og faglig begrunnet innlegg og ikke er i stand til å utfordre en eneste setning i innlegget du svarer på med noe fornuftig.
  20. Du gjør i grunnen deg selv veldig liten når du ikke svarer i forhold til påstandene i teksten du svarer på, men heller kommer trekkende med en ny link. Tenker du at med nok bla, bla, bla så forsvinner problemet med at noen i motsetning til deg faktisk kan noe om temaet?
  21. Vertikale bjelker? Absolutt ingen med fagkompetanse ville kalle søyler for bjelker. Og der er det vel et problem: hvordan skal man vurdere fagkompetanse når man ingen fagkometanse har? Her er mekanismene jeg tenker er riktig for hvordan bygget kunne kollapse så hurtig 🙂: Søyler kan feile på to måter: For det første så har en søyle en maksimal kapasitet ut fra tverrsnittsarealet og materialets flytegrense. For et høybygg er det dette designkriteriet man vil optimalisere mot. Og ser man på søylene fra nær bakken i de to tårnenes yttervegger er det også tydelig at de er designet utfra dette kriteriet. Disse søylene er laget med meget tykke sidevegger innenfor et forholdsvis lite areal. Dermed er ikke materialbruken i disse søylene optimalisert for det neste beregningskriteriet for søyler som er knekking. Knekking er et stabilitetsfenomen som oppstår når en søyle blir lang nok i forhold til stivheten til tverrsnittet og utknekking skjer hurtig siden kapasiteten går fra noe til nesten ingenting i løpet av meget kort tid. Konsekvensen av at søyler i en bygning er optimalisert for full utnyttelse av tverrsnittets flytekapasitet er at de er helt avhengige av sine sideveis fastholdinger ved gulvene. Et gulv i en slik bygning vil normalt beregnes for egenvekt og lokal nyttelast. Når da søyler i kollisjonsområdet begynner å kollapse faller gulvene i dette området ned på gulvene under. Om første gulv nedenfor da ikke tåler belastningen og faller mot neste er en kjedereaksjon i gang. Stabelen av gulv bare blir større og større etterhvert som flere gulv kollapser og gulvene nedover ikke blir sterkere. Tenker man seg et punkt der f.eks. 50 gulv i en stabel kommer brasende ned på gulvet under så skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at dette gulvet ikke varer spesielt lenge. Avhengig av materialkvalitet og utforming vil gulvenes fester inn mot søylene klippes/slåes av. Denne bruddformen "spiser" lite energi og i dette scenariet er det sannsynlig at stabelen av gulv faller med en akselerasjon tett på g. At søylene utvendig knekker ut og faller med omtrent tilsvarende akselerasjon er helt naturlig siden lasten fra den øverste delen av bygningen som kommer brasende nedover er betydelig. På videoer ser man også tydelig at vinduer blåses ut endel etasjer under der bruddfronten langs ytterveggen går og dette er jo en naturlig følge når gulvstabelen faller som et stempel nedover innimellom ytterveggene. Man bør heller ikke undres over at det kan høres ut som en eksplosjon hver gang stabelen banker ned et nytt gulv.
  22. Ingen årsak 🙂 Flott at du er enig i at tårnene mest trolig falt som en følge av at flyene kolliderte inn i dem. 🙂
  23. Hvis du ikke skjønner at noe som brenner og er ekstremt varmt kan gi fra seg lys så kan jeg dessverre ikke hjelpe deg. Den delen av motoren som landet i Murray St. er forøvrig fremste del av motoren og man ser tydelig at dysene som sprøyter brennstoff ut i brennkammeret er på plass. Så det mest sannsynlige er vel at brennende drivstoff fortsatte å sprute ut bak der og slik lage en flammehale. Flott at du gir meg rett i resten av mine påstander...
  24. Den enkle modellen som faktisk beskriver det som skjedde er: To fly med store mengder drivstoff ombord kjørte inn i hvert sitt tårn. Bygningene fikk skader over 8-10 etasjer som følge av kollisjonene og etterhvert også av brannene som oppstod. Gulvene i de skadede etasjene kollapset gradvis frem til de ikke lenger ga god nok sideveis støtte for søylene i området. Søyler som mister nødvendig sideveis støtte blir mer utsatt for stabilitetsfenomenet utknekking og mister fort kapasitet. Byggenes øvre del kollapser ned på underdelene. Når overdelen av bygget lander på underdelen begynner gulvene å kollapse ovenfra. At gulvene kollapser kan observeres fra utsiden ved at vinduer blåses ut flere etasjer under de punktet der søylene gir etter. Dermed forsvinner sideveis fastholding av søylene nedover i bygget og de mister fortløpende nødvendig sideveis støtte og dermed bortimot all kapasitet. Siden du er såpass glad i punkter selv så kan du jo si noe om hvilke av disse punktene som er feil eller helt usannsynlig. Så da står du igjen med å diskutere kjemi (som du ikke kan en dritt om), bygningskonstruksjon (som du heller ikke kan en dritt om) og underlige fenomener som at en flymotor som i løpet av brøkdelen av et sekund har blitt strippet for de ytre delene og slynges videre ut på motsatt side av bygget fremdeles inneholdende ekstremt varme deler og brennende drivstoff avgir gulhvitt lys?
×
×
  • Create New...