heartlife

Det er bare ren logikk og vitenskap at når bevisstheten stanser så er man ikke noe mer. Mener at dersom det fins en Gud eller noe annet så vil han tilgi meg for at jeg ikke trodde på han. Og da kommer jeg til "himmelen" uansett. For man kan ikke vite noe som ikke er bevist i denne verden som består av mye usannheter og løgner. 

 

Hver gang temaet kommer på banen så blir det tegnet et bilde at kvinner alltid er de forsvarsløse ofrene mens mannfolka er de slemme overgriperne. Men det stemmer ikke med realitene! Kvinner er i stor grad de som er mest voldelige i forhold! Mellom 10-20% av kvinner har utøvd vold mot sin kjæreste.

 

For ifølge haugevis av studier så er kvinner mer voldelige enn menn i forhold. 1 av 10 kvinner har slått sin kjæreste. Så nå er jeg her for å nyansere de kalde brutale faktaene :

 

MENN ER I SNITT DE SOM I STOR GRAD ER OFRE FOR PARTNER VOLD OG KVINNER HAR STØRRE TILBØYELIGHETER FOR Å UTØVE VOLD MOT SIN PARTNER ENN MENN.

 

Den ledende tankegangen i forhold til kjønnsroller er at en mann må tåle det, fordi han er mann.

 

Men beklager da må jeg briste boblen, til tross for at slaget ikke gjør forferdelig fysisk vondt så kan de skape store psykologiske traumer og ens egen integritet og selvfølse kan bli fullstendig knust. Menn som blir slått av dama si holder det stort sett for seg selv i frykt for å bli latterliggjort og ledd av med kommentarer som "haha blir du banka av ei jente? du er pingle ass!".

 

Derfor lider mannen i stillhet mens han gradvis får mer og mer automatiske negative tanker om seg selv og sin rolle som mann. Han vil føle seg som en pingle og i mange tilfeller få permante skader på psyken ettersom han ikke tør ta igjen for å slå kvinner det er noe av det verste man kan gjøre (men å slå en mann det er ikke så farlig tenker mange).

 

Vi menn blir oppdratt slik at det er dypt integrert i vår mentalitet at det verste man kan gjøre er å slå ei kvinne, derfor tar ikke menn igjen fysisk når han blir angrepet av sin kjæreste i frykt for å få et ugunstig stempel på seg.

 

Det er slik at vold utført av en mann rettet mot en kvinne blir sett på som grotesk tragedie, mens kvinners vold mot menn blir sett på som humor.

 

http://www.dagbladet.no/2013/02/24/tema/klikk/samliv/helse/25920511/

 

BAGATELLISERES: Når det gjelder partnervold mot menn er det mest psykisk vold det er snakk om, eller at menn selv bagatelliserer den fysiske volden de blir utsatt for fordi de ikke anser den som farlig. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Derfor bagatelliseres vold mot menn

Kvinner som slår, har nesten alltid drevet psykisk vold først.

 

http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm

 

Kvinner som mishandler menn

 

Sosionom Per Kristian Dotterud intervjuet av Gudrun Vinsrygg

 

Nyere forskning viser at kvinner faktisk er mer voldelige mot partneren sin enn menn, og at mange menn lar være å ta igjen. De fleste menn som blir mishandlet forteller det ikke til noen – kvinners vold er et fortiet og tabubelagt samfunnsproblem som er mye større enn vi liker å tro.

 

Kvinner er mest voldelige

 

- Hvem er det som mishandler hvem?

 

- De fleste forskningsrapporter om fysisk og psykisk vold, både fra helse- og sosialvesenet, og ikke minst fra krisesenterbevegelsen, handler om menns vold mot kvinner. Men også kvinner mishandler sine mannlige partnere – og her er det nok store mørketall. Men det finnes en del undersøkelser. I 1975 ble dokumentasjon for at menn utsettes for partnervold skaffet til veie i en stor amerikansk spørreundersøkelse. Her viste det seg at litt flere menn enn kvinner oppgav at partneren hadde brukt fysisk vold mot dem. Også litt flere kvinner enn menn i undersøkelsen svarte at de hadde utøvd slik vold. Senere har flere titalls studier, de fleste fra Amerika, avdekket lignende resultater.

