RadonReady

Comma Chameleon skrev (På 13.9.2023 den 3:45 PM):

LOL der kom du hit ja. Reneste Beetlejuice.

Sjekk innlegget ditt. Kun de første 8 første ordene kom med. Resten av innlegget ditt, dvs den delen som inneholder selve argumentene dine, som hadde med saken å gjøre og som ville gjort innlegget ditt relevant, er falt ut og mangler.

bo1e skrev (På 14.9.2023 den 9:45 AM):

Glad jeg ikke har så ekstreme behov, sånn at jeg klarer meg med mobiltelefoner som er et par år gamle og betaler 3-4000 istedenfor 15000 kr. Må ærlig innrømme at jeg ikke helt klarer å se for meg hvordan disse behovene ser ut en gang, men jeg antar at alle som kjøper disse telefonene må ha dem og ikke bare innbiller seg at de får en eller annen verdi for pengene fra år til år.

Jeg må ærlig innrømme at hva andre måtte ha behov for, er ikke noe som jeg gidder å kaste vekk tid på å bekymre meg for.
Men jeg kan jo alltids gi noen eksempler på mine egne behov, kun i den hensikt å illustrere at der faktisk finnes folk som har større behov enn andre.

Jeg lager f.eks mine egne kretskort for diverse automatiserte funksjoner i og utenfor huset, og de kretskortene lager jeg ikke før jeg vet at de vil fungere, fordi jeg først har simulert de i en simulator. Bygging og testing av kretskort i simulatorer er gøy, så det gjør jeg gjerne når jeg har ledig tid, eksempelvis den samme ledige tiden som andre typisk ville brukt på meningsløse ting som gaming, Snapchat, å ta selfies, og resten alle disse andre meningsløse sosiale nettverkene de er blitt psykisk avhengige av og som man egentlig ikke lærer en dritt av. Men nok om det. Slike simulatorer er svært regne-intense, er derfor svært strømkrevende og egner seg derfor best å kjøre på PC. Men de kommer også som en app til telefonen. Da trenges i så fall en lynkjapp og energi-effektiv prosessor for å spare batteriet mest mulig. Valget blir da naturligvis den dyreste toppmodellen av iPhone, ettersom dens prosessor ligger et par år foran konkurrentene både mht hastighet og strømbruk. Det siste bidrar forresten til at batteritiden til iPhone også blir bedre enn hos konkurrentene, og på tross av at konkurrentene har større batteri.

Når jeg drar på fjellturer av tre-fire ukers varighet, så må jeg være svært nøye med hva jeg putter oppi ryggsekken, for en ryggsekk full av utstyr og mat som skal vare såpass lenge er forbannet tung, gjerne opp mot 40 kg. Da kan jeg f.eks ikke drasse på et kamera som veier opp mot kiloet, selv om et slikt stort lyssterkt kamera er ønskelig. Da må jeg ta med det aller letteste kameraet som samtidig gir meg den beste bildekvaliteten. Timesvis med 4K-film skal også taes opp, så jeg må ha stor lagringsplass. Toppmodellen iPhone pro max med 1 terabyte lagring tilfredstiller begge krav. Men lagringsplass koster.

På fjellturen undrer jeg meg over fugler, planter og insekter jeg kommer over og som jeg ønsker å lese mer om, og da er det greit å ha med store oppslagsverk. Er det senhøst eller vinter med klar stjernehimmel, så er det astronomi som gjelder. Slike oppslagsverk er på tusenvis av sider tilsammen og er tunge, men i elektronisk form på telefonen er de selvsagt svært lette å drasse på. Dessverre koster de like mye som de tilsvarende papirbøkene, og på min iPhone har jeg oppslagsverk til noen tusen kroner tilsammen, enten det gjelder fugler eller fjerne stjerner. Disse kommer i tillegg til andre kostbare oppslagsverk jeg har på telefonen og som jeg bruker på jobben, ifm fagdisipliner som fysikk, kjemi og medisin. Og nettopp pga at de tilsammen koster nesten en tredel av hva telefonen kostet, som så er/har de vært utgitt i hovedsak til kun iOS, og sjeldnere eller aldri til Android. Dette skyldes et kjent fenomen, nemlig Android-brukernes mangel på betalingsvillighet. Ergo er en iPhone med stor lagringsplass et naturlig valg her. Men stor lagringsplass koster som sagt.

Innebygd LiDAR er også grei å ha når avstander skal måles og planlegging skal gjøres i 3D/VR ifm f.eks bygging eller innredning i hus og hage. iPhone Pro har LiDAR i motsetning til konkurrentene. Men LiDAR koster det også.

Det er også greit å ha ansiktsgjenkjenning for f.eks innlogging i nettbank. iPhone har ansiktsgjenkjenning sikkerhetsgodkjent av banker, siden den scanner ansiktet i 3D i motsetning til hva konkurrentene gjør. Sikkerhetsgodkjent fingeravtrykkleser går også, men fungerer ikke når fingertuppene er våte, skitne eller nedslitte, noe mine ofte er.

De første appene for smarthusløsninger kom først for kun iPhone, og årsaken er den samme som ovenfor; Android- brukernes manglende betalingsvillighet. iPhone ble defor et naturlig valg for oss som er interessert i slikt.

Det er også svært greit at sikkerheten for apper på App Store er mye bedre enn for apper fra Google Play, at iOS oppdateres i lengre tid enn Android generelt oppdateres, og at Apples enheter gir overlegen synkronisering mellom Mac, iPad, og iPhone på en måte ingen konkurrenter kan oppvise maken til.

Det faktum at iPhone historisk opp gjennom årene har vært den telefonen som var først på markedet med diverse banebrytende teknologier, som heldekkende skjerm med virtualisert tastatur, først med gorillaglass, først med gratis videotelefoni over internett (FaceTime), først med trådløs strømming (AirPlay), først med fingeravtrykksensor for autentisering som funket 10 av 10 ganger og som ble sikkerhetsgodkjent av banker (TouchID), først med 3D-scanning av ansiktet for autentisering som funket 10 av 10 ganger og som ble sikkerhetsgodkjent av banker (FaceID), først med LiDAR, først med ultrabredbånd for romforståelse, først med OS-oppdateringer i mer enn 5 år, først med nødkommunikasjon via satellitt (foreløpig ikke i Norge), bare for å nevne noe, har jo også selvsagt bidratt til å gjøre iPhone mer attraktiv enn konkurrentene, såfremt man ikke er en etterdilter som er strålende fornøyd med å kjøpe teknologi leeenge etter at den var betraktet som ny på markedet.

Sånn kunne jeg ramset opp grunn etter grunn for at jeg måtte/må ha den best spesifiserte toppmodellen av iPhone. Derfor må jeg le litt til folk som på død og liv skal prøve å overbevise meg om at jeg ikke trenger den utfra deres egne få og enkle behov i deres egen begrensede lille verden, noe som vi kanskje må kalle ren ignorans. Og især ler jeg når enkelte ser på det som sin misjon her i livet å overbevise andre om at man kan få kjøpt telefoner som gjør det samme som toppmodellen av iPhone, men til halvparten av prisen, og selvsagt uten at de kan legge frem et eneste fnugg av bevis for dette.

Kajac skrev (21 timer siden):

Sa dyrt, ja. At iOS er mer optimalisert rettferdiggjør ikke høyere pris for svakere hardware. Men det viktigste er at du kan rettferdiggjøre prisen ovenfor deg selv.

"Svakere hardware"?
Tror du må definere den der påstanden din litt nøyere, for den fremstår som svært vag og diffus.
Er det prosessoren A17 på iPhone15 pro max som du mener er "svakere" enn hos konkurrentene?
Er det kameraet du mener er svakere?
Eller er det overføringshastigheten trådløst eller via kabel du mener?
Batteritiden kanskje?
RAM-mengden?

Bruk gjerne et eksempel på en telefon som du kan dokumentere har bedre hardware enn iPhone pro max.

Jeg venter spent.

Svein M skrev (På 13.9.2023 den 4:58 PM):

Det holder fint med 6 GB RAM på Android så det er neppe noe problem.

Jeg skrev vel aldri noe som helst om at 6 GB RAM per se på Android-baserte telefoner var et problem.

Det jeg skrev, og beviste med dokumentasjon, var at når man sammenligner med annet enn Android, så er det er et problem at det behøves 3 ganger mer av strømkrevende RAM på Android i forhold iOS for at Android-apper og Android-operativsystem skal kjøre like effektivt som iOS-apper og iOS-operativsystem.
Det betyr f.eks at et større batteri kreves for Android enn for iOS, for at batteriet skal vare like lenge når samme oppgaver kjøres, og da ser jeg kun på det faktum at 3xRAM krever mer strøm enn 1xRAM.
Det betyr at dersom RAM-mengden er lik på en Android-telefon og en iOS-telefon, så kjører iOS-telefonen kjappere og mer effektivt.
Og da så jeg vekk fra det faktum at Apples prossessorer A16 og især A17 selvfølgelig også bidrar til strømbesparelse i forhold til Snapdragon ettersom den har bedre litografi (3 nm) med håndlaget arkitektur for optimalisering, og ligger et par år foran, dvs nettopp slik Apples prosessorer har ligget foran helt siden 2017 da iPhone 8 og 10 ble lansert.
Sånn er virkeligheten, svelg den og la livet gå videre.

Håper det ble klarere nå.

Forøvrig bruker jeg å sammenligne med konkurrentene når jeg kjøper ny telefon, for det er mye mer interessant.
På den måten får man det aller beste.
Så får andre gjøre hva de vil.

Kajac skrev (På 12.9.2023 den 12:45 PM):

En ting er sikkert; dyrt blir det

"Dyrt", sa du?

Relativt til hvilken konkurrent med samme/bedre prosessorkraft og samme/bedre skjerm og samme minnestørrelse (*) og samme/bedre batteritid og samme/bedre byggekvalitet/materialer og samme/bedre bildekvalitet og samme/bedre....etc....etc, sa du?

For meg ser det ut til at regelen om at man får det man betaler for fortsatt er like gyldig.
 

(*) hvis du sammenligner med noen Android-basert konkurrent mht RAM, så husk bare å ta hensyn til at Android trenger 3 ganger mer RAM enn iOS for å gjøre samme oppgave like effektivt.
Men 3xRAM krever selvfølgelig mer strøm enn 1xRAM, så da er det jo ikke rart at Android-telefoner har lavere batteritid enn iPhone på tross av større batteri.

trikola skrev (5 timer siden):

1.5 ton hver dag!? Hvis 1.5 ton tilsvarer 30% CO2 reduksjon skulle det tilsvare et normalforbruk 5 ton brensel pr dag. Tviler ...

Videoen sa 1,5 tonn drivstoff spart hver dag pr seil.
Skipet hadde 2 seil.
Det blir 3 tonn drivstoff spart hver dag, som tilsvarer et normalforbruk på 10 tonn drivstoff pr dag. 

RRhoads skrev (4 timer siden):

Kjapt googlesøk gir meg 2,32kg CO2 på bensin, 2,66 kg på diesel. 

Vektøkningen skjer fordi oksygen slår seg sammen med karbon, og jeg tipper det ikke har så mye å si om motoren sitter på en båt eller bil. 

Mange påståere her inne som påstår de har googlet frem svaret, men ingen av dem oppgir kilde slik god kutyme for debatter er, og dermed blir det like mange forskjellige svar som det er påståere.
For å få den endelige fasiten så tar vi heller frem kjemi-kunnskapene fra videregående, dvs at massene for C, H og O er hhv 12,01 og 1,01 og 16 g/mol. 

Generell kjemisk formel for bensin er C7H16 som har masse 100,23 g/mol.
1 kg bensin inneholder derfor 1000 g/100.23 g/mol = 9.98 mol bensinmolekyler.
Av formelen ser vi at hvert av molekylene inneholder 7 karbonatomer, og vil derfor ved forbrenning gi 7 mol CO2 for hvert mol bensinmolekyler etter følgende kjemiske reaksjon:

C7H16 + 11O2 --> 7CO2 + 8H2O    

Det betyr at antall mol CO2 produsert ved forbrenning blir 7 x 9.98 mol = 69.8 mol.
Massen til CO2 er 44.01 g/mol, slik at total masse CO2 produsert ved forbrenningen av 1 kg bensin er 69.8 mol x 44.01 g/mol = 3072 g = 3,07 kg.
En liter bensin veier 0,743 kg, som ved forbrenning derfor vil produsere 0,743 x 3.07 kg  = 2,28 kg CO2.

Vi kan gjøre tilsvarende regnestykke for diesel som har generell kjemisk formel C7,25H13 med masse 100,20 g/mol. 
1 kg diesel inneholder 9,98 mol dieselmolekyler, som ved forbrenning gir 72,4 mol CO2, som utregnet har masse 3,18 kg.
En liter diesel veier 0,85 kg, som ved forbrenning vil produsere  2,71 kg CO2.

Dette betyr at tallene dine stemmer.

Vi ser at 1 liter diesel produserer mer CO2 enn 1 liter bensin, men interessant nok skal vi nedenfor se at dieselmotoren likevel slipper ut mindre CO2 enn bensinmotoren pr mil, fordi kompresjonen, og dermed termodynamisk virkningsgrad, er forskjellig for de to motortypene.
Virkningsgraden er generelt hhv 0,4 og 0,3 for f.eks diesel- og bensinbilmotorer, og forteller hvor mye av energien i brennstoffet som brukes til å drive kjøretøyet forover og hvor mye som blir ubrukelig varme.
F.eks dieselens virkningsgrad =0,4 tilsier at 40% av energien går til fremdrift, mens 60% blir til varme.
Energi-innholdet i en liter diesel og en liter bensin er hhv 35,2 MJoule og 33,2 MJoule (jepp, dette betyr at siden man betaler pr liter ved pumpen, så betaler dieselbil-eieren mindre for samme energimengde enn bensinbil-eieren gjør).
Anta så at vi har to biler, D og B, som er utstyrt med hhv diesel- og bensinmotor, men som ellers er helt like mht luftmotstand og indre mekanisk friksjon, m.a.o like mht hvor mye energi som kreves for å rulle dem 1 mil i samme fart, dvs la oss si at begge trenger 7 MJoule pr mil for å overvinne luftmotstand og friksjon.
Vi fyller så 1 liter på begge bilers tanker og ser hvor langt de ruller.
Bil D med dieselmotor vil kunne bruke 40% av energien i literen med diesel til fremdrift, og vil rulle 0,4x35,2MJoule/7MJoule/mil = 2,0 mil.
Bil B med bensinmotor vil kunne bruke 30% av energien i literen med bensin til fremdrift, og vil rulle 0,3x33,2MJoule/7MJoule/mil = 1,4 mil.
Bil B må m.a.o fylles med 1,4 liter bensin for å kunne rulle like langt som bil D ruller med kun 1 liter diesel.
Men 1,4 liter bensin i bil B produserer 1,4 x 2,28 kg CO2 = 3,19 kg CO2.
Til sammenligning produserte bil D kun 2,71 kg CO2 på samme strekningen, som er 15% mindre CO2.
Ergo: diselmotoren slipper ut mindre CO2 enn bensinmotoren.

