Gå til innhold

RadonReady

Medlemmer
  • Innlegg

    404
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av RadonReady

  1. bare jeg som begynner å bli lei av "apple" diskusjon i en asus ultrabook tråd?

     

     

    Fra artikkelens overskrift:

    "- Ultrabook klarer ikke 1000-dollargrensen

    Asus sin nye Macbook Air-utfordrer blir dyrere enn antatt."

     

    Fra artikkelens tekst:

    "Allerede i mars annonserte Asus sin nye ultraportable UX-serie, basert på Intels konsept-laptop "Ultrabook". Det ble raskt poengtert at maskinene deres ville konkurrere med Apples Macbook Air....."

     

    Sist jeg sjekka så var MacBook en maskin fra Apple.

    Men du synes kanskje at det som artikkelen omhandler var urelevant for hva artikkelen handler om?

  2. Da regner jeg med at Apples miljøpolitikk trekker ned din egen definisjon av ytelsen

    http://www.guardian.co.uk/environment/2011/apr/21/apple-least-green-tech-company

     

    Overhodet ikke.

    Ser du refererer til Greenpeace. Da må jeg le litt. La meg gå noen få år tilbake for å forklare hvorfor jeg ler.

    Greenpeace sin miljøversting-kampanje startet for 4-5 år siden. Apple kom da, som nå, dårlig ut i Greenpeace sin stadig pågående undersøkelse av miljøskadelige stoffer i produkter fra ulike produsenter. Metodene som Greenpeace brukte da i sin såkalte "undersøkelse" gikk ut på å sjekke de respektive selskapers hjemmesider for å finne ut hva selskapene sa om sin egne miljøtiltak. Greenpeace sin versting-liste er laget utfra dette. Greenpeace hadde altså ikke gjort fysiske/kjemiske målinger, de hadde ikke innhentet dokumentasjon som kvantiserer innholdet av miljøskadelige substanser i de elektroniske produktene, eller på annen måte funnet hvor mye selskapene brukte av substansene i produksjonen. Greenpeace hadde derfor ingen peiling på hvor mye PVC eller bromerte flammehemmere som fantes i produktene. Dette er ikke mine ord, men hva Greenpeace sjøl skriver på sin egen hjemmeside. Der skriver Greenpeace at alle opplysninger er funnet ved å undersøke hva produsente skriver om seg sjøl på sine egne nettsider. For 4-5 år siden da kampanjen startet hadde Dell og Lenovo en plan om å fjerne PVC og bromerte flammehemmere fra produktene om to år. Dell skulle fjerne PVC fra innpakning samme året og hadde holdt på med å fjerne bromerte flammehemmere siden året i forvegen. HP hadde uttalt at de hadde planer om å komme med denne typen planer i slutten av samme året. For disse planene, og planer om kommende planer, havnet disse selskapene, især Dell, høyt på Greenpeace-lista. Apple hadde dessverre holdt kjeft om at de på samme tidspunkt hadde fjernet all PVC i innpakning allerede for 12 år siden, fjernet alle bromerte flammehemmere i innpakning for 5 år siden, samt at de skulle fjerne all PVC og bromerte flammehemmere i produkter året etterpå. For dette havnet Apple på jumboplass på lista til Greenpeace og ble derfor kategorisert som miljøversting.

    Greenpeace utfører m.a.o sitt miljøvern ved å sitte å surfe på internett. Dette er helt i tråd med en tidligere dokumentar på NRK TV fra noen år tilbake om Greenpeace. Dokumentaren viste at for hver krone som Greenpeace samler inn til miljøvern, så går 97 øre til dyre reiser, kurs og hotellopphold for ansatte, mens 3 øre går til aktivt miljøvern.

    Greenpeace er et grønt uhyre som prøver å så FUD blant folk i den hensikt å skaffe seg sjøl pengedonasjoner, kun for å holde liv i seg sjøl, ikke for å drive miljøvern. De som har fulgt med en stund husker hvalsaken på 80-tallet og "Brent Spar" (google it), hvorav begge er historier hvor Greenpeace beviselig har presentert løgner for å oppnå sitt mål. Greenpeace sprer fortsatt løgner den dag i dag, om noen er i tvil.

    Konklusjon: ikke tro på alt du leser, ofte er virkeligheten totalt motsatt!

