SHDR

Uh.

Hæh?

Teknikk og kunst har ingenting med hverandre å gjøre. Kunsten ligger i følelsene som projiseres til beskueren av kunstverket. Følelser kan (og vil ofte) vekkes ved hjelp av teknisk betingede virkemidler, men det er fullstendig irrelevant for verkets kunstneriske verdi. Jackson Pollock sprutet maling på et lerret med en diger, hjemmelaget fyllepenn. Picazzo abstraherte menneskelig anatomi til det ugjenkjennelige med intern konsistens i kunstverket som gav beskueren anledning til å betrakte et objekt fra et tenkt og tidligere utilgjengelig perspektiv. Det er kommentarer på kunstens kommunikasjon med seeren, altså den moderne selvgranskende kunsten heller enn den tradisjonelle litterære kunsten vi kjenner fra for eksempel renessansen og utover.

... teknikk har ingenting med kunst å gjøre. Budskap, konsept og utførelse definerer kunsten, samt selvsagt kunstens møte med publikum.

Og videospill trenger ikke å forsvares, for det har foreløpig ikke bevist noe som helst. Om spill viste seg å ha høykulturell relevans (slik tegneserien sporadisk har vist seg å ha) og likevel ikke blir anerkjent (slik tegneserien ikke har blitt, med mindre vi teller et fåtall akademikere), kan vi forsvare mediet. Inntil da er det bare å innse at spill ikke har gjort seg fortjent til å ses på som noe annet enn avanserte leketøy.

Kanskje artikler som dette til syvende og sist kan bidra til å få folk til å lure på hvorfor voksne mennesker gidder å spille spill, og deretter forstå hva mediet har å by på. Forhåpentligvis ved å kjøpe en Wii heller enn en x360 eller PS3 ...

Q Entertainment sørger for å bringe selvmordsbombing inn i de tusen hjem, pent pakket inn i førsteklasses neon.

Les mer

Det er nok heller spillet sin feil. Og ikke minst driverne til 8800-en ... de er vel neppe oppe til nVidias gullstandard enda, ettersom kortet er så nytt. Såvidt jeg vet finnes det ikke engang ferdige drivere til Vista.

Hvilken oppløsning kjører du? Har du forsøkt å sette ned klokka på skjermkortet ditt igjen og sett etter om det har noe med saken å gjøre? Uansett høres det hele litt snedig ut ... hva med å prøve seg på mer "tradisjonelle" benchmark-spill som FEAR, Quake 4 eller FarCry? Jeg klarer helt fint å kjøre dem i 1600x1200 med 2x FSAA på en svakere rigg enn den du har.

Ni ganger multiplier? Litt synd. Det bringer meg likevel opp i en ganske raus hastighet med intet mindre enn femti prosent overklokking om hovedkortet mitt overlever 400MHz.

Forresten ... dual-channel DDR funker ved at RAM-bussen og CPU-bussen er synkronisert, right? Vil jeg merke noen svekkelse av ytelsen til RAM-en min om jeg setter opp divideren på den slik?

De Noctua-ene var ... rimelig hardcore balledyre. Men de så jo igjen mektig hardcore ut på alle andre punkter også, så da er det kanskje verdt pengene.

FrostyTech hadde et rimelig uoversiktelig testsystem, dog. Jeg aner ikke hvordan den kjøleren der vil funke på E6600-en min, men sannsynligheten er vel god for at den kommer til å røske godt til der også.

Håhåhåhhåhå. Den Tuniq-affæren så ufattelig rå ut. Målene ser ganske greie ut også, så det er vel liten fare for at jeg ikke får den inn i kassa mi. Den var til og med billigere enn Shogunen jeg vurderte til å begynne med.

La oss se ... E6600-en har multiplier på 12, right? Hvis hovedkortet mitt tåler å dyttes opp til 320x12 har kommer jeg til å glise bredt. Lenge. Hvis den klarer opp til 340x12 kommer universet til å kollapse inn i seg selv og forme seg på nytt med prosessoren min som sentrum.

Likandes. Noen andre gode løsninger folk kan anbefale? Jeg har ikke helt budsjett til vann, så det er fortsatt luft vi prater.

Heisann! Jeg er den stolte eier av en Intel Core Duo 2 E6600 som jeg kjører på 2.8GHz med stock cooler. Bruker en Abit AWD9 og 2GB Corsair TwinX XMS2 Pro (4-4-4-12), og jeg lurer på om jeg skal gå for en Scythe Ninja eller en Scythe Shogun. Shogunen ser jo helt fantastisk drøy og herlig ut, og jeg har ingenting imot å bruke penger på en slik penisforlenger. Såfremt den faktisk gir resultater ... er Shogunen verdt de ekstra grunkene, eller kan jeg likegjerne gå for en Ninja?