 

En norsk undersøkelse fra NTNU i Trondheim, stadfester bildet av kvinner som mer aggressive og voldelige enn menn. Her kom det også frem at når bare en part i forholdet er voldelig, er det dobbelt så ofte kvinner som slår.

 

 

http://www.kk.no/livsstil/kvinner-som-sl%C3%A5r-menn-28411

 

Kvinner som slår menn

Nesten 20 prosent av alle norske menn har opplevd vold eller seksuelle overgrep fra kjæresten.

 

Over 20 prosent av alle norske kvinner har blitt voldtatt eller utsatt for vold av en kjæreste eller eks.

 

Tvunget til sex, banket opp, truet med våpen, sparket eller angrepet.

 

Men, det finnes også kvinner som fysisk, psykisk og seksuelt misbruker mennene de deler livet med.

 

 

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/10/18/1-av-10-kvinner-slar-kjaeresten

 

- Kvinners voldsutøvelse er undervurdert, sier forsker Hilde Pape. Hun står bak en sjelden undersøkelse av kvinners voldsbruk mot partner. Illustrasjonsfoto: Colourbox

1 av 10 kvinner slår kjæresten

Blant unge kvinner i parforhold hadde 11 prosent angrepet partneren siste halvår, viser ny norsk studie.

 

Slutt å beskyld oss kvinner for alt sammen  

 

 

Jeg skal ikke svare med sikkerhet, men mener penis er et av de få organene som ikke er proporsjonal med resten av kroppen.

Så nei. Men det kan være jeg tar feil.

 

Det som har noe å si er rasen din, er du asiater har du liten, er du hvit har du medium, er du svart har du stor.

Men såklart, mye variasjon her å

hahaha dumt spørsmål å stille.  Men jeg tenker lett at dersom en mann har korte bein så samsvarer penisen i størrelse med beina... altså da er den mindre enn de med lange bein. hahahahahaha... huff for et spørsmål asså. men jeg er bare nyskjerrig. Det ville jo se litt komisk ut dersom man ser en med korte bein og den lange penisen som nesten er like lange som beina hans... altså så korte bein har man ikke men men. Merkelig tanke av meg altså, at jeg går rundt å tenker at jeg kan se på menn hvilke penisstørrelse de har.

Er det mulig? Hvor lang er en gjennomsnittlig slapp penis? 8-10 cm i normal innetemperatur? Man skal ha rimelig korte bein for at det skal se komisk ut. Tør jeg spørre om alder? 13?

 

13?????? nei usj.... Jeg er godt voksen du, men jeg tenker bare at det kan ha med lengder på diverse ting på kroppen som samsvarer, og at man kan se det. Jo noen har kortere bein, men studerer man en person opp og ned så legger man mer merke til det. Jeg tenker ikke over det til vanlig i alle settinger altså. Men dersom en mann med forsøker å sjekke meg opp, så ser jeg jo litt opp og ned på han desverre.... 

Hvordan vil du definere korte bein? Snakker du da om høyden?

at beina er ikke så lang i lengden... ikke høyden generellt. Nå prater jeg om en som er høyere enn meg. Dermed er han ikke så liten i høyde, men han har ikke noe lang lengde på beina. Og da tenker jeg at det samsvarer med penissizen hans hehehehe... Men jeg kan ta feil Dette var en tåpelig tråd. Egentlig så er det ikke størrelsen som teller. Det er hvordan mannen er. Vet. Men jeg bare legger meg en sånn tanke som slår i hodet mitt at menn med kortere bein har liten penis.. 

Har du ikke sett Austin Powers?

hahahahaha, hva med han, surfet han opp, men sto ikke noe annet enn at han var med i noen komeder  

Jeg skal ikke svare med sikkerhet, men mener penis er et av de få organene som ikke er proporsjonal med resten av kroppen.