    • Liker 1
  3. @RadonReady: Du tar vel litt hardt i nå, om enn ikke like ille som de som hevder at en Mac koster dobbelt så mye som en PC laget at andre produsenter. Det er i alle fall ingen absolutt sannhet at "Apples maskiner er billigere eller like billige som ytelsesmessig like PC'er".

     

    Alt som kan dokumenteres er sannhet. Det som ikke kan dokumenteres er myter. Og dokumentasjon på min påstand var nettopp det jeg leverte. Påstanden min blir ikke ugyldg kun fordi du synes det.

     

    Imidlertid har Apples maskiner ofte vist seg å være svært konkurransedyktige, og noen ganger billigere, enn PCer med tilsvarende "totalpakke" - dvs. at man tar i betraktning hele pakken av OS, software og hardware, og der byggekvalitet, design, materialbruk, funksjonalitet, teknologi, osv. tas med i en relevant sammenligning.

     

    Jepp, men det var jo nettopp dette jeg påsto, se nedenfor.

     

    Asus UX21 er et utmerket eksempel på at å lage en PC med mange av kvalitetene man finner i Apples bærbare langt fra er billig, uansett hvem som lager den. Men jeg vet også at det ikke er noe problem å kjøpe en langt billigere bærbar PC som i teorien er like bra "ytelsesmessig" som min MacBook Pro (Quad-core i7, Radeon HD 6750M, osv) - men en slik PC vil nok være laget av plast, ikke ha 7 timers batteritid, ikke ha en svær multitouch trackpad i glass og bakbelyst tastatur, og den vil være "litt" mer enn 2,5 cm tykk, for å nevne noen få "mangler" jeg i så fall ville opplevd... ;)

     

    Det er mulig at vi to har litt forskjellige forståelser av begrepet "ytelse" her.

    For meg er ikke ytelse kun resultater fra en benchmark-test. Min definisjon av "ytelse" er langt mer utstrakt og inkluderer selvfølgelig benchmarks, men i tillegg også kvaliteten på maskinvaren, dvs hvordan skjerm og grensesnitt yter mht brukerens effektivitet, hvordan operativsystemet yter rent funksjonsmessig og mht til brukervennlighet, hvordan batteriet yter, hvordan tilkoblinger, karrosseriet og konstruksjon yter holdbarhetsmessig over tid, hvordan den inkluderte programvaren yter og hvordan maskinen yter miljømessig. Jeg mener at dette er en riktigere definisjon på "ytelse", da dette faktisk er mest representativt for hvordan maskinen yter helhetlig og ikke minst over tid, for de fleste bruker jo maskinen sin mye lengre tid (år) enn de minuttene en benchmark-test varer.

    Jeg kan også legge til at for meg så er også f.eks begrepet "design" langt mer utstrakt enn folk flest sin definisjon. Jeg har valgt å bruke ingeniørenes definisjonen, som like mye omhandler indre design som faktisk er like viktig, om ikke viktigere enn det ren ytre og estetiske som kunstnerens definisjonen kun omhandler. Jeg anbefaler andre å gjøre det samme.

    • Liker 1
  4. Mange har i ulike fora, slik som dette, formidlet myten om at Apples konkurrenter selger PC'er med samme ytelse som en Mac, men til halve prisen av Mac'en.

    Jeg har pr dags dato ikke sett et eneste eksempel på en slik PC.

    Joda, folk har presentert eksempler i hytt og pine, men når man gjør en nøyere sammenligning av spesifikasjonene, så er eksemplet alltid grovt underspesifisert.

    Artikkelen ovenfor er bare atter en avkreftelse på denne myten.

     

    Apples maskiner er billigere eller like billige som ytelsesmessig like PC'er. Og slik har det vært noen år nå.

     

    Kildel 1

    Kilde 2

    Kilde 3

    • Liker 1
  5. Optisk overeføring er fremtiden, og alle vet det. Punktum. Eksempel: Store summer investeres i forskning verden over hvor man prøver å lage prosessorer som benytter lys istedet for elektroner i signalveiene. Det at man går over til fiber i kommunikasjon mellom PC og perifert utstyr er kun den spede primitive begynnelse.
    Jeg har aldri prøvd å motsi deg på dette. Jeg har til og med ønsket billig Ethernet fiber hjertlig velkommen.