Jeg bruker maskinen min primært til ymse Adobe-programmer som Photoshop og Illustrator, og skal begynne med 3D på skolen til høsten. Dermed trenger jeg et steinsolid system som ikke kan finne på å hekte selv om jeg kjører opp prosessoren til 3.4GHz eller så. Vil jeg klare å oppnå det på noen av disse kjølerne? Jeg har ikke opplevd noen problemer med å kjøre 2.8GHz på stock-kjøleren, så jeg har visse forventninger. Kan jeg vente å få dem innfridd?

Hvis du ikke kan velge din motstander, bør du iallfall prøve å bestemme *hvor* slaget skal stå og Nintendo er nødt til å flytte slagmarken over til estetikken. Wii kan illustrere ideer like vakkert som PS3 og x360, med langt mindre teknisk fiksfakseri involvert.

 

Kan de? Hva får deg til å si dette? Kunne man illustrere verdier like vakkert på en commodore 64 som på en moderne maskin også?

7489756[/snapback]

Forskjellen på x360/PS3 og GameCube er mindre enn forskjellen mellom GameCube og C64. Jeg ville faktisk driste meg til å påstå at forskjellen mellom GameCube og x360/PS3 er mindre enn forskjellen mellom C64 og SNES. I forrige konsollgenerasjon kom vi til det punktet der praktisk talt alt kunne representeres på en noenlunde tilfredsstillende måte, bare fokus ble lagt på riktig plass. Du har svært uttrykksfulle ansikter med naturlige og troverdige ansiktsuttrykk (Metal Gear Solid 2-3, Final Fantasy XII, Psychonauts, Resident Evil 4, etc), du har forholdsvis detaljerte omgivelser med vanvittige mengder modeller på én gang (Spartan: Total Warrior, The Matrix: Path of Neo, Dynasty Warriors), du har storslagne og troverdige landskaper (Morrowind, Shadow of the Colossus, Twilight Princess), avansert fysikk (Psi-Ops, Second Sight, Half-Life 2, Black) ... nesten alt var mulig i forrige generasjon også. Det er mulig du kan lage en solnedgang som ser mer riktig ut i denne generasjonen, eller modellere svettedråper som renner helt realistisk nedover en panne, men det er ikke representasjon. Det er simulasjon. Neste generasjons konsoller kan simulere praktisk talt hva det skal være (så lenge det kan representeres ved forholdsvis lineære likninger eller matriser uten alt for mange forgreininger), men forrige generasjon kunne representere praktisk talt hva som helst. Og Wii er enda kraftigere igjen, med shader-støtte og ymse andre teknikaliteter som fyller igjen litt av gapet mellom GameCube og neste generasjons konsoller.

C64 kan ikke illustrere tanker og ideer like godt som GameCube fordi den ikke var kraftig nok til å fremstille visuelle uttrykk som talte direkte til spilleren uten noen særlig abstraksjon mellom inntrykk og oppfattelse. Det er en vanskelig diskusjon, dog, og hvis jeg skal foreslå at for eksempel Shadow of the Colossus ikke kunne blitt laget på PSX, vil det jo være like naturlig å foreslå at Resistance: Fall of Man ikke kunne blitt laget på Xbox. Men jeg føler at det ikke er det samme. Opplevelsen i Resistance kunne latt seg gjøre på Xbox, dog ikke like visuelt ekstravagant som på PS3. Shadow of the Colossus har en design som ikke lar seg realisere på PSX uten å forandre spillets representasjon til det ugjenkjennelige.

Disse konsoll-kranglerne som hele tiden maser om grafikk, tenker vel på "realistisk grafikk", og de snakker vel stort sett ikke om gameplay blandet inn her, selvom mange av de helt sikkert ville være enige i at enkelte av de kuleste spillene de har spilt, ikke har hatt den mest "realistiske grafikken".

7484052[/snapback]

Ja, og er ikke grafisk realisme dermed komplett irrelevant for opplevelsen av et spill? Realisme er et virkemiddel, ikke et mål. Det er mange følelser, konsepter, som ikke kan fanges med et fotoapparat eller fremstilles realistisk. Tegningene til Dali og Escher er ofte realistiske; rent representasjonsmessig følger de mange av de tradisjonelle konvensjonene innen maleri for å formidle form, lys og skygge. Men realismen er i dette tilfellet et virkemiddel for å understreke absurditeten, det abstrakte, i perspektivet og motivet.