Det er også slik at dess større dieselmotoren er, dess større blir virkningsgraden.
Høyere temperatur i eksplosjonsgassene gir større gassutvidelse og større virkningsgrad, men de relativt kjølige metallveggene inni sylinderen kjøler ned gassen når den kommer i kontakt med veggen og hindrer utvidelse (termostaten i en forbrenningsmotor sørger for at dens kjølevann holder metallgodset på rundt 93°C, mens eksplosjonsgassene kan nå 2500°C).
Gjøres motoren større, så øker sylindervolumet mer enn det indre sylinderearealet gjør.
Er sylinderen så stor at dens midte er langt fra veggen, så er det mindre sannsynlighet for at gassene i midten kommer i kontakt med veggen, og dermed mindre av uønsket avkjøling.
De største motorene på skip kan derfor ha en virkningsgrad på over 0,5, men da snakker vi om motorer så store som hus.

Hvorfor betale 800 kr for dette, når du kan lage deg et mye bedre anlegg for kun et par hundrelapper, og som attpåtil kan vanne så mange potter du vil?
Gjør slik:
Finn først frem en gammel 12 V transformator og en 5V USB-transformator fra skrotekassen.
Du trenger så en 12 V solenoid-ventil som påfestes din hageslange i ene enden og til en overgang med 3/4" gjenger til 4 mm tynnere vanningslange i andre enden.
Solenoid-ventilen drives av 12V-tranformatoren, men styres fra releet på en Homekit-rele-modul som drives av 5V-laderen.
Homekit-modulen kobles selfølgelig opp på WiFi-nettet ditt slik at den kan automatiseres vie appen HomeKit som allerede var ferdig installert på iPhonen din da du kjøpte den.
Har du f.eks 8 potter som skal vannes, så bruker du en forgreining.
Gamle blomsterpotter får du gratis av mora di som sikkert har masse av dem til overs.

Total kostnad (inkludert frakt, pr. 21 aug. 2023, for alle produkter lenket til ovenfor): 220 kr.
Og da er alt automatisert og kan styres trådløst via din iPhone.

Systemet fungerer slik: HomeKit-automatiseringen sender signal (fra homeKit-hub'en) via WiFi til rele-modulen som slår på solenoid-ventilen som åpner for vannet gjennom hageslangen, og vannet fordeler seg i forgreiningen til pottene i løpet av en tid som du har innstilt i automatiseringen. Etter en innstilt tid slår så HomeKit-automatiseringen av solenoid-ventilen og vannet stopper.

Jeg anbefaler å stille inn automatiseringen i HomeKit-appen slik at det vannes i 1 minutt, 2 ganger daglig.

NB:
1. minste aktiveringstid i HomeKit-appen er 1 minutt, så du kan ikke slå på solenoid-ventilen kortere tid enn dette.
Er potten liten, så vil selv 1 minutt vanning bli for mye, og potten vil drukne i vann. Løsningen er da å strupe vanningsledningen litt med dens tilhørende skru-ventil på forgreiningen.
2. For at HomeKit skal fungere, så kreves det at du har en iPad, eller en Apple-TV, eller en HomePod eller en HomePod mini som hub.
3. Har du høyt vanntrykk i hageslangen, så er det mulig at du må redusere trykket noe ved å koble på en reduksjonsventil for hageslanger (fåes på Biltema).

Det hører med til historien at søndag 20 august, dvs 9 dager etter at sonden ble skutt opp og Tek-artikkelen ble skrevet, så mistet man kontroll på romsonden som senere krasjet brutalt inn i måne-overflaten og ble totalt ødelagt.
Dette var i følge eksperter ikke uventet, og årsaken er svært enkel (sitat Dagbladet ) : "....korrupsjon, hjerneflukt og inkompetanse i ledelsen har gått kraftig utover Russlands romteknologi.......Penger som skulle gått til raketter, har gått til yachter på Kypros.......Dessuten ble romfartsbyrået Roskosmos inntil nylig ledet av Dmitrij Rogozin, som rett og slett er gal.....Rogozin - som i 2018 ble håndplukket av Putin til å lede romfartsbyrået - er en av de aller mest ekstreme stemmene i russisk offentlighet.....Han ble i fjor sommer fjernet fra sin stilling, etter sigende for å dempe spenninger etter en rekke svært krasse utspill, som direkte trusler om å tilintetgjøre alle Nato-land "

Gamingmus, gaming-headsett, trådløs høytaler og trådløse ørepropper har forbannet lite med studier å gjøre, såfremt man ikke vil kaste vekk studietiden på gaming og andre slike verdiløse aktiviteter.
I samtlige av landets kommuner idag har kvinner i snitt høyere utdannelse enn menn, og det skyldes nettopp at unge menn er mye mer tilbøyelige enn kvinner til å kaste vekk verdifull tid på gaming.
 

Her er det åpenbart at forfatteren av artikkelen i Tek tar feil i sin påstand om at "AirDrop" for Android/Windows (skarp-versjonen) ble lansert 19 juli 2023, for skal man tro påstandene til de som virkelig har greie på det, dvs Android-entusiastene, så har Android hatt "AirDrop" i årevis, og fikk det mange år før iOS fikk det.
Nå vet ikke jeg helt hvordan de regner der borte, for jeg ikke jeg så god i matematikk, men alt jeg vet er at AirDrop for Android/Android ble lansert i aug 2020, mens AirDrop for iOS ble lansert i juli 2011, og dermed kan sikkert oppegående lesere regne seg frem til hva som er riktig her, for ikke vet jeg.

Forresten typisk forbannet dårlig gjort av Apple å lansere ny teknologi før den teknologien har rukket å bli skikkelig utbredt blant folk.

bzzlink skrev (21 timer siden):

Hva ville du valgt isteden for Tesla?

Tja, hva med å velge en av bilene man finner et eller annet sted mellom 1. plass og 125. plass på listen som beskrives her ? (sitat):
"Tesla får stryk. Tesla Model S har like mange «betydelige feil» som billigbilen Dacia og havner tredje sist av totalt 128 biler som er testet. I den store, tyske TÜV-rapporten for 2022, som tar for seg feil på biler som er inne til EU-kontroll, har for første gang fire elektriske biler blitt vurdert. Tesla Model S er en av bilene og resultatet er oppsiktsvekkende dårlig. Av de 128 modellene som er med i klassen for to-tre år gamle biler, havner Model S på plass nummer 126.....De to vanligste årsakene til at Model S stryker på testen, er feil og slitasje på hjuloppheng"
 

I mer detalj: TÜV rapporterte i fjor sine uavhengige funn av tekniske feil på 9.6 millioner biler av 128 modeller som var opptil 3 år gamle av både elbiler og fossil-biler.
Det som var spesielt denne gangen var at for første gang var el-biler inkludert i TÜVs undersøkelse siden TÜV mener at en bilmodell må ha et visst antall år på veiene, og at et visst antall av modellen bør være undersøkt, før man kan konkludere noe om feilraten til den modellen.
Tesla S kom på siste plass blant el-bilene med dobbelt så mange feil som elbil-verstingen Renault Zoe, og Tesla S viste seg også å være omtrent like dårlig som den fossile notoriske jumbo-verstingen Dacia Duster.
Rapporten forteller videre at mer en 10% av alle Tesla model S ikke besto sin aller første EU-kontroll.

Det aller morsomste her er at når Tesla-eierne sjøl får rapportere, så er de stort sett enige med TüV, (sitat):
"Publisert 08/03 2022. Over 48.000 britiske bileiere har svart på undersøkelsen til forbrukerorganisasjonen Which?....Kia er forøvrig merket som samlet sett kommer best ut. I den andre enden av skalaen finner vi Tesla med flest feil.....Selv om Tesla kommer dårlig ut i den britiske undersøkelsen, er merket en suveren nummer én på salgstoppen blant elbilprodusentene, også i Storbritannia"

.....og som kjent i Norge også.
Ja verden vil sannelig bedras.

Men leser man debatten her inne, så får man inntrykk av at folk innbiller seg at alle biler er ekvivalente mht byggekvalitet, og det eneste som skiller bilene er ratioen akselerasjon/pris.
Men sånn er den virkelige verden ikke.
Når folk kjøper seg bil, så har de som regel den bilen noen år, og akselerasjon/pris forteller ikke en fjært om problemene som oppstår i løpet av disse årene.
Og det er nettopp problemene som oppstår etter kjøpsøyeblikket som skiller bilene og forteller om byggekvaliteten.
Heldigvis har vi uavhengig statistikk fra EU-kontroller som det ikke nytter å bortforklare, og som kan fortelle oss om akkurat det der med byggekvalitet, og der kommer Tesla pokker så dårlig ut, punktum.
Det er i hvertfall det jeg hovedsaklig bryr meg om når jeg står ovenfor et bilkjøp.
Det er selfølgelig mye mulig at folk synes det er attraktivt å ha bilen på verksted i store andeler av eiertiden og prioriterer å sponse verksted-eierne, så det skal ikke jeg legge meg borti eller kritisere, for smaken er som baken, men det er ikke det jeg prioriterer.
Jeg vil ha kvalitet for pengene.
Så kan resten av røkla fortsette sin premature krangel så mye de vil om hvor kjapp akselerasjon man får for pengene.

Men fenomenet rundt Tesla er ikke unikt, for der finnes mange andre historiske eksempler på at noe som det selges mye av egentlig suger balle og ikke kan forsvares ut fra et fornuftig synspunkt, som eksempelvis sigarettrøyking til alle tider, ask-avkok og platåsko på 70-tallet, cowboy-boots på 80-tallet, solhattpreparater på 90-tallet, seilersko brukt av hjerneløs ungdom midt på kaldeste vinteren som man kan observere nå for tiden, Windows-Vista og Windows 8, telefoner fra Nokia på midten av 2000-tallet, etc, bare for å nevne det jeg kom på i farta.

BadCat skrev (1 time siden):

Jeg og andre er ferdig med denne saken. Du ser kanskje at ingen har kommentert her tross forrige ukes aksjoner og hendelser. Folk er lei av hele saken.

Så det er altså fordi du er ferdig med saken at du svarte på samtlige av mine innlegg hittil?
Din påstand om at "andre er ferdig med denne saken", er jo ren svada all den tid det kom inn flere innlegg fra både meg og "andre" etter at du postet ditt siste.
Har du forresten gjort noen masseundersøkelser på folke-opinionen siden du kan påstå at "folk er lei av hele saken", og skal dette være et argument?

Sitat

Professoren hevder ikke at samene er urfolk, han anerkjenner at noen har laget nye begreper hvor de er det.

Helt feil.
Jovisst pokker hevder professoren at samene er urfolk, all den tid:
1. det står øverst i artikkelen at artikkelen uttrykker professorens personlige mening
2. det ikke fremkommer noen steder i artikkelen som du kan påvise at professoren er uenig med det nyere begrepet som definerer et urfolk.
3. professoren sier tvert imot at det ikke er usaklig å definere samene som urfolk etter det nyere begrepet fordi samene er et (sitat) "folk med klar språklig og kulturell identitet som var etablert i et område eller land, før det ble utviklet statlige strukturer, før rikssamlingen. Det er klart at samefolkets historie i Norge oppfyller dette begrepet.....Bruken av denne begrepsdannelsen synes å være begrenset, men er ikke usaklig"
Så da er det etter professorens mening saklig at samene hevdes å være et urfolk etter det nyere begrepet, ikke sant?

Sitat

Poenget er at det han skriver om at de ikke er noe mer urfolk enn vanlige nordmenn. Det er det som er vesentlig. Hvis du ikke ser det, er det din sak.

Jeg diskuterer ikke hvorvidt samene er mer urfolk enn nordmenn med aner tilbake til steinalderen.
Jeg diskuterer det faktum at du påstår at professoren mener at samene ikke er urfolk, når han i virkeligheten skriver det motsatte.

Du svarte forresten ikke på mine to super-enkle spørsmål.
Så jeg tar de på nytt:

1. påstår professoren at samene er urfolk i Norge? Svar ja eller nei.

2. Hvis du svarte ja: har du for vane å lenke til artikler som motsier deg sjøl?

Skjønner ikke at det skal være så forbannet vanskelig å svare på disse.
Så lar vi andre lesere her inne bedømme hvem av oss to som er usaklig ved å ikke svare på enkle spørsmål og ved å påstå at professoren hevder det motsatte av hva han egentlig hevder.

Nautica skrev (På 13.6.2023 den 16.53):

Det er visstnok for varmt for solceller i England for tiden så de må supplere med kullkraft.

Hvordan vil dette fungere når jordkloden skal bli varmere utover årene som kommer, kanskje like greit å stoppe med solceller siden det ikke vil fungere optimalt når vi vil oppleve flere varme dager ?

https://www.telegraph.co.uk/business/2023/06/12/britain-fires-up-coal-plant-weather-too-hot-solar-panels/

Solcellene vil nok fungere helt fint, for påstanden i artikkelen du lenket til viste seg å være det reneste svada ved nærmere undersøkelser.
Sitat fra artikkelen jeg lenket til her:
"While it's correct that solar panels are less efficient at hot temperatures, this reduction is relatively small, and was not the main reason for firing up coal power stations.....According to Solar Energy UK, solar panel performance falls by 0.34 percentage points for every degree that the temperature rises above 25°C "

Det siste betyr at dersom temperaturen i panelet stiger til f.eks utålelige 70°C (som forøvrig er samme temperatur som folk flest har på vannet i varmtvannskranen), dvs 45 grader over 25°C , så synker effektiviteten med kun 15%.
Stiger temperaturen til  45°C (som forøvrig er såpass varmt at det fremdeles kan gi deg skade), dvs 20 grader over 25°C, så synker effektiviteten med kun 7%.

Så neida, der var helt andre grunner til at kullkraftverkene ble startet opp den dagen.
Artikkelen nevner f.eks (sitat):

• The hot temperatures increased demand for electricity from air conditioning (air conditioning bruker mye strøm).
• It was less windy so less electricity was generated by wind farms than usual.
• Maintenance on gas power stations meant less natural gas could be used.
• The electricity interconnectors between the UK and Norway had lower capacity due to a technical fault, so less electricity could be imported.

BadCat skrev (Akkurat nå):

Hvis du holder deg til saken er poenget at samene ikke har noe hold i å kreve status og rettigheter som hevder seg over det norske folket.
 

Skal jeg tolke dette som at du mener jeg er usaklig?
Kan du sitere meg på det du påstår er usakligheter fra meg?
Jeg venter spent på sitatet.

Sitat

Samene har noe hevd og ervervede rettigheter etter 2000 år i områder, de var ikke først og det er det å være urfolk betyr, så kan man lage så mange nye begrep man ønsker.