    Da skjønner ikke jeg hvorfor du skrev at du fant min kommentar så "morsom". Vanligvis kan et slikt ord tolkes som litt sarkastisk for å signalisere at man er uenig. Eller kanskje jeg har en humoristisk måte å uttrykke meg på som jeg sjøl ikke vet om?

     

    Jeg er sikker på at idemakerene bak Thunderbolt både har tenkt på- og løst problemet du skisserer rundt "kabelforvirring". Den allerede varslede elektroniske tilbakekompatibelitet på optisk Thunderbolt fikser problemene dine.
    Har du lyst til å utdype litt om denne løsningen? Jeg finner svært lite om det. Betyr det at Thunderbolt-kabler for all fremtid vil ha fiber-transcievere i endene, eller at kablene for alltid vil inneholde både fiber og elektriske ledere? Jeg kan ikke se noen andre løsninger enn det hvis man skal ha elektrisk bakoverkompatibilitet.

    Poenget mitt er at begge løsningene i mine øyne vil være unødvendig dyre i forhold til et rent fiber-grensesnitt.

     

    Du ber meg lenger ned om å fortelle hva dette kommer til å koste, på tross av at du åpenbart ser ut til å ha bestemte formeninger sjøl om hva kostnadene blir her.

    Jeg kan heller ikke fortelle i detalj hvordan bakoverkompatibeliteten vil ivaretaes. Jeg kan kun referere til hva Intel har varslet. Men jeg innser at hvis kabelen blir særlig lenger enn 3 meter så vil det bli umulig å ivareta elektronisk tilbakekompatibelitet pga naturlovene. Men transcievere i begge endene vil det garantert bli, se lenke lenger ned.

     

    ...og frem til da er du "stuck" med et grensesnitt som ikke har noen klare fordeler over USB3.

     

    Ingen klare fordeler?

    Du mener sånn rent bortsett fra at Thunderbolt allerede idag i praksis er 3 ganger kjappere enn USB3 ?

    Sånn sett kan vi jo bruke samme type argumentasjon og si at USB3 ikke har noen klare fordeler fremfor FireWire800 hvis vi ser bort fra at USB3 pr idag er 4 ganger kjappere, ikke sant?

    En annen klar fordel er at tungvekteren Intel favoriserer Thunderbolt framfor USB3 og i følge analytikere kommer til å promotere Thunderbolt (og ikke USB3) aggressivt på sine produkter fremover.

     

    Og forresten, nei, det er ikke samme løsningen i optiske extendere for USB som brukes i Thunderbolt. Sistnevnte er kommet en generasjon videre. Hadde det vært samme løsningen så hadde ikke Intel (og Apple) brukt de årene de faktisk brukte på å utvikle det.
    Da er jeg interessert i å høre ditt overslag for hva TB-fiber kommer til å koste, og gjerne når det kommer. Hvorfor vil ikke prisen på USB-extendere bli like lav når den tid kommer?

    Pr. dags dato ligger prisen på 1000BASE-SX SFP-transcievere (multi-mode) på 400-1000 kr pr. stk. Det trengs én slik i hver ende, og dette er bare 1 Gb/s. TB skal bruke samme type fiber (62,5 µm), men altså kjøre 10 ganger kjappere.

    Hva er den store forskjellen på en optisk USB-extender og en TB-kabel med fiber-transcievere i endene? Du snakker om et generasjonsskifte, hva går det ut på?

     

    Norsk pris på 2 meters Thunderbolt-kabler uten optisk fiber er pr idag 379 kr og har en transciever gjemt i pluggen i hver ende. Ingen ekstra og dyre bokser må kobles til som mellomledd. Miniatyrisering betyr kort og godt lavere pris og større effektivitet. Dette er det som menes med "neste generasjon". Jeg kan ikke se noen spesielle grunner til at den optiske versjonen skal bli voldsomt mye dyrere når den kommer, bortsett fra at lengre kabel selvfølgelig betyr noe høyere pris, slik det alltid har gjort.

     

    Når Apple mønstrer på denne teknologiskuta, så er det fordi Apple har en agenda. Ser vi på historiske paralleller for forklare hva Apples agenda kan dreie seg om, så kan vi f.eks se på hva Apple gjorde med WiFi for nesten nøyaktig 12 år siden. Eller hva Apple gjorde med musa og GUI'et på midten av 80-tallet. Apple var den aller første som lanserte disse teknologiene på forbrukermarkedet. Det impliserer å senke prisene til et nivå som folk flest har råd til.