Realismen er dermed ikke et mål, men et middel. Både Escher og Dali kunne tegnet fullstendig realistisk, men det er heller ikke hensikten med verkene deres. Picasso kunne ha tegnet fletta av nesten alle sine samtidige, men for ham var realismen et abstraksjonslag som hindret ham i å formulere følelser. Realisme var for enkelt for ham. Han trengte sin kubisme for å kunne formidle tankene sine. Jeg er også sikker på at Jackson Pollock kunne tegne, men i hans tilfelle var det mer relevant å bryte bort fra den litterære kunsttradisjon og istedet for å la kunsten illustrere motiver, ville han flytte fokus over på å la kunsten fortelle noe om seg selv, utforske grunnstenene i mediet for å formidle sine følelser om kunstens relevans i samtiden. Slikt kan man ganske enkelt ikke gjøre med realisme.

Jeg skjønner at du i din artikkel forsøker å si at et spill som er godt designet grafisk sett kan kalles for "god grafikk". Og det er jo helt greit så lenge man er enige om definisjonen av ordet "grafikk". I denne sammenheng så må definisjonen være "utseende" eller noe i den dur. Mens mange som hører ordet "grafikk" vil tenke noe som : "tilnærmelse av realisme skapt av data". Dermed er dette grunnlag for en rekke misforståelser.

7484052[/snapback]

Isåfall er "mange" nødt til å lese litt om kunstsjargong før de begynner å bruke den. Grafikk har ingenting med "realisme" eller "data" å gjøre. Grafikk er rett og slett tradisjonelt trykk, som for eksempel silketrykk. Potettrykket du gjorde på barneskolen har mer med tradisjonell grafikk å gjøre enn Gears of War noengang kommer til å få. At grafikk i spillsammenheng dreier seg om realisme er fordi spill frem til nå har blitt drevet fremover av teknokrater, programmerere som er mer interesserte i å demonstrere hvor dyktige de er til å skrive matematiske algoritmer enn kunstnere som ønsker å formidle følelser.

Videospill er et svært mekanisk og underlig maskinelt medium: Det har enormt potensiale for kunstnerisk uttrykk, men samtidig krever det vanvittig komplisert teknisk håndverk for å formidle noe som helst. Dermed blir realiseringen en drakamp mellom behovene til teknikerne og kunstnerne; ofte er det teknikerne som vinner rett og slett fordi spillet ikke kan eksistere uten dem. Det ser ut til at denne måten å bygge spill på er i ferd med å ta et stort steg tilbake. Både Nintendo DS og Wii er for teknisk begrensede til at teknikernes idealer kan få blomstre på dem. Og likevel er utviklerne nødt til å skape spill som er visuelt konkurransedyktige mot de langt kraftigere maskinene til Sony og Microsoft. Hvis du ikke kan velge din motstander, bør du iallfall prøve å bestemme *hvor* slaget skal stå og Nintendo er nødt til å flytte slagmarken over til estetikken. Wii kan illustrere ideer like vakkert som PS3 og x360, med langt mindre teknisk fiksfakseri involvert. Nintendo kommer ikke til å vinne på realisme, og dermed er kanskje den krigen blitt gjort irrelevant.

Definisjonen av grafikk må bli representasjon. Hvor godt representerer den estetiske presentasjonen av en spillopplevelse den følelsesmessige kjernen i den interaktive opplevelsen? Det kan ikke vurderes kvantitativt, men er svært åpent for analyse og tolkning. En såkalt kvalitativ vurdering, der man setter målene for et uttrykk i et mer selvoppholdt perspektiv; istedet for å sammenligne et skjermbilde med et fotografi og si "næææææh, ikke helt likt", tar man utgangspunkt i følelsen spillet ønsker å formidle til deg, og hvor godt den visuelle representasjonen fungerer sammen med spillmekanikken for å overføre følelsen til spilleren.

Det blir plutselig ekte kritikk, det krever ekte kritikere som ikke bare sitter og synser, men genuint forstår mediet sitt. Spill er i ferd med å bli mye mer komplekse enn de noengang har vært fordi mediet er i ferd med å løsrive seg fra sine røtter og etablere nye forventninger til hva interaktivitet faktisk betyr. Foreløpig har spill stort sett vært mekaniske representasjoner av simplistiske konflikter med binært utfall, for eksempel strid, hvilket er den enkleste og minst avanserte formen for interaktivitet jeg kan tenke meg. Dernest har det vært formidling av fortelling, men uten at interaktiviteten tilfører spilleren noen flere muligheter enn designeren hadde planlagt. "Neste generasjons" opplevelser vil løsrive seg fra disse rammene, og istedet dreie seg mer om å prøve grensene for interaktivitet; finne regler for interaktiv underholdning basert på mediets egne virkemidler og muligheter, heller enn å plyndre litteratur og film for deres konvensjoner.

