Jojimbo

Vel, for min del så er ordet "familieverdier" ett positivt ord. Og oppgaver er noe man blir enige om sammen i en god familie. Hvis det ikke er det, så synes jeg også at det er ett problem. Jeg kommer fra en kristen familie, men vi har aldri hatt det slikt som du beskriver, min mor var min mamma og far var pappa. Når jeg gikk på skolen var det mamma som smørte på nisten, ikke søren om jeg hadde spist nisten til min far. Jeg foretrekte min mors mat, og hun elsket å lage mat, hun var ryddegal og tørket støv, pappa var en mekaniker med altfor mange prosjekt på en gang. Hvis jeg ville ha en custombygd sykkel av skrapdeler med stort hjul foran og ett lite bak, så var det ikke mamma som tok frem sveiseutstyret, men pappa. Det var ikke en rolle heller, en rolle høres ut som noe som passer inn i ett skuespill, som en nikkedokke. Sannheten er at de fulgte sine interesser, som igjen ble om til hva de var gode på av naturlige årsaker i hva som blir omtalt som en "rolle". Min mor gikk på husmorskolen, ett valg hun gjorde selv, det var ingen som hjernevasket henne. Det var bare normalen på 60 tallet. De gikk ikke på søndagskirken hver uke, men de lærte om guds ord, mest om hva som var rett og hva som var galt. Å finne ut av det selv kunne man godt gjøre, og diskusjoner med familie om eksistens og om å sette spørsmålstegn til Gud og Jesus var ikke noe familien skydde. Jeg ble ikke presset til å tro på det som sto i bibelen, jeg fikk lov til å forme min egen oppfatning om hvorvidt det finnes en Gud eller ei. Til dags dato er jeg ikke en troende, men jeg avviser det heller ikke. Jeg er hva man kaller en agnostiker. Tar man dette til dagens realitet, så er det ikke så lett å sammenligne, fordi hele landskapet av familie er forandret av så mange faktorer. Som f.eks teknologi i form av mer kontor-arbeid. Kvinnen idag er ikke som kvinnen for 30 år siden. Men jeg mener det er ennå viktig at kvinner tar på seg oppgaven som den mer empatiske i familien, celler og biologi lyver ikke. Å ja, det finnes alltid unntak. Noen studier jeg har sjekket: "Hvis du tar en tilfeldig mann og en tilfeldig kvinne fra utvalget og sammenligner dem, så vil kvinnen ha høyere empatiscore i 66.76 % av tilfellene." Ifølge en studie om empati. "Mannen vil ha høyere score i 33.24 % av tilfellene." “Fathers play more often while engaging in caregiving tasks … Through these challenging play interactions, fathers are able to provide new experiences to their child … serve as a familiar and safe companion … paternal play makes unique contributions to development … particularly in the areas of academic achievement, behavioural and emotional regulation, and cognitive development.” — Robinson, Robinson & Freeman, A Systematic Review of Father–Child Play Interactions and the Impacts on Child Development (2021) Og dette er en viktig del: Familieverdier handler ikke om å plassere folk i bokser, men om at foreldre bruker sine styrker til barnas beste. Forskning viser at mødre i snitt scorer høyere på empati og tenderer mot å gi struktur, rutiner og emosjonell trygghet. Fedre tenderer til å være mer lekne og utfordrende i samspill, noe som bidrar til barnas kognitive og sosiale utvikling. Når disse egenskapene får utfylle hverandre, får barnet både trygghet og stimulering – en kombinasjon som gir gode utviklingsvilkår. Så i stedet for å se roller som “begrensende”, kan man se dem som naturlige oppgaver som springer ut av interesser, væremåte og biologi. Det er det jeg forbinder med familieverdier: at man utfyller hverandre og setter barna i sentrum.

Det er nok fordi kvinner pga naturlige biologiske forskjeller i forhold til menn har mer empati og er derfor mer egnet til å ta vare på barn enn menn. Dette er det gjort uttallige forskninger på som er lett tilgjengelig for deg å finne og lese. Og ja, det er problemer med at kvinner blir taperen hvis partene går hver sin vei, det er jeg helt enig i, og en problemstilling som er mer enn verdt å diskutere. Men det tar heller ikke ifra det faktum at familieverdier mange av oss setter pris på, er sterkt knyttet til dynamikken mellom mor og far rollene. Det trenger ikke være religiøse sammenhenger med det, men ja, det er ofte det også.

Noen ganger så er dette en enighet mellom foreldre til fordel for barn/et, og barn/et alene. Ikke om hvorvidt begge burde ha sjansen for å tjene seg like rike. Ikke som en regel satt i stein, men kvinner er flinkere enn menn med barn generelt sett. Har ingenting med egoisme å gjøre.

