Valmeth

Man MÅ ikke ha rørlegger til noe som helst, så ja, bare monter selv.

Dette er vi mange som har vært gjennom. Fysisk aktivitet, aller helst tungt arbeid sammen med andre er god medisin. For all del ikke bli sittende passiv og alene med tankene gående. Har du allerede sosial hobby fra før har du en god begynnelse. Ikke begynn å se etter noen nye før det har roet seg og du er klar for det. Det eneste som er helt sikkert er at det går over, selv om det kan ta tid. Du greier dette

Hvor mange visste at GSM er en norsk oppfinnelse? Rart denne tråden kom opp nå, mannen bak GSM-nettet døde for en snau måned siden. Kan legge til at Norge var langt framme på telekom før i tida.

Klar beskjed fra psykiater; dette må du ordne privat, over 1 år ventetid hos private med offentlig avtale, mer enn det hos DPS som uansett avslår stort sett alt. Flott, da er det ingen tvil om at dette blir utredet fort hvertfall. Blir satt på vent, slik at skulle det vise at mistanken stemmer kan jeg begynne med behandling innen et par mnd. Om 1+ år har jeg ikke lenger jobb så etter vurdering er dette ikke noe å lure på. Får vondt av alle som ikke har råd til å koste slikt av egen lomme. "Norge er bra pga gratis helsevesen" -Eller hva, verdt hver ei krone si 🥴 Triste greier..

Psykiateren har jo naturligvis ikke mistenkt noe ettersom jeg er henvist pga angst, og jeg har ikke nevnt noe annet enn dette til vedkommende. Jeg tenker at årsaken til angst, depresjon og ubetydelig selvtillit kommer av at man vet noe er galt med en uten å kunne sette ord på hva, og aldri føler seg god nok. Jeg har jo noen gode dager i blant, og man blir nedstemt av å tenke på hvorfor man ikke kan være slik i form hele tiden. Føler at man har evner og potensial, men noe hindrer en i å utnytte det. Som en sprek bil hvor alltid bremsene ligger på. Jeg kan jo liste opp symptomer jeg kjenner igjen: - Konsentrasjonsvansker, jeg blir distrahert svært lett og selv når jeg blir snakket til faller jeg ofte av. Henger meg opp i noe personen sier som jeg vil diskutere videre, men må etter hvert velge om jeg skal huske dette tema, eller fortsette å huske hva personen snakker om her og nå. Lese bøker er for meg helt umulig. All kraft går med på å lese setning for setning og å holde styr på hvor i teksten jeg er. Husker ikke hva forrige setning var så er det noe som må huskes må jeg lese setningen mange ganger om igjen, evt ta notater. Arbeidsminne finnes ikke. - Temperament, humørsvingninger og sinnesutbrudd. Spesielt dette med sinne, jeg blir eitrende forbanna av selv små ting. Heldigvis har jeg evnen til å "trykke på nødstopp" så jeg greier å holde det inni meg når jeg er blandt andre folk. Hjemme derimot kan man finne verktøy og redskaper slengende nedi skogen.. - Tankekjør "dagdrømming", tenker på alt mulig og bytter tema lett - Problemer med motivasjon, utsetter alt jeg ikke må til siste sekund. Jeg prøver å holde rutiner, men det varer i 2-3 uker før det sklir ut, uten unntak. - Impulsiv, tar alt på sparket og planlegger minst mulig. Planlegger jeg skjærer det seg stort sett likevel siden jeg har glemt å ta hensyn til flere ting. - Rastløs, sviver rundt, og generelt urolig. Selv om jeg ikke gidder å begynne på noen av de tusen tingene som bør gjøre (eller har begynt på men ikke ferdigstilt) går jeg rundt og sviver Jeg er nødt til å skrive ned alt jeg skal foreta meg, hvis ikke glemmer jeg det. Av rutinearbeid må jeg gjøre ting i riktig rekkefølge, hvis ikke blir det en haug med slurvefeil siden jeg ikke får gå å autopilot og glemmer. Alt dette er i grove trekk og kan utdypes enda mer.

Takk for gode svar Jeg har gått til psykiater for angstproblemer nå en stund, kan det være en fordel å ta dette opp med vedkommende? Tenker siden jeg allerede er i systemet. Har også helseforsikring gjennom jobb, lurer på om det kan være en snarvei om ventetida hos det offentlige er lang. Går og bekymrer meg for avslag pga jeg eier gard og grunn og skjøter jobben greit, håper ikke jeg er nødt til å gi helt opp for å bli tatt seriøst. Jeg har oppsøkt lege grunnet depresjon flere ganger hele mitt voksne liv og prøvd mye forskjellig, jobber knallhardt med meg selv men ingenting virker å hjelpe.

Etter å ha lest om ADHD begynner jeg å tro at dette forklarer mye om hvorfor jeg er som jeg er. Har det noe for seg å begjære utredning i voksen alder? Blir man nedprioritert før/under utredning siden man "har klart seg så langt", og om man skulle få diagnosen - hva da? Noe god hjelp å få? Skulle det være ADHD, så er det faktisk slik at det hemmer meg og er en stor belastning i det daglige. Jeg har gjennom årene lært meg å leve med (noen av) utfordringene mine så det ikke synes utad, men det er så tungt å skuespille hele tiden.

Biltema holder mål, kvaliteten er temmelig lik det de selger på Bildeler.no

Selges som forevist, ingen ulyder eller åpenbare feil som du burde vite om = ryggen fri. Spesielt om du legger deg litt under markedspris. Tror (heldigvis) dette har blitt strammet inn de siste årene, så idioter som ikke vet hva de kjøper har mindre rettigheter..