Du påsto at samene ikke er urfolk og lenket til en artikkel skrevet at en professor som du påsto er enig med din påstand om at samene ikke er urfolk.
Ditt problem her er at professoren skriver svart på hvitt det stikk motsatte, dvs at samene er urfolk.
Du svarte ikke på de to super-enkle spørsmålene mine, så jeg stiller de på nytt igjen:

1. påstår professoren at samene er urfolk i Norge? Svar ja eller nei.

2. Hvis du svarte ja: har du for vane å lenke til artikler som motsier deg sjøl?

BadCat skrev (På 3.6.2023 den 17.43):

Norge erkjenner at samene er et urfolk selv om de ikke er det.
 

BadCat skrev (På 3.6.2023 den 16.52):

Her er det en professor som sier noe i samme gate som det jeg har sagt om at det er det vanlige norske folket som er urfolket, ikke samene.

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/76jqMW/samiske-reinsdyrfamilier-er-ikke-urfolket-paa-fosen

Her går det tydelig frem at du mener at samene ikke er et urfolk.

Sitat fra professorens artikkel i Aftenposten som du sjøl lenket til i ditt første innlegg den 3 juni for å underbygge dine egen påstand.

"Det har imidlertid også blitt utviklet en annen og, som det kan synes, tilpasset definisjon av begrepet urfolk. Nemlig folk med klar språklig og kulturell identitet som var etablert i et område eller land, før det ble utviklet statlige strukturer, før rikssamlingen. Det er klart at samefolkets historie i Norge oppfyller dette begrepet, men med historiefaglig sett knapp tidsmargin. Det innebærer ikke at samefolket har en urfolkstatus som er sterkere eller bedre enn det norsk-etniske folket har, men at de med denne nyere begrepsdannelsen kan inkluderes som urfolk i Norge"

Her skriver m.a.o professoren tydelig svart på hvitt i artikkelen som du sjøl stiller deg bak, at samene er urfolk.

Spørsmål til deg:
1. påstår professoren at samene er urfolk i Norge?
Jada, vi vet at professoren skriver at den opprinnelige norske og ikke-samiske befolkningen fra steinalderen også er urfolk, så det trenger du ikke nevne noe om i ditt svar. Dette spørsmålet gjelder kun hvorvidt samene er urfolk, og er et såpass enkelt spørsmål at du kan svare enten ja eller nei. 

2. Hvis du svarte ja: har du for vane å lenke til artikler som motsier deg sjøl?

Comma Chameleon skrev (18 timer siden):

Og mange har jo savnet det ellers hadde ikke Apple gitt etter og implementert det.

Så etter din mening så har Apple "gitt etter" og omfavnet interaktive widgets kun fordi "mange har jo savnet det"?
Jøss, snakk om å snu virkeligheten på hodet.
Har du lenke til en masseundersøkelse som bekrefter påstanden din ved å vise at "mange har jo savnet det"?
Du velger altså av ikke oppgitte grunner å se helt vekk fra det faktum at på batteridrevne håndholdte enheter så må absolutt alle funksjoner og prosesser evalueres mht strømforbruk, og med strømslukende prosessorer av typen man hadde for 6 år siden eller enda eldre, med 16 nanometers litografi (på iPhone 7 lansert i 2016) eller større, så ville slike animerte widgets hele tiden trekke relativt mye strøm og derfor nedprioriteres.
Av samme grunn gjelder presis det samme om såkalt multitasking som er generelt dårlig egnet på batteridrevne håndholdte enheter med relativt trege og presumtivt energigjerrige prosessorer, og den "multitaskingen" som man skrøt av man hadde på Android-telefoner, og som iPhone ikke hadde, var treg, slukte strøm, og fungerte i praksis dårlig og ga en negativ brukeropplevelse.
Men bevares, ikke ta mine ord for dette, la oss heller se på hva uavhengige anmeldere skrev om "multitaskingen" på Android-telefoner, slik den opplevdes av brukerne opp gjennom årene, og sjekk samtidig bare for moro skyld om du klarer å finne det ordet som er fellesnevneren i følgende sitater hentet fra noen tester av Android-flaggskip:

"Ikke bare gjør den scrollhastigheten mer hakkete, du vil også se at endel flashinnhold ikke er i nærheten av å spilles av uten hikke."
https://dinside.dagbladet.no/mobil/google-nexus-s/61670293

"Det merkes fremdeles at telefonen er uferdig, da programvaren føles noe hakkete og uresponsiv."
https://dinside.dagbladet.no/dingz-mini/sniktitt-pa-xperia-x10/69254659

"Noe lugging opplever vi dog innimellom, som de små tidelene man venter etter å ha trykket på "kjørende programmer"-knappen...dette fungerer latterlig dårlig med den nye Android-nettleseren, der alt hakker som bare det....noe luggete skrolling i nettleseren (og dårlig på Flash)"
"https://dinside.dagbladet.no/mobil/samsung-galaxy-nexus/61544004

"Det første du legger merke til når du bruker U8230 er at den ikke har tatt for mye Møllers tran - det lugger....Meny-animasjoner hakker merkbart og noen ganger reagerer ikke skjermen på berøring før det har gått et par sekunder."
https://dinside.dagbladet.no/mobil/huawei-u8230/61789100

"For her skal det hakkes til den store gullmedaljen. Det hakker og hakker, uansett hvor mange ganger du har sveipet. Det virker helt absurd når man ser på de høye spesifikasjonene og "verdens kraftigste smarttelefon"-reklamene....Skal de prøve å få en telefon til å virke kraftig, er et minstekrav at ikke deres egne hjemskjermer hakker....Flash hakker...."
https://dinside.dagbladet.no/mobil/motorola-atrix/61576606

"...for eksempel når vi blar i menyvalg eller app-lister. Dette skyldes at telefonen har en tendens til å lugge litt en gang i blant..."
https://dinside.dagbladet.no/mobil/sony-ericsson-xperia-pro/61577228

"Ved større bevegelser klarer ikke kameraet å lagre bildene raskt nok, og da hakker det noe ved avspilling. For å spare prosessorkraft kutter kameraet ut kontinuerlig autofokus ved filming."
https://www.tek.no/test/i/y3K2R2/htc-desire-s

Trenger jeg si mer?

Men med iPhone 8 skjedde det noe, litografien gikk radikalt ned til 10 nm og impedansen ble dermed kraftig redusert, dels fordi Apple har gjort noe i tillegg som konkurrentene ikke har gjort: designet på iPhone-prosessoren er håndlaget.
Dermed kunne man kjøre prosesser som man før hadde nedprioritert, fordi nedsatt impedans bidro til at de samme prosessene nå ikke trakk så mye strøm lenger .
En annen faktor er OLED som har den fordelen fremfor LCD at kun pixler som er påslåtte trekker strøm, eksempelvis kun de OLED'ene widget'en består av (såfremt widget'en er på en ren svart bakgrunn).
En animert widget på en OLED-skjerm vil derfor bruke kun en brøkdel av strømmen samme animerte widget bruker på en LCD-skjerm, gitt at andre parametre holdes like, dvs at begge skjermene har like stor oppløsning, widgetene er like store, og bakgrunnen er svart på begge skjermer.
Fremskritt på OLED-teknologien på samme tid, som bidro til at fargekalibreringen og lysstyrken ble like god som for LCD, gjorde at Apple endelig kunne omfavne OLED på iPhone 10 da denne ble lansert samme år som iPhone 8.
Årlige dekrementeringer på litografi i årene etter har vært kun 2 og 1 nanometer siden iPhone 12.
I dag er vi nede på 4 nm litografi (iPhone14 pro max), og Android-telefonene følger et år bak mht litografi og hastighet, og batteritiden, enten det gjelder surfing eller videoavspilling, er derfor blitt radikalt forbedret pga disse strømgjerrige prosessorerene, ja faktisk såpass forbedret at siste iPhone-modell tilbyr alltid påslått skjerm.

Så nei, Apple omfavnet ikke widgets (eller multitasking) fordi "mange ønsket det", eller fordi Apple ønsket å kopiere Android (slik noen påstår), men fordi det endelig ble teknisk mulig ut fra et ståsted basert på ren fornuft og særlig kravet om god brukeropplevelse.
Eller for å si det på en annen måte, og litt på spissen; Apple driter i hva folk ønsker, fordi det har vist seg at de fleste ikke har snøring på hva de ønsker før Apple viser dem det.

Comma Chameleon skrev (På 27.6.2023 den 16.48):

Ikke så vanskelig å forstå utifra setningen min hva jeg mente....Du er helt umulig....så er det ikke vanskelig å skjønne hva jeg mente. Du må virkelig misforstå meg med vilje for å ikke skjønne det....

Jeg har allerede bevist tvetydigheten i din dårlige formulerte påstand, og den klarer du ikke å vri deg unna uansett om du prøver til du blir blå.
Jeg er veileder og av og til sensor for master-kandidater, og det betyr at jeg leser gjennom alt de har skrevet i sin masteroppgave, hhv før og etter innlevering.
Hadde en masterkanditat levert inn noe like ullent og tvetydig som det du skrev, så hadde det kvalifisert til stryk isolert sett, men uansett trukket ned totalvurderingen.

Sitat

Alle andre her inne forsto hva jeg mente

Sorry, men det vet du faktisk ikke så mye som en liten fjært om.
Bevis det.
Og den typen argumentasjon du prøver deg på her, som "alle andre vet jo at.....", kan du like godt kutte med en gang, for den typen argumentasjon la vi bak oss i barnehagen.
 

Sitat

Jeg glemte å legge inn touchpad der, fordi det er egentlig ekstern touchpad, mus og tastatur. Den magic touchpad (som jeg bruker) har også lightning. Takk for at du minte meg på at det var enda en enhet.

Oj, oj oj, så mange ord og svada du bruker for å pakke inn til det ukjennelige at begrepet "ekstern mus" som du preiket om, egentlig ikke eksisterer, like lite som det andre begrepet som implisitt oppstår ved bruk av det begrepet: "intern mus".

Sitat

Det er ikke ene og alene penger. Akkurat som det ikke er ene og alene IQ (som du legger det fram). Jeg prøvde å vise en annen side ved å si at penger har mye å si.

Jeg har aldri påstått at det er ene og alene IQ som bidrar til at folk kjøper iPhone, så den stråmannsargumentasjonen kan du like godt kutte med en gang.
Det kan jo f.eks tenkes at en med IQ på ca 70 bruker iPhone for at han har fått en iPhone i gave, eller for at han sitter på en formue han har arvet, han har vunnet penger i lotteri, har spart i lang tid, etc, etc.
Det er nettopp pga slike momenter at jeg ikke var kategorisk om samtlige iOS-brukere, men heller brukte formuleringer som (sitat meg sjøl, fra min opprinnelige omtale av statistikken fra Forbes) "Fun fact: iPhone-brukere er i snitt mer intelligente enn Android-brukere, som denne undersøkelsen på 27 millioner mennesker viser".
Min formulering betyr implisitt at du i populasjonen av Android-brukere garantert vil finne noen individer som sikkert er mer intelligente enn snittet av iOS-brukere, men det rokker ikke ved det faktum at iOS-brukerne i snitt er mer intelligente enn Android-brukerne er i snitt.
Ergo er det ingenting i din argumentasjon som tyder på at statistikken fra 2014 er utdatert, slik du feilaktig påstår den er.
Det faktum at den er 9 år gammel, slik du påpeker, er ikke et argument per se for at den er utdatert.
Du påstår at mye har skjedd i markedet som gjør den utdatert, men du har ikke kommet med en eneste ting av det som visstnok skal ha skjedd, eller hvorfor det skulle påvirke statistikkens gyldighet.

 

Sitat

Folk er mer villige til å betale på iOS. En stor del av grunnen er at iPhone koster mye og ikke har budsjett-versjoner i tillegg til at det ikke eksisterer sideloading.

Hæ??
Så grunnen til at iOS-brukerne er mer betalingsvillige på AppStore, er fordi iPhonen de kjøpte kostet mye, i følge deg?
Sorry, den der logikken skjønte ikke jeg.

1. Jeg har allerede bevist at iOS-brukere i snitt har betydelig større inntekt og bedre råd enn snittet av Android-brukere.
iOS-brukere er også som kjent mer betalingsvillige, dvs de velger å betale for betal-versjonen og velger vekk den gratis reklamebefengte versjonen av appen, når de shopper på AppStore.
2. På Android er det en mye større tendens til at kun den gratis reklame-versjonen eksisterer, nettopp fordi utviklerens erfaring tilsier at det er den eneste måten han kan tjene penger til livets opphold fra relativt lite betalingsvillige Android-brukere, og dette har jeg allerede dokumentert.
3. Pga det uomtvistelige faktum at apper kommer til iOS før de kommer til Android i de fleste tilfeller, samt det faktum at apper på AppStore oppdateres oftere enn den tilsvarende appen på Android, så har AppStore har et kvalitativt større utvalg av apper enn GooglePlay for Android, og det gir en iPhone potensielt bedre funksjonalitet ettersom en telefons funksjoner logisk sett er sterkt avhengig av mengden og kvaliteten på appene man får til den.
Det at dette er kjent bekreftes av den magenta-fargede tabellen på denne siden som beskriver en undersøkelse fra i fjor som også beviser at iOS er foretrukket sikkerhetsmessig av både iOS- og Android-brukere, rett og slett fordi sikkerheten er kjent av begge grupper for å være bedre for iOS enn for Android, og den sikkerheten er kort og godt oppsummert i tabellen lenger ned på denne siden.
4. Vi vet også at sideloading er omdiskutert pga mangel på sikkerhetskontroll og eksistensen av potensielt skadelige apper på slike app-butikker, for det har mange års erfaring med Android/GooglePlay vist oss, hvilket jeg beviste tidligere i denne debatten i mitt svar til debattanten RRhoads den 20 juni.
 
Men på tross av forannevnte godt kjente punkter, så mener du at den relative betalingsvilligheten til iOS-brukere, ikke skyldes deres inntekt eller deres ønske om kvalitet eller deres ønske om høy sikkerhet, men heller det at det ikke finnes sideloading for iPhone?
Sorry, den der logikken skjønte jeg heller ikke.
Det du skriver fremstår som det reneste vrøvl.

Sitat

 Kjernen her er jo at Apple har vært trege å bytte over til USB-C. De hadde aldri noen mål om å lage en felles standard, så derfor blir de tvunget over til USB-C. Og det er bra for samfunnet og forbrukere

Vel, det at det USB-C visstnok skal være bra for forbrukerne er jo kun din påstand.
Du gjenstår med å bevise den.
Jeg har til kontrast i mitt forrige innlegg fremlagt solide beviser på at USB-C medfører det reneste kaos for forbrukerne pga altfor løs standardisering.
Hvor blir det av bevisene for påstanden din?
Innlegget ditt inneholder som vanlig null lenker, og kun synsing.
Tror du i fullt alvor at synsing knuser dokumentasjon?

Sitat

Nei, avsky fordi jeg har aldri sett noen simpe så mye for Apple før.