Så lenge man har etablert at grafikk ikke betyr noe mer enn representasjon, er det ikke mulig å misforstå lenger. Dermed blir også kvantitativ vurdering av grafikk meningsløs, fordi du ikke kan sette en tallkarakter på følelsen som vekkes hos en betrakter. Derimot kan man forsøke å formidle metoden følelsen vekkes på, via et kritisk/akademisk språk og på den måten formulere og kommunisere sin opplevelse av kunsten på en generell måte slik at en tredjepart kan forstå om opplevelsen kan appellere til seg.

Fin artikkel, forresten. Jeg ville kanskje gått litt hardere til verks, men med litt hell kommer denne til å treffe et bredere publikum enn jeg ville gjort, og kanskje inkluderer den leserne istedet for å kue dem. Jeg er stort sett enig i hva du skriver, men jeg synes samtidig du setter et alt for lett likhetstegn mellom kunst og håndverk, som er to fullstendig forskjellige disipliner. Men det er jo en heller akademisk distinksjon i en slik artikkel, som tross alt ønsker å utfordre forventninger slik at leseren kan reetablere dem, heller enn å instruere mottageren om hva som er rett og galt. Jeg savner litt eksempler på abstrakt spillgrafikk og en mer nyansert argumentasjon for at grafikk er representasjon. Slik du legger det frem, kan en hvilken som helst plebeier egentlig avfeie deg ved å si at Ocarina of Time tross alt ville sett langt bedre ut om N64-en hadde vært litt kraftigere. Se bare på Twilight Princess.

Wind Waker er et interessant eksempel på hva som skjer når man etablerer egne regler for representasjon og fullender fremstillingen heller enn å la den begrenses av tekniske hensyn. Et annet glitrende eksempel er Rez, som er fullstendig abstrakt. Det eneste du kan kritisere Rez for rent visuelt, er oppløsningen. Resten av spillet er hundre prosent selvoppholdt som visuelt uttrykk, og mangler totalt referanserammer utenfor sin egen opplevelse. Det er dessuten på mange måter det eneste spillet i spillhistorien som utforsker de de stilistiske konvensjonene som hører mediet til. Enten det var tilsiktet eller ikke, er det nærmere Pollock enn Rembrandt. Nå er spillet dedikert til Kandinsky (som ikke kan noe som helst om), så den godeste Mizuguchi hadde nok en viss plan bak uttrykket sitt, selv om han insisterer på at det var synestesi (synergisk estetisk oppfattelse) som var målet, og ikke en utforskning av videospillets mange måter å formidle følelser og hensikt på.

Gud. Jeg ser ut til å måtte skrive noe slikt som dette selv. Hyggelig at du vekket alle disse tankene hos meg, Geir Ødegård! Du har absolutt lykkes med artikkelen din.

Jeg måkte FSB-en min opp til 312MHz nå (gav meg en pen 2.7GHz), mens GPU-en er på 660/700. Alt på stock. Laster ned 3DMarks 2006 nå, og skal la den loope fem ganger for å teste stabilitet. Hvis den kræsjer eller artifacter, går jeg ned til standard igjen og pirker meg oppover litt mer varsomt etter at jeg har skaffet tyngre kjøling.

Det var faen at jeg har klart å legge igjen vannkjølingsstyret mitt i Norge. :\ Jeg kunne hatt bruk for det nå.

Vel, takk for rådene! Jeg tar imot flere også. Kan dere anbefale kjøler til CPU-en? Jeg vil helst ha noe som ikke støyer for mye ... dette er først og fremst en arbeids-PC og ikke en gamer-PC. Skrekkelig, egentlig. En GeForce 7900 til *arbeid* ...

Jess. Endelig fått meg ny PC i hus, og da er det på tide å stille den opp mot veggen med litt overklokking. Har ikke giddet å sprute penger på skikkelig kjøling enda, så alt er stock her i gården nå.

Hvor langt har jeg sjanse til å dytte CPU-en min? Den hviler mot en Abit AWD9, altså et Intel 975x chipset med 2GB Corsair PC6400 DDR2 RAM med 4-4-4-12 timing. Dual channel, naturligvis. Jeg har måkt den opp på 2,6GHz (med en FSB på 280x9), hvilket sålangt har funket helt utmerket. Har jeg noen sjanse til å pushe den videre på stock-kjøling? Burde jeg engang la den gå så raskt på stock?

Grafikkortet er en MSI GeForce 7900GTO med 512MB VRAM. Standard timing på den er 650MHz på Core og 660MHz på RAM-en. Hvor høyt kan jeg dytte den før det smeller? Selve kjølinga på kortet virker rimelig massivt. Det er en 120mm vifte og en diger heat sink med heatpipes på som standard, men om kortet faktisk *trenger* dette for ikke å brenne opp i utgangspunktet tør jeg ikke jekke opp hastigheten noe særlig.

