Gå til innhold

Markedsfundamentalisten

Medlemmer
  • Innlegg

    566
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Markedsfundamentalisten

  1. Da er vi nok enige ang. boligsparing.

     

    Kebabsjappa til Ahmed nede på hjørnet er gambling? Den er også aksjer. Aksjer er bare selskaper. Men ja, det er jo et element av gambling, ihvertfall på kort sikt. Ja, verdsetting er en subjektiv oppfatning, det finnes flere måter å regne verdi på. Min vurdering: Historisk snitt for 10-års syklisk justert P/E, er 16-17. Nå er den 25 totalt sett, altså litt dyr. Jeg eier aksjer selv om det er litt dyrt priset, fordi aksjer historisk har gitt 5,5% avkastning og grei yield mange steder, f.eks. Norge, Europa og fremvoksende markeder.

     

    Aksjer er ingen sikker greie, og man skal selvsagt ikke se bort fra risiko. Som sagt er BSU vs aksjer en sammenligning av epler og pærer.

  2. Hvorfor skal man ha stålkontroll på boligsparing? Mange tjener på å leie fremfor å eie, spesielt hvis du er økonomisk kompetent, og tenker på tiden du går på visning, skriver dokumenter, går på dugnad og generalforsamling som arbeidstid. For ikke å snakke om risikoen for å kjøpe katta i sekken.

     

    Aksjer er IKKE pengespill. Man får betalt for å eie aksjer fordi man hjelper andre mennesker. Pengespill er et tapsprosjekt. Selvsagt vil noen tjene på pengespill i det lange løp, men gjennomsnittet taper fordi huset vinner. Slik er det ikke med aksjer. Aksjer har gitt 5,5% realavkastning. Dessuten er det greit å ta med det idealistiske i aksjesparing: Man gjør verden bedre, istedenfor bare å kjøpe et hus man kan gå rundt og fise i.

  3. Husk også at dersom markedet går ned 50%, kan du også realisere tap, og få 31% av tapet i skattefradrag. Da har du plutselig fått 15% ekstra, "gratis" avkastning som kan reinvesteres. Eller du får 20% hvis Rødts alternative statsbudsjett går igjennom. Jeg tjener på høyere skatt på aksjer fordi jeg skattehøster, men aldri tar ut gevinst.

  4. Det er ikke sant at "verdiene" plutselig er verdt halvparten, men prisen kan halveres. Verdien av Coca-Cola er ikke plutselig halvert selv om prisen går ned 50%? Pris er det du betaler, verdi er det du får. Kjøp billige indekser! Nå for tiden er aksjer litt dyrt priset, og det kan være et argument for å holde cash, f.eks. spare på BSU som kan arbitreres mot et boliglån. Også hvis du trenger egenkapital til bolig de nærmeste årene, vil BSU helt klart lønne seg.

     

    Jeg har ikke noen umiddelbare planer om å kjøpe bolig, og tror derfor jeg driter i BSU i år.

  5. Jeg har spart i BSU noen år, men vurderer i år å drite i BSU og heller kjøpe aksjer. Hovedgrunnen er at rentene på BSU har gått ned i det siste. Høyeste rente var 4,35% for et år siden, men nå er visst høyeste 3,75%. I setter flere og flere banker ned renta til vanlig sparerente fra det året man fyller 34.

     

    Gjorde en sammenligning i Excel. Jeg bruker realavkastning, altså "avkastning man kan spise", inflasjonsjustert.

    Historisk realavkastning på aksjer er 5,5% - ikke 7% som mange hevder.

    Høyeste BSU-rente 33 år og yngre er 0,39%: (3,75%*77%)-2,5%

    Høyeste BSU-rente 34 år og eldre er 0,16%: (3,45%*77%)-2,5%

    Indeksfond: 5,3% (5,5% - 0,2% forvaltningsavgift), ingen fortløpende skatt, så tror det er fair å holde skatt utenom i denne beregningen. Man kan jo flytte til et annet land eller ta ut skatt et år man ikke har annen inntekt, så unngår man beskatning av aksjer. Derimot kan man skattehøste når fondene går ned, og dermed vil antakeligvis avkastningen være litt høyere enn 5,3%.

     

    Sammenligning:

    A setter 25k på BSU. Hun får et skattefradrag på 5k, så nettokostnaden hennes er 20k.

    B setter 20k i indeksfond.

     

    Etter 5 år har B tatt igjen A, både med beste BSU-rente før og etter fylte 34 år.

     

    Selvsagt er dette en sammenligning av epler og pærer - risikoen er ulik. Men hvis vi kun ser på avkastning, tar aksjer igjen BSU etter 5 år. Er du i formuesskattposisjon lønner aksjer seg enda mer.

  6. BSU har null risiko, for godt over 20% avkastsning inkludert skattefradraget. Det er vanskelig å slå. Selv BSU renta alene er overlegen banksparing og lavrisiko rentefond. 

    Jo, for det som har betydning er realavkastning, etter inflasjon. Derfor vil BSU-kontoen også gå litt opp og ned i verdi, og dersom det blir hyperinflasjon går alt til helvete. Aksjer, derimot, er beskyttet mot inflasjon. Aksjer er real shit, produksjon. NOK er bare vært det folk blir enige om at NOK er verdt.

  7. Nei, i og med at forslaget stiller innen dagens system kan det neppe sies å være mer liberalt ... det er på linje med "school vouchers" kun ett forsøk på å få dagens system basert på tvang til å fungere.