"Simpe"?
Det ordet står ikke i min ordliste.
Du er vel ikke i slekt med debattanten nightowl som tidligere debatten innbilte seg at argumenter blir så mye mer solide hvis de bare uttrykkes med sånn derre tøft Oslo-street-language som fjortisene som såvidt har lært seg engelsk på skolen blir imponert av ?
Eller er dette et eksempel på det man kaller kebab-norsk?

Sitat

Det er litt som du ser noen med sykdom. Du får lyst til å holde deg unna.

Så det er fordi du "holder deg unna" at du har svart med verdiløs synsing på hvert bidige av mine innlegg?

Sitat

Okei, så drit i alt annet enn dette: Det eneste fakta er at Apple har vært trege å bytte til USB-C på andre enheter enn MacBook. Så trege at det har vært oppstyr i årevis rundt det og så trege at de nå blir tvunget av EU. Det er kjernen her og det jeg har klaget mest på.

Og hadde du eller noen andre klart å argumentere/dokumentere at det er en fordel at Apple/iPhone tvinges inn i det beviselige forbruker-uvennlige USB-C kaoset som hersker for tiden, så hadde du hatt et poeng.
Men slike argumenter/dokumentasjon har ikke jeg sett fra deg ennå.
Du skjønner vel at jeg ikke kan drite i at du her åpenbart mener at synsing knuser dokumentasjon?
Så derfor må jeg stadig spørre: poenget ditt var?

Sitat

Det morsomme er at du tror du kan vinne denne diskusjonen. 

Jeg overlater i trygghet til andre å vurdere hvem som vant diskusjonen.

Sitat

....men legger du merke til at ingen er enige med deg? Merker du ikke at alle går i mot deg, både de som liker og misliker Apple? 

Øøøøhh....til din orientering: jeg deltar ikke i denne debatten for å bli populær, eller for at folk skal være enig med meg.
Så hvis du trodde det, så trodde du feil.
Min intensjon med å delta er nemlig den stikk motsatte.
Jeg deltar her for å provosere, bli upopulær, skape sinne, og det har jeg tenkt å oppnå kun ved å presentere fakta fra virkeligheten, presis på den måten som jeg har demonstrert på elegant vis i denne debatten.
Og hvem kan klandre meg for det?
Det får jeg nemlig et kick av, for da vet jeg nemlig at jeg slo sprekker i den boblen av en forestillingsverden som visse folk elsker å leve inni, ved at jeg traff akkurat der jeg siktet, dvs midt i Android- eller Windows-hjertet deres. 
Hadde jeg ønsket å bli populær eller få mange upvotes, så hadde jeg bare trengt å gjenta mytene og løgnene som allerede verserer i debattfelter som dette, eksempelvis påstander som at man får en ytelsesmessig ekvivalent PC til 1/3 av prisen til en Mac, at iOS er en kopi av Android, at iPhone ikke var først med multitouch-skjerm, at iPhone ikke var først med Gorillaglass, at Apple ikke var først men stjal UI og musa fra Xerox PARC, etc, etc.

Men jeg skal innrømme at jeg ofte har spurt meg sjøl hva som driver meg til å bruke tid på dette.
Kanskje startet det hele med den sære opplevelsen jeg hadde inne på data-butikken på siste halvdel av 80-tallet der en ekspeditør kun gjorde jobben han ble betalt for ved å prøve å overbevise en kunde om at en Macintosh med mus og GUI var en teknologisk nyvinning og var neste generasjon PC, hvorpå jeg ble ufrivillig vitne til at kunden med gråtkvalt stemme (fordi han gikk tom for argumenter) etterhvert opptrådde truende og skrek tilbake at GUI og mus kun var leketøy, og at den eneste måten å få gjort en jobb skikkelig på var med lange kryptiske tekst-kommandoer i MS-DOS.
Kunden, som åpenbart ikke likte å få sin forestillingsverden knust, eller som allerede hadde tatt et valg som det var gått prestisje i og som han ikke kunne reversere, påkalte oppmerksomheten til alle de andre kundene der inne med sin skriking og truende opptreden, som om det skulle styrke hans argumenter.
I dag regner jeg med at han ikke lenger er så ivrig på å formidle den meningen og går med hodet lavt mht det temaet.
I årene etter fortsatte jeg med å bli fascinert av folk som fornekter virkeligheten og som prøver å erstatte den med en egen forestillingsverden bygd opp av myter, konspirasjonsteorier og egen dikting, antakelig for å rettferdiggjøre egne valg, men som aldri evner å bevise sine påstander. Litt som Putin.
Denne driften hios Apple-fornektere til å spre falske nyheter er tilsynelatende like sterk i både kong Salomo og Jørgen hattemaker.
Eksmepelvis husker vi jo f.eks teleanalytiker John Strand som gang på gang gikk ut i media og forkynte om det som etterhvert ble verdens mestselgende smarttelefon at (sitat John Strand):
"iPhone kommer ikke til å bli noen motetelefon i Europa. Først og fremst fordi den mangler tastatur, noe de unge har blitt vante med gjennom SMS. Det går ikke an å skrive SMS i timen med en berøringsfølsom skjerm.......Kundene vil ikke ha Iphone, og operatørene mister interessen. Det er et nisjeprodukt…..Telefonen har floppet fullstendig. Det er lettere å få eksportert mysost til Brasil enn å å få solgt denne telefonen til kunder i Europa.”

Så spørsmålet blir: hva pokker er det med Apple som får folk, som sikkert er helt OK mennesker ellers, til å bli rabiate virkelighetsfornektere og løgnere?
Se, akkurat det har aldri sluttet å fascinere meg.

Sitat

Jeg har kanskje ikke lykkes i å overbevise deg om at Apple er trege på USB-C. Og alle andre var vel enige med meg fra før av. 

Feil igjen. 
Jeg har allerede sagt meg enig i at Apple er treg på USB-C, og jeg har også begrunnet hvorfor jeg synes det er flott at Apple er en "stayer", og jeg har bevist hvorfor det er trist at USB-C er blitt et forbruker-helvete.
Så langt har ingen her inne kommet med beviser som tyder på det motsatte, men det er vel ikke noe jeg kan klandres for.
Og hvorvidt noen er enig eller uenig med din synsing, bryr meg midt oppå ryggen, for her gjelder kun beviser og dokumentasjon.

Sitat

Uansett så har du fått mindre støtte for din sak i løpet av denne diskusjonen

Støtte bryr meg også midt oppå ryggen; les lenger opp om mine incentiver for å delta i denne debatten.
Her er forresten en morsom video om nettopp støtte.

 

Sitat

Alt det negative jeg har sagt er rundt hvordan du legger fram din sak rundt Apple. Og det mener jeg fortsatt. Utrolig slitsomt.

Min sak er lagt frem på basis av fakta og allment tilgjengelig uavhengig dokumentasjon som jeg har lenket til.
Dersom du synes det er negativt at jeg gjør det på den måten, så bør du vel kanskje komme med noe allment tilgjengelig uavhengig dokumentasjon som beviser noe annet, ikke sant?
Eller var det det faktum at dokumentasjonen slo sprekker i din forestillingsverden som var "negativt" og "slitsomt"?
Joda, jeg skjønner at sånt kan føles negativt, men sånn er livet.
Og sånn er reglene for debatt.
Det er ikke jeg som lager dem, jeg bare følger dem.

Med dette avslutter jeg USB-C- og intelligens-diskusjonen, trygg på at jeg fikk bevist mine poenger.

Comma Chameleon skrev (På 21.6.2023 den 15.00):

Her leser du helt feil. Det er jo åpenbart at jeg mener at de er sist på å gå over til USB-C på alt annet.

Feil.
Det var ikke det du skrev.
Du skrev (sitat) 1: "Hjelper ikke så mye at de var først med USB-C på laptop når de er sist på alt annet. Ikke bare iPhone, men AirPods, ekstern mus og tastatur."

Nå påstår du plutselig at du skrev 2: (sitat): "de er sist på å gå over til USB-C på alt annet"

Her kommer du med to vidt forskjellige utsagn som du feilaktig påstår betyr det samme:
1) Apple er sist på alt annet, men var først med USB-C på laptop. 
Slik du formulerer deg her, så vil "alt annet" forståes som all annen teknologi enn USB-C.
For å hjelpe leseren med å forstå hva du legger i "alt annet" så ramser du opp "AirPods, ekstern mus og tastatur".
Mulig du legger en annen betydning i begrepet "ekstern mus" her, men sist jeg sjekka så var samtlige mus til computer-bruk "eksterne".
Men du må gjerne definere hva en "intern" mus er for noe.
 
2) Apple er sist på å gå over til USB-C på alt annet.
Med "alt annet" i denne konteksten forståes alt annet som har USB-C innebygd.

Det er en viss forskjell på å påstå at 1) Apple er sist på det meste, og at 2) Apple er sist på å gå over til USB-C.
Mulig du formulerte deg kiossete og tvetydig i utsagn 1, men det er ene og alene din egen feil, ikke min.
Og det er bare inni ditt eget hode at det er "åpenbart" hva du sjøl egentlig mente.
Jeg som leser er ikke tankeleser, og jeg kan derfor ikke forholde meg til hva du egentlig mente dypt der inni hodet ditt.
Jeg er nødt til å forholde meg til hva du skrev.

Sitat

Deres latterlige stahet på å beholde lightning er kun negativt for oss forbrukere.

Leste du i dette hele tatt innlegget mitt, og hva jeg skrev om elektrosøppel og konsekvensen av å skifte plugg for ofte?
Det virker ikke slik.
Hadde du lest det, så hadde Apples "stahet" ikke vært så latterlig likevel.
Joda, på kort sikt så er det bedre for forbrukerne at de til enhver tid kan kaste alt av kabler og erstatte dem med en eneste kabel, men verden er langt mer komplisert enn som så.
På lang sikt handler det om at søppelberget vokser mye kjappere på den måten, noe bortskjemte forbrukerne selvfølgelig er lykkelig uvitende om, for forbrukere tenker aldri på lang sikt.
Men det er på lang sikt at de virkelig store problemene oppstår, og de gjør problemet på kort sikt til kun små bagateller.
Hadde forbrukerne tenkt på lang sikt, så hadde vi f.eks ikke hatt klimakrise nå.
Det overordnete argumentet, eller kongetanken, er at en og samme kabel skal kunne brukes til alt ved at all forbrukerelektronikk skal bruke USB-C-pluggen.
Men er det blitt slik, og ser det ut til at det kommer til å bli slik?
La oss se på det, og la oss diskutere kun USB-C:
Mange eksperter mener at bokstaven "C" i "USB-C" står for "Chaos", og jeg er tilbøyelig til å være enig.
Joda, ideen med USB er god; å koble alle mulige enheter med samme plugg, men det er bare det at USB-C ikke tar hensyn til grunnleggende forskjeller enheter i mellom; noen krever høy strømstyrker, andre krever store datahastigheter.
Eksempelvis krever en 1920×1080 pikslers skjerm på 60 Hz rundt 2,8 Gbit/s, mens en 5k-skjerm krever 19,8 Gbit/s, og krever derfor de tjukke USB-C DisplayPort-kablene.
Strømforsyninger trenger også fysisk tjukkere (kobber) kabler for å transportere frem strøm uten nevneverdig impedans.
Det er kun når du vil koble til en mus eller et tastatur, at det er behov for hverken høy datahastighet eller høy strøm.
Du trenger kanskje ikke en DisplayPort-USB-C kabel til musen, men du kan ikke bruke en USB-C musekabel til 5K-skjermen.
Men ser forbrukeren Hvermannsen forskjell på dem?
Neppe.
Så hva gjør man? Det finnes USB-C-kabler med bare fem ledere innabords (slik som man har med den gamle standarden USB 2.0) dvs de såkalte USB 2.0 Type-C-kablene.
Så har man fullt tilkoblede USB-C-kabler som er kompatible med masse annet og mer avanserte ting.
Altså: idag eksisterer både USB-C-kabler som kun støtter USB 2.0, og andre USB-C-kabler som støtter mye mer.
Men ser forbrukeren Hvermannsen forskjell på dem når han drar disse opp av roteskuffen?
Neppe.
Så kom USB 3.1 for datamaskiner, og disse doblet datahastigheten til 10 Gbit/s.
Dette var selvfølgelig helt OK, men problemet var at man inkluderte også den forrige standarden der.
Dette betydde at "USB 3.0" nå var blitt til "USB 3.1 Gen 1" mens det faktiske nye hastighetsnivået ble kalt "USB 3.1 Gen 2". Dette betyr at hvis en enhet støtter "USB 3.1", så er det uklart om den er i stand til 5 eller 10 Gbit/s.
Så gjorde man samme stuntet da USB 3.2 kom, der det gamle fikk navnene "USB 3.2 Gen 1" og "USB 3.2 Gen 2".
Og siste versjon har fått navnet "USB 3.2 Gen 2×2".
Hurra!
Og dette mener du at forbruker Hvermannsen skal ta innover seg og forstå når han drar USB-C kablene sine opp av roteskuffen og opplever at USB-C-kabelen han valgte ikke fungerer etter hensikten?
Det gjør han neppe.
Joda, litt fornuftighet følger med den nye USB 3.2-spesifikasjonen som legger til en overføringsmodus der to par ledebaner i kablene er ment brukt for å oppnå maks hastighet, men dette krever altså en fullt tilkoblet kabel for å fungere.
Hvis man bruker en USB-C kabel hvor kun ett par er tilkoblet, så gir det kun halvparten av hastigheten.
Den halverte hastigheten kan selvfølglig være bittelitt irriterende for forbruker Hvermannsen når han prøver å koble til sin eksterne USB-C harddisk, men drit i det, for USB-C er jo fasiten uansett, ikke sant?
Og så driter jo også Hvermannsen selvfølgelig i at den USB-C kabelen i praksis fungerer som en av-bryter for en ekstern skjerm hvis dens oppløsning ikke støttes av kabelen, for man har jo vedtatt at USB-C er frelsen uansett, ikke sant?
Og for å gjøre tingene enda mer komplisert: USB 3.1 Gen 1 har en litt annen overføringsprotokoll i forhold til USB 3.0, så førstnevnte kan være litt kjappere, men kun hvis enhetene i hver ende støtter det.
Men USB 3.1 Gen 2 og USB 3.2 Gen 2 er nøyaktig det samme, så for å få dette mer oversiktlig, så har vi altså pr. idag forskjellige kabler med USB-C-plugg som støtter:

USB 3.0
USB 3.1 Gen 1, USB 3.2 Gen 1, (nesten det samme som USB 3.0)
USB 3.1 Gen 2, USB 3.2 Gen 2
USB 3.2 Gen 2×2