Hva sier folket? Har jeg og den underlegne kjølingen min noen fremtid? Dersom jeg går amok og handler meg litt tyngre kjøling, hva kan jeg regne med å få ut av maskinvaren min?

Og nå en gladmelding til alle retromasochister: Konami har rotet rundt i arkivskapene og funnet frem det interaktive svaret på tommelskruer.

Les mer

OMFG BUTTSEKZ er selvsagt helt stas. Jeg er velsignet med en kjæreste som kommer som et godstog bare jeg såvidt stikker innom, så det skjer både titt og ofte. Det er vel i prinsippet veldig likt den gamle, gode vaginale penetrasjonen likevel. Litt trangere, litt vanskeligere, litt mer tilfredsstillende. Håndkle er absolutt anbefalt.

Men det virkelige tabuet her er ikke å peise kjæresten sin i toeren. Det er å la vedkommende kile deg et sted utenom det vanlige. Det er ikke sikkert alle er like åpne for det, men hett tips: Få kjæresten din til å suge deg mens hun stikker noe vibrerende opp bak på deg, og du vil få oppleve noe helt særegent. Jeg har aldri noensinne sett stjerner før. Avsindig godt.

Hva med rimjobs? Eller anilingus på godt norsk? Det er rimelig greit å få til som del av en 69, og det er noen som virkelig liker det. Kan lønne seg å spørre først, selvsagt. Ikke alle som tar det like pent å kjenne en tunge mot ringmuskelen når de er smertelig klar over at de ikke var dusjet siden i går morges.

Du har en Belkin gud-faen-veit-hva i PC-en din, iallfall. To sekunder ...

Ah. 802.11g Wireless Desktop Network Card F5D7000_V4.

Kanskje det hjelper litt?

Garghh. I følge den festlige PSU-kalkulatoren trenger jeg ikke mer enn 304W, så da bør jo en 400W gå fint, selv om jeg smekker inn et par harddisker til med årene.

Hvordan funker det forresten å ha to PSU-er: én som driver harddisker og én som driver alt det andre?

Fem harddisker og en rimelig slem CPU og GPU funker fint på 400W? Ah, da har ting blitt mindre energihungrige siden forrige gang jeg bygde meg en PC. Det skulle kanskje bare mangle, med tanke på hva Prescotten drev med ...

Da sjekker jeg PSU-kalkulatoren, og så er det bare å gå berserk.

Greit ... jeg har mer eller mindre bestemt meg nå. Dette blir min student-PC til bruk ved spilldesignstudier. Hah.

Intel Core Duo 2 2.4GHz 4MB cache

Gigabyte GA 965P DS3

2GB Geil PC6400 800MHz DDR2

Western Digital Raptor 36GB 10 000RPM 16MB cache

Gainward GeForce 7900GT 256MB Golden Sample

Dette skal spekkes i en Lian Li PC7 Plus med en Akasa 400W Green Power (AK-P040FG8-BKUK). Ved siden av har jeg fire harddisker fra før av (to SATA-er og to PATA-er), samt en DVD-brenner. Spørsmålet mitt er, frekt og freidig, er en 400W strømforsyning god nok til å pushe så mye komponenter? Jeg pleide å ha en rimelig crappy 550W strømforsyning, som fungerte utmerket, men som jeg var teit nok til å gi bort sammen med hele den gamle PC-en min.

Noen som kan fortelle om erfaringer med rimelig nytt jern i drift på 400W strøm? Jeg tør ikke bestille noe før jeg er helt sikker.

Mange takk! Har sett litt mer rundt meg nå, og oppdager at de nye Core Duo 2-Mac-ene ikke dukker opp før til neste år. Ergo er vel Mac mer eller mindre out of the question. Blir vel atter en ny PC på meg, da. Fortrinnsvis en Core Duo 2-basert liten røver.

Kjøper hele stasen i England, så at jeg har satt opp "store" ting som er vanskelige å få med seg, er bare for å få prisen til å bli realistisk. Jeg handler ikke en PC før jeg drar når poenget med å kjøpe meg et nytt skaberakk er at jeg ikke får det med meg på flyet.

Det er vel også billigere for datautstyr i England. Mac-ene jeg tittet på kostet iallfall bortimot tusenlappen mindre på britisk jord.

PS3-looken har faktisk vokst på meg. Den grå er fortsatt ikke noe fin, men den svarte ser ut til å bli anstendig. Upraktisk at det ikke er mulig å stacke dem, dog. Kanskje det er Sonys policy? Aldri designe et stykke elektronikk som kan stackes på toppen av konkurrerende varer?

