heartlife

 

Å være glad i er større enn forelskelse. 

 

 

Tenker de fleste kvinner som deg på det? Kunne vært interessant å se noen ærlige meninger fra flere om dette tema 

 

Jeg vet at mange fokuserer på et utseende. Jeg har selv vært sånn, men jeg vet at det man skal leve er det innvendige. Den innvendige kvaliteten i et menneske. Så uansett hva andre tenker, så synes jeg at det innvendige er viktigst til syvende og sist. Det er det innvendige som gjør man lykkelig. Innvendige tanker og verdier. 

Vil faktisk før ha en mindre pen man med et innvendig som jeg liker, enn en kjempepen mann med et innvendig som er vanskelig å leve med. 

Takk alle sammen <3 Ja, det var veldig merkelig. Han gledet seg til å se meg, også plutselig, helt ut av det blå: vi trenger en pause, jeg har ikke troen på oss lenger.. jeg er lei og sliten. huff =( skal trekke meg helt unna og gi han tid. 0 kontakt! 

Det er kjempevondt. Man blir sliten, lei, og man får helt panikkfølelser og revner på en måte.. Jeg reagerer som om jeg sitter i et fly som holder på å styrte nesten. Nesten... Så tenk på det. Dermed kan jeg takle det hele helt idiotisk. Du er ikke noe dårlig menneske selv om du har det sånn. Du er flink dersom du klarer å holde unna å kontakte personen. Jeg har vært anderledes. Kan forsøke å oppnå kontakt i panikktilstander, men det hjelper som regel aldri. Jaja, dette er prisen over å ha elsket. Du får tenke sånn. 

Lytt til musikk med mening. Tren, det gir noen hormoner i kroppen som hjelper mot tristheten.!!!!!!. Ta vare på deg selv! Bry deg om deg selv!!!!!  Og selv om det er vanskelig så ELSK DEG SELV, Viktig!!!! Og tenk på de i familien du elsker!!!!! 

Lykke til Håper det går bra med deg! Og husk alt ordner seg !

Jeg og min kjæreste gjorde det slutt etter mange års forhold. Det kom litt som "lyn fra klar himmel"  på meg, ettersom bare dagen før sa han at han elsket meg og at han har planlagt en spesiell dag for oss. 

 

Jeg sliter litt med å akseptere at forholdet er over.. jeg sitter igjen med et håp om at han ombestemmer seg.. eller innser at han elsker meg. Det er ikke sunt, og jeg lurer på om dere har noen tips til meg? 

 

Hvordan kommer man seg videre? =( Akkurat nå er jeg bare nummen i hele kroppen.. Jeg så denne gutten sammen med meg i fremtiden - han er mitt alt. Jeg elsker han. Jeg respekterer hans valg, men akk nå kjenner det ut som om noen har kuttet vekk en arm og det er blod overalt - skjønner dere..? =( 

Jeg skriver , skriver , skriver, skriver.... Skriver blogg. Den hjelper meg. Ikke hat deg selv for tankene. Kjærlighetssorg og sorg er bare tegn på at du har elsket. Fikk en gang beskjed av en psykolog at jeg takler ting mye bedre om jeg skriver om det. Så nå skriver jeg om det i en blogg. Når det er for tungt og vanskelig for hjernen, og jeg får kaos der inne, så skrive skrive skrive skrive ned... og så tenke: hvordan skal jeg takle og tolke dette her. Det er en skriftlig terapiform. Noe psykologen sa hjalp på meg, og bedret meg når jeg var til psykolog for veldig mange mange år siden. 

Den skriflige former er: hva tenker jeg? hvordan er det riktig å tenke? hvordan skal jeg bearbeide det her?, hva skal jeg gjøre? Sånn er en skriftlig terapiform. Den fikk jeg beskjed av psykologen å gjøre hver gang jeg slet. Det kan være flere ganger for dagen, men skriv ned , og så handler man etter hva fornuften sier man skal gjøre. Lett å la følelsene styre, men la fornuften styre. Ikke la katastrofekaos-følelsen styre. Pust!. 

Husk at du er ikke psykopat selv om du har kjærlighetssorg og får katastrofefølelser. Bedre å ha elsket og tapt enn og aldri ha elsket

Jeg forsøker å tenke : tankemønster... handling... tankemønster... og man skal ikke være sint på seg selv om man takler og håndterer noe helt grusomt. Jeg opplever kjærlighetssorg og sorg generellt som en stor katastrofefølelse i hodet, og tankene kommer på hele tiden. Alt blir mye.. Jeg føler faktisk at det er så vondt at jeg skal dø av sorg. Men jeg vet at jeg dør ikke. Men det er bare vondt. Tren Tren Tren.... gi deg selv belønninger. gi deg selv ros hver gang du klarer noe du ikke klarte. Gled deg over alle småting du kommer over. Forsøk å finn noe annet å glede deg over. 