Men merk: siste versjon, dvs USB 3.2 Gen 2×2, kan fortsatt ikke gjøre alt.
Den kan f.eks drive en 4k-skjerm, men ikke en 5k-skjerm.
For å sistnevnte til kreves Thunderbolt 3, som forøvrig har samme USB-C-plugg, og som kan kjøre 40 Gbit/s og kan derfor også drive de største dokkingstasjonene og skjermene.
Men ser forbrukeren Hvermannsen forskjell på dem?
Neppe
I tillegg til dette finnes der forskjellige alternative moduser som støttes, og disse er selvfølgelig indikert med små ikke-intuitive kryptiske ikoner for å indikere for folk med mye mer enn gjennomsnittlige datakunnskaper at porten støtter eksemplevis høyere datahastighet, DisplayPort Alternate Mode, Thunderbolt eller Power Delivery.
Alle disse inkluderer den store frelsen, dvs USB-C-pluggen, men de er som sagt egentlig alle forskjellige.
Men hey, ikke fortvil, for hjelpen er nær: for å hjelpe oss ut av dette USB-C-helvetet så finnes heldigvis et "USB-C travel kit" å få kjøpt, som inkluderer:
- To små USB-C til hunn USB Type-A-adaptere for tilkobling til eldre enheter, for eksempel flash-stasjoner.
- En kort adapterkabel med en USB Type-A hannplugg i den ene enden og en hann USB-C i den andre.
- En USB-C AC-adapter.
- En USB-C hann-til-hann-kabel til tilbehør.
- En USB-C Ethernet-adapter når kablet nettverk er tilgjengelig.
- En HDMI-adapter for å koble to kabler sammen.
- En Baseus 8-i-1 USB C Hub-dokkingstasjon som har tre Type-A USB 3.0-porter av den gamle skolen og en USB-C-kontakt som kan levere opptil 100 watt strøm.
Forøvrig har Huben til et halvt tusen kr også en kablet Ethernet-port for Gb/sek-overføring, spor for SD-kort i full størrelse og mikro-SD-kort, og en HDMI-port som kan mate 4K-video til en skjerm.
Dobbelt hurra.
Men vent litt.....skulle det liksom ikke være Apple som hadde hegemonien på forhatte adaptere, for det er jo det særlig Windows-fanbois har tutet ørene våre fulle av årevis?
OK, da stemmer ikke det, og vi kan legge den myten død.
Men bevares, ikke ta mine ord for dette, sitat Android Authority:
"It's 2022 and USB-C is still a mess....USB-C is billed as the solution for all our future cable needs, aimed at unifying power, and data delivery with display and audio connectivity. Ushering in an age of the one-size-fits-all cable. Despite the USB-C connector supplied as default in modern smartphones, the standard has, unfortunately, failed to live up to its promises....Even the seemingly most basic function of USB-C — powering devices — continues to be a mess of compatibility issues, conflicting proprietary fast charging standards, and a general lack of consumer information to guide purchasing decisions. The data speeds available over USB-C have also become increasingly convoluted. The problem is that the features supported by different USB-C devices aren’t always clear, yet the defining principle of the USB-C standard makes consumers think everything should just work".
Lenger ned på den siden ser vi at har du både telefon, 30 Watts lader og USB-C-kabel fra OnePlus, så kan du lade med forventede 26 W.
Men bytter du ut kabelen med en USB-C-kabel fra Huawei, så går ladingen ned til 7 Watt.
Videre: har du både telefon, 18 Watts lader og USB-C-kabel fra Google, så kan du lade med forventede 16 W.
Men bytter du ut kabelen med en USB-C-kabel fra OnePlus eller Huawei, så går ladingen ned til hhv 7 og null Watt.
Hurra for det glade USB-C-vannvidd. mooohaaaahaaahaaahahahahaha!

Synes du sjøl at dette rimer med det storslagne USB-C tusenårsriket du og resten av fanboisa var blitt forespeilet?

Kan vi dermed konkludere at USB-C har bidratt til at forbrukerne kan kaste alt av kabler og erstatte dem med en eneste kabel, eller at dette på magisk vis vil skje straks Apple "tvinges" over på USB-C?
Langt derifra.
Så det eneste som er "latterlig" her, er:
1) de tendensiøse men lite nyanserte forbruker-klisjeer du slenger om deg med, samt
2) din blinde og elendig funderte idealisering og forherligelse av USB-C som den fasiten som lissom skal løse alle problemer.

Sitat

Det samme skjedde i en annen tråd hvis jeg husker riktig.

Hvilken tråd da, og hva gjaldt dette?
Skal dette være et argument som angår saken?

Sitat

Ja, til tross for at USB-C ble en global standard på nesten alt av tech. Apple er odd man out, og det er negativt for kundene

Jeg ser du påstår det, men bevisene for påstanden din mangler.
Ovenfor behandlet jeg det helvetet som oppstår når man putter en og samme plugg på vidt forskjellige kabler som skal utføre vidt forskjellige funksjoner, slik åpenbart EU promoterer, men uten at EU har vurdert de tekniske betenkelighetene som oppstår.
Dette har vi sett før, som da EU prøvde å tvinge alle over på den teknisk underlegne standarden micro-USB.
Det er overhodet ikke positivt for brukerne å gå vill i det virrvarret av USB-C-kabler, samt oppleve defekter og ting som ikke funker, hvis det var budskapet du ønsket å frembringe her.
Fordelen med Lightning er at det er umulig å ta feil av hva den pluggen/kabelen skal brukes til ettersom pluggen er helt forskjellig fra alle andre (slik det generelt var med plugger før i tiden), og den har ingen bevegelige deler og dermed større robusthet enn USB-C, og den kan brukes begge veier som USB-C.
Det eneste Lightning ikke har er samme datarate som de kjappeste USB-C-kablene eller samme evne til å lede høye ladestrømmer som forøvrig er unødvendig for mobiltelefoner ettersom de høye ladestrømmene som telefoner fra kinesiske produsenter skilter med er ren svindel.
 

Sitat

De er så ille at til og med EU må inn og tvinge de over på USB-C

"Ille", som sist, da EU tvang produsentene på micro-USB, mener du?
For som de ikke-historieløse her inne husker, så resulterte det i et sant helvete, for EUs stunt var kun politisk motivert, og hadde lite og ingenting å gjøre med tekniske forbedringer.
Micro-USB var rangert for for lav strøm, kunne brukes kun en vei, inneholdt skrøpelige og bevegelige deler.
Så kan man jo bare spekulere i hvor mye mer søppelberget vokste fordi pinnene i micro-USB-pluggen eller det skjøre plastikk-septumet i midten av den bøydes, eller fordi pluggen eller porten sprakk og revnet fordi folk stakk pluggen inn "feil vei" med kraft.
Apple lanserte iPad på samme tid, og ville fornuftig nok ikke bruke micro-USB til den, men måtte finne opp sin egen plugg, dvs Lightning, som tålte bruken som Apple regnet med at folk ville utsette pluggen for.
Så denne foreherligelsen av EUs "tvang", som du driver med her, imponerer ikke meg.

Sitat

Så har du Apple der man år etter år ser at de ikke bytter. De henger etter. Jeg, som en Apple bruker, ser at de burde byttet for lenge siden.

Jepp, heldigvis går år etter år går uten at Apple bytter, .
På mer enn 20 år så har Apple forholdt seg til kun to typer plugger, der siste erstattet den første, og hver av dem varte ca 10 år.
Og bra er det at Apple "henger etter", for dette står jo i sterk kontrast til konkurrentene som byttet plugger ofte og dermed skapte usikkerhet både hos sine brukere og produsentene av tredjepartsutstyr ettersom brukerne ble tvunget til å kaste slikt utstyr som var utstyrt med den "gamle" pluggtypen og på tross av at utstyret fremdeles funket, og som dermed bidro sterkt til veksten av søppelberget.
Jeg som miljø- og klima-bevisst Apple-bruker, roser Apple for at selskapet er en stayer og henger igjen.
Jeg har heler ingen problemer med å finne riktig kabel, for Lightning-kabelen er forskjellig fra alle andre.

Sitat

Hvorfor er det bra å holde seg til en plugg når den pluggen har vært utdatert i mange år?

Utdatert?
Bevis det.
På hvilken måte er den utdatert, mener du?
 

Sitat

Tabellen er utdatert fordi den er nesten 10 år gammel. Det har hendt mye i markedet siden da.

Jeg ser du påstår det, men bevisene for påstanden din mangler.
For ca 35 år siden dukket det eksempelvis opp artikler i avisene som sensasjonelt kunne fastslå at melk nå var blitt dyrere pr liter enn Cola.
I alle år før dette, så hadde nemlig melk vært billigst, tro det eller ei.
Disse artiklene er ikke utdaterte idag kun fordi noen nå kan påpeke at de er 35 år gamle, og på tross av at det har hendt pokker så "mye i markedet" siden da.
Så lenge dette "mye" ikke gjelder Cola- eller melke-prisen, så er det totalt irrelevant hva "mye" innebærer.
Så hverken alder på disse artiklene, eller det faktum at det ikke er tilkommet nyere artikler som bekrefter at melk fortsatt  er dyrere enn Cola, er ikke et argument per se for at budskapet om at melk er dyrere enn Cola er utdatert.

Sitat

Og jeg driter i korrelasjonen mellom utdanning og om de eier iPhone. Det kan lett forklares ved at iPhone har stort sett kun premium-telefoner, mens android har både premium og budsjett-modeller. I tillegg til at fordelene ved å være i økosystemet krever andre premium-produkter. Det er som nevnt større sammenheng (utifra tabellen din) mellom inntekt og det å eie iPhone, fordi iPhone generelt er dyrere.

Selvfølgelig, og ingen har benektet at iPhone er dyre premiumtelefoner, så dette er vi alle enige om.
Men så er det jo slik at de som har råd til premium-modellene er nettopp de som har høyest inntekt, og de som har høyest inntekt er som regel de som har de best betalte jobbene som krever høyest utdannelse, og de som har høyest utdannelse er som regel de som hadde vett og forstand til å ta høy utdannelse, eller som har høyere "intelligens" som vi kaller det.
Poenget ditt var?

Sitat

Og i USA er utdanning dyrt, så det er ikke alle som har råd til høyere utdanning. Da har de kanskje ikke råd til iPhone heller og må ta til takke med en budsjett-telefon

1. Så du mener at det som ene og alene avgjør om folk i USA kan ta seg utdanning er hvorvidt folk har råd til det?
Personlige evner og intelligens har altså null betydning, i følge deg?
Så enhver klovn med 70 i IQ kan utdanne seg til rakettforsker eller hjernekirurg hvis han vil, bare han har penger nok?
Neppe.

2  Jepp, det er dyrt, presis som i Norge som er et av landene med høyest kostnadsnivå i verden.
Eller mente du at utdanning ikke er dyrt i Norge, og at statistikken fra Forbes må forkastes pga forskjellen?
Sparebank1 Østlandet har regnet på hva det koster å være student i Norge.
Leve-utgiiftene er drøye 17 000 kr / måned for mat, klær, reise, osv, og da er elektrisk strøm og uteliv ikke inkludert.
Tar du fem års universitetsutdannelse for å ta en mastergrad, så koster det fort totalt 1 020 000 etter bankens regnestykke, som selvfølgelig studenten må betale med studielån som betales tilbake med renter slik at lånet totalt sett koster 1 440 000 med dagens rente og nedbetalingstid.
Billig å utdanne seg i Norge?
Neppe.
Men det der var selvfølgelig med norsk kostnadsnivå hvor man alltid betaler 25% nasjonal moms på alt man kjøper, i motsetning til momsen i USA hvor momsen varierer fra null % til maks snaue 9%, men for det meste varierer mellom 3 og 8% innbyrdes byer og stater.
Det er vel kun de innbitte og sterkt forvirrede pappenheimerne til Gudmund Hernes, du vet han undervisningsministeren fra Arbeiderpartiet som på 90-tallet raserte norsk skole med reform-94 og reform-96 ved bl.a å fjerne de tunge formelt fastsatte fagprogrammene (kalt "linjene") i videregående skole som elevene fikk vondt i hodet av å lære (matematikk, fysikk, kjemi), som kan finne på å påstå at alle egentlig har like forutsetninger for å ta høy utdannelse og at skolen er lik for alle, men det får være en annen historie.
Så neida, det er ikke alle som har råd til iPhone i Norge, og aller minst råd har nok de som nettopp har fullført høyere utdanning og som derfor sitter nedsylta i gjeld fordi de i kraft av sin intelligens og sine evner våget seg på nettopp en høyere utdanning.
Antakelig har butikkmedarbeideren i kassa på Eurospar med kun videregående som ballast bedre råd til iPhone enn den nyutdanna sivilingeniøren med studielån som handler First Price-produkter på samme butikken for å ha råd til å betale på studielånet.
Men dette styrker ikke akkurat din argumentasjon.
Så hvor mye annerledes er det i USA?
Årlige leve-utgifter i USA av samme type som i bankens regnestykke ovenfor er høyst sannsynlig kun halvparten av leve-utgiftene i Norge.
Men i motsetning til Norge må man i USA betale en skyhøy avgift i form av studieavgift for et studium på høyskole/universitetsnivå, og denne årlige studieavgiften kan ofte være like høy, opptil dobbelt så høy, som de årlige leve-utgiftene.
Det er vanskelig å gjøre en direkte tall-basert sammenligning mellom Norge og USA idag pga spinnvill dollarkurs for øyeblikket, men også fordi pandemien, globale økonomiske nedgangstider og stor global prisstigning den siste tiden har ført til at både studieavgiften og leve-kostnader generelt har steget ekstraordinært og mer enn 30% siden 2014 da statistikken fra Forbes ble laget.
USA har nesten 5000 universiteter/høyskoler, de private er dyrest, mens statlige/offentlige er billigst.
Prisene på studieavgiften varierer mye, men holder man seg vekk fra de største byene hvor det er dyrest å bo, og holder man seg vekk fra prestisjeuniversiteter, så slipper man unna med under halvparten av studieavgiften i forhold til de dyreste.
Tar vi utgangspunkt i opplysningene i nest-siste lenke, som forteller om de totale kostnader (leve-kostnader + studieavgift sammenlagt) i 2014 for Arizona State University (et ikke-privat, non-prestisje-universitet), dvs omtrent på den tiden statistikken fra Forbes ble laget, så ble det anslått at de totale kostnadene for studenten var på i underkant av 25 000 US$ pr år.
Vi kan gjøre en grov utregning: med en dollarkurs på 5,93 krone den 10 april 2014, dvs presis samme dag som Forbes-artikkelen ble publisert, og med konsumprisindeksjustering til idag for å finne hvor mye tilsvarende det ville svidd i pengepungen i dag for en norsk student i USA, så vil en kostnad på 25 000 US$ pr år på den tiden tilsvare 196 700 NOK pr år med dagens kjøpekraft.
Hvis prisene og dollarkursen hadde holdt seg konstant i 5 de neste år så ville kostnadene for en 5 årig mastergrad vært 983 500 NOK med dagens kjøpekraft.
Men i virkeligheten steg de totale kostnadene for studenten med 8% på 5 år i følge tabellen for Arizona University, så masterstudiet for en amerikansk student passerte nok millionen NOK med dagens norske kjøpekraft, presis som vi regnet ut for en mastergrad tatt på et norsk universitet i Norge.
Dollarkursen steg også løpet av de 5 årene, så for en norsk student i USA ville det blitt betydelig dyrere enn kun en million NOK, men det er irrelevant, for her ser vi egentlig på hva utdanning koster for amerikanere, og de betaler ikke studiet med NOK.

