Gå til innhold

Ingar

Medlemmer
  • Innlegg

    2 898
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Ingar

  1. Siviløkonomer er veldig anvendbare og kan brukes til mye. I studiet vil du få omfattende kursing i strategi og ledelse, bedriftsøkonomiske fag og samfunnsøkonomiske fag. Dette gir deg en bredde som gjør at du kan spesalisere deg innenfor nesten hva som helst. Det lar seg fint kombinere med IT; på NHH er databehandling obligatorisk, og man kan også fordype seg i det.

     

    Når det kommer til diskusjonen om realfag fortjener ekstrapoeng føler jeg for å skyte inn at siden alle "samfunns og administrasjonsfag" stort sett er teasere for fremtidige studium hvor du skraper litt i overflaten, fortjener man poeng for å ha tatt realfag som faktisk er omfattende og nyttige.

  2. Gå for NHH hvis du kan. Den faglige kvaliteten er rett og slett høyere og bedre, og hvis du setter utdanniningen først er det veien å gå. Bedre utvekslingsmuligheter, bedre undervisning, og at du har gått NHH bachelor gir deg en fordel på master (større nettverk, innarbeidet arbeidsmetoden på NHH etc.). Jeg flyttet fra Trondheim for å gå NHH, og kan ikke si at jeg angrer på det. Hvis du ikke engang har noe forhold til byene bør det være et lett valg. Både Trondheim og Bergen er gode studentbyer.

  3. 0 problem å ta matte som privatist. Rene barnematen i forhold til det man kommer over av eksamener på universitetsstudier uansett.

     

    Ehh...? NTNU sine sider er nede akkurat nå, så jeg får ikke sjekket opp om de krever R1+R2 for å søke på sivilarkitektstudiet, men hvis det er tilfelle (noe trådstarter bør sjekke opp!) bør han absolutt ta de fagene på skolen. Er veldig få studium som starter med hardere matte enn det som har vært på vgs, for å si det sånn.

  4. Lurt å prioritere avgangfagene. Har ikke noen spesielle studieteknikker å anbefale deg, men kan gi noen tips i litt bredere forstand.

     

    1. Bruk læreren

     

    Ambisjonen din må være å få 6 i alle fag, bortsett fra fag du har spesielt store problemer med (feks matte om så er tilfelle). La læreren vite hva du sikter på, og la han hjelpe deg med å nå målet ditt. Hvis du får tilbake en samfunnsfagprøve hvor du får 5- kan du ikke håpe på at det skal bli bedre neste gang av seg selv, oppsøk læreren din i en veiledningstime, vis han prøven og gå gjennom sammen med læreren konkret hva du bør gjøre annerledes og bedre til neste gang.

     

    2. Vær aktiv i timene

     

    Ikke svar på åpenbare spørsmål nødvendigvis, men bruk din kompetanse når du kan tilføre noe nytt og spennende.

     

    3. Ikke bare les skolearbeid

     

    Selv om man utmerket godt kan få gode karakterer bare ved å pugge boka, er det alltid nyttig å lese aviser for å få et overblikk på hva som skjer. Det gir deg kunnskap, refleksjoner og bedre språkforståelse. Godt språk er undervurdert, og hjelper deg i alle fag. Min anbefaling er at du begynner å abonnere på Dagens Næringsliv, og leser en 10 minutt i den hver dag. I tillegg kan det være verdt å legge inn et abonnement på The Economist.

     

    4. Lær deg matte og fysikk godt

     

    Bruk flere pensumbøker, regn gamle eksamenssett (noe man ikke kan undervurdere viktigheten av), prøv å få en mer helhetlig forståelse av matematikken, og ikke tenk at du er ferdig med noe selv om du har hatt en prøve.

     

    5. Slå deg sammen med andre flinke elever og bygg et vinnerlag

     

    Finn noen med samme ambisjoner og evner som deg, jobb sammen på gruppearbeid, sitt sammen i klasserommet, etc. Vær en del av eliten i klassen, det gjør et godt inntrykk.

  5. 1.