Har en låt jeg la inn på bloggen min i dag. Den hadde jeg i min forrige blogg da jeg også hadde kjærlighetssorg, og vet du: bare låten hjalp og fikk optimismen og tankene fram. Tenk på de som virkelig elsker deg... din familie. Mor, far , søsken, eventuellt barn.. Foreks i dag så ringte min sønn meg. Vet du: bare sånne ting får man til å bli glad!!!!!

: 

https://www.youtube.com/watch?v=R7kifR5RsDg

Noen som har noen gode tips til gratis sider hvor man lett kommer i kontakt med folk? Noen gode chatte-sider der det ikke kun er fjortiser?

Hører at mange sier at sukker er bra. 

 

Selvfølgelig er det innvendige/personligheten viktigst.

 

Men bare så lenge de er pene, også.

 

Er ikke enig i det. Greit at man har lyst på en kjæreste som er pen. Man vil kjenne forelskelsen, men en ting er mer stabilt enn forelskelsen: det er det å være glad i et menneske. Jeg har faktisk laget meg en blogg for meg selv om det. For å guide meg selv litt på veien:  Å være glad i er større enn forelskelse. 

Heisann, har ei venninne som stadig vekk sender snap hvor det er tydelig at kløfta er i fokus (selv om teksten er en vanlig samtale). Hvordan bør jeg svare på dette, bør jeg erkjenne at hun viser kløft eller bare ikke si noe? Er det klein å komplimentere det?

 

Mvh chris

Jeg ville ikke sagt noe. For da virker du gjerne ut som en gris som sier det... 

Nei, det er bare du som ikke forstår at hun bare venter på at du skal bestemme for henne.

Tror det samme. 

 

Hei,

 

Jeg har vært sammen med min kjæreste i nå snart ett år.

Dette har vært et avstandsforhold, men vi har hele tiden

sett frem til at jeg skal flytte til hennes by, Oslo, nå til høsten

for å studere. Det har på en måte vært det som har gjort at

den endeløse ventinga mellom hver gang vi har møtt hverandre

har vært verdt det. For vi viste at om ikke så altfor lenge skulle

vi kunne være sammen så mye vi ville.

 

Nå i det siste har hun snakket om at hun kunne tenke seg å dra

på utveksling, men ikke helt klart å bestemme seg. Jeg har hele

tiden vært tydelig på at om hun ønsker det, så bør hun også dra.

Nå i det siste har hun vært veldig usikker, og jeg har prøvd så godt

jeg kan å vise henne både de positive og negative sidene ved det 

hele, slik at hun kan ta det valget som passer best for henne. Jeg

har prøvd alt jeg kan å ikke tenke over det at det handler om hvorvidt

jeg skal se den jenta jeg virkelig elsker på et helt år. Etter at vi har snakket

om det har det mer enn en gang skjedd at jeg har sitti og grått for meg selv,

eller ikke klart å få sove, fordi jeg ikke tenker på noe annet enn nettopp det.

 

Nå sa jeg til slutt ifra. At jeg kunne tenke meg at vi ikke snakker om det, før

hun har tatt en beslutning, som hun må om to dager. Rett og slett fordi jeg 

ikke klarer meg. Jeg klarer ikke den usikkerheten. Jeg orker rett og slett ikke

å snakke om hun skal dra eller ikke. Jeg skulle ønske jeg klarte det. Kanskje

jeg burde være sterkere, og bry meg meg om henne..men jeg gjør det ikke.

 

Til svar får jeg at jeg er en egoistisk drittsekk, ikke bryr meg om henne, og ikke

er der for henne når hun trenger det. At om hun så skulle bli, er hun ikke så sikker

på om hun egentlig vil være sammen med meg lenger. Nå, akkurat det får være

hennes sak..men jeg spør. Er jeg virkelig så egositisk, fordi jeg vi ha noe forutsigbarhet

i forholdet vårt? Fordi jeg kunne tenke meg at hun nå, etter hvertfall 2 måneder med planlegging,

kunne komme til en forbanna besutning. Fordi jeg ikke orker å sitte å høre på henne mase

om at hun er så usikker..og ikke bare det, men ikke nevner meg som en grunn til  å bli..

Og heller ikke vil hun prøve å være sammen med meg om hun drar, fordi hun mener hun

ikke klarer ett år uten å se meg.

 

Er jeg virkelig det?

 

Anonymous poster hash: dad67...6af

 

De fleste ønsker å ha det forutsigbart i forholdet. Full forståelse for det. Jeg tror at det er mye følelser for dere begge i det. Ikke lett. Håper det på en eller annen måte kan ordne seg for dere. 