Så nei. Men det kan være jeg tar feil.

 

Det som har noe å si er rasen din, er du asiater har du liten, er du hvit har du medium, er du svart har du stor.

Men såklart, mye variasjon her å

hahaha dumt spørsmål å stille.  Men jeg tenker lett at dersom en mann har korte bein så samsvarer penisen i størrelse med beina... altså da er den mindre enn de med lange bein. hahahahahaha... huff for et spørsmål asså. men jeg er bare nyskjerrig. Det ville jo se litt komisk ut dersom man ser en med korte bein og den lange penisen som nesten er like lange som beina hans... altså så korte bein har man ikke men men. Merkelig tanke av meg altså, at jeg går rundt å tenker at jeg kan se på menn hvilke penisstørrelse de har.  

huff hehe. Jeg tenker ofte at kroppsdeler samsvarer hveandre utifra erfaring. Noen som vet... : har en mann litt kortere bein... har han da liten penis mest sannsynlig? .

Hei.

Jeg og familien skal på ferietur til Orlando - Florida i Mars og jeg lurer på om det er noen som har noen gode tips til hva man burde få med seg i Florida.

 

Jeg var samme plass i fjor også, men fikk ikke gjort så mye føler jeg. Var en tur I MIami og Key West og et par dager i Disney World.

 

Planen i år er enda en tur til Key West ihvertfall. og så blir det en dag på Kennedy Space Center og Daytona Beach.

 

 

 

Er det noen som har noen gode forslag til hva man kan finne på?

 

 

 

 

 

 

 

 

https://seaworldparks.com/en/seaworld-orlando/

Dit skal jeg når jeg skal til Orlando  Seaworld! 

 

Hvorfor har spøkelser alltid klær? Har klær sjel også?  Vi vet jo at vi kan miste bevisstheten mens vi er i live, men bevisstheten skal vi altså beholde etter død. Kan man miste bevisstheten da også? Hva er i så fall igjen? Og hvor blir den av da? Og hva er det som mister bevisstheten?

 

Mye rare spørsmål tvinger seg på.

 

Men om man ikke bare avfeier det som tull og tøys, men prøver å finne forklaringer så er det neimen ikke lett å forholde seg til slikt som dette: https://www.youtube.com/watch?v=1TKd25pOLt4

 

Er det så enkelt som at foreldrene til disse barna må ha plantet ideene i dem? Har de bare skapt seg disse røverhistoriene for oppmerksomhetens skyld? Er alle nær døden opplevelser bare en kjemisk fremstilt fantasi?  Hva er i så fall den vitenskapelige forklaringen bak det?

 

Nå kan man så klart ikke forvente at en skeptikker skal ha alle svar på spørsmålene som dukker opp, og det ville være uredelig å bruke fravær av svar som god argumentasjon på at sjelen finnes.

 

Det å miste bevisstheten mens vi er i livet er veldig enkelt å forklare, det er helt rene fysiologiske og patofysiologiske prossser i kroppen. Man kan ikke ta med seg bevissthet noe annet sted, den holder til i hjernen. Man har ikke bevissthet etter død, det er akkurat det man ikke har. 

 

Når man er død så har man ikke bevissthet. Jeg tror ikke på at det er en sjel som vandrer ut av kroppen i det hele tatt. Jeg tror faktisk på at selve bevisstheten og den man er sitter i hjernen. Når man er død, så opphører alt. Og da er man ingenting. Tragisk. 

Jeg kunne ønske at vi hadde en sjel eller noe som flydde ut av kroppen, og at vi levde via sjelen videre, men den teorien er ønsketenking og ikke reel engang. 

For noen fine historier, råd og veiledning dere kommer med!

Kan virkelig relatere og rart hvor forskjellig hvert menneske tar det..

Men håper virkelig at nøkkelordet er å ta tiden til hjelp, selv om det er

det man minst vil høre..

