heartlife

 

 

 

kom igjen nå må vi se om du er så attraktiv som du hevder

Vi har jo inside information fra CrvenaZvezda som sier hun er lekker

Lekker og lekker, jeg føler meg ikke akkurat så lekker. Men jeg vet at jeg har veldig mange muligheter. Veldig mange som sier at de er interesserte i meg. Mens jeg er stresset over situasjonen, og forvirret av det hele. Og har ikke ork til å gi meg ut i kjærlighetens verden igjen. Har ikke lyst nå. Vil være singel helt til høsten!. Men allikevel så mange tilbud på en gang. Er jo ikke lite heller.

 

Skal ikke være lett. Er det ikke slik dere alle har det? Eller er dette uvanlig?

Du må jo bare stresse ned. Er du ettertraktet nå, så er du det om et år også du forfaller ikke så mye på noen måneder

 

Stresser du mere nå, havner du på sykehus med hjerteinfarkt, og da får du kjærlighetsproblem med alle de "lækre" legene du ser på sykehuset

 

 

Er viktig å ikke stresse med å finne kjærligheten. Det viktigste er å ha et rolig liv, og ha det fint med seg selv. Jeg tror faktisk ikke at forelskelse gjør en lykkelig. For en forelskelse er også stressende. Dersom man møter en å blir forelsket så blir man faktisk stresset. For fallhøyden er ganske stor. Dermed tror jeg heller på at vi er så lykkelige vi gjør livet til, enten vi er alene, har kjæreste eller hvilke liv vi enn har. 

 

Er ikke en som tror så bra om mitt eget utseende, pga av at jeg har blitt dumpet på ubehagelige måter før. Men samtidig så må jeg jo ta som et kompliment at en del mannfolk viser interesse for meg på toppen av dette . 

 

Men vi er allitd vår egen lykkesmed. Og husk de fleste forhold ryker, et forhold er usikkert, men man håper jo på evig true love  

 

kom igjen nå må vi se om du er så attraktiv som du hevder

Vi har jo inside information fra CrvenaZvezda som sier hun er lekker

 

Lekker og lekker, jeg føler meg ikke akkurat så lekker. Men jeg vet at jeg har veldig mange muligheter. Veldig mange som sier at de er interesserte i meg. Mens jeg er stresset over situasjonen, og forvirret av det hele. Og har ikke ork til å gi meg ut i kjærlighetens verden igjen. Har ikke lyst nå.  Vil være singel helt til høsten!. Men allikevel så mange tilbud på en gang. Er jo ikke lite heller. 

 

Skal ikke være lett. Er det ikke slik dere alle har det? Eller er dette uvanlig?

 

Idag så fortalte jeg jenta jeg hadde vært forelsket i en stund at jeg hadde følelser for henne (woho er ikke en pyse lenger  ) og hun sa at hun bare liker meg som en venn, noe som er helt greit for du kan ikke tvinge en person til å like deg.

Det jeg tror jeg gjorde feil er at jeg overrasket henne (put her on the spot som de sier på engelsk) når jeg sa det siden hun er en introvert så følte at det var den eneste sjansen jeg hadde på og si det. 

Men det er måten jeg sa det på. Jeg lot følelsene ta overhånd og bare sa masse som nesten ikke ga mening og det er frustrerende. 

 

Ville det vært en god ide og kanskje snakke med henne enten over telefon eller personlig og bare få oppklart/klarlegge mine følelser for å få det ut av systemet mitt for og så kunne komme meg over henne?

Og noen folk sier at det er smart og kutte all kontakt men det vil være litt vanskelig ettersom vi har felles vennegruppe og møtes i fellesfagene våres, og hun er en ganske grei person så jeg vil fortsatt ha henne som en venn.

 

Setter pris på alle hjelpsomme svar 

 

Anonymous poster hash: 0f0be...4fc

 

 

Jeg er og har vært i den samme situasjonen som henne. Er mannfolk som har sagt at de er forelsket i meg. Jeg er redd å bli fanget på en måte, fordi jeg vil helst bli kjent å være venner før jeg blir sammen med noen. Vil ikke kysse eller ha sex før jeg er sikker på at dette er noe jeg vil forsøke å satse på.  Et vennskap kan jo bli noe mer med tiden, men det er ikke sikkert. Men jeg har ikke sex med dem jeg er venner med. 

Jeg kan godt forstå at hun kan like deg som en venn, selv om hun ikke vil låse seg i et forhold. Men det er opp til deg om du vil ha henne som en venn eller ikke. Hun mener nok ikke noe vondt i å være din venn altså. Er bare godt ment. Sånn er det fra min side når jeg har sagt at jeg vil være venner. Men det er det at hun vil stå fritt, for å finne ut. 

 

 

Men dette er jo egentlig et luksusproblem, må ikke klage på det. Det er godt å være attraktiv vettu. Kunne vært omvendt, tror det er verre. Look at the bright side!

Ja, det er et luksusproblem.... 7-8 menn som har forsøkt seg på meg når jeg har vært enten på jobb eller utenfor døren her i det siste, uten at jeg har vært aktiv på nettdating.  Er jo bare gøy, men samtidig slitsomt. . Jeg er så sjenert at jeg trodde at jeg måtte ty til nettdating for å finne meg noen, men nå har jeg opplevd at mannfolk oppsøker meg utenfor døren og.

 

 

Tror det er på tide at vi får et bilde av deg.

 

 hahaha, tror det er best å holde lav profil. Jeg er vel en av de mest omtalte profilene her inne.     