Selvfølgelig er det innvendige/personligheten viktigst.

Enig.

 

 

Heartlife? Om det er deg bør du slutte med å opprette slike poster anonymt , det er ikke vanskelig å se hvem dette er snakk om og det er bedre å være ærlig og få oppriktige svar enn å misbruke anonym funksjonen.

okey jeg viser at det er meg. var en episode i går som gjorde at jeg begynte å ta på meg ansvar for hele bruddet og ignoreringen men jeg tror faktisk at det ikke er riktig å gjøre det.

 

 

Nå har du holdt på svært lenge med dette og du har fått hørt dette svært mange ganger , men nå sier jeg bare at du går videre og slutter å ta opp dette på forumet da du har fått såpass mange svar rundt dette temaet at du bare tar skade av videre diskusjon om det og ikke minst også i forhold til å ivareta hensynet til våre forumbrukere.

 

Det må da være noe langt bedre å gjøre på en Søndags ettermiddag enn å sitte på et forum og ta opp fortid for N'te gang? Du må slutte å tenke på ham og ikke minst ta en pause fra å rote med menn uansett om du bare prater med dem eller småflørter for å få en liten selvfølelse av å være ønsket. Husk det er ikke bare deg selv som er såret men mange andre som også blir såret om du oppfører deg slik.

 

Jepp, det var en episode i går som gjorde at alt revnet opp ganske mye. Så beklager det. Jeg tok så på meg all skyld, men jeg vet at det er alltid to sider. Så egentlig så skal jeg ikke ta på meg all skyld!. 

Dermed avslutter jeg. 

Heartlife? Om det er deg bør du slutte med å opprette slike poster anonymt , det er ikke vanskelig å se hvem dette er snakk om og det er bedre å være ærlig og få oppriktige svar enn å misbruke anonym funksjonen.

okey jeg viser at det er meg. var en episode i går som gjorde at jeg begynte å ta på meg ansvar for hele bruddet og ignoreringen men jeg tror faktisk at det ikke er riktig å gjøre det.

 

 

ja jeg følte det egentlig var ødelagt selv om vi pratet hyggelig sammen lenge. Ingenting galt var skjedd da jeg følte at selv om vi pratet fint sammen så var noe galt.

 

Kanskje jeg kan få slippe å ta hele skylden.

 

Ja ingen er perfekte. Det er sant.

 

 

Hvorfor blir du ignorert? Er det noe du gjør?

 

Anonymous poster hash: 43202...4d2

 

Jeg føler meg helt "outsider" i dag. Jeg vet ikke helt eksakt svaret på hvorfor jeg er ignorert. Men er man dumpet så er man dumpet. Men tar selve ignoreringen veldig tungt psykisk.

Er det andre som har opplevd å bli dumpet og ignorert, så gjerne prat om det. For den følelsen av å bli ignorert er svært tung for meg. Har forsøkt å si det til han. Men han vil ikke prate.

 

Anonymous poster hash: f13bf...095

Er dere i et forhold? Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg har også opplevd å bli ignorert av typen. Han ønsker meg å være perfekt, og det er ikke alltid jeg får det til.

 

Anonymous poster hash: 43202...4d2

 

Hei,

 

jeg er en borteboende student som føler meg nedenfor til tider. Da frister det ofte å plukke opp den cider flasken i  butikkhyllen, og se hvordan effekten er. Den største bekymringen er at alkohol er helsefarlig, slik jeg så i en tidligere tråd her. Det er absolutt ingen sunn ting ved det?

 

Hva ville du sagt til meg som forelder hvis du ville det beste for meg, og jeg hadde fortalt deg det som er skrevet i titelen.

 

Anonymous poster hash: f4880...48d

 

Jeg ville sagt at du er gammel nok når du er fyllt 18, men "alt med måte".  Ikke drikk deg brisen eller full på grunn av at du føler deg nedenfor. Det er andre veier man må gå for å løse slike saker. 

Hei..

 

Vet ikke om jeg søker råd eller bare trenger å lufte hodet men kanskje begge deler..

 

I de siste fem årene har hodet blitt mer og mer grøt og jeg begynner å se livet og alt rundt meg uten mening.. Uten å gå for mye innpå kan jeg nevne at jeg er en mann på snart tredve uten fast jobb eller noe tegn til familie..

 

De siste årene har jeg opplevd to samboerbrudd, begge med utroskap fra damas side, mistet to jobber pga nedbemmaning og sitter igjen med to drittjobber med minstelønn og ugunstig arbeidstid. Bare i år har jeg fått ca 25 avslag på søknader.

 

I tillegg har jeg vært sporadisk syk i fire måneder på ett år..