    Det kan godt hende at prisen på USB-extendere vil bli lavere som følge av dette, men det vil ta tid, slik historien har vist. Uansett betyr det ekstra bokser.

  6. Det der er ikke noen lys-prosessor, men chip til chip lys-buss.

     

    Har jeg noen steder påstått at det var en "lysprosessor"?

     

    Det kan sammenlignes med f.eks minnebussen mellom prosessor og minnet, eller PCI-express-bussen...

     

    Nei, lysbaner innbyrdes prosessorkjerner innenfor en og samme brikke er noe helt annet enn minnebussen mellom prosessor og minnet. Førstnevnte påkrever nemlig at alt får plass på samme brikken. Det du snakker om er kommunikasjon mellom ulike brikker.

    Som artikkelen sa: om kjernene på en prosessorbrikke kunne kommunisere innbyrdes med lys og ikke med elektroner så ville temperaturen og effektforbruket gå drastisk ned.

  7. TDZGamer: 10 ganger større prosessorer betyr nødvendigvis 10 ganger tregere fordi lyset bruker 10 ganger så lang tid på 10 ganger så lang avstand. Og litt mer nøyaktig så blir det vel heller i størrelseorden 20-50 ganger større lineært og 400-2500 ganger større i areal. Rettere sagt prosessorer på størrelse med hovedkort. Det gjør selvsagt lys-prosessorer uaktuelle.

     

    Uaktuelt?

    Virkelig?

    Sjøl tenkte jeg mer på noe sånt som dette.

  8. Morsomt at du nevner fiber som den store fordelen. Jeg har pr. dags dato ikke sett noen implementasjoner av optisk Thunderbolt, og har heller ikke hørt noe annet prisestimat enn at det foreløpig er for dyrt.

    Og overgangen fra elektrisk til optisk Thunderbird (når den kommer) vil også by på utfordringer. Jeg kan se for meg at de vil beholde det elektriske grensesnittet i endene, og må bygge aktive fiber-trancievere i endene med fiber mellom. Ulempen er at kablene da blir mye dyrere enn vanlig fiber, samt at kabler går i stykker oftere enn PCer (som gjør det enda dyrere). Skulle de finne på å bygge transciveren inn i enhetene for å spare forbrukerene for dyre kabler må de samtidig beholde det elektriske grensesnittet i samme kontakten, og dermed måtte lage en dyrere kontakt. I tillegg blir kabelforvirringen blir komplett når du sitter der med én enhet med bare elektrisk og én enhet med optisk (+ elektrisk) og vil bruke optisk mellom dem. Da må du enten ha den dyre elektrisk-optiske kabelen, eller en ny og nesten like dyr kabel med optisk i ene enden og elektrisk i andre. Og setter du denne feil vei fungerer det ikke. :p Dette er ikke eneste scenariet med forvirring. Alle kombinasjoner av kontakter, kabelender og fysisk kabel vil ha issues bortsett fra rent elektrisk-elektrisk og optisk-optisk.

     

    Poenget mitt er at Intel og Apple burde ventet med å rulle dette ut til optisk var klart! Nå kan det elektriske bli en hvilepute, i stedet for å gi gass på utviklingen av fiber. Og gi meg gjerne billig fiber på Ethernet i samme slengen.

     

    Og det er forsåvidt ingenting som hindrer deg i å bruke optisk extender på USB-grensesnittet heller. Da slipper du lengdebegrensningen og sannsynligvis en del av ytelsestapet på litt lengre kabler (1,5m++). Jeg vet at det finnes for USB og USB2, men er ikke sikker på om det har blitt laget til USB3 enda. Og dette er forsåvidt nøyaktig samme løsningen som vil bli brukt når TB får dyre optiske kabler med elektriske ender.

     

    1. Optisk overeføring er fremtiden, og alle vet det. Punktum. Eksempel: Store summer investeres i forskning verden over hvor man prøver å lage prosessorer som benytter lys istedet for elektroner i signalveiene. Det at man går over til fiber i kommunikasjon mellom PC og perifert utstyr er kun den spede primitive begynnelse.