Sitat

Det er latterlig stor forskjell på det å utdanne seg i Norge og i USA.

Nei, som jeg har dokumentert, så er det er ikke "latterlig stor forskjell", slik du påstår.
Men dette faktum forhindrer ikke at man, om man virkelig går inn for det, kan velge en utdanning i USA som bidrar til at det faktisk blir "latterlig stor forskjell på det å utdanne seg i Norge og i USA".
Det er jo bare å velge å studere på et prestisje-universitet hvor studieavgiften er 2.5 ganger så høy (56 000 US$ årlig ved Princeton) , og/eller velge å bo i sentrum av en storby med 3 ganger høyere utleiepriser, så kan man fort vise til anekdote som "beviser" at utdanning er latterlig dyrt i USA.

Ergo: det å påstå at iPhone utelukkende foretrekkes av rikfolk, og ikke folk med høy utdannelse, blir feil.

3. En annen god grunn til at folk med høyere utdannelse foretrekker iPhone, er at appene som appelerer til folk med høyere utdannelse og som kanskje tjener som verktøy i jobben de utfører i kraft av sin utdannelse, eksisterer i betydelig større grad til iOS enn til Android.
Grunnen er enkel: disse appene er pokker så dyre, og mange er ikke utgitt for Android nettopp fordi Android-brukere er lite betalingsvillige.
På min iPhone har jeg profesjonelle apper som tilsammen koster mer enn halvparten av det telefonen sjøl kostet som ny, og det er nettopp grunnen til at Android ikke fungerer for meg, men det får være en anekdote.
 

Sitat

...for at iPhone skal være "for intelligente" så må det være en kausalitet.... iPhone er ikke best for deg kun fordi du har høy utdanning. Det kan være mange grunner til at iPhone er det riktige valget, men utdanningen er ikke relevant.

Fundamentalt feil.
Jovisst pokker er utdanningen relevant.
Alternativet er Android, men her er det slik at at ca 4 av 5 apper statistisk kommer først til iOS, før de kommer til Android (om de i det hele tatt noensinne kommer til Android).
Grunnen er enkel: utviklerne publiserer til den plattformen hvor det er mest sannsynlig at dens brukerne er kjøpevillige og derfor hurtigst mulig vil nedbetale utviklingskostnadene, og det er iOS, ikke Android. Punktum.
Ser vi vekk fra apper for Hvermannsen, selv om fenomenet gjelder like mye dem, så er de dyreste appene, dvs de som koster flere hundre kroner pr stk, kun av akademisk interesse (eksempelvis koster Dorlands Illustrated Medical Dictionary 250 kr) og kjøpes av kun akademikere, dvs folk med høyere utdannelse.
Disse brukerne vil selvfølgelig velge den plattformen som gir dem disse appene, og velge vekk plattformen som ikke gir dem disse appene.
Der har du kausaliteten du etterlyser.
Merkelig at du fornekter dette.
I sin tid var mitt eget valg av plattform i stor grad påvirket av dette, og jeg vet at jeg snakker på vegne av mange andre; diverse offline medisinsk/naturvitenskapelige apper for restriksjonsenzymer/kloning, samt referanseverk innen medisin, kjemiske substanser og fysikk var kun utgitt for iOS.
Det samme gjaldt apper relatert til mine fritidsinteresser, som botanikk, astronomi og ornitologi, selv om de aller fleste av disse etterhvert ble publisert for Android noen år etterpå.
Men alle disse appene jeg nevner her er kun av akademisk interesse, noe Hvermannsen som jobber på bilverksted eller som steker burgere på burgersjappa nedpå hjørnet her har liten interesse av.
Poenget ditt var?

Sitat

Jeg skulle gjerne sett noen statistikk over nyere data, og i Norge

Tja, hvis du har noe å bevise, så er det vel bare for deg å google frem noe dokumentasjon som beviser poenget ditt, ikke sant?

Sitat

Men jeg får litt avsky av å se noen nekte å si  noe negativt om Apple. Jeg har aldri diskutert med noen som skal støtte Apple hardere enn deg. 

Du nekter å godta at Apple har gjort noe som helst galt. Du nekter å se at Apple har stort forbedringspotensiale.

Hæ?
Du føler altså  "avsky" fordi noen nekter å si det du ønsker at de skal si?
Jøss. Skulle dette være et argument?
Jeg for min del føler avsky når folk ikke klarer å dokumentere sine elleville påstander, og hvem kan klandre meg for det?
I ditt siste innlegg, så var der null lenker til dokumentasjon, men der var mange påstander som ikke stemte med den dokumenterbare virkeligheten.
Og som jeg sa tidligere i debatten: for alt du vet så kan jeg være en fanatisk Apple-fanboy med Mac-tempel i hagen og iPhone-sakristi i kjellerstua mi, men det er egentlig totalt irrelevant for saken hvem jeg er eller hvilke interesser jeg har, for her gjelder kun argumenter og dokumentasjon som angår selve saken.
Og når det gjelder nettopp argumenter og dokumentasjon, så har hverken du eller mine opponenter her inne orden i sysakene, og du står derfor i fare for å tape diskusjonen mot en fanatisk Apple-fanboy med Mac-tempel i hagen og iPhone-sakristi i kjellerstua.
Forøvrig kunne jeg sagt mye negativt og dokumenterbart om Apple, men det vedgår ikke denne saken som vi diskuterer her.

Comma Chameleon skrev (19 timer siden):

Hjelper ikke så mye at de var først med USB-C på laptop når de er sist på alt annet. Ikke bare iPhone, men AirPods, ekstern mus og tastatur.

Dette er jo det reneste pisspreik.
Apples iPhone var beviselig først med multitouch-skjerm, først med Gorillaglass, først med 3D-touch, først med unibody av metall, først med gratis videotelefoni over internett (FaceTime), først med trådløs strømming av innhold til hjemmestereo/tredjepartsprodukter (dengang kalt AirTunes, nå kalt AirPlay), først med en fingeravtrykksensor som funket 10 av 10 ganger og ble sikkerhetsgodkjent av banker, først med 3D-ansiktscanning/gjenkjenning som funket 10 av 10 ganger og ble sikkerhetsgodkjent av banker, først med LiDAR som faktisk kan brukes til noe, for å nevne noe.
Hva mener du konkurrentene var først med innen denne kategorien teknologi som kan beskrives som banebrytende teknologier som faktisk endret telefonhverdagen til folk betydelig til det bedre?
Apple var også først på forbrukermarkedet med GUI og mus, først med trackpad på laptoper, først med trådløs mus med multitouch, først med trådløs/ikke-trådløs trackpad med multitouch, og blant de første med trådløst tastatur.
Forbannet rart da at du kan påstå at Apple var sist på alt annet, som iPhone, ekstern mus og tastatur.

Når det gjelder USB, så var Apple beviselig  først med standarden USB på en datamaskin, og først med USB-C på en laptop.
Jeg kunne også nevnt at Apple var først med standarden FireWire og Thunderbolt, hvorav sistnevnte ble utviklet i et samarbeid mellom IBM og Apple, og ble først vist frem på et hovedkort fra Apple, men det får være en annen historie. 
Apple bidro sterkt også til utviklingen av USB-C standarden, og bidro med flere ingeniører i utviklingen av den enn f.eks erkekonkurrentene Google og Samsung, bl.a, i følge dette dokumentet. 

Det er unødvendig å nevne at det følger visse fordeler med å kjøpe utstyr fra en produsent som nesten alltid er først med ny teknologi, før konkurrentene kommer diltende etter ett eller to år etterpå med noe som fungerer kun halvparten så godt.
Eller for å sitere en Windows sertifisert tekniker og Apple-fornekter som jeg kjenner: Ulempen med Apple er at selskapet har denne stygge tendensen til å pushe ny teknologi ut på markedet før teknologien er blitt skikkelig utbredt blant folk.

Sitat

Og de har ikke støttet QI-standarder på samme måte som andre (mye tregere trådløs lading f.eks.).

Sist jeg sjekket, så var Apples trådløse lading med MagSafe (15 W) på iPhone den eller kjappeste trådløse ladingen for telefoner på markedet.
Kun noen få Android-telefoner er i stand til å lade med samme effekt via QI, men da med betydelig strålingslekkasje ut i rommet i motsetning til MagSafe, ettersom dette er en tilregnet designfeil med QI-standarden.
Med 15W lading, så tar det rundt en time å lade opp iPhone-batteriet kontinuerlig fra null til 70%, og en time til for å lade opp batteriet via PWM videre til 100%. Merk at dette følger nøyaktig anbefalingene til produsenter av Li-ionebatterier, som ikke anbefaler ladestrømmer større enn 0.8C, der C er batteries kapasitet.
All lading med hastigheter større enn 0.8C er forbannet juks for å kaste blår i øynene på naive kjøpere, og ødelegger batteriet på sikt. Punktum.
Eksmpelvis har Tek alltid latt seg imponere av de korte ladetidene til telefonprodusentene tilhørerende et av verdens mest korrupte land, Kina, eksempelvis Oppo, men det er fordi Tek ikke driver med ordentlig journalisme.
Anerkjente og høyt respekterte Anandtech er f.eks ikke fullt så imponert.
For nye lesere kan jeg nevne at det var Anandtech som avslørte Samungs og andre Android-avhengide telefonprodusenters benchmark-juks for en tid tilbake;
https://www.anandtech.com/show/7384/state-of-cheating-in-android-benchmarks
og Anandtech har hatt noen kommentarer til disse fantastiske ladetidene som kan være verdt å ta med seg (sitat Anandtech):
"Oppo outright confirmed to us that their 40w degrades to 70% capacity in the same cycles 15w would to 90%. it's all a crock of shit marketing race seeking to have the bigger numbers.....it's something that's well known in the industry and why the big players such as apple and samsung aren't engaging in, because they know the trade-off isn't worth it. 15w is as much as you'd ever want with current battery tech"
https://nasilemaktech.com/fast-charging-degrades-battery-20-percent-more/
Og derfor er heller ikke jeg særlig imponert.

Sitat

jeg haater at jeg må ha lightning-kabler når alt kunne fungert med USB-C.

Her viser du stor historieløshet.
La oss se på nettopp historien for å forklare Apples plugg-politikk.
Apple har vist seg å være en "stayer" man kan stole på, ved å være den produsenten som historisk har holdt seg lengst til en og samme plugg.
Dette har selvfølgelig skapt trygghet for brukerne som da ikke trenger å bekymre seg for at Apple stadig skal komme med en ny plugg(-sokkel) som gjør det 3djepartsutstyret man allerede eier ikke-kompatibelt, slik at det må kastes på dynga.
Det har også skapt trygghet for 3djepartsprodusentene som skal utnytte disse pluggene idet de vet at utstyret de produserer dette året også kan benyttes, produseres og selges til kundene også neste år fordi Apple ikke stadig skifter plugg.
Eksempelvis brukte Apple 30-pinners-pluggen i 10 år på sine håndholdte enheter, fra 2003 til 2012, dvs først på iPod, senere på iPhone fra lanseringstidspunktet i 2007, og på iPad fra lanseringstidspunktet i 2010.
Lightning-pluggen tok over i 2012 og brukes fremdeles i dag, dvs på tiende året den også, både på iPhone og iPad men også på på andre nye ting som AirPods, og på trackpad'en, tastaturet og musa i "Magic"-serien.
Hva med Apples konkurrenter, som ikke er i nærheten av å beholde samme plugg så lenge som Apple?
La oss f.eks se hva den forbruker-orienterte nettavisen DinSide skrev om dette på slutten av levetiden for 30-pinners-pluggen (sitat) "Apple sørger blant annet for at telefonene deres er så enkle som mulig å bruke sammen med ekstrautstyr, og dette har blitt big business. Spesielt høyttaler-dokker, som gjør iPhone til en reiseradio eller stereoanlegg. Du kan si hva du vil om Android-telefoner, men én ulempe har de: Det er et uttall forskjellige produsenter som lager dem. Dermed blir det et mareritt for dokk-produsenter å lage noe som passer de fleste, ettersom alle Android-telefoner er forskjellige, og det mangler standarder...."

Problemet var ikke bare at Android-telefonene brukte forskjellige plugger, problemet var også at de få av Android-telefonene som tilfeldigvis brukte den samme pluggen hadde pluggsokkelen plassert på forskjellige steder på enheten.
Dette problemet unngikk Apple-brukerne, for sokkelen var alltid på samme sted fra modell til modell, år etter år etter år, og uavhengig om det var iPod, iPhone eller iPad.
Resultatet var at mengden 3djepartsutstyr til iPhone ble overveldende mye større og bedre til iPhone enn for Android-telefoner, hvilket det fortsatt er idag.
Så hvilke plugger snakker vi om når vi snakker om Android?
La oss se på plugg-historien til f.eks telefonene til Samsung, som f.eks her til lands i praksis er Apples eneste konkurrent.
På samme tid som iPhone har eksistert, så har altså Samsung brukt;
- proprietær 20-pinners plugg på T- og U-serien (2007- 2009)
- proprietær 30-pinners plugg på Galaxy Note og Galaxy Tab
- micro-USB B på Galaxy S2 og senere modeller
- den sære micro-USB 3 micro B på f.eks Galaxy Note3 og senere modeller.
- USB-C på skandale-telefonen og brennbomben Galaxy Note7 og på senere modeller
Trenger jeg si mer?
Trenger jeg virkelig å nevne de sære og proprietære pluggene som Nokia, Sony-Ericsson, LG, HTC m.fl. stadig brukte og skiftet ut like kjapt og ofte som en hore skifter truse på omtrent den samme tiden som Apple stadig holdt seg til 30-pinners-pluggen?
Eller at f.eks BlackBerry 8820, Motorola RAZR2 V8, Nokia N800 brukte mini-USB, og ikke micro-USB?
Eller at f.eks HTC Touch Pro var kun en av mange ulike HTC-modeller som brukte EMU-plugg?
Eller at HTC Droid Eris var kun en av mange ulike HTC-modeller som brukte ExtUSB-plugg, en 11-pinners proprietær plugg?
Eller at Garmin-Asus nuvifone A50 brukte mini-USB, og ikke micro-USB?
Eller at LG KT610 var kun en av mange ulike LG-modeller som brukte LGs proprietære 18 pinners plugg?
Eller at Nokia N93i var kun en av mange ulike modeller fra Nokia som brukte Nokias 14 pinners proprietære plugg?
Eller at Sony Ericsson C702 var kun en av mange ulike modeller fra Sony Ericsson som brukte Sony Ericssons 12 pinners proprietære plugg?
Og sånn kunne jeg fortsatt å ramse opp hvis jeg ville, men det gidder jeg ikke, for poenget burde være ganske klart nå.