 

Dater litt her og der men finner ikke interesse i noen.. Før falt jeg pladask fort som f... Nå føler jeg meg som en kald jævel.

 

Nettene er lange.. Sover maks fire timer og får ikke sove igjen har jeg først våknet.. Mistet gradvis de få interessene jeg hadde.

 

Nå lever jeg fra lønning til lønning (har så jeg såvidt klarer meg)..

 

Hele livet har vært maximum effort.. Har gode karakter fra Bachelor, og gode referanser fra tidligere jobber.. Behandler folk med respekt og holder meg utenfor drama.. Er i HV så føler jeg også tilbyr samfunnet noe..

 

Men det siste halve året.. Festa mer, pult mer rundt, prøvd å ikke tenke, trent 3-4 ganger i uka.. Er ingenting som motiverer meg.. Jeg har gjort det meste unntatt familie. Men tanken gjør meg kvalm..

 

Jeg føler meg ferdig hvis det gir noe mening.. Hjertet slår og lungene fylles.. Men det er det.. Jeg har sakte men sikkert dødd innvendig.. Jeg er mer sint og mindre morsom..

 

Eneste jeg har er bedre selvinnsikt... Ohh ignorence is a bliss...

 

Anonymous poster hash: 2c1c0...bff

Jeg forstår hvordan det kan føles. Har selv vært gjennom litt gjennom hele oppveksten min og livet mitt og det er utrolig lett å begynne å føle at man gjør alt helt feil, etter en tid. 

Kanskje du har blitt usikker etter bruddene du opplevde, og det gjør at du har et ligg her og der. Et brudd er jævlig vondt, og når man opplever det på en vond måte så er det ganske lett at man begynner å leve helt feil. Har du tenkt på det? 

For å få skikk på livet så må man få opp selvtillit og troen på seg selv igjen. 

Bilde ser du til hver post jeg lager. Nå må vi nesten få se bilde av deg, du har sagt for mye og vi er nysgjerrige.

Det blir ikke noe bilde å slenge ut på meg. Det beste er å la være. 

Men uansett: Jeg er glad for at folk kan vise meg interesse, men  jeg tror ikke noe høyt om meg selv. Lett å tenke at det er de som er desperate. 

Men uansett: Utseende er en ting, men det innvendige er viktigere.

"forresten, denne tråden virket bare sykt skrytete ut" 

De ter fremdeles noe veldig lite mandig over å godta å være venner på fulltid. En ting å respektere hverandre og ha en god tone på felles arenaer, men å være venner utenom, det gjør deg til en tøffel og veldig lite spennende for andre kvinner.

Jeg ser ikke noe negativt på det å være venner. 

Jeg tror at alle ser forskjellig på det. 

Noen klarer å være venner med en de "egentlig ønsket noe mer med". Mens noen klarer det ikke. Faren er forhåpningene. Man kan få forhåpninger. Men det gjelder å prate om det. Komme til en enighet om hva og hvordan situasjonen skal fungere, ikke det blir noen såre eller vonde følelser. 

 

Hei,

 

Føler meg som en svært lite pen bygdetulling nå etter jeg flyttet nylig til en stor by. Alle er veldresserte i moteklær på stedet jeg studerer, og svært heldige med genene sine. Jeg er også veldressert og relativt pent kledd, men er på ingen måte pen.

 

Sliter veldig med dette. Føler jeg ikke passer inn og at jeg ikke klarer å fange interessen til damer, da de har så sinnsykt mange mye penere gutter som er minst like høyt utdannede som meg.

 

Noen som har efaring her? Hvordan takle det? Jeg er på et vis førstemann i familien til å ta høyere utdanning, mens mine medstudenter kommer fra lege og sivilarkitektfamilier, pene og med mye ressurser bak seg.

 

Anonymous poster hash: 847db...03b

 

Viktigste er det innvendige. Du er sikkert pen nok som du er. Det er gjerne bare en følelse som du har. Men forstår den følelsen du kan kjenne. 

 

 

Jeg aner virkelig ikke hva du burde gjøre. Det er en vond situasjon du har havnet i, men det virker som om du håndterer det på usedvanlig modent vis. Jeg kan dele et par anekdoter fra min side, for å demonstrere at det finnes flere måter som dette kan håndteres på på en fornuftig måte.

 

I ett tilfelle så var jeg hodestups forelsket i ei jeg kjente. Det var aldri aktuelt at noe skulle skje, men følelsene forble allikevel en stund. Det var i seg selv ganske plagsomt, men vi forble venner. Hun visste antakeligvis at jeg var svak for henne, uten at jeg klart uttrykte mine følelser. Vi er nå temmelig gode venner, mine følelser har svunnet hen, og alt endte godt. Jeg er meget glad for at vi fortsatt er venner.