 

Det var da voldsomt til humør, jeg tror du er en liten krutt tønne. Takker meg til heartlife sitt gode humør. Tror jammen du er litt misunnelig på henne jeg.

 

 

Litt?!

 

          hahaha. Her var jeg et bra samtale-emne i kveld. Sitter her og skrattler 

 

 

Silikon og botox babe, jeg tror heartlife er mye lekrere enn hun dær

 

Så snillt sagt  . Men hun var jo pen.. Jeg har ikke silikon da. Er naturlig.  . 

Eg begynner:

 

 

G:

For kameraten som måtte ha ei dame med smal midje, kan det jo være at han ikke taklet at hun ble gravid og muligens ble litt bredere etterpå. En del blir det...

 

https://www.youtube.com/watch?v=ghZt2cILcCU

 

Tør dere å legge ut bilder av dere her?

 

 

 

Skal jeg legge ut bilde av den lettere behårede ølmagen min?    (not)

Er ikke så stor den da, men en del bilringer som jeg er nesten helt komfortabel med.

 

Kom igjen folkens : Legg ut bilder haha. Hadde jo vært spennende å sett hvordan dere ser ut  

 

Kanskje du skal lage et flytskjema å ha i lomma sånn i tilfelle du blir usikker på hva du skal gjøre i forskjellige situasjoner?

 

 

jævlig bra kommentar.

 Nå ser jeg plutselig for meg en veldig forvirret beiler, som sitter igjen og lurer på om hvorfor hun plutselig sa nei, og gikk sin vei.

 

 

Det gjelder å ikke bli blind av følelser. Det gjelder å ikke bli blind på å opptre fornuftig tiltross for følelser. Man kan ikke akseptere alt fordi man er så forelsket. Man må sitte foten ned, samme hvor pen personen er

 

Det er anngående dette jeg ser mine feil. At jeg blir blind når jeg blir forelsket.  Gjør alt jeg kan for personen, og løper når han sier løp, kontakter han først hver gang, og gjør alt for å tilfredstille hans behov og ønsker. Ser hvilke vei det går, men vil ikke se, og så kjører jeg meg selv rett i en kjærlighetssorg. Skal ikke skje igjen . Man må være klar og bestemt. Og ikke finne seg i alt som egentlig er urimelig å finne seg i!. 

 

Takk for svar i tråden.

 

 

Ser jo ut som du har noen tanker om hva strategier kan gå ut på ihvertfall. Da er det jo veldig hyggelig å lese at forelskelse og psykose har en del likheter med hverandre. Så hjernekjemien er gjerne ikke så enkel å stoppe da

 

https://www.google.no/search?sourceid=chrome-psyapi2&ion=1&espv=2&ie=UTF-8&q=in%20love%20similar%20to%20psychosis

 

 

Det er helt sant. Men det jeg har gjort feil er jo åpentlyst: 

Jeg har akseptert alt jeg ikke burde akseptert. Alt som en normal person aldri ville akseptert for å si det sånn

 

Men er lurt å stille spørsmål. Og lenne seg mer tilbake. Man må ikke ha en partner. 

 

Har forsøkt å stille spørsmål. Og personen sier gjerne at han aldri lyver. Sier at han ville aldri hatt vennesex. Men så viser det seg etterpå at han kun vil være fuckfriend . Dermed har ikke personen vært ærlig . For han sa jo først at han kun hadde sex når han hadde følelser. men så viser det seg at det ikke var sant. Er mange spørsmål man kan spørre som man får gale svar på. Men jeg har alltid forsøkt å tro på personen. La ordene komme han til gode, men har hatt magefølelsen om at det var løgn. Og så viser det seg plutselig at jeg hadde rett. 

 

Jeg tror at de som er bestemte, setter krav, kommer lengst!  Og det er min strategi fra nå  ! . Og når man vet at man uansett har andre beilere i kø så skal det ikke være noe problem å være mer bestemt! . Men uansett hva man har og ikke så er det bra å være bestemt.

Blir jo et eksperiment ut av det hele uansett hvordan man vrir og vender på det. Er lett å si på forhånd hvordan man vil gjøre det, og oppføre seg. Er ikke alltid ting blir som planlagt.

 

Ellers er det jo en fin balanse med den utspørringen du hinter om. Men, er sikkert verdt å forsøke noe dersom du er usikker på situasjonen. Om det skulle bli det som bryter ting opp, så får det vel bare bli sånn?

 

Du som vet best. Og alt er jo bare erfaringer, og de gamle erfaringene man har gjort seg kan man lære litt av, men ellers får man bare legge disse på hylla og prøve seg på nytt. Stå på 

Vennesex er vel ingen uting så sant begge parter er enige om at det er det det er.

Men, det er jo farer med at en av partene blir forelsket kanskje. Kanskje det er best med en slags jevnlig spørrerutine (kommunikasjon) ved vennesex, for å sjekke hvor landet står?

 

 

Hehe, må le ja.... : på forhånd så tror man hele tiden at man skal sette mer grenser og være mer bestemt enn før. Det hendte i siste forhold og. Helt i starten så var planen å være mye mer bestemt. Og så var jeg så forelsket at jeg gjorde alt jeg ikke skulle gjøre. Ja man kan lett bli forhekset av denne kjærligheten Ja kjenner at jeg rett og slett blir litt galen  

 

 

 

...Jeg ville egentlig delta, men kommer ikke på noe intelligent å skrive. Sitter her bare som et spørsmålstegn. Det kan ikke være bare meg som lurer på hvorfor noen går i samme fella gang på gang (jeg kan gjøre det selv også - vet bare ikke hvorfor), eller hvordan hun derre Heartlife ser ut siden hun har 7-8 stykker hun må holde på avstand med en stokk for å komme seg fra der hun bor og til butikken?