It's a conspiracy!

Atte hjælp. Den skal jeg ha, koste hva det koste vil. Det blir kanskje litt pinlig å forklare folk hvorfor jeg har fire PS2-er ("Den rosa var bare såååååå fin, så jeg måtte ha den!"), men det er faen meg verdt det. Da trenger vi bare en rosa Wii og en rosa DS Lite (siden jeg allerede har en rosa standard DS), så er livet mitt rosa. Yay!

Til alle som mener at fargen er homo: Ånei! Så fryktelig! Homo! Fargen rosa utfordrer min manndom, og fordi jeg er slik en usikker liten valp, er jeg nødt til å ta fullstendig avstand fra alt som kan stille spørsmålstegn ved legningen min. Fysj og fy. Rosa PS2 er nesten like ekkelt som å KLEMME EN GUTT!

Mine foreldre har valgt å se i nåde på meg. Jeg får ikke med meg det kolossale skaberakket av en PC til England, så den blir satt igjen hos en eller annen heldig datapasser. Eller et lager, alt ettersom. Dermed får jeg påspandert ny PC, og jeg er litt usikker på hva som lønner seg i disse dager. Har tittet litt på hva Dell har å by på av laptoper, og er generelt litt underveldet. De har specs på alle de gale stedene og rådyr RAM. Jeg har nemlig alvorlige planer om å gå for 2GB RAM i denne omgang, siden det jeg primært bruker maskinen til er Photoshop og annen bildebehandling, som jo sluker RAM som popkorn.

Dermed har jeg tittet på en Mac. Jeg har litt lyst på en 20" iMac med 2.16GHz Intel Core Duo, 2GB RAM, en ATi x1600 og jaddajaddajadda. Den kommer på omtrent 16000kr slik jeg liker den. Det store spørsmålet er egentlig om det er noen som har erfaring med tung bildebehandling (Photoshop, jobbing med filer over 500MB; Illustrator-filer med rå vektordata over 50MB), 3DS Max 7 (modellering og rendring), gjerne multitasket, på en nyere Intel-basrt Mac? Isåfall, kan noen fortelle meg litt om hvordan dette har fungert? Jeg er en rimelig hardt erfaren PC-bruker, men aner ikke hvordan ytelsen på Mac har vært den siste tiden.

Kan noen fortelle noen skjønne kjærleiksfortellinger om sin flunka nye iMac i møte med tunge grafikkapplikasjoner? Eventuelt en 13" MacBook med samme prosessorspesifikasjoner og samme mengde RAM (om enn med treigere harddisk; ikke så kritisk når man har så mye RAM. Det skal litt til før 2GB RAM begynner å swappe), som jeg også har tittet på, men er litt usikker på om jeg egentlig har så himla mye bruk for. Jeg føler meg ikke akkurat naken uten en laptop. Foreløpig.

Kanskje jeg bare skal gå for en forholdsvis heit Intel-basert PC istedet, og håpe at Vista klarer å bruke de nye prosessorene til Intel på en noenlunde fornuftig måte. Det er litt av cluet med Mac i dette tilfellet ... jeg har ikke spilt PC-spill aktivt siden cirka 2004, og jeg har ikke akkurat savnet horden med generiske FPS-er, RTS-er og tyske Elite-kloner som har dominert akkurat det markedet de siste par årene. Dermed trenger jeg ikke en PC for spill. Jeg trenger den til å yte ekstremt bra i grafikkapplikasjoner, og begrenset erfaring tilsier at iallfall Photoshop er et olja lyn på OSX. Det er greit nok på Windows også, men det er et eller annet snedig med OSX ... kanskje det har bedre minneforvaltning. Fåglarna veit.

Rasket sammen en PC på Komplett for referanse. Det ble ikke fullt så billig som jeg hadde trodd, og sett bort fra skjermkortet, er mye av dette et absolutt fuckings minimum. Dette inkluderer *ikke* brennere, som jeg da må raske med meg fra den gamle PC-en min, sammen med en hel haug harddisker som jeg ikke tør tenke på hva vil koste i disse ulvetider. Tar med meg musa mi også, jeg. Vi har blitt gode venner.