     

    Kina holder en kunstig lav valutakurs fordi det gir eksportindustrien deres store fordeler. Når valutaen deres er lav, blir det billig for andre land å kjøpe varer fra Kina, og tilsvarende dyrt for kineserne å handle varer utenfra. Om du har problemer med å forstå dette, kan du tenke deg hvordan valutaen påvirker hvor morsomt det er for deg å handle varer i utlandet når f eks dollaren er lav. Hvis du får 1 dollar for hver femmer du veksler inn, kan du handle billig i USA. Men om dollarkursen er sterk og du må ut med en tikroning for hver dollar, blir det fort mindre gunstig å handle er.

     

    2.

     

    At valutaen i Kina er lav gjør at vi kan handle varer derfra billig, noe som er behagelig for oss på kort sikt. På lang sikt er det imidlertid uheldig at det blir store handelsubalanser i verden; at Kina eksporterer for mange ganger mer enn de importerer er ikke bærekraftig på lang sikt, og det kan gi oss kriser i økonomien. Blant annet har det bidratt til finanskrisen vi nå er inne i.

     

    3.

     

    Viser til svaret over, på kort sikt er det bra for kinesisk økonomi, men hvis økonomien overopphetes og det bygger seg opp store bobler som resulterer i kriser, kan det være skadelig for Kina også på lang sikt.

  6. Jeg shjiter i om statistikk er del av R2 eller ikke, for å være ærlig. Det bygger på matematikk, og jo sterkere matematisk fundament, jo bedre rustet er du for alle mattefag på universitetet, inkludert statistikk.

     

    Ja da, alle monner drar, men hvis du tror "den utvidede matematiske forståelsen" han eventuelt vil få av R2 er mer nyttig enn f eks politikk og menneskerettigheter hvis han skal bli statsviter, er du nok litt mer frelst enn hva som er kledelig. Selv om R2 er interessant, vakkert og meget nyttig for de som skal ha teoretisk matte senere, er pensum like fullt abstrakt og lite matnyttig for de aller fleste fag ;-)

  7. Mine tips:

     

    Hvis du bruker Powerpoint, begrens mengden informasjon på hver slide. Får du får mye tekst der detter folk ut. Når du snakker, sørg for at du ikke virker statisk. Varier stemmeleiet ditt, bruk armer for å understreke fenomener og viktige poenger, ikke fest blikket på én person eller lærer, men henvend deg til ulike deler av klassen. Virk engasjert, og gi klassen inntrykk at dette er noe du har tenkt deg fram til og har mye kunnskap om. Om klassen tenker at du har lest på Wikipedia og reproduserer stoffet for dem, har du tapt. Lykke til :)

  8. Vel, i noen statsvitenskapretninger må du vel ha en del statistikkfag. Og da er det ikke dumt å ha hatt R2.

     

    Statistikk falt ut av 3MX og ble erstattet med mer integrasjon og differensialregning. R1 har imidlertid noe sannsynlighetsregning som definitivt vil være nyttig.

  9. For min del var FY2 enklere enn FY1, fordi du har lært deg hvordan "arbeidsmetoden" i fysikk er. Stort sett handler faget om å snu på formler, og arbeidsmessig i forhold til R2 opplevde jeg at FY2 tok mindre tid. Synes imidlertid både FY2 og R2 var knallbra fag, men er ingen som kan si hva som er best for deg. Jeg hadde R2, FY2 og 3PM siste året, og angret aldri på det. Velg bort kjemi, det henger minst sammen med det andre!

  10. Det virker som om "Alle hjelpemidler tillat, untatt kommuniserbare" er en sannhet med modifikasjoner. Jeg for eksempel, liker å høre på litt rolig musikk på Ipoden min for å få litt inspirasjon og jeg føler at det hjelper meg med å "senke" skuldrene litt. Idag fant jeg ut at en Ipod Classic, ikke går under alle hjelpemidler.

     

    Grusomt irriterende hvis en kuk sitter der med Koss Porta Pro og forstyrrer andre da. Like greit å bare ha nulltolleranse for lyder som potensielt kan ødelegge for andre. Dessuten gjør det ting mye enklere å jukse hvis man åpner for headset; kanskje har noen en liten mobiltelefon på innersida av lommen som de bytter ut headsettet med.

