SHDR
-
Innlegg
189 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av SHDR
-
-
-
Seriesaksøker har tatt for seg Sony, Microsoft og Nintento etter tur – nå har turen kommet til Blizzard.
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Denne omtalen står jo i stil med sniktitten, så det er ikke akkurat som om Gamer har stilt seg ukritisk tidligere. Jeg bestemte meg for å være forsiktig optimistisk i sniktitten siden et år med utvikling kunne gjort spillet betraktelig bedre enn det var da jeg spilte det forrige gang, men det ser jo ikke ut til å være tilfellet.
Hvis noen har lyst til å stille spørsmålstegn ved mine kvalifikasjoner som spillskribent også, så synes jeg de skal gjøre det og gjerne også påpeke nettopp hva som er galt med meg slik at jeg kan se og lære.
Gamer.no er aldri partiske, og det finnes absolutt ingen hjemmel for å hevde at vi favoriserer x360-spill, rent bortsett fra det faktum at spillutviklere generelt deprioriterer PS3-portene av spillene sine fordi, og følg godt med nå, Sonys plattform er den dyreste på markedet, den med ettersigende dårligst utviklingsmiljø og færrest brukere. Når disse faktorene fører til at spillene på PS3 ikke får den oppmerksomheten de fortjener, så er det jo godt at noen sier ifra, slik at kunder kan velge den beste versjonen av multiplattformspill og få en rettferdig vurdering av de eksklusive titlene slik at brukerne våre selv kan finne ut hvilken plattform som gir dem den beste valutaen for pengene.
PS3 har masse kvalitetsspill, men Killzone 2 later ærlig talt ikke til å være ett av dem. Gamer.no driver med forbrukerstoff og kulturkritikk, ikke ideologi.
-
Sony er sent ute til onlinekrigen, men Home er ikke bare en konkurrent – det er en ny slagmark.
-
Fant problemet, og overklokket faenskapet til 3GHz. Når jeg kjører Prime95 superduperstresstest skyter tempen opp til 82 grader, men Crysis og FarCry 2 benchmarks gir meg ingen problemer, så da sier jeg meg tilfreds.
Er den manglende responsen fordi E6600 er den mest veldokumenterte prosessoren i universet og spørsmålene mine egentlig var overflødige? Jeg er fortsatt nysgjerrig på hvordan jeg kan få dytta den enda høyere. Den låser bare hvis jeg slår den opp til 3.4GHz, selv om jeg divider RAM-en og låser FSB-en til 1066MHz. Er det prosessoren som ikke vil, eller er det fordi jeg har for lav core voltage på CPU-en? Kjører på uGurus "automatic" setting, hvilket jeg antar er standard vCore-en til prosessoren.
-
Helluv. Jeg har behov for å redigere Hosts-fila som ligger i Windows\System32\drivers\etc\. Jeg får åpnet fila i notepad, men har ikke tilgang til å lagre den. Windows hevder jeg trenger admin-rettigheter, men det har jeg jo. Finnes det "superadmin"-rettigheter? Hvordan får jeg tilgang til det? Er det engang rettighetene mine som er problemet, eller finnes det en annen løsning?
All hjelp mottas med takk.
-
Jeg er nesten alltid dame i rollespill. Tror egentlig det har mer å gjøre med at jeg er nysgjerrig på hvilke forskjeller utvikleren har gjort mellom menn og kvinner. Stort sett blir jeg skuffet, siden den eneste forskjellen er at dama stønner sårt heller enn brøler gutturalt og av og til kan si noe forførerisk.
Muligens fordi de fleste spilldesignere er menn.
-
Tja, jeg ville mene at godeste Zizek ser på videospill som et litt for komplett mikrounivers til at tankespillet hans holder helt vann.
Ethvert videospill kan sees på som å bestå av såkalte effectivities, evnen til å uttrykke seg, og affordances, utfallsrommet til uttrykket; ganske enkelt det som tillater uttrykksevnen å finne sted.
I spillmarkedet er det, til tross for et vell av titler og ulike kontekster, forbausende få variasjoner over hvilke "effectivities" spilleren blir tildelt, og hvordan disse forholder seg til "affordance"-ene. De fleste spill kan brytes ned til følgende:
1) Spilleren har våpen, og bekjemper motstandere. Gjennom å bekjempe motstandere kan spilleren komme videre og utstyres med flere våpen som lar spilleren bekjempe nye motstandere.
2) Spilleren forvalter en økonomi bestående av finansielle og sosiale (av og til diplomatiske og militære) ressurser. Gjennom effektiv forvaltning av ressursene får spilleren muligheten til å utvide økonomien sin, og får dermed mer komplekse modeller å forholde seg til.
3) Spilleren utforsker omgivelser med det som mål å lære seg hvordan de best kan traverseres. Ved å traversere dem får spilleren tilgang til stadig mer komplekse omgivelser som krever skarpere iakttakelsesevner.
(Dette er selvsagt en sterkt forenklet modell, men jeg tror den holder for poenget jeg skal gjøre.)
1 og 3 oppsummerer praktisk talt alle FPS-er, plattformspill, skytespill, snikespill, et cetera. 2 oppsummerer de fleste ressursforvaltnings- og strategispill.
Nå, du kan si at en rekke spill også lar deg interagere sosialt, for eksempel, som i Mass Effect eller Fallout 3, men faktum er at dine "effectivites" stadig gis av spillets "affordances": I disse spillene har ikke personene du møter noen egentlig evne til å foreta egne beslutninger, og den eneste beslutningen du egentlig kan foreta er hvorvidt du skal øve vold mot dem eller ikke.