Kanskje en burka eller finnlandshette kunne roet ned situasjonen litt?

Hahahaha . Det tenker jeg også. Det er skremmende at det står hele tiden menn i kø for å treffe meg. Jeg behøver å være litt alene nå. Så burka var en bra ide Hahahaha

Du må jo være fantastisk vakker og sexy, jeg har jo bedt om bilde, men du er vanskelig der gitt trenger ikke avslørende bilde av hele deg, bare utvalgte kropsdeler

 

hahaha . Jeg hadde kunne lagt ut bilde her hadde det ikke vært for at jeg er så redd for at bekjente skal se meg . Men jeg skammer meg ikke av bilder av meg. Har fått mye komplimenter om bilder jeg har på nettet om at jeg ser ganske bra ut i henhold til andre damer i samme aldersgruppe. Har ikke brukt denne brukeren for å vise min identitet eller som en datingbruker. Hadde jeg brukt denne brukeren til det, så hadde jeg aldri skrevet alt det jeg har gjort. Da hadde jeg ville fremstått på en helt perfekt måte haha.  

 

Tør dere å legge ut bilder av dere her?

 

...Jeg ville egentlig delta, men kommer ikke på noe intelligent å skrive. Sitter her bare som et spørsmålstegn. Det kan ikke være bare meg som lurer på hvorfor noen går i samme fella gang på gang (jeg kan gjøre det selv også - vet bare ikke hvorfor), eller hvordan hun derre Heartlife ser ut siden hun har 7-8 stykker hun må holde på avstand med en stokk for å komme seg fra der hun bor og til butikken?

Kanskje en burka eller finnlandshette kunne roet ned situasjonen litt?

Hahahaha . Det tenker jeg også. Det er skremmende at det står hele tiden menn i kø for å treffe meg. Jeg behøver å være litt alene nå. Så burka var en bra ide Hahahaha

 

...........

 

Det gjelder å ikke bli blind av følelser. Det gjelder å ikke bli blind på å opptre fornuftig tiltross for følelser. Man kan ikke akseptere alt fordi man er så forelsket. Man må sitte foten ned, samme hvor pen personen er

......................

 

Til å være en person som etter sigende har lært av tidligere feil dukker stadig vekk den faktoren som sannsynligvis har minst å si for et vellykket utfall opp. Nemlig utseende.

 

Som nevnt tidligere tiere blir sammen med tiere.

 

Hvis du ikke er en tier og ender til køys med en tier så er det fordi du har hvilepuls over null og er tilgjengelig.

Vil ikke si at de jeg har vært med er penere en meg. Hadde jeg lagt ut bilder så hadde dere kunne bedømt. Men det gjør jeg ikke. Er noen jeg kjenner som så bilde av han siste jeg var med. Og de synes at han ikke var for pen i henhold til mitt ytre. De sa at de hadde forventet noe langt bedre siden han behandlet meg som om jeg var langt under han. Han er ikke for pen for deg sa de.

 

Men vet dere hva: vi er mange single i min alder. Det er nok en årsak til det. Det rr nok flere som har gått i feller gang på gang. Her er det snakk om tre forhold i hele mitt liv ellers dating i toppen to måneder. Det er ikke snakk om mange forhold som har gått skit.

 

Men det er lurt å tenke mer før man havner i seng. Men lett for .

 

Tror faktisk at mange andre single i min alder er gjennom mye av det samme. Og dere vet jo hvor lett det er å takke ja til et ligg når man er tiltrukket.

...

 

Jeg ville egentlig delta, men kommer ikke på noe intelligent å skrive. Sitter her bare som et spørsmålstegn. Det kan ikke være bare meg som lurer på hvorfor noen går i samme fella gang på gang (jeg kan gjøre det selv også - vet bare ikke hvorfor), eller hvordan hun derre Heartlife ser ut siden hun har 7-8 stykker hun må holde på avstand med en stokk for å komme seg fra der hun bor og til butikken?

Det er nok ikke bare meg som går i samme feĺla gang på gang. Men nå høres det ut som om jeg har mange forhold bak meg. Jeg har bare 3 forhold bak meg. Men har datet en del for flere år siden og da endte jeg vel opp i sengen noen ganger med feile personer. Men trøsten er: det er vel en årsak til at det er andre single ute å går... de har nok gått i feller de og.

 

Vet ikke anngående mitt eget utseende. Kan være noe der som gjør at jeg blir godt likt i starten for så at de mister interessen. Synes selv at jeg ser helt okey ut. Men vet jo ikke svaret på det.

Mennene jeg har vært med har vært flotte men vil ikke si at de ser for bra ut i henhold til mitt ytre etter egen bedømming. Men vil heller tro at disse mennene har sett min usikkerhet. En usikkerhet som sitter litt i, mulig etter noe jeg opplevde som lite barn. Og det er den usikkerheten som gjør utslaget.

Altså det er ikke alle damer som finner seg i at han har sex med henne og løper ut døren. Det gjelder å si mer ifra og sette grenser.

 

Ja dere vet hvor lett det er å gå i fella om dere møter en tiltrekkende person.

Det beste er å finne ut mest mulig før den store forelskelsen setter inn...

Da har man en sjanse til å trekke seg tilbake tidlig, uten at det blir et stort traume.

 

Kan for eksempel stille spørsmål om hva personen mener om trofasthet, faste forhold, om personen tar avstand til vennesex, osv.