Det pussige her er at de folka som vi idag ser i debattfeltene stå øverst på barrikadene og skrike høyest om at Apple trenger en lærepenge som visstnok skaper et plugg-virrvarr, er folk som 1) i mesteparten av alle sine innlegg skriver om Apple og Apple-utstyr, men som likevel paradoksalt nok høyt proklamerer at de overhodet ikke er interessert i Apple og Apple-utstyr, og som 2) i sin tid holdt merkelig kjeft og holdt hodet lavt når det gjaldt det plugg-virrvarret som produsenten de sjøl hadde valgt bidro til (eksempelvis på ovennevnte liste).
Når det gjelder elektrosøppel, et mye debattert emne for tiden, så vil jeg påstå at det er den pluggen som brukes uforandret i lengst tid som bidrar til minst søppel, fordi dess oftere produsenter skifter plugg(-sokkel), dess oftere må du kaste det gamle utstyret, dvs både ladere og 3djepartsutstyr, fordi pluggen ikke lenger passer.
Så langt har jeg ikke sett noen som har protestert mot dette faktum.

For de historieløse i debatter som denne (som det åpenbart er mange av, skal man dømme etter påstandene i diverse innlegg) så vil jeg minne om at kritikken mot Lightning-pluggen er gammel, og startet allerede i 2010, da EU klekket ut ideen om at nå skal jaggu alle bruke mikro-USB.
Apple vraket micro-USB og fortsatte med å holde seg til sin egen 30-pinners-plugg.
Da 30-pinners-pluggen ble ansett av Apple for å være utdatert og moden for utskifting i 2012, en tilsynelatende gylden anledning for Apple til å skifte til mikro-USB, så bare fortsatte Apple med å vrake micro-USB.
Dette var egentlig ikke så rart, for når man ser på de tekniske grunnene til at Apple vraket micro-USB, så skjønner man hvorfor denne pluggen kun var en politisk løsning fra EU (2010), men ingen teknisk god teknisk løsning: den kunne kun brukes en vei, den var mekanisk skrøpelig ved at den var innhul med et tynt plast-septum i midten og besto av bevegelige deler, og den var ikke rangert for den strømstyrken som en større enhet som f.eks det store batteriet i nylig lanserte iPad 1 forlangte for lading.
USB-C-pluggen har riktignok mange positive egenskaper; den kan brukes begge veier og er rangert for høy strømstyrke, men den eksisterte ikke da Apple trengte den, og Apple var dermed tvunget til å oppfinne sin egen plugg, Lightning, som var blottet for samtlige av de svakhetene som mikro-USB hadde. 
Men det forhindret ikke at Apple var f.eks den aller første til å benytte USB-C-pluggen i en laptop, eller at Apple kunne si "velkommen etter" da initiativet for designe USB-C-pluggen kom.

Ergo er konklusjonen at:
1) virkeligheten er betydelig mer nyansert enn mange tror, og i mange tilfeller helt motsatt av hva de historieløse her inne forestiller seg.
2) de brukerne som historisk har hatt færrest plugger å måtte sjonglere mellom de siste 20 år, og som samtidig har hatt det største utvalget av 3djepartsutstyr å kose seg med, er iApple-brukerne.

Sitat

Jeg har også tidligere sagt at den tabellen som ble postet tidligere i innlegget er elendig. Både urelevant for Norge og utdatert. Søppel

Jeg postet den tabellen.
Er tabellen "utdatert" kun for at du synes det, eller har du noen gode begrunnelser?
Du vet, synsing er ingenting verdt her inne, så hva du "tidligere har sagt" uten begrunnelser er verdiløst.
Du kan jo f.eks starte med å dokumentere at utdannelsesprofilen blant iOS-brukere har endret seg såpass drastisk på de årene som er gått siden 2014, at tabellen ikke stemmer lenger. Du vet, din påstand = din bevisbyrde.
Og hvorfor mener du at tabellen er irrelevant for Norge? Jeg konstaterer at du påstår dette flere steder, men noen begrunnelse har ikke jeg sett enda fra deg. Har vi ikke videregående skoler, høgskoler og universitet i Norge, slik som i USA, mener du?
Eller mener du at inntekt i Norge i snitt ikke er positivt korrelert til mengden utdannelse man har? Eller at utdannelse ikke er positivt korrelert til intelligens?
Venter spent på begrunnelsen din.

Uderzo skrev (15 timer siden):

Jeg datt fort av lasset,

Skal dette være et argument?
Men uansett; du fikk heldigvis lest nok til at du fanget opp hele budskapet mitt, og det holder i massevis for meg.

Sitat

Det var en snever definisjon på høyere utdannelse.

Feil igjen. Jeg har på ingen måte prøvd å definere høyere utdannelse. Hvis du trodde det, så trodde du feil.
Og fortsetter du med stråmannsargumenter som dette, så bør du helst sitere meg der du mener jeg definerer høyere utdannelse.
Det jeg har gjort, er kun å svare på- og motbevise andre debattanters ufunderte påstander om at folk som har høyere utdannelse innen teknologi og naturvitenskapelige fagdisipliner visstnok ikke har teknisk innsikt og/eller ikke kan "tek".
Men siter meg gjerne på det stedet du mener jeg ikke godt nok spesifiserte hvilken kategori utdannelse jeg mente.

Sitat

Jeg har ikke satt meg inn i hvor sannferdige disse undersøkelsene er

Men på tross av at du innrømmer at du ikke har peiling på hvor "sannferdige" de er, så konkluderer du likevel at de er såpass lite sannferdige at du mener deg berettiget til å avfeie dem med dine egne subjektive opplevelser og anekdoter som du åpenbart mener veier tyngre?
I artiklene med undersøkelsene jeg lenket til så er det statistiske grunnlaget og den vitenskapelige metodikken til forskerene bak beskrevet. Eksempelvis var tabellen fra Forbes som viste gjennomsnittlig utdannelsesnivå blant iOS- og Android-brukere basert på noen titalls millioner brukere. Hvis du finner dette for svakt, så må du gjerne begrunne hvorfor.

Sitat

Det som er pinlig er måten du bruker dette på

Pisspreik, all den tid jeg kun har sitert ordrett hva de uavhengige undersøkelsene konkluderer med, der det trenges.
Om mitt ordrette sitat er "pinlig", så må selve artikkelen jeg siterte logisk sett være "pinlig".
Jeg har ikke "brukt" konklusjonene på noen spesiell måte.
Dersom du her insinuerer at jeg har trukket konklusjonene for langt, tolket de feil eller eller har omskrevet noe her, dvs det som på godt norsk kalles "sitatfusk", så får du sitere meg på det istedet for å komme med falske og ullne anklager som du ikke kan understøtte med noe konkret.
Det eneste som er "pinlig" her, er at de undersøkelsene jeg lenket til slo sprekker i forestillingsverdenen til flere debattanter her inne.

Sitat

Som om du har et ferdig manus, og med den mengden av tekst og lenker, så vil jeg ikke blir overrasket om det er tilfellet.

Stemmer. Jeg har to alternative forklaringer på dette, og du kan velge den som passer deg best.

1) Jeg er klarsynt og vet flere dager i forveien hva debattanter kommer til å svare på mine innlegg, slik at jeg kan skrive svaret ferdig på forhånd i ledige øyeblikk.
2) Jeg tar kopi av alt jeg skriver og arkiverer det, slik at når neste debattant tilfeldigvis presenterer presis de samme ufunderte påstandene og mytene som forrige debattant, så svarer jeg han ved å bare ta copy-paste på det jeg skrev til forrige debattant.
Metode 2) anbefales på det sterkeste, og sparer en for mye skriving.

Sitat

Jeg har ikke ditt engasjement og din energi, og har ikke sterke nok meninger om dette temaet

Men du fant likevel engasjementet ditt og meningene dine sterke nok til du mente du kunne avfeie min statistisk signifikante og uavhengige dokumentasjon med dine egne subjektive opplevelser og anekdoter som du åpenbart mente veide tyngre?

Sitat

....kan forsåvidt være interessante eksempler på statistikk og selvrapportering. Hadde vært gøy med noe fagfellevurdert forskning på dette feltet, det finnes nok en del forskning på forbrukeradferd etc.

Det stemmer at flere av undersøkelsene jeg lenket til er basert på metodikk som intervjuer og selvrapportering. Vet ikke helt hvorfor du nevner det eksplisitt her, men hvis du mener at metodikken gjør undersøkelsene mindre troverdige fordi det f.eks er grunn til å tro at iOS-brukere har større tendens til å lyge i forhold til Android-brukere når de selvrapporterer f.eks egen utdannelse, egen inntekt eller eget alkoholkonsum, så bør bør du vel kanskje komme med noen særdeles gode begrunnelser?

Noen av undersøkelsene var dessuten fagfellevurdert og publisert i en vitenskapelig journal, eksempelvis den undersøkelsen som kunne fortelle at all reklamen som preger appene som Android-brukerne notorisk nekter å betale for, kan stjele opptil 75% av all energien på Android-batteriet. Ikke rart at Android-telefoner trenger stort batteri (men uten at det hjelper særlig, skal man tro testene på batteritid som jeg lenket til hvor iPhone var best).

Så har vi typen undersøkelser som f.eks den enkle undersøkelsen jeg lenket til som kunne fortelle at FaceTime har den beste tekniske kvaliteten blant konkurrerende videotelefoni-plattformer, basert på målinger med laboratorie-utstyr. Ingenting er så uomtvistelig og gir så lite rom for diskusjon som objektive målinger gjort med måleinstrumenter; det er liksom ingen ulike alternative måter man kan lese av tallene som lyser mot en på instrument-displayet.
Men er det grunn til å tro at måleutstyret målte feil i disfavør av konkurrentene hver gang de ble målt, slik at FaceTime derfor fremsto som best? I så fall er dette noe en evt fagfelle må begrunne og så rimelig tvil om dersom artikkelen går gjennom fagfellevurdering. Hvis du ikke klarer å finne en god grunn, som å finne frem gode beviser for å beskylde operatøren bak målingene for bias, ikke-uavhengighet eller juks, så klarer neppe fagfellen å finne en. Ergo er fagfelle-vurdering helt unødvendig i slike tilfeller. Skal man forlange fagfelle-vurdering  (uten at man helt kan begrunne hvorfor) hver eneste gang man står foran en mulighet til å utvide sin egen kunnskapshorisont, så kommer man ikke langt, er jeg redd for.

De fleste oppegående mennesker vil være enig i at det fremstår som litt pinlig at man forlanger fagfelle-vurdering for å godta uavhengige statistisk signifikante undersøkelser hvor gang de kontradikterer egen forestillingsverden, mens man samtidig forlanger at opponerende debattanter skal godta ens egne anekdoter og ufunderte subjektive oppfatninger som harde bevis.

Uderzo skrev (21 timer siden):

Jeg jobber i kultur og utdanningssektoren, og her er det en del som bruker Mac. Jeg kan love deg en ting, jeg har enda tilgode å møte en Mac bruker som har peiling på "tech", selv om de er høyt utdannet. De har virkelig ikke peil, virkelig ikke. Jeg må hjelpe dem med absolutt alt, de skjønner ikke hvordan en Mac fungerer en gang.
De er intelligente folk som kan faget sitt, men noe teknologikompetanse har de ikke

Øøøøh....nå gjaldt saken om utdannelse og intelligens iOS-brukere versus Android-brukere, ikke Mac-brukere versus Windows-brukere, men OK, jeg skal se gjennom fingrene med stråmannsargumentasjonen din og ikke være vrang, men heller komme deg i møte og si meg villig til å diskutere temaet som du her tar opp.
Og da må jeg spørre; du fikk vel med deg mine innlegg i første del av debatten?
Hvis ikke, så kan vi ta det på nytt igjen; selskapet IBM driver som kjent med mye teknologi, og selskapets har gjort en undersøkelse på 200 000 av sine Mac'er og 200 000 av sine Windows-PC'er og funnet ut hvem av Mac-brukerne og Windows-brukerne som har det du kaller mest "peil", (sitat): "macOS users and devices require less support, as seven engineers support 200,000 macOS devices versus 20 engineers required to support 200,000 Windows devices. That is a 186% increase in support engineering needed for Windows devices"
https://www.jamf.com/resources/press-releases/ibm-announces-research-showing-mac-enables-greater-productivity-and-employee-satisfaction-at-ibm/
Videre fant IBM at (sitat): "Only 5 percent of Mac users called the help desk for assistance, compared with 40 percent of PC users."
https://www.extremetech.com/computing/301863-ibm-our-mac-using-employees-outperform-windows-users-in-every-way
IBM rapporterte at det å migrere fra Windows til Mac var lettere for brukerne enn det å migrere fra Windows 7 til Windows 10 (sitat): "Migration is also easier for IBM workers using Mac, as nearly 98% of macOS users report that the migration was simple, compared to 86% migrating from Windows 7 to Windows 10"
https://www.jamf.com/resources/press-releases/ibm-announces-research-showing-mac-enables-greater-productivity-and-employee-satisfaction-at-ibm/

Mitt råtips er at denne solide statistikken fra IBM veier mye tyngre og har mer troverdighet enn dine personlige anekdoter innenfor det du kaller "kultur og utdanningssektoren".
Nå kan man jo påstå at IBM sine resultater skyldes at MacOS er et bedre og mer brukervennlig operativsystem enn Windows, men vent nå litt,..... hvis du velger å påstå det så drar du på deg vreden til Windows-brukerne og Apple-haterne her inne.
Hvis du istedet velger å påstå at MacOS ikke er noe bedre enn Windows, så høster du riktignok Windows-brukerne og Apple-haterne sin velvilje, men oppsann....da må jo forskjellene som IBM rapporterte skyldes at Mac-brukerne er smartere enn Windows-brukerne.
For å helpe deg i ditt valg, så har vi heldigvis flere masseundersøkelser, slik som dissee, som peker i samme retning:
https://www.zdnet.com/article/official-mac-users-are-richer-and-cleverer-than-pc-users/
https://macdailynews.com/2004/07/16/more_evidence_that_mac_users_are_smarter_than_windows_users/
https://dutchdailynews.com/mac-users-smarter/
Saken gjaldt jo det noen her kaller "tek", og da viser det seg at Mac-brukere flest har dobbelt så mange elektroniske dubbeditter, men også flere PC'er, høyere lønn og høyere inntekt, i forhold til Windows-brukere flest, i følge denne undersøkelsen: https://www.neowin.net/news/85-of-mac-owners-have-windows-too/
Sitat fra artikkelen: "66% of Mac households have three or more computers, compared to only 29% of Windows households....Mac users also tend to own more electronics....Mac users also own more laptops than Windows users, with 72% of Mac users owning a laptop, compared to only 50% of the Windows PC households.....The average Mac household owns approximately 48 consumer electronic devices, compared with an average of 24 in computer-owning households"

Så hvordan noen, inkludert du, ut fra dette kan konkludere at Mac-brukerne har mindre greie på "tek" enn Windows-brukerne, er meg et mysterium. 
Har du noe uavhengig dokumentasjon som du kan understøtte påstanden din med?
Det morsomme med sistnevnte artikkel er at statistisk 7 av 8 Mac-brukere har minst en Windows-PC i tillegg, noe som rent logisk betyr at de fleste Mac-brukere har erfaring med begge operativsystemer, i motsetning til erfaringen som rene Windows-brukere har, og Mac-brukerne er dermed er mer berettiget til å uttale seg om kvalitetsforskjellene mellom MacOS og Windows.