     

    2. Grunnen til at du ikke har sett optisk thunderbolt ennå er såre enkel: først må Thunderbolt-produkter komme i det hele tatt. De første produktene med elektronisk Thunderbolt kommer tidligst i august. De store harddisk-produsentene har f.eks varslet dette. Siden kommer optisk thunderbolt. Intel skriver at i slutten av 2013 kan vi begynne å måle overføringshastighet i Tb/sek.

     

    3. Jeg er sikker på at idemakerene bak Thunderbolt både har tenkt på- og løst problemet du skisserer rundt "kabelforvirring". Den allerede varslede elektroniske tilbakekompatibelitet på optisk Thunderbolt fikser problemene dine.

     

    4. Jo, det er mye som hindrer deg i å bruke optisk extender på USB. Prisen er det mest åpenbare. Hvem gidder å betale et sted mellom 1700 og 8000 kr for extender(e) (uten moms) som attpåtil ser ut som klumpete greier fra 80-tallets Sovjet-unionen? Thunderbolt vil garantert bli det billigste alternativet som finnes idag.

    Og forresten, nei, det er ikke samme løsningen i optiske extendere for USB som brukes i Thunderbolt. Sistnevnte er kommet en generasjon videre. Hadde det vært samme løsningen så hadde ikke Intel (og Apple) brukt de årene de faktisk brukte på å utvikle det.

  9. Thunderbolt i seg selv er vell og bra, og det at vi kan daisy chaine flere enheter gir det jo enda større potensiale, men for at det skal bli utbredt må flere maskiner leveres med Thunderbolt støtte og flere produkter må få Thunderbolt.

     

    Ellers så blir det bare som med FireWire 800 som var bedre enn USB2.0, men ble aldri skikkelig utbredt så da ble det knapt brukt, selv ikke av de som faktisk hadde FireWire 800 støtte på maskinen endte opp med å bruke det i noen særlig grad.

     

    1

    Thunderbolt er svært nytt, og finnes kun foreløpig på Apples maskinvare. Men gi Thunderbolt like lang fartstid som USB3 som ble lansert 15 måneder tidligere, så skal du se at situasjonen er helt annerledes. Mange Thunderbolt-produkter er meldt på vei.

     

     

    2.

    Det er ikke helt riktig at brukere med FireWire på maskinen ikke brukte det. Du snakker dessuten i fortid som om FireWire skulle være dødd ut, men FireWire800 er stadig i bruk all den tid lite annet i praksis kan erstatte det (bortsett fra USB3 og Thunderbolt, selvfølgelig).

    Som Mac-bruker kjenner jeg meg slett ikke igjen når du sier at FireWire ikke brukes av noen i særlig grad. FireWire har for meg vært-, og stadig er-, et svært positivt bekjentskap som har vært langt overlegent i forhold til USB og som jeg har kunnet kose meg med i ganske mange år nå i motsetning til mange av mine PC-kollegaer. Det regner jeg med at mange andre Mac-brukere også kan skrive under på.

    FireWire er riktignok ikke like godt utbredt utenfor Mac-verdenen, så for andre lesere kan det være interessant å få vite hva dette egentlig er i forhold til USB:

    FireWire 400 har teoretisk hastighet 400 Mbit/s mens USB 2.0. har teoretisk hastighet 480 Mbit/s. Likevel er FireWire400 dobbelt så kjapp fordi USB pga sin avhengighet av prosessor i vertsmaskinen i praksis ikke klarer å opprettholde mer enn 30-60% av teoretisk overføringshastighet. FireWire klarer i mye bedre grad å opprettholde høy og jevn overføringshastighet pga av dedikert maskinvare i grensesnittet, hvilket er svært gunstig for overføring av svære filer som i audio og video-innhold.

    FireWire (som egentlig er Apples handelsnavn på standarden IEEE 1394) har vært støttet i MacOS siden 1999, dvs i hele 12 år, og har vært standard utrustning på Mac'er i hele denne tiden. Apple, som er kjent for å være først med mye, var i 2003 den første til å introdusere FireWire800 som er dobbelt så kjapp som FireWire400 og i praksis 4 ganger så kjapp som USB. Apple har satset mye på FireWire, derfor er i dag alle stasjonære Mac'er, samt MacBook Pro, standard utstyrt med FireWire800. Toppmodellen Mac Pro har hele fire slike porter som standard. Det må vi anta at det en god grunn til, for Apple slår ikke med terning når maskinvaren avgjøres. I MacOSX skjer sømløs sikkerhetskopiering via suverene TimeMachine til ekstern harddisk, og ved bruk av kabel til dette formål så er FireWire 800 i praksis både påkrevd og obligatorisk pga hastigheten. Dette vil selvfølgelig forandres nå som Thunderbolt overtar.