 

Det er en risiko for at personen lover "gull og grønne skoger", sier at han aldri kommer til å forlate en eller såre en, men senere gjør nettopp det. Da har man iallfall prøvd å spørre. Og det er kanskje litt mistenkelig hvis noen sier at de aldri kommer til å såre deg, ettersom det er vanskelig å la være å såre noens følelser i et ekteskap på ca. 25 år...

Det er helt sant. Men det jeg har gjort feil er jo åpentlyst: 

Jeg har akseptert alt jeg ikke burde akseptert. Alt som en normal person aldri ville akseptert for å si det sånn

 

Men er lurt å stille spørsmål. Og lenne seg mer tilbake. Man må ikke ha en partner. 

 

Har forsøkt å stille spørsmål. Og personen sier gjerne at han aldri lyver. Sier at han ville aldri hatt vennesex. Men så viser det seg etterpå at han kun vil være fuckfriend . Dermed har ikke personen vært ærlig . For han sa jo først at han kun hadde sex når han hadde følelser. men så viser det seg at det ikke var sant. Er mange spørsmål man kan spørre som man får gale svar på. Men jeg har alltid forsøkt å tro på personen. La ordene komme han til gode, men har hatt magefølelsen om at det var løgn. Og så viser det seg plutselig at jeg hadde rett. 

 

Jeg tror at de som er bestemte, setter krav, kommer lengst!  Og det er min strategi fra nå  ! . Og når man vet at man uansett har andre beilere i kø så skal det ikke være noe problem å være mer bestemt! . Men uansett hva man har og ikke så er det bra å være bestemt. 

Jeg går nå inn med en positiv innstilling ihverfall

 

Jeg tror at alt kan løses til det positive med å sette grenser for hva som er greit å akseptere og ikke. Det er de grensene jeg ikke har klart å følge, og det har gått galt. Det er ikke lurt å la forelskelsen styre. 

 

Jeg har alltid tenkt positivt, men har vært for ivrig på å gjøre alt for at han skal bli fornøyd. Og har akseptert at han gikk rett etter sex, og at han sa hva som helst omtrent. Det er der feilen min ligger. Er man mer bestemt, så blir man bedre akseptert. Tror at flere av mine kjærlighetssorger kunne vært unngått dersom jeg var mer bestemt og gikk når noe var gått for langt.  Det har jeg hatt annledning til å gjøre, men gjorde det ikke. Lurt å lære iallefall.

 

Sikkert flere single i min alder. Så dette har ikke noe med alder å gjøre.  

 

Interessant å høre hvordan dere andre setter grenser.

Kanskje du skal lage et flytskjema å ha i lomma sånn i tilfelle du blir usikker på hva du skal gjøre i forskjellige situasjoner?

 

Det beste er faktisk å ikke finne seg i alt!. 

 

Jeg har blitt ganske bestemt av meg for tiden. Så dette lover egentlig bra .

 

Men dere andre da? Blir dere ganske blind når dere finner en pen tiltrekkende dame eller mann? Altså akseptererer dere mer enn dere burde ha gjort?  Altså dere ser det, men aksepterer alt du normalt ikke ville akseptert!. Det gjelder faktisk å holde fornuften i forstand samme hvor pen personen er og uansett hvor sterk dragning man har for personen.!. 

 

 

Har mer tro på at det blir ekte opplegg av å faktisk finne noen aktuelle på hvilken som helst måte i grunn. Man merker fort om den andre parten er interessert. Vi er heldigvis programmert fint slik fra naturens side.

 

Man kjenner det på magefølelsen om vedkommende er interessert eller ikke. Det som har vært i veien med meg, er at jeg ikke alltid har lyttet til den, og fortsatt å møte en person jeg mistenkte var uinteressert i meg. Dumt av meg . Men nå skal menn få jobbe litt for å få meg

 

 

Kommer jo selvfølgelig an på hva en er ute etter. Håper du slipper å bli verpesjuk. Er jo bare et gigantisk tåketilsløring for gangsynet det der. Finner du noen uten tåke foran øynene, så er du mye snarere i mål på alle måter.

 

Strategier får du legge opp til selv. Virker ihvertfall som du begynner å få litt erfaring på kommunikasjonsbiten, tenker jeg. Og da er mye gjort vel?

 

Ja, det gjelder å være seg selv, men samtidig være obs anngående kommunikasjonen. 

 

Her er noen punkter, som er viktige. Jeg var ikke flink til det før når jeg ble forelsket. Da ble jeg helt blind selv om jeg så faresignaler på at det var noe som var galt: Flere brukere har sagt at jeg virker for "usikker ut" og det er det som kan gjøre at alt går så galt. Jeg er for lite bestemt. Heretter så er jeg klar, og bestemt og tydelig. 

 

 

1. La han få jobbe for kontakten. Jeg skal jobbe, men han skal få vise at han jobber også. Dersom jeg kontakter han først hver dag, så blir det feil. Tiltross for at han sier ja vi kan treffes som svar, så blir det uansett feil at det er alltid en som tar intiativ på meldinger hver dag. Det skal gå fra begge kanter. 

 

2. Dersom han sier noe som jeg reagerer på, så skal jeg ta det opp en gang klart og tydelig. Dersom han ikke vil forandre på noe som er svært viktig  for at det skal funke, og er sær, og sta, så skal jeg faktisk vurdere om det faktisk fornuftsmessig er lurt å dumpe han før jeg selv kan risikere å bli såret. Bruke fornuft fremfor å handle etter følelsene og tiltrekningen. 