Takk alle som svarer og meddeler <3

Det trenger ikke være dyrt å dra på ferie. Man må ikke reise med fly. Man må ikke sove på fint hotell. Man må ikke spise på restaurant hver kveld. Ta deg en telttur i skogen. Road-trip nedover/østover i europa. Ta båten til tyskland/polen/estland. Det er haugevis av interessante byer i midt-/øst-europa. Og drar du til et litt fattig land, så er overnatting og mat ganske billig.

 

Men for å svare på spørsmålet ditt: Jeg drar på ferie 2-4 ganger i året. Som oftest langhelger til byer som det er mulig å ta buss/tog til. Eventuelt et billig rutefly til et par hundrelapper. Går alltid for et billig hotell med et bittelite rom. Skal jo bare sove der, uansett.

Tenker på å dra på to feriereiser i år. Men det koster når man har en familie man vil ha med seg. Men smart forslag.  

Innbill deg at

Hei..

Vet ikke om jeg søker råd eller bare trenger å lufte hodet men kanskje begge deler..

I de siste fem årene har hodet blitt mer og mer grøt og jeg begynner å se livet og alt rundt meg uten mening.. Uten å gå for mye innpå kan jeg nevne at jeg er en mann på snart tredve uten fast jobb eller noe tegn til familie..

De siste årene har jeg opplevd to samboerbrudd, begge med utroskap fra damas side, mistet to jobber pga nedbemmaning og sitter igjen med to drittjobber med minstelønn og ugunstig arbeidstid. Bare i år har jeg fått ca 25 avslag på søknader.

I tillegg har jeg vært sporadisk syk i fire måneder på ett år..

Dater litt her og der men finner ikke interesse i noen.. Før falt jeg pladask fort som f... Nå føler jeg meg som en kald jævel.

Nettene er lange.. Sover maks fire timer og får ikke sove igjen har jeg først våknet.. Mistet gradvis de få interessene jeg hadde.

Nå lever jeg fra lønning til lønning (har så jeg såvidt klarer meg)..

Hele livet har vært maximum effort.. Har gode karakter fra Bachelor, og gode referanser fra tidligere jobber.. Behandler folk med respekt og holder meg utenfor drama.. Er i HV så føler jeg også tilbyr samfunnet noe..

Men det siste halve året.. Festa mer, pult mer rundt, prøvd å ikke tenke, trent 3-4 ganger i uka.. Er ingenting som motiverer meg.. Jeg har gjort det meste unntatt familie. Men tanken gjør meg kvalm..

Jeg føler meg ferdig hvis det gir noe mening.. Hjertet slår og lungene fylles.. Men det er det.. Jeg har sakte men sikkert dødd innvendig.. Jeg er mer sint og mindre morsom..

Eneste jeg har er bedre selvinnsikt... Ohh ignorence is a bliss...Anonymous poster hash: 2c1c0...bff

Prøv å innbill deg at en av din beste venner har skrivet denne teksten, så skriver du et ærlig svar til vennen din. Hvordan blir svaret da?

 

Det er sant. Støtter dette rådet. 

Vet at man må få det på resept hos legen, men må han ha noen videre begrunnelse for hvorfor man vil ha det? Er vel egentlig en selvfølge at det er fordi man ikke får sove, men.. Hvordan funker det egentlig? Vil ha så mye at jeg kan sove i omså flere døgn...

Det er lurt å forsøke det meste før du begynner på sovemedisin. Du kan få det hos legen dersom du har problemer med søvnen. Men det er veldig lett å bli avhengig av de. Du sover rolig, dypt og veldig bra når du går på det, men aldri gå på det i lengre periode. 

Jeg begynte å jogge opptil en time hver dag for noen uker siden. Jeg er i ganske grei form fra før av, så det skal ikke være noe sjokk for kroppen. Jeg er normalvektig, ikke-røyker, osv. osv.