 

I ett annet tilfelle så hadde jeg gått ut med ei et par ganger. Hun sa så at hun ikke var interessert i å ta det videre, men at vi gjerne kunne fortsette å være venner. Jeg la kortene på bordet, og sa at jeg ikke ønsket å være venn med henne. Jeg gjorde det klart at det var fordi jeg var for tiltrukket av henne til at jeg trodde jeg kunne håndtere det på en god måte. Det var noe jeg fikk veldig stor forståelse, og generelt positiv respons på, fra henne. Det jeg tror det er viktig å ta med seg her er at hvis du ikke ønsker å være venn med henne lenger så er det viktig å være ærlig, og gjøre det klart at det er av hensyn til dine egne følelser. At det på ingen måte er ment som kritikk av henne.

 

Hmm. Nå ble jeg nostalgisk. Sukk...

Takk for at du synes at jeg håndterer dette modent, jeg er klovnen i vennegruppen så jeg blir alltid sett på som umoden.

 

Det er greit at du ikke aner hva jeg burde gjøre men heldigvis så har jeg med hjelp fra dere fått vite hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 0f0be...4fc

 

Umoden er du ikke. Bare litt rådvill. Og da har du oss her Men ta den samtalen med henne om at du vil fortsette å være venner med henne og at du ikke har noe problem med det Du må gjerne oppdatere oss om hvordan ting utvikler seg

 

Støtter den. Det er ikke lett slike ting. Håper også på en oppdatering om hvordan det går med denne situasjonen. 

 

Jeg er og har vært i den samme situasjonen som henne. Er mannfolk som har sagt at de er forelsket i meg. Jeg er redd å bli fanget på en måte, fordi jeg vil helst bli kjent å være venner før jeg blir sammen med noen. Vil ikke kysse eller ha sex før jeg er sikker på at dette er noe jeg vil forsøke å satse på. Et vennskap kan jo bli noe mer med tiden, men det er ikke sikkert. Men jeg har ikke sex med dem jeg er venner med.

Jeg kan godt forstå at hun kan like deg som en venn, selv om hun ikke vil låse seg i et forhold. Men det er opp til deg om du vil ha henne som en venn eller ikke. Hun mener nok ikke noe vondt i å være din venn altså. Er bare godt ment. Sånn er det fra min side når jeg har sagt at jeg vil være venner. Men det er det at hun vil stå fritt, for å finne ut.

Det er nå så at det kanskje ikke er vondt ment. Men hvordan reagerer du hvis den som du avviser ikke lenger ønsker å være din venn?

jeg forstår det. for den som blir avvist så er det tungt og vanskelig. Og forstår godt at det ikke er lett å være venner etter en avvisning. Men det er mange årsaker til at jeg kun ønsker vennskap med noen. Det har ikke noe med at de ikke er bra nok. Men det kan ha med andre situasjoner å gjøre.

Har vi enda ikke fått et bilde? Skuffende.

Tør dere å legge ut bilder av dere? Jeg vil ikke offentliggjøre meg på et forum Men på bilder : ja der pleier jeg alltid å høre at jeg ser bra ut, så er ganske sikker på at dere ikke hadde sagt at jeg var stygg iallefall.! . Er mer selvsikker på nettet enn i virkeligheten. For på nettet er jeg vane med at legger jeg ut et bilde på et datingforum så får jeg høre at jeg er en av de fineste der inne. Og får med en gang mye interesse, så mye at jeg ikke orker å være der inne mer, for det blir så mye å sile i, og så mye stress med å lese gjennom alt. Men nå har jeg ikke profil på datingforum, for jeg orker det ikke. Og er ikke lysten på å ha en ny mann verken sexuellt eller følelsesmessig akkurat nå. 

Men nyskjerrig på hvordan dere ser ut . Legg gjerne ut bilder eller opprett en tråd der dere brukere legger ut bilder. Hadde vært morro å sett hvordan brukerne her inne ser ut. 

Hmm oki

men er det sånn at du gir fra deg nummer til alle som sjekker deg opp på tening, jobb og bussen? Jeg er jente i min beste alder(ok kanskje ikke, men jeg er snart 20), og har aldri opplevd noe sånt

Jeg er en gammel røy ja snart 40 og blir sjekket opp bare jeg går utenfor dørene. Men jeg opplevde det svært sjelden da jeg var yngre. Mulig det er alderen. Vel og merke så er de som forsøker seg rundt min alder. Mulig de er desperate . Men men... må ærlig si at jeg er stresset av det. For det første er jeg ikke over mitt tidligere forhold, for det andre så er jeg helt pes av meldingene de sender. De spurte etter nummeret mitt, og jeg ga jo nummeret fordi jeg hadde lyst å finne ut, men plutselig så har jeg flere menn som er sure og skuffet fordi jeg ikke rekker å svare alle, og fordi alt går i surr, og fordi jeg ikke er klar for å date. 