 

3. Viktig med en bra kommunikasjon.

 

4. Ikke løpe til når han sier: nå kan vi treffes. Er han seriøs så kan han avtale. 

 

5. Viktig at man kan overnatte sammen når man har sex. Det mest useriøse er når man må løpe avgårde rett etter at man har hatt sex hele tiden. Viktig å forlange : overnatting, ellers blir det ikke sex

 

Det gjelder å ikke bli blind av følelser. Det gjelder å ikke bli blind på å opptre fornuftig tiltross for følelser. Man kan ikke akseptere alt fordi man er så forelsket. Man må sitte foten ned, samme hvor pen personen er

 

Det er anngående dette jeg ser mine feil. At jeg blir blind når jeg blir forelsket.  Gjør alt jeg kan for personen, og løper når han sier løp, kontakter han først hver gang, og gjør alt for å tilfredstille hans behov og ønsker. Ser hvilke vei det går, men vil ikke se, og så kjører jeg meg selv rett i en kjærlighetssorg. Skal ikke skje igjen . Man må være klar og bestemt. Og ikke finne seg i alt som egentlig er urimelig å finne seg i!. 

 

Takk for svar i tråden.

 

 

 

Jeg føler at hele datingopplegget og partneropplegget baseres veldig på utseende. Det er derfor jeg har lyst å gi det opp for jeg er litt lei av det klisset. Blir omtrent alltid akseptert for en stund for så å bli dumpet. Det er lett å tenke at det er fordi utseende mitt var spennende for en stund... men egentlig er ekte kjærlighet slik at man går fra å falle for utseende til å bli glad i personen og dermed vil man ikke bare gå selv om andre frister. Sånn var det i mitt første forhold. Det varte lenge. Om andre fristet så ville jeg ikke gå fordi jeg elsket han for den han var.

 

 

Nå har jeg fryktelig dårlig erfaringsgrunnlag fra dating. Men, fra hehe, hollywoodfilmer så kan det jo se ut som om at det er feil sted. Husker jeg diltet etter han der med det syke kjønnhetsidealet i hodet, i ungdommen. Men, jeg var veggpryd og introvert som faen den gang. 

 

Kan vel kalle det kjøttmarked. For der var utro koner og all slags rare folk. Husker jeg hadde på meg en eldre dress som jeg da hadde på meg på 17. mai. Hadde brukt den i brylluppet til broren min for år tilbake. Men slank som jeg var så passet jeg den fremdeles. Når vi så trakk inn på nattklubb senere, jeg og den smårare kompisen min, hvor jeg fremdeles bar syttendemai-stasen, fordi det ble aldri tid å gå hjem for å bytte om. Så fikk jeg tidenes flaueste kommentar. En godt voksen dame på 35 - 40 år slengbemerket til meg: "skolegutt" med smil.

 

Også drakk jeg sånn woodpecker rusbrus, iblandet ekte ciderbasert. Senere har jeg luktet på ekte 12 % cider og det stinker silosaft 

 

Så jeg kom i veien for å finne på å danse med en jente, med den stålånden fra drikka. Nei, kona mi traff jeg ved en tilfeldighet mye senere i livet. Har mer tro på at det blir ekte opplegg av å faktisk finne noen aktuelle på hvilken som helst måte i grunn. Man merker fort om den andre parten er interessert. Vi er heldigvis programmert fint slik fra naturens side.

 

Man kjenner det på magefølelsen om vedkommende er interessert eller ikke. Det som har vært i veien med meg, er at jeg ikke alltid har lyttet til den, og fortsatt å møte en person jeg mistenkte var uinteressert i meg. Dumt av meg . Men nå skal menn få jobbe litt for å få meg  

 

Ærlig talt, du kan ikke utnevne deg selv som representant for den mannlige siden, og komme med "utseendetips"(mange av punktene kan man ikke noe for engang) som egentlig bare går ut på hva DU foretrekker, og ikke menn generelt. De såkalte tipsene dine gir du til en dame som fra før virker utrolig usikker både når det kommer til hva hun gjør, personlighet og størst av alt utseende. Jeg ser jo at du skriver "jeg synes", men tipsene dine gjør i bunn og grunn ingenting for verken trådstarter eller andre, da det er så utrolig individuelt hva man foretrekker.

 

Jeg synes flere av innleggene her bærer preg på et veldig overfladisk syn på hva som er viktig. Jeg skjønner iallefall godt at folk har komplekser!

 

Tar vel i mot din mening om det jeg skrev. Kan godt hende det kan tolkes sånn som du gjør.

 

Hensikten var å være til hjelp. "Alle" vet at gutter/menn har en sterkt visuell bit i disse like og ikke like prosessene. Så ja, jeg spillet på mine visuelle dragninger, men jeg anser ihvertfall mine kommentarer om hva jeg liker til å omfavne en ganske stor prosentandel menn. Og det var det jeg egentlig ville vise, at selv om man har den visuelle dragningen, så kan man likevel være veldig romslig.

 

At unge eller lettpåvirkelige gutte-/mannesinn kan påvirkes i feil retning av en kameratflokk, eller å lese på et internettfora, er jo helt åpenbart.

 

Men, jeg ville egentlig bare vise at det er noen blant oss, og de vil jeg tro er mange som har et ganske romslig omfang av hva vi kikker på og finner attraktivt. Så ja, jeg tror ihvertfall jeg representerer den sunne holdningen hos menn til dette tema. Dere må gjerne fortsette å pirke i og bedømme meg.