 

Men de siste dagene har jeg fått ubehagelige smerter i leggene når jeg jogger. Det kan begynne tidlig i økta, eller midtveis. Det er ikke beinhinnebetennelse, da det ikke gjør vondt i selve beinet, men i muskelen. Det er samme smerter i begge leggene, og de oppstod samtidig. Det er et press som får beina til å føles litt tyngre ut. Det kjennes ut som blodet går tregere i leggene, eller at blodårene ikke utvider seg like mye som blodtrykket skulle tilsi. Jeg presser meg ganske hardt, stopper ikke før jeg blir kvalm, så det er vel ikke utenkelig. Men nå kommer smertene før jeg har rukket å bli sliten.

 

Hva kan det være? Har jeg virkelig fått blodpropp i leggene i en alder av 22? Lol.

Det kan være musklatur. Jeg kjente ingenting i beinet da jeg hadde beinhinnebetennelse. Men hadde problemer med å gå. Hos lege kan du få det konstantert. Og du kan derfra få time hos fysioterapaut. 

 

Hei,

 

For å  gjøre en lang historie kort, ble jeg ifjor sommer voldtatt av min 

beste venn. Først nå i år har jeg valgt å si dette til noen, da i den form

at jeg har begynt å gå til psykolog. Dette fortalte jeg i utgangspunktet ikke

til min mor, men hun fant det ut på egenhånd, og har presset meg i lang tid

for å finne ut av hva det var.

 

Til slutt valgte jeg å skrive det på pc'n, og be henne gå inn å lese.

Hun mener så at jeg lyver, og at hun aldri vil få vite sannheten.

 

Hva faen skal jeg si? Til den som lurte, nei, jeg lyver ikke, hvem

ville jugdt om noe sånt?

 

Anonymous poster hash: 15c91...156

 

Huff. Hvordan er din mor til vanlig? 

Kanskje hun reagerer slik for hun vil nekte seg selv at det har hendt. Hun synes det er grusomt og vil ikke tro det fordi hun orker ikke å tenke på det? Er din mor enkel å prate med så spør hvorfor hun ikke tror deg. Har hun en årsak til å ikke tro deg? Husk: en mor vil sine barns beste, så jeg vil tro din mor bryr seg, og er veldig glad i deg selv om hun reagerer helt feil. 

Synes det er viktig at mor og barn kan prate om alt. Dersom det er mulig, så er det lurt å prate med noen andre om det. Enten noen andre nære, eller gå til lege/ psykolog. 

 

Jeg tenker at jeg føler med deg. Og jeg tenker at dette kunne blitt meg selv om noen år. Er i lignende situasjon nå. Jeg elsker kjæresten min (vært sammen i 2 mnd), men hun sliter en del psykisk og det blir en byrde. Men jeg er så utrolig glad i hun og vil ikke la hun gå, så jeg har bestemt meg for å leve med det og støtte hun, for jeg setter hun først. Jeg kan leve med å måtte trøste og hjelpe hun, for det viktigste for meg er å gjøre hun lykkelig.

 

Annet enn det så er det vel for sent for deg. Men hvis du vil, så kan du jo sende hun en melding og si hvor mye du angrer? Sånn at hun har deg i bakhodet om det en dag blir slutt med mannen hun er med nå? Vet jo aldri.

 

Men når du har gjort det, må du prøve å glemme hun, for det kan være for sent for alltid og du må leve ditt eget liv også.

 

Anonymous poster hash: 0c929...681

 

Enig i det. Trådstarter:  Du kan sende henne en melding å si hvor mye du angrer, men på en måte så er "toget kjørt". For barnets del er det best at du ikke sender den meldingen!. 

Var sammen med en jente for noen år siden, som den gangen sleit med mye psykisk.

Var veldig glad i henne kan vel si jeg elsket henne, men tilslutt måtte jeg bare komme meg ut av forholdet da det ble for tungt og depressivt, suicidalt... Ser nå at hun har fått seg ny mann, barn etc.

Kjenner det gjør vondt i hjerte og sjel nå når jeg føler at dette kunne vært mitt barn osv..

Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme fortiden.. jeg føler jeg elsker henne fortsatt... men forstår at alt er tapt... forstår at jeg bare må glemme dette.. men det gjør vondt,  jeg sliter...  jeg er en grei fyr som ikke vil noen vondt...