Man kommer like langt med deg som å snakke med en vegg, så da kan du bare ha din ekstreme tolkning.

At du tror for ett sekund at Charlie Kirk mente at det var greit å steine homofile er jo helt latterlig. Du legger ord i munnen på ham. Han sa det er Guds lov slik den står skrevet, ja, men han har aldri sagt at han ønsker at vi skal praktisere den i dag. Det er en vesentlig forskjell, og hvis du ikke ser det, så diskuterer du med din egen tolkning, ikke med hva han faktisk sa.

Her vet jeg hva du snakker om, for jeg har sett samme klipp. Men en vesentlig forskjell som jeg er nødt til å rydde opp i. Han siterte teksten fra det gamle testamentet, det er langt i fra det samme som å støtte steining skjønner du vel? En ting er å etterleve verdier i kristendommen, en annen er å utøve gamle straffer fra bibelske tider.

Nope, 100% sikker på at dette spillet ikke kommer i nærheten engang.

Det gjør det, dette er en utvikler (odd tales) som ble utsatt for press fra enkelte individer pga sine ytringer. Men det er i tillegg han selv som har utsatt det ut i fra slik jeg forstår det. Men spillet er faktisk ennå under utvikling, mest sannsynlig av og på. Om det blir ferdig noengang er uvisst. Replaced ser veldig fint ut, har alltid hatt en sans for lo-fi grafikk.

Sier meg helt enig i alt du skriver her, og en grunn til at jeg nå også etter 30 år har mistet interessen fullstendig for D&D. Og det samme gjelder MTG, som jeg har likt i like mange år, om ikke mer. De blander IP's som ikke har noe med MTG å gjøre, så klart massene som ikke har peiling kommer da, men til hvilken pris? Jeg ville ha kalt det hele en pyrrhisk seier.

Det går nok ikke mot fiasko hvis de holder kursen, men det blir ingen forhåndsbestilling av BF, jeg mistenker at det vil gjøre det for bra på forhåndsbestillinger fra andre spillere da men. Jeg har vært lettere irritert på BF spill siden 4'ern, som var greit, 2'ern og Bad Company 2 for meg, var desidert de beste i serien. Siden 4'ern så har det vært litt nedtur. Hadde en grei opplevelse med 1'ern, men det var ikke BF i den stilen jeg likte det. De går litt tilbake til røttene nå, og det er mye som er bedre i BF6 enn forgjengerne. De beste tingene jeg så i BF6-beta var revive animasjonen, og måten man modder våpenet. Ting jeg ser som problemer eller ting som jeg ønsker å se: *Crossplay valg for PC-brukere, ikke bare konsoll. *Større kart og flere modes i fortsettelsen av betaen/utgivelsen. (Som kommer, men bare hvor stort? Jeg vil se en tanke større enn BF3-BF4.) *Nerfing av engineer klassen når det kommer til reparasjon av tanks i hopetall, nesten umulig å ta ut tanks enkelte ganger i Breakout. *En mulighet for spillere i serveren til å kicke spillere som cheater eller ikke oppfører seg. *Ikke Battlelog, men innfør en måte å søke og filtrere mellom servere (helst i in-game/menyen). *TTK er for lav for mange av våpnene. (Brrrt-instant død er ikke så kult.) *1-shot hagle eller defib, nei takk. (Det var morsomt å herje med det, men ikke så mye andre veien i smale tette områder hvor man ikke engang rekker å svare før man er zappet eller blåst ut av vinduet.) *Spotting i spillet var ikke så bra som tidligere, det var rett og slett klønete når marking er på samme knapp. (Kan re-bindes, men det er noe off med hele greia, om det er auto-spotting eller hva det er.) *Sniper-glare er tåpelig med mindre sniperen ser mot sola, og det trenger ikke se ut som en supernova. *Altfor lett å få health tilbake, greit å kjøre support med både health og ammo, men man trenger jo bare å vente for å få tilbake 100%. *Det er litt for fast-pace, jeg ser bare ikke det som det beste med BF spill, det burde være mer respawn tid, og det får folk til å tenke litt mer konsekvenser istedet for å braute seg igjennom, for så å respawne sekunder etterpå. For mange så handler det ikke om å ikke ha det morsomt, men om kamp-balansen i spillet.

Alminnelig er jo bra... Visuelt sett er det jeg er ute etter i ett BF spill. Rosa hår og gunnere, nei takk.

Enig at spill med tredje persons perspektiv ofte er bedre på gamepad, men PC er på alle måter bedre enn konsoll så fremt specs er bedre enn konsoll. Vil du sitte i sofaen, så kan du det med PC også.