     

    Så vær varsom med å påstå at FireWire er "knapt brukt" da dette er en myte. Denne myten ser man stadig gjentatt til det kjedsommelige i diverse debatter og skyldes at det sitter en bråte diskusjonskåte og ignorante fjortiser rundt omkring som bedriver sin yndlingsbeskjeftigelse; nemlig å dalke, reparere, vri og vende på sin low-end-PC samtidig som de konstaterer at den at den er helt uten FireWire. I sitt syntetiske verdensbilde kortslutter disse fjortisene dermed at FireWire derfor må være lite utbredt, lite brukt og dødfødt.

    En kjapp titt på listen over produkter utstyrt med FireWire forteller noe helt annet.

     

    Når det gjelder utbredelsen så finnes der tre viktige grunner til at den dårligere teknologien USB er mer utbredt:

     

    For det første gjorde patentholderen Apple den store tabben å kreve lisensavgift på flere dollars for hver PC som FireWire ble implementert i. Det er generelt normalt at patentholdere krever royalty når deres patenter tas i bruk i industrien, så dette prinsipp er ikke oppsiktsvekkende per se. Men i dette spesielle tilfellet ble det en tabbe, for til sammenligning ga Intel bort USB-teknologien royalty-fritt til deres OEM'er. I dag krever Apple kun ca kr 1.50, men skaden var allerede gjort.

     

    For det andre krevde datidens FireWire-standard effektslukende brikker på 5 volt som det kunne passe å implementere i stasjonære maskiner, men som det passet dårlig for Intel å implementere i bærbare maskiner med brikkesett tilpasset 3.3 volt. Brikkene ble også dyrere å produsere ettersom brikkene generelt ble stadig mer miniatyrisert. Dette er selvfølgelig ordnet opp i idag, men skaden var allerede gjort.

     

    For det tredje, og ikke minst, så har Intel alltid subsidiert teknologier som har en tendens til å kreve stadig kjappere prosessorer. Det er slik Intel tjener penger. USB er sterkt prosessor-avhengig, mens FireWire er prosessor-uavhengig.

    Der har alltid vært kamp om kontroll mellom forbrukerelektronikkindustrien og PC-industrien. Førstnevnte omfavner helst teknologier som sistnevnte ikke kontrollerer, og omvendt. Det er presis derfor du alltid har funnet FireWire, som altså ikke trenger en PC for å fungere, på f.eks Sonys videokameraer, m.fl.

     

    For å ikke skape feil inntrykk av at FireWire kun finnes på Mac kan jeg legge til at Acer Travelmate/Aspire/Ferrari eller Sony Vaio eller HP Compaq Presario eller HP pavillion eller Dell Inspirion/Dimension eller Fujitsu S/P/E/L/N-seriene, etc, alle har FireWire.

  10.  

     

    Ingen av disse, men i følge naturlovene.

    La meg illustrere dette ved å sammenligne med f.eks tilsvarende ny teknologi som USB3 som forherliges av visse og blir betraktet som fremtiden, men som Apple har forkastet (med god grunn):

    Thunderbolt er mye mer anvendelig enn USB3 og 3 ganger ganger kjappere. USB3 yter teoretisk 5 Gbps, men i praksis kun 3.2 Gbps i gjennomsnitt, og virker dårlig når kabelen blir lengre enn 5 meter pga signalforringelse.

    Thunderbolt bruker lys gjennom optiske fibre istedet for elektrisitet, er derfor ikke sårbar for elektromagnetisk interferens og impedans på samme måte som USB3 er, og kan derfor bruke kabellengder på 30 - 100 meter, kanskje ennå lengre. Av samme grunn kan Thunderbolt i fremtiden forbedres fra nåværende 10 Gbps til 100 Gbps, mens USB3 sitt potensiale for økning av hastighet er hindret av fysiske lover relatert til elektromagnetisk interferens og impedans i forhold til signaler i kobberkabler.