X2, det finnes ingen mer effektiv slankekur enn brutal depresjon. Livet skjærer seg = 20 kg ned på 4 mnd. Sikkert ikke sunt for fem flate øre, men på den lyse siden ble man motiver for å legge om stilen når man plutselig kjente ribbeina og folk lurte på om man hadde kreft 😐

Juli 23 har vært helt elendig. Jeg har brukt dieselvarmeren i bilen flere morgener og gått med genser flere dager denne mnd enn oktober i fjor... Trygler og ber om indian summer og lang MC-sesong.

Ja, Trude er den hellige gral om man skal oppsummere KG 😂 Forhold tar slutt av og til. Jeg var i et forhold i 7 år og var lenge overbevist om at det var oss. Alt raste på bare et par måneder. Men vi er fortsatt nære venner, selv uten barn! Med andre ord, hun er fornuftig, OG hun er ledig

Hvor i all verden finner dere slike damer "i det fri"? 😆 Ang KG så virker det å være tilholdssted for campingvogn-Trine Linda som konsumerer industrielle mengder pepsi max, pappvin og røyker inne sammen med sine 4 barn - alle med noe uklart farskap. Hvorvidt klientellet faktisk er slik eller bare troller kan være det samme for min del, er stort sett kun på film jeg ser sånne folk

Kan min erfaring med at reserverte folk er mest et by-fenomen? Jeg kan faktisk ikke komme på at folk ute på bygda har vært særlig vanskelige å komme i kontakt med. Om ikke jeg hilser, hilser de jeg møter, der det er naturlig etter mitt skjønn. Jeg har hatt med hundene til turstier i bynære strøk, og stadig vekk ser jeg folk som er pinn stive med hysterisk (og unnvikende) blikk som går unaturlig fort forbi. Når man sier "hallo" til disse går de enda fortere og ser ut som det er full breakdown i skallen. Tenker umiddelbart at vedkommende er seriemorder, eller grovt psykisk syk. Ikke rart utlendingene tenker som de gjør. Selvsagt er de fleste folk i vater, men disse "seriemorderne" har jeg kun støtt på der det er forbindelse med 2-sifrig bussnummer 😛

98 som gjelder, evt alkylatbensin hvis det ikke er til bilen.

Potetene kommer opp fint, så ingen fare. Kan også fore hønene på poteter over vinteren. Så skulle jeg godta utrolig ensformig kosthold er det gode muligheter for å skrelle matbudsjettet noe brutalt uten å svelte i hjel

Shell og Esso sin 98 oktan er etanolfri. E5-merking er bare fordi det er påkrevd uten at jeg vet hvorfor.

Vil noen foreslå en sosial hobby? Begynner å bli lei av å bare holde på med ting alene. Det har også gjort meg så fantasiløs og umotivert for alt mulig at jeg greier ikke komme på ting selv lenger. Følger liksom bare den daglige rutinen.

Hvis den har servo, men lekker (litt) kan du fylle diesel i stedet for olje. Billigere 👍

Dette må du ta sakte. Jeg har også gått på SSRI i flere år, til slutt ble jeg lei og sluttet over 14 dager. Har aldri opplevd så fæle fysiske abstinenser. Psyken var derimot grei.

X2 Faen som jeg hater Schibsted! La meg være i fred, jeg er totalresistent mot reklame likevel..

Uniformer, m/"innhold" som er slengt i en komprimator og plastet rundt. Sjuke bilder

Akkurat, derfor slipper jeg forbi når jeg kan og sørger for å være minst mulig til hinder for andre. Også sjelden jeg ligger bak en traktor særlig lenge av gangen, syklister derimot.. De som sykler på gammel DBS i vanlige dongeribukser og t-skjorte holder seg til høgre og "gjør seg små". Kondom-menneskene derimot "vet sine rettigheter". Merkelige greier.

Hehe i dag møtte jeg på "bygdetullingen". Han som alltid sykler med en km hale med biler bak etter seg og "har like mye rett til å bruke veien som dere andre". Han kjørte i dag bil, jeg kjørte traktor. Jeg hadde vel kjørt 1.5km og så at jeg hadde 3 biler bak meg, så der det var en grei lomme blinket jeg inn for å slippe forbi, slik alle normale mennesker gjør når de er til hinder for andre, men uten å stoppe helt ettersom de andre normale menneskene skjønner at jeg helst ikke vil stoppe helt opp med 10 tonn på hengeren. Første bilen viste seg å være denne klovnen, som svinger inn foran meg i lomma, bråstopper og kommer ut sprutrød i trynet. Helt krakilsk slenger han masse dritt om hvor syk, elendig og egoistisk jeg er som hindrer trafikken, hvorpå jeg bare svarer med et hovent uttrykk "Jeg har like mye rett til å bruke veien som deg". Etterpå smalt jeg døra igjen og bare kjørte. Denne personen er det helt klart noe galt med, men hvordan reagerer andre (normale) syklister på å ligge bak saktegående kjøretøy? Jeg vet at syklister ikke nødvendigvis er en egen folkegruppe, men med mine erfaringer kan en begynne å lure... For mange år siden hadde jeg kantslått for vegvesenet, med hjullaster og frontmontert aggregat. Maskinen var så bred at jeg på småveier måtte holde til venstre og oppta hele veiens bredde. Det hendte at syklister kom "utav ingenting" og syklet forbi maskinen under krana... Hvis jeg hadde truffet en stein på feil plass, hadde hele hodet på syklisten vært borte! Min karriere med veivedlikehold viste meg hvertfall at syklister er jevnt over på grensen til utviklingshemmede. Det finnes INGEN grunn for å oppføre seg slik. Om du er suicidal, så hvertfall ikke bruk andre mennesker som potensiell bøddel..