 

Ser dessuten ut til at heartlife fant kommentarene mine innsiktsfulle

 

Jeg har dessuten gjort hva folk flest (ihvertfall den mannlige halvdelen) gjør, å kikke på mykporno til hardporno, om en annen. F.eks. så har jo diskusjon.no en fantastisk puppetråd. Og jeg legger ikke skjul på at jeg også liker barmfulle byster. Likevel så kan jeg synes at ganske små bryster er utrolig digg også. Så jeg er ikke så kresen. Er jo helheten som gjør hva man går for, dersom emnet man har plukket seg ut er ledig da. Her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1179355

 

 

Jeg er dessuten gift, men den visuelle dragningen kommer aldri til å forlate meg før jeg går i graven. Såpass har jeg forstått. Men, forholdet trenger ikke å ta skade av det, bare man selv er bevisst på hva som er ok, og når man skal begrense seg.

Jeg føler at hele datingopplegget og partneropplegget baseres veldig på utseende. Det er derfor jeg har lyst å gi det opp for jeg er litt lei av det klisset. Blir omtrent alltid akseptert for en stund for så å bli dumpet. Det er lett å tenke at det er fordi utseende mitt var spennende for en stund... men egentlig er ekte kjærlighet slik at man går fra å falle for utseende til å bli glad i personen og dermed vil man ikke bare gå selv om andre frister. Sånn var det i mitt første forhold. Det varte lenge. Om andre fristet så ville jeg ikke gå fordi jeg elsket han for den han var.

 

.............

 

 

Du har jo startet noen dusin tråder omkring dette emnet, kjærlighetssorg, dating og tidligere problemer i løpet av et antall år.

 

Hvis det er slik at du fremdeles er usikker på hvorfor du ble "dumpet" når du nærmer deg førti tror jeg du bør vurdere å lese gjennom noen av de gamle trådene dine for å se om det finnes noen fellesnevnere. Både i spørsmålene du stiller og i de svarene du får. Det ligger en del a-ha opplevelser i dine egne forklaringer også.

 

Man dumper ikke kjørester når man er omkring førti hvis det er et seriøst forhold. (Blir man dumpet er forholdet basert på andre ting enn gjensidig tillit og respekt.) Om man går fra hverandre i den alderen er det utroskap, manglende tilit, repekt, eller åpenbaringer om selvrealisering som er avgjørende.

 

Tiere gifter seg med tiere, femmere med femmere og Woody Allen med adoptivdatteren sin. Sånn er det bare. Satser du over ditt nivå må du ha mye penger, makt, eller noe annet attraktivt som overskygger den forskjellen.

 

Med tanke på at du har kjærlighetssorg er du ikke ferdig med tidligere forhold, og burde holde deg unna å forsøke å etablere nye forhold. (For din egen og den andres skyld.)

Så du mener at det er noe i veien med meg som gjør at jeg ble dumpet? Er det slik du tenker? Mulig det er noe veien med meg i utvelgelsen av en mann. Det var mye jeg ikke skulle finne meg i, men jeg var helt blind. 

Det som jeg har fått beskjed om er at jeg ble dumpet fordi forelskelsen forsvant, og at det ikke hadde noe med personligheten min å gjøre. Men at han ikke kunne være venner med meg mer pga at jeg ble anderledes å ha med å gjøre etter bruddet. Og at jeg ikke fortalte mine dypeste personlige hemmeligheter til han selv om det var slutt. Derfor kunne han ikke være venner mer. Det var beskjeden jeg fikk. Men men det er vel en årsak til at mange i min alder er singel. Er ikke alltid lett å få det til å fungere. Men forsøker å ta lærdom om hva som kan ha gått galt, men det er ikke sikkert at det hadde så mye med meg å gjøre i utgangspunktet. Men det er lurt å tenke over hva som en kan gjøre anderledes, og forandre på.

 

Er enig i det med kjærlighetssorg. Det er feil å gå videre når jeg har kjærlighetssorg. Det er tross alt bare litt over 2 måneder siden jeg ble dumpet for godt. Og jeg kjenner at jeg er ikke helt tilstede til å etablere noe nytt. Jeg kan være veldig tankefull på hva som gikk galt. Jeg vet ikke hva det egentlig var. Men jeg var missfornøyd med en ting i forholdet med han. Og det var at han sa klart og tydelig at han prioriterte sin eks som nummer 1 for resten av livet. Så jeg ser noe positivt i at det ble slutt sånn sett.

 

Nå tenker jeg at livet skal kjøres i retning fremover, men å tenke på å finne en ny partner, er forløbig ganske uaktuell. Tror at man kan ha det bra alene også. Men tar det til meg at mange sier at jeg er en fin jente, og at jeg er en hyggelig jente å prate med. Det er bare koselig . Men selv om jeg begynner å bli eldre og eldre, så er det ingen hast med å finne seg noen å leve med. Det beste er å trives med seg selv, og ha det bra ellers. Det er det viktigste. 

Helt enig. Et strålende perfekt utseendet er ikke alt, bare en ordentlig grei bonus.

Det er helt sant. Og det går faktisk fint ann å forelske seg i en personlighet, selv om utseende ikke er noe bra. 

Nå har jeg flere menn som sier at de liker meg, og har spurt meg på dater. Disse har faktisk sjekket meg opp på jobben, utenfor dørene her, via bekjente osv. Trodde jeg måtte gå på nettet for å finne noen men nei behøver visst ikke bare finne noen der. 

 

Noen sier til meg at det er bare å avfeie alle sammen, men jeg har lyst å finne ut. Er noen av de som er sjarmerende og ser bra ut men de har ikke det samme personligheten som de som ikke ser så bra ut. Altså samme type vesen. Så jeg tenker at det viktigste er jo personligheten. Så det er ikke lett. Er egentlig ikke klar for noe nå, men jeg chatter med de, og så ser jeg hva de skriver. 