Hva tenker dere ?

Jeg er ganske lik deg, i det at fortiden bor i meg. Men aksepter det. Fortiden er en del av livet ditt. Den damen var en del av livet ditt selv om dere ikke er sammen lenger. Hun vil på en måte alltid være en del av din historie, som du bærer med deg i "ryggsekken på din rygg". 

Jeg forstår smerten. Du kunne gjerne ønske at det var ditt barn, og at du fortsatt var sammen med henne. Men aksepter de følelsene. Du har de følelsene for henne, men forsøk å jobb deg videre med livet ditt selv om det er tungt. Ta hensyn og vis omsorg til deg selv. Tren... det gjør deg lettere i sinnet, nyt naturen, og hør musikk. Finn deg noen interesser. Og forsøk å tenk litt smått fremover. Et lite steg frem kan fort bli et stort steg. Men vet hvor tungt det er.  En dag så kan det være at du har et barn sammen med en ny dame som du virkelig kan elske like høyt som du elsket din eks. 

Jeg tenker ikke at du er et en djevel selv om du har slike tanker. Jeg forstår deg. 

Tja, er vel 3 år siden jeg reiste på det som kan kalles ferie, og før det så snakker vi vel et tiår. Har dog litt med økonomi og interesse å gjøre. 

Det er dyrt, og det er derfor jeg velger å bare reise en gang i året. Har med familien min, og da koster det litt. 

Hadde det ikke vært så dyrt så hadde jeg dratt oftere på tur. Er spennende, og det gir minner for livet.  

Hvor ofte reiser dere på ferie? Kom på å tenke på dette i dag. Hører veldig mange venner av meg er ute å reiser støtt og stadig. Og å reise gir minner, og spennende opplevelser. 

Jeg reiser på en ferietur i året. Men kunne tenke meg å reise mer. Hadde det bare ikke kostet så mye. Er jo dyrt å reise. 

Nå blir det en sydentur til sommeren, sammen med familien min.

 

Hei,

19 gutt.

har nesten monobryn og derfor måtte jeg ta barberhøvelen mellom øyenbrynene for en stund siden. Det endte med skjev fordeling, og det vokser ganske skjevt nå. Hvordan får jeg fikset dette?

 

Anonymous poster hash: 751aa...d27

 

haha, bruk en eyeliner  

Noen av oss går uten dating i kort eller lang tid selv i gode perioder i livet. Det er i hvert fall ikke helsefarlig.

Sant det. Jeg har vært på en date etter at det ble slutt for godt i mitt forrige forhold for 2 og en halv måned siden. Men har funnet ut at man blir ikke lykkeligere med å gå rett ut på date. Jeg fikk høre at jeg var bra, og fyren var interessert (fikk jo en bekreftelse, men å drive å møte noen for å få det blir feil!) , og man blir ikke lykkeligere om man ikke er klar. Derfor så tar jeg livet med ro. Kan være alene resten av livet om det så er. Tar alt som det kommer. Går på date om jeg føler for det. Men det er deilig å ikke date og. Må si at akkurat nå synes jeg det er deilig. Har det bra alene og ! 

 

Kjærlighetssorg gjør meg av en eller annen grunn mer tiltrekkende på byen/Tinder. Hver gang etter jeg blir dumpet, så finner jeg meg ei eller to på byen neste 1-2 ukene, deretter klarer jeg ikke få meg noe frem til neste "seriøse" datingperiode. Tror jeg bare savner henne så mye hver gang at jeg nærmest gir blaffen i de jentene jeg møter ute, annet enn å prate med de høflig og ikke være redd for å kysse dem, ettersom det egentlig ikke er dem jeg vil ha. Sexen blir elendig.