Nei du : dette er ikke en drøm på en måte  

 

 

 

 

Er faktisk enig i at man kan ikke gå etter et utseende alltid. Som en jeg kjenner sa til meg: Går du etter et utseende, så vær klar over at de med de beste utseender er de som har lettest med å være vinglete. Nå gjelder ikke det alle. Er sikkert de med bra utseender som ikke er vinglete, og er stabile tiltross for at de ser bra ut. Men jeg har erfart at single pene menn i alder mot 40 år, er de som virker mest vinglete ut, virker ut til de som verdsetter tiden de hadde sammen minst, og de som virker til å ikke være så nøyen på om det ryker. Altså det virker som om alt er glemt før man vet ordet av det. Dermed så ser jeg at jeg må nok slutte å gå etter et ytre , og tenke litt mer på det som bor inni menneske. Er veldig lett å bli overfladisk. Er så lett. Og det tror jeg det er ganske mange damer som blir. De sier "han ser så kjekk ut, og wow han må være en bra mann" Men er han en bra mann personlighetsmessig om han ser bra ut? Ja, kanskje, og kanskje ikke, man kan ikke lese hvor kjekk en personlighet er via utseende,  og det er ikke sikkert at han er noe samleobjekt, for en del av de menn som ser best ut skifter beite hele tiden. Det er min erfaring. Men obs: Dette gjelder ikke alle!. 

 

Men du ga et godt råd der. Dersom jeg går etter ytre igjen, så risikerer jeg det samme som jeg opplevde sist. Forhold som varer muligens i halvannet år, for så at han går, og ikke vil vite mer av meg igjen, og går rett videre. Men satser jeg på en mer jordnær kar, som ikke er så pen så kan det vare for resten av livet. Helt sant det du sier.

 

 

 

Jeg tror du bør ta til deg at man egentlig ikke kan stole på noen som helst som et utgangspunkt. Uansett hvor jordnære folk er så kan det godt hende at drifter, litt uro i forholdet, rusten økonomi og sikkert mange andre ting kan få forhold til å bli skjøre i limingen.

 

Til og med jeg kan ikke være skråsikker i mitt forhold. Men slik det ser ut med oss, så kan jeg nok ha henne lenge. Å leve livet ut sammen gir en nok mye, men det er ingen garantier for at det kommer til å vare. Men når man har holdt ut mange nok år, så blir man vel rimelig trygg på at ting vil fortsette bra.

 

Følg magefølelse, og hopp i det. Du har ingen garantier uansett valg du tar, men det kan jo gå godt.

 

 

Det er jo slik at menn kanskje må slite mer enn damer. Bare på en lørdag som dette har jeg altfor mange muligheter, men jeg velger å være alene nå, så jeg velger å avstå. Mens jeg har minst 8-10 muligheter og tilbud av menn som spør meg om å finne på noe på en og samme dag,  så har gjerne en del ingen. Spesiellt menn. Tror at det er lettere å være dame sånn sett enn mann. Mulig noe med kjønn å gjøre? herregud jeg føler meg ikke så fin utseendemessig men jeg har menn etter meg hele tiden, så det er ikke mangel på tilbud i en alder av nærmere 40 år.

 

Det der tror jeg varierer veldig, og at du generaliserer om dette. Ja, helt klart så har nok damene litt flere muligheter, men det samme kan menn også ha. Det går nok mye på hvilken arena man er på, hvordan man ter seg, om man er selvsikker og smart.

 

Tenk heller sånn at det ytre, pluss "god oppførsel", evt. vågal oppførsel uten å virke innpåsliten nok er en døråpner, uansett hvilket kjønn du har. Det ytre er nok mange flere ting, enn de genene du har blitt servert.

 

Jeg tror at siste forhold , så var det slik at jeg tror jeg ble lurt. Jeg tror at han hadde et åpent forhold, og at han kun var ute etter å leke seg. Jeg ante det egentlig hele veien, men men... jeg var helt blind på utseende. Likte det,  Og aksepterte at han ga meg en betingelse for å ha kontakt: det var at en annen dame som bodde langt unna skulle komme i første rekke for han. Det ville det gjøre når det gjaldt alle damer, for resten av livet. Dermed så tror jeg åpentlyst at jeg blandet meg inn i en som var i et forhold. Eller hadde noe med en annen. Er meg som har rotet det godt til, for jeg faller alltid for "de slemme guttene" . Eller jeg blir tiltrukket til de sexuellt og det gjør at alt blir helt galent... 