Dette er for at spillerens mulighet for utfoldelse skal virke internt konsistent: De fleste RPG-er nøler med å gi spilleren muligheten til å gjøre ting i dialoger som de ikke kunne gjort ellers, siden det undergraver simulasjonens integritet. Action-spill gjør ofte dette via QTE-er, og resultatet er som regel at spilleren føler seg en anelse snytt: Hvorfor kunne ikke *jeg* gjøre det?
Så til poenget: Siden det spill er flinkest til å simulere er økonomier (altså modeller av bestandige størrelser som kan omformuleres), enten det er snakk om hvor mye ammunisjon du har tilgjengelig for å skyte fiender eller hvor mye XP du trenger å samle for å levelle opp slik at du kan dirke opp døren til hvelvet, blir målet for de fleste spill å oppnå maksimal effektivitet.
Når spillet belønner deg for å oppnå maksimal effektivitet uavhengig av hvorvidt dette går utover uskyldige (som uansett ofte er tydelig maskinelle, dermed ikke menneskelige og sees på først og fremst som en brikke i spillet og ikke som et empatisk vesen), indikerer spillet at de eneste konsekvensene i "affordance"-en som påvirker spillerens "effectivities" er rent økonomiske.
Dermed vil ikke spilleren ta hensyn til hvilke eventualiteter som måtte representeres av "affordance"-en fordi spilleren er smart nok til å skjønne at det empatiske rommet implisert av spillet ikke egentlig eksisterer, altså ikke er en del av "affordance"-en. Det eneste som teller for fremgang og effektivitet er korrekt forvaltning av ressurser.
Det har seg jo også slik at spill, som film, ofte er såkalte "aspirational fantasies", altså en representasjon av et ideal. Siden spill sliter kraftig med å la deg oppleve idealer som å være vellykket sosialt, bli forfremmet på jobben, et cetera, faller de tilbake igjen på maktfantasier der spillerens evne til å forvalte spillets økonomi (ofte vektet til spillerens fordel) er det eneste som betyr noe.
Så lenge spill kun består av enkle økonomiske modeller der effektivitet belønnes, kan man ikke utlede så mye om spilleren. Kanskje man kan utlede noe utifra det enkle spørsmålet "Spiller du videospill?", for om vedkommende spiller videospill, er det rimelig å anta at vedkommende har en viss interesse for maktfantasiene som er tilgjengelige.
MMO-er forandrer bildet litt, men en annen variant av det samme problemet dukker opp på ny: Det er fortsatt ingen virkelige konsekvenser for spilleren. De andre deltagerne i spillet kan sees på som brikker i spillet på samme måte som NPC-er i spill, siden de ikke kan sørge for at en annen spillers handlinger får konsekvenser for dem selv. Ganking er et glitrende eksempel på dette, og det er ninja looting også. Deres begrensede uttrykksmuligheter spiller også inn, og det evige suset av forkortelser og smilefjes i chattekanalene til spillet øker følelsen av å delta i noe uvirkelig og konsekvensfritt.
Inntil spill klarer å utvide utfoldelsesmulighetene de tilbyr og dermed også konsekvensrommene sine, vil de fortsette å være tidsfordriv fremfor opplevelser som inviterer til refleksjon.
-
Greit. Jeg bestemte meg for å søke litt på forumet mens jeg installerte nye drivere, flashet BIOS, etc.
Jeg kjører nå på 2.7GHz med 1.4 i core voltage, multiplier på 9x og 300MHz FSB. FSB-en kjører altså på 1200MHz. 2.1v på minnet, som kjører på en 3:2 divider, altså 750MHz.
Etter å ha oppdatert BIOS-en fikk jeg et nytt problem: Maskinen min varsler meg om noe. Den gir meg høye og lave pip sammenhengende, og ifølge Abit sin beepcode reference betyr det at det er noe steike galt med prosessoren min. Når jeg slår av temperaturvarsling slutter maskinen å pipe, men det bør ikke være noe problem i alle tilfeller, siden prosessoren min går på ... skal vi se ... 46 grader.
Kjørte en Prime95 stress test mens jeg var på butikken, og alt ser kosher ut så langt. Kanskje alt jeg trengte var en ny BIOS og litt flikking med voltage?
-
Heisann. Sitter med litt gammel rigg her nå (Core 2 Duo E6600 2.4GHz stepping 6, rev B2 med 4MB L2 cache, 4GB Corsair XMS2 DDR2 PC6400 med 4-4-4-12 CAS timing på Abit AWD9 i975) og lurer på å overklokke den gamle arbeidshesten litt. Jeg prøver å finne ut hvilken core voltage som er å foretrekke for å overklokke disse prosessorene, og jeg fant følgende på Anandtech:
Der foreslår de core voltage på 1.150, mens min ligger og vaker mellom 1.180 og 1.240 ifølge CPU-Z. Bør jeg følge Anandtech sitt forslag, eller finnes det noen andre ressurser jeg bør ta hensyn til?
Also, ifølge CPU-Z flukstuerer CPU-en min mellom 2.44 og 1.62GHz. Hvis maskinen er idle er maskinen klokket ned, hvis jeg gjør noe som helst spretter den opp på 2.44 igjen. Er det bare Vista som driver og throttler CPU-en min mens den er idle, eller er det jeg som har et problem med CPU-en min?
Alle forslag og all hjelp mottas med takk.
-
Det er ikke lenger bare Bungie som råder over Halo-serien. Vips har vi fått et strategispill.
Rygger Sony unna digital distribusjon? (PSP)
i Diskuter artikler (Spillverket.no)
Skrevet
Butikker og digital distribusjon vil leve side om side, sier Sony-sjef.
Les mer