Intel Core 2 Duo E6400 2.13GHz

Asus P5W DH Deluxe,I975X,Socket-775

Western Digital Raptor 74GB SATA 16MB 10000RPM

Creative SB Audigy 4 PCI

Corsair TWIN2X 5400 DDR2, 2048MB PC5400

Gainward GeForce 7600GT 256MB GDDR3

Eizo 20,1" LCD FlexScan S2000K TCO-03 Black, 1600x1200, 8ms

Chieftec Dragon Big Tower Sort

Total: ~16 000kr

Ingen rimelig affære. Den hadde vært fin, da. Liker den Raptoren. Liker også at jeg kan overklokke den langt inn i neste uke ... hm-hm-hm. Dette blir vanskeligere enn jeg hadde trodd. Hjelp? Er jeg en kommende Mac-bruker, eller er PC-en til samme pris så jævlig mye 1337-ere at jeg må være en tulling av episke dimensjoner for å engang *vurdere* en av Apples vanhellige trendmaskiner?

Ah, og er det noen som har lyst på en pent brukt (om enn skitten og litt stygg) 21" Sun-skjerm? Basert på et eller annet funky Sony Trinitron-bilderør. Støtter opptil 2048x1536@65Hz, mens jeg stort sett har brukt den i 1600x1200@85Hz. Den veier omtrent 45kg. God og drasse med seg, altså. Skal vi si prisantydningen er 700kr?

Mine foreldre har valgt å se i nåde på meg. Jeg får ikke med meg det kolossale skaberakket av en PC til England, så den blir satt igjen hos en eller annen heldig datapasser. Eller et lager, alt ettersom. Dermed får jeg påspandert ny PC, og jeg er litt usikker på hva som lønner seg i disse dager. Har tittet litt på hva Dell har å by på av laptoper, og er generelt litt underveldet. De har specs på alle de gale stedene og rådyr RAM. Jeg har nemlig alvorlige planer om å gå for 2GB RAM i denne omgang, siden det jeg primært bruker maskinen til er Photoshop og annen bildebehandling, som jo sluker RAM som popkorn.

Argh. Dette er feilplassering, right? Faen.

Dermed har jeg tittet på en Mac. Jeg har litt lyst på en 20" iMac med 2.16GHz Intel Core Duo, 2GB RAM, en ATi x1600 og jaddajaddajadda. Den kommer på omtrent 16000kr slik jeg liker den. Det store spørsmålet er egentlig om det er noen som har erfaring med tung bildebehandling (Photoshop, jobbing med filer over 500MB; Illustrator-filer med rå vektordata over 50MB), 3DS Max 7 (modellering og rendring), gjerne multitasket, på en nyere Intel-basrt Mac? Isåfall, kan noen fortelle meg litt om hvordan dette har fungert? Jeg er en rimelig hardt erfaren PC-bruker, men aner ikke hvordan ytelsen på Mac har vært den siste tiden.

Kan noen fortelle noen skjønne kjærleiksfortellinger om sin flunka nye iMac i møte med tunge grafikkapplikasjoner? Eventuelt en 13" MacBook med samme prosessorspesifikasjoner og samme mengde RAM (om enn med treigere harddisk; ikke så kritisk når man har så mye RAM. Det skal litt til før 2GB RAM begynner å swappe), som jeg også har tittet på, men er litt usikker på om jeg egentlig har så himla mye bruk for. Jeg føler meg ikke akkurat naken uten en laptop. Foreløpig.

Kanskje jeg bare skal gå for en forholdsvis heit Intel-basert PC istedet, og håpe at Vista klarer å bruke de nye prosessorene til Intel på en noenlunde fornuftig måte. Det er litt av cluet med Mac i dette tilfellet ... jeg har ikke spilt PC-spill aktivt siden cirka 2004, og jeg har ikke akkurat savnet horden med generiske FPS-er, RTS-er og tyske Elite-kloner som har dominert akkurat det markedet de siste par årene. Dermed trenger jeg ikke en PC for spill. Jeg trenger den til å yte ekstremt bra i grafikkapplikasjoner, og begrenset erfaring tilsier at iallfall Photoshop er et olja lyn på OSX. Det er greit nok på Windows også, men det er et eller annet snedig med OSX ... kanskje det har bedre minneforvaltning. Fåglarna veit.

Rasket sammen en PC på Komplett for referanse. Det ble ikke fullt så billig som jeg hadde trodd, og sett bort fra skjermkortet, er mye av dette et absolutt fuckings minimum. Dette inkluderer *ikke* brennere, som jeg da må raske med meg fra den gamle PC-en min, sammen med en hel haug harddisker som jeg ikke tør tenke på hva vil koste i disse ulvetider. Tar med meg musa mi også, jeg. Vi har blitt gode venner.