 

Uansett som du sier: Det er personligheten som er veldig viktig. Kjærlighet og omsorg er noe av det viktigste i livet fremfor det overfladiske. Selv om det er en bonus følelse å føle seg vannvittig tiltrukket i tillegg.

 

Det de fleste sier at de liker med meg er at de synes jeg er søt, og at etter å ha pratet med meg, så synes de at jeg er veldig snillt vesen, og hyggelig. De sier at jeg utstråler godhet. Og det er jo bare godt å høre. Jeg tar mer det å utstråle godhet som et kompliment enn å høre at jeg er pen, for å si det sånn. 

 

Tusen takk for dine kommentarer i tråden . Kloke og de ga meg tanker om hva som betyr noe. 

Når man har opplevd å miste noen i så ung alder som 14 år så kan jeg forstå det setter sine spor i deg. Og en av foreldrene og så ung er traumatisk. Men etter å ha opplevd noe så vondt så ser du sikkert hva som betyr mer enn alt i livet. Det er kjærlighet og omsorg.

Jeg tenker at i en partner så er det mye å si dette med at han er en bra personlighet. Det betyr mer enn utseende. Og jeg håper på å finne en som ser mitt gode indre. Og som har en bra omtenksom personlighet. Det er det viktigste. Men selvfølgelig tiltrekning er jo med og men jeg kjenner at noen mennesker blir jeg faktisk ganske så glad i pga bare personligheten deres.

 

Hva skal man velge i en partner: 

 

Okey: jeg må gå etter mine tanker om hva jeg føler er riktig. Og hva jeg tror utifra mine egne kvalifikasjoner når det gjelder utseende og personlighet. : 

 

1. Personlighet er viktigst. Personen må være snill, omtenksom type, og trofast.

2. Utssende er et pluss, men .... som sagt: Jeg har lyst å finne en som jeg blir ganske så tiltrukket av, men.... jeg sier Men. Jeg kommer etterhvert til å vurdere å bare se etter en viss sjarm og personlighet, istedet for å løpe etter det perfekte . Men fortsatt ønsker jeg å se litt på de som jeg føler meg skikkelig tiltrukket av. 

 

Og tilsist: Jeg er meg selv. En usminket åpen men snill jente!. Den personen skal jeg være. Så får folk velge om de vil like meg eller ikke  

 

Altså var meg som skrev innlegget over. Trykket anonym bruker med uhell. Må nok bare kutte ut de som henger på nå. Kunne styrtet inn i noe nytt. Men det er ikke riktig. Må tenke over litt først. Føler jeg trenger tiden litt alene. Fortsatt kjærlighetssorg etter siste forhold.  Følte meg som verdens mest uattraktive kvinne etter det bruddet. Men forsøker å presse meg et lite skritt videre hele tiden. 

 

Dessuten sitter jeg å tenker på hva jeg egentlig søker. Ja, jeg ønsker jo en så pen mann som mulig, men dersom jeg skal være ute etter den "peneste fotomodellen" av en mann, så vil jeg nok gå singel for resten av livet. Jeg er tross alt nesten 40 år. Og tiden går. 

Jeg fatter ikke at enkelte damer sier det er så lett å finne seg en, dersom de går etter utseende i min alder. Jeg har hele tiden gjort det, men jeg tror at det er viktig å sette andre kvaliteter høyere enn et utseende, dersom en ønsker å ha noe stabilt. 

 

Vet at hele innlegget mitt høres ut som skryt, men jeg er jo glad for at jeg opplever at mange menn vil bli kjent med meg. Og selv om disse som viser interesse ikke er av mine typer utseendemessig, så ser jeg at mange av dem har en del gode kvaliteter som er ganske bra.

 

Ser rundt på de som har partner. De er ikke alltid så pene noen av dem, og hvorfor er de sammen? Jo det må jo være andre kvaliteter enn utseende de blir tiltrukket av hos hveandre, og som de trives med. Mye å tenke over. 

Lett å bli opptatt av utsseende. Jeg har bare blitt mer og mer opptatt av utseende, og hva kan jeg tro at jeg kan få i min alder?  Har erfart at dersom jeg treffer en pen mann så varer det bare for en liten stund, og så sitter jeg alene igjen. Men dersom jeg treffer en som ikke er så pen, men har andre kvaliteteter, så er det mer stabilt. Forstår egentlig de som søker hjelp hos datingrådgiver av og til fordi det er ikke lett å finne ut hva som er riktig å satse på. Før synes jeg det var latterlig å søke datinghjelp, men nå forstår jeg hvorfor noen gjør. Dersom man er for kresen så kan man risikere å bli gående alene for alltid. Men på en måte så trives jeg alene, og det gjør meg ingenting å forbli alene... men savnet kommer jo av og til. 

 

 

Du virker å være veldig opptatt av utseende da. Men, må også få si at jeg tror du har lagt på en del innbilning om at pene mennesker forlater deg lettere.

 

Alle er vi unike, og det innenfor gjenspeiler ikke alltid noe utseendet. Selv om det nok også gjør det som du er inne på. Ser du noen som er for selvgode, så er det jo bare å la dem være i fred, og så heller rette fokus på noen andre.