Og forresten, jeg nevnte aldri et kløyva ord om "kultur og utdanningssektoren" som du jobber innenfor, som er en sektor som omhandler fagdisipliner innen humanioria, hvor teknisk innsikt er lite påkrevd.
Jeg tok utgangspunkt i en helt annen sektor i min argumentasjon; industri og forskning innen naturvitenskap og medisin, hvor man er stort sette er ferdig med den utdannelsen som er beskrivende for snittet av befolkningen og hvor man jobber utelukkende med teknologi og avanserte analyseintrumenter.
Misforsto du med vilje?

Sitat

det er ikke noe som automatisk følger med en høy utdannelse.

Besynderlig å påstå at høy utdannelse innen naturvitenskaplig forskning og teknologi, ikke medfører noe teknologikompetanse. Kan du forklare synspunktet ditt nærmere? Ta gjerne med din definisjon på teknologi.
 

Sitat

Det var kanskje sant, det du preker, den gangen datamaskiner ikke var tilgjengelig for hvermansen. Den gangen Apple hadde et større fokus på det profesjonelle markedet. Det var en annen brukermasse den gangen.

All den tid jeg har understøttet mine påstander med uavhengig dokumentasjon, så er det vel i grunnen ikke noe jeg "preker" eller som jeg "synes", er det vel?
Tvert imot, så er det jo  ditt innlegg som er fyllt opp med anekdoter, personlige oppfatninger og synsing som du ikke kan understøtte med uavhengig dokumentasjon.
 

Sitat

Jeg synes at det er noe pinlig å hevde at Mac brukere er bedre(smartere), mer unike osv. osv. enn den øvrige "bermen".

Du får ta en telefon og klage til redaksjonene som står bak disse masseundersøkelsene som reflekterer den virkelige verden.
Jeg bare lurer på hvordan har du tenkt å formulere deg: "jeg synes den virkelige verden er pinlig", eller noe sånt?
Det beste hadde sikkert vært om du kunne slå noe dokumentasjon i bordet som beviser det motsatte, men det har du jo ikke.

RRhoads skrev (På 16.6.2023 den 15.14):

Dyreste iPhone er 48% dyrere enn dyreste Android.

Selvfølgelig. Av de modellene du fant til de prisene som du oppga, så er iPhonen sikrere, og er kjappere, og har bedre batteritid, og har mer lagring, og har mer tilbehør og teknologi innabords, eksempelvis LiDAR.
Dermed kan vi konkludere at man fortsatt får hva man betaler for.
Poenget var?

Sitat

Enda flere modeller å velge i på Android enn iOS.

Litt rar at du skulle nevne akkurat det der, for det der mantraet om "valgfrihet" i Android er idag avleggs og utdatert.
Første gang jeg hørte det var vel for snart 15 år siden. Det er derfor morsomt å kunne ta et historisk tilbakeblikk på hvordan f.eks Android-entusiastene opp gjennom årene har måttet bevege seg fra skanse til skanse ved å stadig å måtte redefinere sin egen definisjon av begrepet "valgfrihet" i takt med at verden endret seg, for til slutt å ende opp med å påstå det stikk motsatte av hva de opprinnelig påsto. Så la oss se litt nærmere på dette morsomme og underholdende fenomenet, og især hvordan forklaringene endret seg til bortforklaringer. Vi starter med begynnelsen, rundt den tiden Android ble lansert, og da var nyhetene og bortforklaringene slik:

Nyhet: Til Android får man telefoner av mange merker og i alle prisklasser, også billige. Man kan kjøpe apper fra andre nettsteder enn kun Google Play (kjenner du deg igjen her, RRhoads ?)
Android-entusiastenes forklaring: Selvfølgelig, dette er selve definisjonen på valgfrihet, og det å ha valgfrihet og det å kunne bestemme selv er for alle. De smarte kan velge mellom mange forskjellige billige telefoner og merker, hvorav noen kanskje er merker du aldri har hørt om. De smarte laster ned apper fra forskjellige app-butikker. Kun idioter kjøper dyre telefoner av kun et eneste merke og kun idioter laster ned apper fra kun en eneste app-butikk.

Etter noe tid fikk vi neste nyhet: titusener av mennesker har fått infisert telefonen sin med trojanere ved å laste ned apper fra forskjellige app-butikker.
http://news.softpedia.com/news/Third-SMS-Trojan-Variant-Targets-Russian-Android-Users-160917.shtml
http://www.computerweekly.com/news/2240159261/New-Android-virus-hits-100K-devices-in-China
Android-entusiastenes bortforklaring: Selvfølgelig, folk som er så idiotiske at de tar risikoen ved å laste ned apper fra andre app-butikker enn kun en eneste app-butikk, Google Play, fortjener trøbbelet de får.

Etter noe tid fikk vi neste nyhet: millioner av mennesker har fått infisert telefonen sin med trojanere ved å laste ned apper fra Google Play.
https://www.digi.no/artikler/ny-skadevarebolge-pa-android-market/293151
https://www.digi.no/artikler/skadevare-la-pa-google-play-i-flere-uker/200757 http://www.pcworld.com/article/2099421/report-malwareinfected-android-apps-spike-in-the-google-play-store.html
https://www.digi.no/artikler/adware-forkledd-som-apper-herjer-fortsatt-pa-google-play/320573
Android-entusiastenes bortforklaring: Selvfølgelig, Google Play er ekvivalent med valgfrihet, men den valgfriheten får man kun hvis man er villig til å ta en viss risiko. Folk som er så idiotiske at de ikke sjekker appens bruker-rating og appens privelegier fortjener trøbbel.

Etter noe tid fikk vi neste nyhet: et ukjent antall mennesker har fått infisert android-telefonen sin med trojanere ved kun å kjøpe en fabrikkny billig telefon uten å laste ned noe som helst:
http://securityaffairs.co/wordpress/25829/malware/android-pre-installed-malware.html
http://securityaffairs.co/wordpress/23591/malware/pre-installed-malware-on-android.html https://blog.avast.com/android-devices-ship-with-pre-installed-malware
https://itavisen.no/2019/06/11/google-bekrefter-splitter-nye-android-telefoner-ble-levert-med-bakdorer/
Android-entusiastenes bortforklaring: Selvfølgelig, folk som er så idiotiske at de kjøper billige telefoner av forskjellige merker man aldri har hørt om fortjener trøbbel. Dessuten så er valgfrihet og det å kunne bestemme selv slettes ikke for alle, hvis du trodde det, men kun for noen få intelligente folk.

Etter noe tid fikk vi neste nyhet: Google samler inn posisjonsdata på tross av at brukerne har slått av funksjonen i Android. Google ser på det som et "problem" at brukerne finner instillingene som slår av posisjoneringen. For å løse "problemet" har Google gjemt vekk disse innstillingene dypt ned i menyene slik at det er umulig å finne dem.
https://itavisen.no/2021/06/01/google-pa-tiltalebenken-problem-at-brukerne-finner-personverninnstillingene/
Android-entusiastenes bortforklaring: Selvfølgelig, vi Android-brukere har ingenting å skjule, vi synes at det er greit at Google overvåker oss, for da får vi bedre reklame. Vi Android-brukere liker nemlig å få testet batteritiden til Android-telefonen vår på energi-slukende posisjonering og energi-slukende reklame. Dessuten liker vi å plundre med bortgjemte innstillinger. De som ikke liker reklame, de som ikke liker å bli overvåket, og de som  ikke liker "tek", dvs det å plundre med uforståelige menyers undermenyers undermenyer, kan pelle seg over til Apple.

RRhoads skrev (20 timer siden):

Poenget mitt over hodet ditt, tror jeg. Poenget var at de som kan tek foretrekker Android. 

Som jeg beviste med statistikk i et av mine forrige innlegg, så er det slik at markedsandelen for iPhone er mye større enn for Android blant folk med høyt utdannelsesnivå.
Nå er det slik at de som jobber med medisinsk og naturvitenskapelig forskning på universiteter, forskningsinstitusjoner og i teknisk industri, og som dermed jobber med den mest avanserte teknologien, de mest avanserte maskinene og analyse/måleinstrumenter som eksisterer i dette landet, er folk med mastergrad og doktorgrad som tilsvarer fra 5 års universitets-utdannelse og oppover.
Den lange utdannelsen består av opplæring i "tek" nettopp for å kunne forstå og mestre "tek'en" som de skal jobbe med i sin videre yrkeskarriere
Men du mener altså at disse folkene ikke kan det du kaller "tek", men at det er folk med langt lavere utdannelsesnivå som kan "tek"?
La meg spørre deg: vet du i det hele tatt hva "tek" betyr?
Kanskje det heller er du som må endre hele din verdensoppfatning og slutte å preike pisspreik?

Sitat

To ord, Apple Fashion. 

Si meg hvilken del av følgende tekst som du ikke skjønte:
Kan du dokumentere med f.eks masseundersøkelser at iPhone betraktes som et status-symbol? Eller er dette kun noe du synes? Synsing og subjektive oppfatninger man ikke kan underbygge er ingenting verdt her inne. Her gjelder kun uavhengige beviser og dokumentasjon.

Forresten, Apple har ingen fashion-avdeling.
Leter du etter fashion, så må du til Samsung C&T (scroll nedover på siden).
Men jeg skjønner godt at det er lett å rote med disse, når virkelighetsoppfatningen er opp-ned.

RRhoads skrev (På 16.6.2023 den 14.32):

Det er ikke intelligens den tabellen viser, men inntekt.

Tabellen viser at iPhone-brukere i snitt har betydelig høyere utdannelse enn Android-brukere. Tabellen gjelder for USA, som er et land vi typisk liker å sammenligne oss med. iPhone-brukere er i betydelig overvekt når det gjelder "Have a graduate degree" (har universitetsgrad), og iPhone-brukere er i betydelig undervekt når det gjelder "Have only high school education" (har kun videregående).
Nå er det også slik at mer utdannelse fører til høyere intelligens, men den motsatte regelen er også gyldig; høy intelligens fører som regel til at man tar høyere utdannelse (sitat):
"It is correct to say that higher level of education leads to greater level of intelligence and also true the other way around"
https://en.wikipedia.org/wiki/Intelligence_and_education
https://www.psychologytoday.com/intl/blog/brainstorm/201806/how-much-does-education-really-boost-intelligence

Og dermed blir regelen at dess høyere intelligens, dess høyere utdannelse har man, og dess bedre betalt jobb og dess høyere inntekt får man. Det siste er altså et resultat av det første. Sånn er virkeligheten. Svelg den og la livet gå videre.

Sitat

Den viser blant annet også at de som følger med på teknyheter foretrekker Android, samt at hvis man har en jobb innen tek/IT at man foretrekker Android. 

Selvfølgelig, man trenger ikke universitetsutdannelse og doktorgrad for å drive med IT. Man trenger kun to-tre års ingeniørskole etter videregående. Jeg har sjøl ingen formell IT-utdannelse, annet enn det obligatoriske programmerings/IT-kurset som fulgte sivilingeniør-studiet på en av de naturvitenskapelig orienterte avdelingene på NTNU, men på tross av dette, så finner jeg meg av og til i en situasjon der det er jeg som lærer opp IT-konsulentene fra IT-avdelinga her på min arbeidsplass bestående av over 1000 ansatte, og ikke motsatt.

Sitat

Det er ikke så rart man finner flere iPhone brukere i høyere betalte jobber. IPhone er dyrere enn Android og et statussymbol. 

Feil.
1. Kan du dokumentere med f.eks masseundersøkelser at iPhone betraktes som et status-symbol? Eller er dette kun noe du synes? Synsing og subjektive oppfatninger man ikke kan underbygge er ingenting verdt her inne. Her gjelder kun uavhengige beviser og dokumentasjon.
2. iPhone foretrekkes av folk som bruker Mac fra før, pga uovertruffen sky-løsning og synkronisering, oppdateringsfrekvens- og varighet, samt generell kvalitet på maskinvare og på programmer/apper. Markedsandelen for Mac på f.eks universitetene/høgskolene er på rundt 70% blandt studenter og ansatte. Alt under dette punkt, samt at rakettforskere foretrekker Mac, dokumenterte jeg i mine forrige innlegg i denne tråden.

Sitat

Personlig så foretrekker jeg Ipad til nettbrett, Windows til PC, og Android til telefon. 

Personlige preferanser er ingenting verdt i en diskusjon om teknologi på generelt grunnlag, for da gjelder kun spesifikasjon mot spesifikasjon, samt tørre og kalde tall og fakta.
Du må gjerne fortelle hva du personlig foretrekker, men skal du fremstå troverdig, og skal det bli interessant for leserne, så bør du begrunne hvorfor du foretrekker det slik. La meg ta et eksempel på hvordan det skal gjøres, dvs med begrunnelse:

Jeg foretrekker iPhone fordi iOS er sikrere enn Android (noe myndighetene er nødt til å ta konsekvensen av), fordi apper generelt lanseres først for iOS, samt at oppdateringer og oppgraderinger kommer generelt først for iOS. Grunnene til at det er slik er enkle; for det første er Android-brukere lite betalingsvillige i forhold til iOS-brukere er, for det andre er Android-apper mer utsatt for malware og piratvirksomhet (som utvikleren ikke tjener noe særlig på), og for det tredje så er det dyrere å utvikle for Android;
Ikke rart at det er 30% dyrere, når en Android-app trenger 38% mer kode for å gjøre presis det samme som tilsvarende iOS-app, (sitat fra lenken):
“Looking back over its last six projects, each of which was released on the App Store and the Google Play store, Infinum found that on average, the Android versions of the apps required 38% more coding than the iOS versions.”
I lys av ovenstående blir det heller ikke rart at Google sine apper for iOS er bedre enn Google sine egne apper for eget Android.
Noen år tilbake ble det rapportert (før dette uheldige fenomenet ble så vanlig og håpløst at man ikke giddet å rapportere det mer) ørten forskjellige versjoner av Android ute på folks Android-telefoner, 1300 forskjellige telefonmerker som har bidratt til mer enn 24000 forskjellige modeller av android-telefoner med mer enn 130 forskjellige skjermstørrelser og sikkert like mange forskjellige oppløsninger (populært kalt fragmentering).Når android-utviklerne skal måtte forholde seg til dette, da skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at dette går ut over kompatibeliteten og kvaliteten på appene til Android.
Regn med at det er mye verre idag.
Og da har jeg ennå ikke nevnt sånne "småting" som at iPhone er overlegen på batteritid og ligger nesten to år foran konkurrentene på hastighet i følge benchmarks både på singelcore og multicore, og dermed er mest fremtidsikker.
Vi ser av lenken at f.eks nærmeste rival, Galaxy S23 ultra, blir grisebanket av en ett år eldre iPhone.