    Hvordan er det med teoretisk og praktisk hastighet på Thunderbolt?

    Og en fiberkabel er vel mye mer skjørbar for knekk , er den ikke?

     

    1. Praktisk hastighet er i følge Intel omtrent lik teoretisk hastighet. Dette fordi egne dedikerte kretser tar seg av signaloverføringen og avlaster CPU'en. Dermed oppnåes stabil og kontinuerlig overføring. Prinsippet ligner derfor mye på prinsippet bak den noe eldre teknologien FireWire som også avlaster CPU'en på denne måten. Motsetningen er f.eks USB2 som må bruke CPU'en og derfor får svært varierende hastighet langt under dens teoretiske hastighet.

    Dette er også grunnen til at teknologier som FireWire og Thunderbolt er dyre. Men det gjelder kun så lenge teknologien er ny. Etterhvert som teknologien blir utbredd så synker prisen.

    Merk: idag vil ikke Thunderbolt oppnå dens teoretisk hastighet hvis f.eks overføring skjer til en harddisk. Dette skyldes ikke mangler ved Thunderbolt per se, men det faktum at fysikken i noen hardisk ennå (så vidt jeg vet) ikke tillater slike hastigheter. Så ingenting ved Thunderbolt per se hindrer at hastigheten vil bli øket drastisk i fremtiden.

     

    2. Er du ofte plaget med fiberkabelknekk siden du spør om det?

    La meg si det på denne måten: jeg opplever enda oftere motorstopp på bilen min, jeg opplever enda oftere at jeg skjærer meg til blods i fingeren når jeg skal kutte gulerøtter, eller jeg opplever oftere at mine hardisker havarerer. Likevel forhindrer dette meg ikke på noen måte i hhv å velge bilen når jeg skal reise et sted, eller å velge den skarpeste kniven når jeg skal kutte løk, eller å velge harddisker som lagringsmedium.

  11. Thunderbolt er en stilig måte for maskiner å overføre data

     

    I følge undertegnede? Ifølge tek.no? I følge Steve Jobs/Apple selv?

     

    Ingen av disse, men i følge naturlovene.

    La meg illustrere dette ved å sammenligne med f.eks tilsvarende ny teknologi som USB3 som forherliges av visse og blir betraktet som fremtiden, men som Apple har forkastet (med god grunn):

    Thunderbolt er mye mer anvendelig enn USB3 og 3 ganger ganger kjappere. USB3 yter teoretisk 5 Gbps, men i praksis kun 3.2 Gbps i gjennomsnitt, og virker dårlig når kabelen blir lengre enn 5 meter pga signalforringelse.

    Thunderbolt bruker lys gjennom optiske fibre istedet for elektrisitet, er derfor ikke sårbar for elektromagnetisk interferens og impedans på samme måte som USB3 er, og kan derfor bruke kabellengder på 30 - 100 meter, kanskje ennå lengre. Av samme grunn kan Thunderbolt i fremtiden forbedres fra nåværende 10 Gbps til 100 Gbps, mens USB3 sitt potensiale for økning av hastighet er hindret av fysiske lover relatert til elektromagnetisk interferens og impedans i forhold til signaler i kobberkabler.

  12. Virker som folk glemmer at Thunderbolt / LightPeak er en Intel teknologi og ikke noe som er utviklet av Apple, ei heller er det Apple eksklusivt. Flere produsenter deriblant Lenovo, Samsung og Sony vil komme med maskiner med Thunderbolt.

     

    Apple har bare vært første produsent ute med Thunderbolt og promoterer det kraftig da Apple har valgt Thunderbolt fremfor blant annet USB3.0 så de ønsker å få Thunderbolt frem så fort som overhode mulig.

     

    Dette er en sannhet med STORE modifikasjoner.

    Thunderbolt er riktignok Intels teknologi, men Apple har vært MER enn bare første produsent ute med Thunderbolt. Apple har faktisk vært delaktig da Thunderbolt ble utviklet av Intel på oppdrag fra Apple og ble første gang vist frem for pressen på et hovedkort fra Apple allerede i 2009 (sitat):

    "Engadget has learned -- thanks to an extremely reliable source -- that not only is Apple complicit in the development of Light Peak, but the company actually brought the concept to Intel and asked them to create it."

     

    Kilde

×
×
  • Opprett ny...