  11. No er det altså slik at hos dei fleste så skal ikkje stanga heilt ned i brystkassa, unntaket er dersom du har korte armer og/eller stort bryst eller dersom du deltar i styrkekonkurransar.

     

    Hva så? Dette er en tråd om hvor du løfter i benkpress. At partial benkpress kan være en bedre øvelse for mange har ingenting med saken å gjøre...

  12. eh ? hæ ? en benkpress er jo rimelig straight forward....stanga ned og opp til strake armer igjen uten hjelp...er ikke noe 65 grader eller noe sånt.....

     

    Nei, egentlig ikke. Masse å huske på når du skal ta benk, du tror vel at knebøy også er straight forward. Se rett fram og gå ned i sitte stilling, nei mer enn det.

     

    2185066015_81f4f7c89e.jpg

     

     

    edit: får legge inn litt tekst så det ikke blir masse diskusjon av det her... Det er veldig forskjell på hva som kan være lurt å gjøre på egen hånd og hva som kvalifiserer til et godkjent løft. Det kan være fordelaktig for noen å ta markløft fra knærne (rack pulls), knebøy uten å gå til parallell og benkpress uten å la stanga treffe brystkassa. Men da kjører man en annen versjon av øvelsen, og man kan ikke hevde at det er det man løfter i en spesifikk øvelse. Oppfordrer folk som kanskje ikke engang har et år med trening på baken å ikke være for skråsikre og belærende når de uttaler seg...

  13. Vi har mange nybegynnere der jeg går, aldri trodd at en fyr som har trent 1,5 år bare tar 80kg på benk (han er samme alder som meg). Når jeg begynte så klarte jeg maks 30kg på benk, og jeg gjor 5x5 på benk fra første dagen jeg kom der. Etter 6 månder var jo jeg oppe i 80kg, altså han har brukt 1,5 år på å komme opp ditt. Ikke så veldig inponerere.

     

    Hva så? Da treningskompisen min dro markløft første gang var 130 kg fasiten - hva sier det om deg, når du har trent 5x5 et halvår eller hva det er, og ikke drar mer enn 110 kg (svaret er selvfølgelig ingenting, men hvis vi bruker bruker din logikk er svaret et helt annet)? :dontgetit: Og er det ikke litt merkelig at en som sier alt under 200 kg i markløft er dårlig, når du ikke engang runder 200 kg i markløft+benkpress? :yes:

  14. Om egeninteresse er bra kan svares på følgende måte:

     

    I utgangspunktet er grådighet (å utelukkende følge egeninteressen) et gode; mennesker gjør transaksjoner med hverandre som øker begge parters nytte (ellers ville ikke transaksjoner vært gjennomgått). Slik øker den totale velferden i samfunnet.

     

    Det er imidlertid en del situasjoner hvor resonnementet ikke holder:

     

    Ved kjøp og salg vil det nesten alltid være et kunnskapsgap mellom kjøper og selger, som kan invitere til usikkerhet og gjøre prisfastsettelse vanskelig. I et verste fall kan dette føre til at transaksjonen blir avbrutt (eksempelet som er vanlig å bruke her er bruktbileksempelet: sett at jeg ønsker å selge deg en bil som jeg vet er i god stand og verdt 100 000, og dette er en sum du kun er villig til å betale for en bil du vet er i god stand, vil du avlså å kjøpe bilen om du er usikker på om bilen fakttisk er i god stand).

     

    Et annet problem er eksternaliteter. Hvis et selskap for eksempel kun handler ut av egeninteresse og ikke bryr seg om å verne om natur og miljø, kan konsekvensene for samfunnet bli store. Altså: Selv om den totale nytten for aktør A og B øker etter en transaksjon mellom dem, kan person C (som ikke er direkte involvert i transaksjonen) allikevel bli påvirket (negativt) slik at den totale nytten reduseres.

     

    Fanges dilemma er allerede diskutert her i tråden, men den bør også trekkes inn i dette resonnementet.

     

    Vet ikke om dette var litt på siden av trådens egentlig tema, men det får så være. :)

×
×
  • Opprett ny...