Har rotet det til før med typer som hadde en annen dames navn på bostedsadressen. Etter at jeg ble dumpet så ringte jeg for å sjekke ut med han ene av dem, og da sa hun damen at han var i forhold med henne i tiden vi møttes. Og hun var helt i sjokktilstand. Huffa... er lurt å sjekke ut nærmere før man dater noen altså... og ikke tro naivt på hva de sier. Står det en annen dame oppført på bostedsadressen er det noe som "kanskje" skurrer...

- men disse traff jeg på nettet. 

Hvor finner du alle disse menna? Du har liksom 8-10 stående tilbud? 

Ble sjekket opp via treningsmiljø, jobb, og på bussen. Er ikke aktiv på profil på nettet ennå , for jeg er ikke klar for noe. Men allikevel dukker datetilbudene opp. Skulle tro at det sto "singel" på meg , haha.

 

 

 

 

Er faktisk enig i at man kan ikke gå etter et utseende alltid. Som en jeg kjenner sa til meg: Går du etter et utseende, så vær klar over at de med de beste utseender er de som har lettest med å være vinglete. Nå gjelder ikke det alle. Er sikkert de med bra utseender som ikke er vinglete, og er stabile tiltross for at de ser bra ut. Men jeg har erfart at single pene menn i alder mot 40 år, er de som virker mest vinglete ut, virker ut til de som verdsetter tiden de hadde sammen minst, og de som virker til å ikke være så nøyen på om det ryker. Altså det virker som om alt er glemt før man vet ordet av det. Dermed så ser jeg at jeg må nok slutte å gå etter et ytre , og tenke litt mer på det som bor inni menneske. Er veldig lett å bli overfladisk. Er så lett. Og det tror jeg det er ganske mange damer som blir. De sier "han ser så kjekk ut, og wow han må være en bra mann" Men er han en bra mann personlighetsmessig om han ser bra ut? Ja, kanskje, og kanskje ikke, man kan ikke lese hvor kjekk en personlighet er via utseende,  og det er ikke sikkert at han er noe samleobjekt, for en del av de menn som ser best ut skifter beite hele tiden. Det er min erfaring. Men obs: Dette gjelder ikke alle!. 

 

Men du ga et godt råd der. Dersom jeg går etter ytre igjen, så risikerer jeg det samme som jeg opplevde sist. Forhold som varer muligens i halvannet år, for så at han går, og ikke vil vite mer av meg igjen, og går rett videre. Men satser jeg på en mer jordnær kar, som ikke er så pen så kan det vare for resten av livet. Helt sant det du sier.

 

 

 

Jeg tror du bør ta til deg at man egentlig ikke kan stole på noen som helst som et utgangspunkt. Uansett hvor jordnære folk er så kan det godt hende at drifter, litt uro i forholdet, rusten økonomi og sikkert mange andre ting kan få forhold til å bli skjøre i limingen.

 

Til og med jeg kan ikke være skråsikker i mitt forhold. Men slik det ser ut med oss, så kan jeg nok ha henne lenge. Å leve livet ut sammen gir en nok mye, men det er ingen garantier for at det kommer til å vare. Men når man har holdt ut mange nok år, så blir man vel rimelig trygg på at ting vil fortsette bra.

 

Følg magefølelse, og hopp i det. Du har ingen garantier uansett valg du tar, men det kan jo gå godt.

 

 

Det er jo slik at menn kanskje må slite mer enn damer. Bare på en lørdag som dette har jeg altfor mange muligheter, men jeg velger å være alene nå, så jeg velger å avstå. Mens jeg har minst 8-10 muligheter og tilbud av menn som spør meg om å finne på noe på en og samme dag,  så har gjerne en del ingen. Spesiellt menn. Tror at det er lettere å være dame sånn sett enn mann. Mulig noe med kjønn å gjøre? herregud jeg føler meg ikke så fin utseendemessig men jeg har menn etter meg hele tiden, så det er ikke mangel på tilbud i en alder av nærmere 40 år.

 

Det der tror jeg varierer veldig, og at du generaliserer om dette. Ja, helt klart så har nok damene litt flere muligheter, men det samme kan menn også ha. Det går nok mye på hvilken arena man er på, hvordan man ter seg, om man er selvsikker og smart.

 

Tenk heller sånn at det ytre, pluss "god oppførsel", evt. vågal oppførsel uten å virke innpåsliten nok er en døråpner, uansett hvilket kjønn du har. Det ytre er nok mange flere ting, enn de genene du har blitt servert.