 

Også samfunnet har et så jævlig forskrudd oppfatning av hva som er bra og hvilke par som går dårlig sammen. Har vi hatt større frihet enn i dag i dette landet? Det beste er nok å følge egen magefølelse, og la andres meninger innen dating ligge. I dag så reiser folk til fremmede land for å finne seg kjæreste, uansett hudfarge. Kulturellt er det kanskje litt utfordring nå og da, men så har kanskje en del slike nordmenn slitt med å finne seg noe norsk.

 

Alder er jo også en stor slik bås. Seksuell legning er vi nok ikke ferdige med heller.

 

 

Om meg selv:

 

- I dag gift, mest av landegrensebegrensning. Blir litt enten eller for hvor lenge man kan ha seg med en utlending vet du. Hun er så hvit at hun nok bærer enkelte vikingegener skal du nok se, om man hadde gravd litt i slikt. Jeg tror mange vestlige jenter er veldig bossy, og som vil gjøre menn til tøffelhelter. Kanskje det er derfor enkelte ikke gidder rote med norske kvinnfolk?

 

- Veldig ok utseende

 

- Usikker og sjenert i ungdomsårene

 

- Debutterte sent og har hatt svært få kjærester

 

- Hemsko i at jeg bare ble enda mer introvert etter den ene foreldren døde av kreft når jeg var 14 år

 

 

Sex er oppskrytt er det noen som sier. Og det er nok både en sannhet og en løgn samtidig. Er jo hva man gjør det til selv.

 

Jeg er blitt veldig fokusert på at det kan være at jeg blir dumpet på grunn av at jeg ikke er vakker nok. Eller om det er kroppen min, eller hva det er. Går rundt å tenker og tenker på det.  Men som du sier: det er jo ikke sikkert at det er derfor jeg har blitt dumpet, men jeg tenker lett på at vedkommende kanskje synes jeg var vakker i starten, for så å se nærmere på meg og finne ut at jeg ikke var så bra utseendemessig allikevel. Vet: helt sykt å tenke sånn.... men jeg tenker lett sånn. I og med at jeg ofte blir godt likt i starten av de fleste mennesker, for så at jeg har opplevd å bli dumpet enten av en date eller av en partner. Nå har jeg bare hatt 3 forhold da, og da har jeg blitt dumpet to av gangene. Ellers så har jeg blitt godkjent i starten av de fleste datene jeg har vært på før. Har datet mange tidligere, og de fleste har akseptert meg i starten, og sagt at de likte meg kjempegodt. Godt likt i starten men det har endt med tårer noen ganger. Er sjelden jeg har blitt dumpet på et førstetreff. 

 

Men det er som sagt andre årsaker til at man kan bli dumpet. Personlighetsinntrykk osv. Uansett det behøver ikke å bety at den som blir dumpet at det er den det er noe feil med. Det kan like godt være den som dumper. 

 

Men hvis jeg skal vurdere meg selv, så vil jeg si at jeg er en helt normal jente. Jeg har min egen sjarm, og jeg er naturlig usminket jente. En nøkkel til lykken er vel å akseptere seg selv som man er. Være så snill og bra man kan være som mulig. Dersom noen ikke ser hvor bra man er, så får de bare gå. Viktigste er at man vet selv at man er et bra menneske. Men må ærlig talt si at det er godt å få komplimenter når man har blitt dumpet og er nede. Men det er ikke komplimenter som skal søkes. Det er faktisk det å kunne ha det bra sammen med et annet menneske. 

 

Huff. Trist å høre at du mistet en av foreldrene bare 14 år gammel. Det må ha gjort sitt preg på deg i livet. Helt forståelsesfullt.  <3. 

Mye interessant dere legger ut. Hadde egentlig legetime i morgen for tinnitusen, men valgte å utsette den pga jobben min. Men jeg tar det i neste uke. Veldig mye interessant å lese som dere legger ut i denne tråden  

Ble sittende og reflektere litt over egen helse, og ved nærmere ettertanke kom jeg frem til at de aller, aller ferreste av oss er 100% friske og uten plager. Selv toppidrettsutøvere har tidvis ryggproblemer o.l.

 

Med plager inngår f.eks ting som:

• Høyt blodtrykk
• Nedsatt syn
• Nedsatt hørsel
• Stoffskifteproblemer
• Overvektsproblemer
• Tvangstanker
• Lystløgner
• Søvnapné
• Rygg/kne-plager
• Reumatisme
• Nerve/muskel/skjelettplager
• Astma

Noen andre som har noen tanker rundt dette, eller har reflektert litt rundt det? :-)

 

edit: Med plage menes ikke noe du nødvendigvis plages av, men heller ting som blir sett på som noe ikke-ideelt og ikke forbinnes med å være 100% frisk/100% fri for "skavanker".

 

Ble litt komplisert å forklare hva "frisk" betyr, når man ser på litt andre aspekter enn bare sykdom som kontrapart.

 

- øresus

- kjærlighetssorg

- Tiltider tvangstanker pga angst for visse ting... Men blir mer plaget hvis jeg er under sterke påkjenninger eller stress. Dette går ut på vasking av hender...eller det tyngste er at jeg kan gå å frykte å miste folk jeg er glad i. Det er litt strevsomt for meg. Og da kommer tankene om igjen og om igjen om hva hvis det skjer, det skjer og det skjer, og så blir jeg helt knust. Og tankene ruller og vil ikke gi seg. Det kan være veldig vondt og ubehagelig å gå å være så veldig redd for de jeg er glad i. 

- angst for visse situasjoner, sosialangst - angst for å bli ensom alene har jeg faktisk i stor grad av og til.

 

Nei jeg har ikke så mye helseplager ellers. Er bare det. Men det føles som om det er nok . Har vært frisk hele livet mitt.