 

Annet enn det så svir det mindre og mindre hver nye kjærlighetssorg. Den gjør meg mer kynisk, som nevnt tidligere i tråden. Tar maks 2 uker før jeg er 90% tilbake til vanlig. Det som kjærlighetssorgen derimot aldri har gjort noe med, er hvor usikker jeg blir under selve datingen. Liker hun meg? Er vi på vei mot mer enn bare sex? Jeg kan komme til å tenke på henne dag og natt, etter bare 2-3 dates. Så snart det er slutt derimot, så går det hele så mye mer effektivt og greit for seg.

 

Anonymous poster hash: 12f7b...48d

Jeg får inntrykk av at noen blir mer flørtete av seg når de nettopp har vært gjennom et brudd. Men jeg blir motsatt. Det blir lenge til jeg kommer til å ha sex eller kysse en ny mann. Har ikke lyst. Men vi er alle ulike. Noen behøver tid.. gjerne ett til to år før de beveger seg ut på date igjen,mens noen går ut med en gang.

 

Bare jeg som ikke sutrer i 2 år? Jeg har en egen glemmebok og eksene mine havner der kjapt.

Jeg blir ekstremt kald og dypt fornærmet dersom jeg er den som blir dumpa.

Kan legge en person på is innen en uke og være tidenes mannehore bare for å komme meg videre kjappest mulig. Kjærlighetssorgen brer seg ut på andre måter, gjennom litt tragisk oppførsel, aggresjon og får en veldig euforisk, nesten tilnærmet manisk episode. Jeg vet kroppen blir deprimert for kuken vil ikke helt være med på nye erobringer, det er nok han som sitter med kjærlighetssorgen.

Så det blir en måneds tid med ekstrem forandring, så er det tilbake til normalen og tenker ikke mer på dama. Kanskje et aldri så lite stikk i hjertet i ny og ne. Det er vel den delen av meg som innser at selv om hun dumpa meg så betyr det ikke at hun er verdens verste menneske. Men det blir fort avfeid, for jeg må videre asap.

 

Jeg har også dumpa noen og da slet jeg med dårlig samvittighet som er myyye verre å komme over.

Da hadde jeg ikke sex med andre på lenge bare for å være solidarisk.

 

Har ikke tid til å sutre etter det som kunne vært.

 

Anonymous poster hash: ab7af...b3e

 

Er enig i at det er dumt å bruke tiden sin av livet til å sutre over det som er slutt og forbi.

Vi må bare innse, at vi mennesker takler kjærlighetssorg forskjellig. Noen veldig lett, og noen ekstremt tungt. Det betyr ikke at de som takler det lett er et bedre menneske enn de som takler det tungt.  Men de er heldigere og flinkere å bearbeide følelser. Men de som tar det tungt kan bli flinkere til å bearbeide det. De trenger bare den rette "terapien" . Jeg synes det er vondere å dumpe noen. 

En låt her, fin tekst, og faktisk en låt som jeg hører på når jeg har vært i kjærlighetssorg. Jeg husker for noen år siden så var jeg langt nede i en kjærlighetssorg, og tok på denne låten: "Alt løsnet" Helt utrolig hva en tekst og låt kan gjøre Men den er meningsfull! : Lev livet, kos deg selv om det tar tid å komme over den du var glad i. Man må bare nødt å fylle opp livet med aktiviteter og å fungere. Men lær: Lær av situasjonen, og vit at det er mye som kommer foran et forhold. Det er familie som er der for alltid <3 . 

https://www.youtube.com/watch?v=R7kifR5RsDg

Så klart, det er en del av gamet

ja det blir en del av gamet det . Den som vil bruke tid på sånnt får kose seg  

Kan ha et knullekompis-forhold med trygghet og god kjemi. Man har bare valgt å ikke ha et fast kjæreste-forhold.

men det man kan risikere er at en dag så hører du ikke mer fra knullekompisen, Og da savner du sexen hehe. 

Jeg tror mange ikke vet hva de begir seg inn på . Men sånn er det i forhold og. Det er jo egentlig ikke garantert noe som helst så dersom noen synes det er greit med knullekompis så hvorfor ikke . Men lurt å passe seg for sykdommer og sånnt.