Intel Core Duo T2500 2.0GHz PC667, 2MB

ABIT IL-90MV (I945GT, Socket-479, m-ATX, HDMI, DDR2, SATAII, Intel ViiV)

Western Digital Raptor 74GB SATA 16MB 10000RPM

Creative SB Audigy 4 PCI

Corsair TWIN2X 5400 DDR2, 2048MB PC5400

Gainward GeForce 7600GT 256MB GDDR3

Eizo 20,1" LCD FlexScan S2000K TCO-03 Black, 1600x1200, 8ms

Chieftec Dragon Big Tower Sort

Total: ~16 000kr

Ingen rimelig affære. Den hadde vært fin, da. Liker den Raptoren. Liker også at jeg kan overklokke den langt inn i neste uke ... hm-hm-hm. Dette blir vanskeligere enn jeg hadde trodd. Hjelp? Er jeg en kommende Mac-bruker, eller er PC-en til samme pris så jævlig mye 1337-ere at jeg må være en tulling av episke dimensjoner for å engang *vurdere* en av Apples vanhellige trendmaskiner?

Ah, og er det noen som har lyst på en pent brukt (om enn skitten og litt stygg) 21" Sun-skjerm? Basert på et eller annet funky Sony Trinitron-bilderør. Støtter opptil 2048x1536@65Hz, mens jeg stort sett har brukt den i 1600x1200@85Hz. Den veier omtrent 45kg. God og drasse med seg, altså. Skal vi si prisantydningen er 700kr?

Nå har ikke jeg fulgt tråden noe særlig, men jeg føler at jeg er nødt til å anbefale littegrann. Stans meg om jeg farer med gammelt nytt.

<evangelist>

Først og fremst forlanger jeg at dere alle sjekker ut Anticon, en glimrende label med glitrende saker som cLOUDDEAD, Themselves, Sage Francis, Odd Nosdam og mer. Det er rimelig alternativt i forhold til hva flere av dere vil assosiere med hiphop, men det er bare en enda bedre grunn til å sjekke det ut. Kan gi en rask presentasjon ...

Sage Francis: Meget sinna amerikaner med stort sett personlige og politiske tekster, har en del til felles med Aesop Rock fra Def Jux. Forholdsvis tradisjonelle beats, langt ifra like minimalistisk som dagens rap ofte er. God flow, meget gode tekster, melankolsk feeling på hele stasen. Ofte ironisk tilnærmelse til det "tradisjonelle" hiphop-imaget med bling & hoes.

cLOUDDEAD: Svært lite tradisjonell hiphop fra Doseone og Why?, som kjører en stakkato, men stadig melodisk, flow. Abstrakte, ofte surrealistiske, tekster som igjen ofte dreier seg om politikk og "bransjepolitikk" (som i førstesporet på den andre plata deres, Ten). Tekstene kan minne mer om poesi enn tradisjonell rap, hvilket vel ikke her særlig trist. Eksperimentelle beats og melodier fra RJD2, som også bør sjekkes ut.

Aesop Rock: Litt samme gate som Sage Francis, men mer tradisjonelt levert. Stadig hvit rap, med stort sett personlig eller politisk budskap. Beats og melodier er stadig eksperimentelle, og mer syntetiske enn Sage Francis. Feitere og tyngre enn Sage Francis, litt i samme gate som Cannibal Ox.

13 & God: Collab mellom de tyske elektronikatrynene The Notwist og Doseone/Why?. Mildt og melodiøst, med jazzpreg og rolig rap/sang. Ikke hverdagskost, og muligens noe vanskelig å finne substansen i, men uansett ekstremt komfortabelt selv om man ikke "tar" det helt.

</evangelist>

Jeg skulle gjerne ha kommet med mer, men jeg *kan* ikke særlig mye om hiphop. Ikke like mye som jeg skulle likt å gjøre, iallfall.

Jeg tror nok ikke spillet engang finnes på japansk. Det er antakelig engelske stemmer by default, fordi japanerne synes det høres kult ut. Har dere ikke hørt på noe japansk hiphop i det siste? Massevis av de store gutta der, som m-flo, som rapper på japansk med amerikansk aksent fordi de synes det er kult. For alle som har sett Samurai Champloo burde vel det også være obvious: Merk dere introlåta. Den er på engelsk. Hvorfor? Fordi det er kult. Killer 7 var også på engelsk i Japan. Stemmene til for eksempel Iwazaru ble forvrengt enda mer til den europeiske og amerikanske lanseringen fordi engelsken var så rævva. Du kunne høre hva de sa i den japanske utgaven. Det er vanskelig nå.

Jeg tenker meg at det er in-game assets som er rendra. Ikke sikker på at det er spillmotoren, slik min min eminente kollega skrev tidligere, siden for eksempel FSAA-en er av rimelig høyt kaliber. Kan Wii-en virkelig pushe så klar 480p? Kanskje. Isåfall, fucking great! Men jeg tror heller det er in-game modeller og muligens omgivelser som er rendret med en rendringsmotor som repliserer den de skal bruke i spillet.