 

Ja, jeg tror at man ikke kan stole på noen i utgangspunktet. Alle menn jeg har vært med har sagt at jeg er verdens snilleste, peneste, og beste jente de kan ha, både sexuellt og ellers, men allikevel så har de dumpet meg uten å ha noe å sitte fingen på  Og når de dumpet meg sa de akkurat det  . De ble også sure dersom jeg sa da at jeg ikke trodde på de og sa at jeg måtte lære å stole på mennesker og at de stoler på alle mennesker selv for hvorfor skal folk lyve? , ,haha nei jeg er ikke naiv. Jeg stoler ikke på alle mennesker. Jeg stoler kun på de som jeg ser virker ut til å tale sannheten, men det er nok av de som avslørende ikke gjør og. Spesiellt den type menn jeg har gått etter. 

Og mennene fant jeg slik: jeg var inne på nettforum, og søkte opp de fineste utseender, og kontaktet de På mange av profilene sto det ikke at de søkte noe annet enn bekjentskap med folk. Ikke sikkert så lurt Dersom en person er seriøs så vil jeg tro at de skriver at de søker kjærligheten. 

Hehe, det gjelder å tenke seg om. Og det gjelder å ikke bare gå etter utseende. Det er andre saker i livet som teller mer enn som så. 

Det er jo slik at menn kanskje må slite mer enn damer. Bare på en lørdag som dette har jeg altfor mange muligheter, men jeg velger å være alene nå, så jeg velger å avstå. Mens jeg har minst 8-10 muligheter og tilbud av menn som spør meg om å finne på noe på en og samme dag,  så har gjerne en del ingen. Spesiellt menn. Tror at det er lettere å være dame sånn sett enn mann. Mulig noe med kjønn å gjøre? herregud jeg føler meg ikke så fin utseendemessig men jeg har menn etter meg hele tiden, så det er ikke mangel på tilbud i en alder av nærmere 40 år.  

 

Lekker og lekker, jeg føler meg ikke akkurat så lekker. Men jeg vet at jeg har veldig mange muligheter. Veldig mange som sier at de er interesserte i meg. Mens jeg er stresset over situasjonen, og forvirret av det hele. Og har ikke ork til å gi meg ut i kjærlighetens verden igjen. Har ikke lyst nå.  Vil være singel helt til høsten!. Men allikevel så mange tilbud på en gang. Er jo ikke lite heller. 

 

Skal ikke være lett. Er det ikke slik dere alle har det? Eller er dette uvanlig?

 

 

 

Hvis du vil ha noe annet enn en pulevenn så får du begynne å sortere dem på andre kriterier enn bare hvem som er finest. Ellers blir du forever alone. Høres ikke ut som om du er ok med det. Da må du endre måten du tenker på.

 

Jeg er ikke spesielt kjekk (ei heller stygg), men jeg er awesome ( ) så jeg har mange tilbud på èn gang jeg også. Jeg var sammen med noen få norske jenter når jeg var yngre. Aldri mer. Verdens mest bortskjemte primadonnaer og drama queens. Siden den gang har jeg eksklusivt datet enten nylig ankomne innvandrere eller kvinner ifra nært og fjernt. Gjorde den feilen å prøve å date en norsk jente igjen ifjor vinter. Bare syting og klaging.

 

Er faktisk enig i at man kan ikke gå etter et utseende alltid. Som en jeg kjenner sa til meg: Går du etter et utseende, så vær klar over at de med de beste utseender er de som har lettest med å være vinglete. Nå gjelder ikke det alle. Er sikkert de med bra utseender som ikke er vinglete, og er stabile tiltross for at de ser bra ut. Men jeg har erfart at single pene menn i alder mot 40 år, er de som virker mest vinglete ut, virker ut til de som verdsetter tiden de hadde sammen minst, og de som virker til å ikke være så nøyen på om det ryker. Altså det virker som om alt er glemt før man vet ordet av det. Dermed så ser jeg at jeg må nok slutte å gå etter et ytre , og tenke litt mer på det som bor inni menneske. Er veldig lett å bli overfladisk. Er så lett. Og det tror jeg det er ganske mange damer som blir. De sier "han ser så kjekk ut, og wow han må være en bra mann" Men er han en bra mann personlighetsmessig om han ser bra ut? Ja, kanskje, og kanskje ikke, man kan ikke lese hvor kjekk en personlighet er via utseende,  og det er ikke sikkert at han er noe samleobjekt, for en del av de menn som ser best ut skifter beite hele tiden. Det er min erfaring. Men obs: Dette gjelder ikke alle!. 

Men du ga et godt råd der. Dersom jeg går etter ytre igjen, så risikerer jeg det samme som jeg opplevde sist. Forhold som varer muligens i halvannet år, for så at han går, og ikke vil vite mer av meg igjen, og går rett videre. Men satser jeg på en mer jordnær kar, som ikke er så pen så kan det vare for resten av livet. Helt sant det du sier.