     

    Det stemmer at det er et forsøk på å få dagens tvangssystem til å fungere bedre. Men er det ikke litt mer liberalt forutsatt at trinnskatten reduseres tilsvarende reduserte utgifter til helsevesenet?

  8. Trengs som regel ikke fagorganisering for å få til løpende forhandling av lønn. Bedrifter med null fagorganisering har også reforhandling av lønn. Hvis lønn aldri reforhandles, vil jo bedriften bli overbydd av konkurrenter. Derfor er det både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at lønna reforhandles. (Men selvsagt kan det finnes en og annen inkompetent arbeidsgiver der ute som ikke skjønner dette, og da er det vel greit å sette kollektivt press f.eks. gjennom fagforening).

  9. Du vil altså bruke staten som middel for å straffe folk som gjør valg du regner som uansvarlig med andre ord? Virker ikke akkurat som om du er så opptatt av det frie markedet som brukernavnet ditt skal ha det til :)

     

    Nå kom jeg med et forslag innenfor dagens system. Er det ikke mer liberalt at den som pådrar seg en sykdom betaler en større egenandel for dette enn at alle tvinges til å betale gjennom skatt? Det er ikke en ekstra skatt jeg foreslår, men ekstra betaling dersom man benytter seg av offentlige helsetjenester. Jeg er fullt ut for private forsikringer, og mener det bør være en mulighet for å få et skattefradrag dersom man har tegnet en privat forsikring, og ikke benytter seg av offentlige tjenester.

  10. En mulighet er å søke ny jobb for å hente inn tilbud fra en annen arbeidsgiver. Da kan man si opp den jobben man har, men si til nåværende arbeidsgiver at man blir værende dersom han tilbyr lønna du fikk tilbudt fra den andre arbeidsgiveren + 5%. Men før du sier opp bør du ha en signert kontrakt fra den andre arbeidsgiveren - be om å få èn ukes frist. Da kan du, hvis du er heldig, få en budrunde mellom to arbeidsgivere.

     

    Men så klart: det er enkelte typer jobber der dette ikke er mulig fordi staten er eneste arbeidsgiver.

  11.  (derimot kan du vise til lønnsstatistikken deres og si "ut fra dette vil jeg tjene mer penger et annet sted, vil dere beholde meg og kompetansen min må dere bla opp mer gryn").

     

    Det er ikke helt sant, for ingen er Average Joe. Vel & bra å bruke lønnsstatistikker, men hvis personen ville tjene mer penger et annet sted, hvorfor jobber han ikke allerede dette andre stedet? Dersom personen er under middels, er det ikke gitt at han vil tjene mer et annet sted selv om lønna han nå har er under medianen/snittet.

     

    Ellers helt riktig det du sier.

  12. Men hvorfor?

     

    Fordi det fører til mindre uansvarlig atferd. Altså folk vil antakelig spise sunnere, røyke og drikke mindre, la være å ha ubeskyttet sex med randoms osv dersom den uansvarlige atferden fikk mer negative konsekvenser. Dermed vil vi få mindre sykdom og mindre helseutgifter. Det ville heller ikke vært et problem for "de fattige" dersom egenandelen beregnes ift. brutto inntekt.

     

    F.eks. betale 50% av markedspris på tjenestene opp til egenandelstak på 5% av bruttoinntekt som overstiger 100k. Eller 200k.

  13. Jeg tror du missforsto hele greia.

     

    Poenget mitt var at om en skulle innført en slik ordning kunne legen lett ha funnet en "grunn" for mer eller mindre alle sykdommer en kom med. Jeg prøvde ikke å si at alle som har sykdommer har seg selv å takke..

     

    Jeg syns ordningen nevnt av ts er idiotsk.

    Ja, man kan finne på grunn til mange sykdommer, men det betyr ikke at man har handle grovt uaktsomt. Å spise usunt er ikke grovt uaktsomt.

  14. Ser du det som sannsynlig at de ekstra inntjeningene fra økte egenandeler vil overgå de ekstra utgiftene i form av byrårkati for å kartlegge og kverulere rundt hvorvidt enhver sykdom havner over eller under 'grovt uaktsomt'-terskelen?

    Nei, men jeg ser at flere ville handlet mer aktsomt, og man dermed ville redusert helsekostnader og mindre smitte, altså mindre død og fordervelse.

  15. Dei aller fleste som får HIV får vell sjukdommen på grunn av uheldige omstendigheiter, som f.eks feil med kondomen eller utro partner. Det er ikkje mange som med vilje unngår å beskytte seg.

     

    De aller fleste HIV-positive menn som har sex med menn, får viruset gjennom ubeskyttet analsex, og det er det mange som har. For heteroer kan det nok være mer uheldige omstendigheter, ja.

  16. Hvordan kan man med 100% sikkerhet si at sykdommen var selvforskyldt?

     

    Hva hvis noen stakk deg med en infisert nål? Eller voldtekt? Sovevoldtekt? Hvordan vil du bestemme at det er svært sannsynlig? Husk, man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, så staten har bevisbyrden.

     

    Enhver rimelig tvil. Om det er sannsynlighet for at man har blitt voldtatt, bør det ikke regnes som selvforskyldt. Å få HIV gjennom å stikke seg på en nål, er veldig usannsynlig.

×
×
  • Opprett ny...