Åh nei! Så synd! NOT!

Det er en grense for hva man betaler for et type spill. GTA VI vil kunne slippe unna med 899 kroner fordi det er et kulturfenomen i seg selv, men et spill som Doom: The Dark Ages vil neppe ha samme tyngde til å forsvare den prisen. Gamere forstår dette instinktivt. Til syvende og sist handler det om spilltimer og glede opp mot pris, en vurdering de fleste erfarne spillere gjør helt naturlig. Dette er ikke lenger en bransje hvor man kjøper alt som kommer ut. Utvalget er enormt, og konkurransen like så. Med den enorme strømmen av spill som slippes hver uke, har det blitt mye viktigere å velge med omhu. Akkurat som med alt annet velger man det som gir mest verdi for pengene, tilpasset egne behov. Dette er en sunn utvikling, en kollektiv modning blant gamere som har vokst fram over tid, hjulpet av bedre dekning og mer åpen diskusjon rundt kvalitet, innhold og prising. Det er også verdt å presisere at denne modningen ikke kom over natta. Den har alltid ligget der i bakgrunnen. Det som gjør at vi legger mer merke til den nå, er først og fremst mengden spill som lanseres. Det er rett og slett blitt nødvendig å orientere seg bedre. Mange søker derfor andres meninger for å danne sin egen. For dem som ikke gidder å sette seg inn i ting selv, ender det ofte med en slags “sau i flokken”-mentalitet. Men det handler i bunn og grunn om erfaring og spillforståelse, og den øker som regel med tiden. Når det gjelder artikkelens eksempler, synes jeg det er litt merkelig å gå så forsiktig rundt grøten. Star Wars Outlaws nevnes som et eksempel, der man antyder at spillet floppet på Steam fordi man ikke fikk være kriminell nok. Det er en forenkling. Spillet manglet dybde, hadde repeterende gameplay, svak fysikkmotor, lav innlevelse og et påtrengende DEI-fokus. Alt dette samlet utgjør et problem for målgruppen, som i stor grad består av Star Wars-fans med et ønske om en dypere opplevelse enn det man får på kino. Det samme gjelder Assassin’s Creed Shadows, hvor utvikleren både har valgt historisk ukorrekte løsninger og samtidig påstår at spillet er historisk forankret. Det skurrer, spesielt for fans som faktisk bryr seg om historisk kontekst og konsistens. Ellers en god artikkel, og et tema det er viktig å snakke om.

Jeg tror AI har størst potensial som et utfyllende verktøy, ikke som en erstatter. Det betyr ikke at AI ikke kan gjøre en bedre teknisk jobb enn enkelte stemmeskuespillere, men det vil nok i praksis først og fremst bli brukt fordi det er billigere. Så lenge et spill leverer noe som tilfredsstiller spillerne, vil økonomien vinne frem – og det gjør denne debatten vanskelig. Derfor håper jeg vi får lover og retningslinjer som bevarer menneskeskapt kunst og gir kunstnere rettferdig beskyttelse. Et personlig eksempel for meg er Magic: The Gathering. Jeg har mistet mye av entusiasmen da de gikk over til digital kunst. Selv om det fortsatt er mye talent der, er det noe med håndmalt kunst med pensel og maling som treffer meg dypere. Spørsmålet er om vi etter hvert vil merke forskjell i det hele tatt. Derfor tror jeg at åpenhet og transparens, som vannmerking og kreditering blir viktig fremover, slik at vi vet hva vi egentlig ser og opplever.

Det hadde ikke blitt et bedre resultat hvis de hadde fått mer tid og ressurser, problemet var hele spillet fra start til slutt og alt imellom. DA er per dags dato nå en ødelagt franchise med mindre fans kan tilgi, det vil kun skje dersom en ordentlig oppfølger tro mot de eldre spillene skjer, uten ideologi-infisert svada.

Jeg finner det trist at veldig mange nye spill ikke klarer å leve opp til ett 19 år gammelt spill. Dybde i spill er for meg veldig viktig, å lese, å leve meg inn. Morrowind gjorde det ennå litt bedre enn Oblivion, men Oblivion var fantastisk på andre områder hvor gameplayet var kraftig oppgradert med stor hjelp av fysikk-motoren. Remasteren har gitt ett nytt pust på mange måter, og det er glede å si at det er det samme spillet. Kommer Elder Scrolls 6 til å gi oss ett nytt pust med en gammel sjel vi alle forelsket oss i? Jeg håper virkelig det. Flere items, flere quests, større kart, bedre animasjoner og fysikk= uendelig kraft! Imens, lukker jeg gladelig Oblivions porter en gang til, slik jeg gjorde for 19 år siden (På PC!) ((PC Master race + mus og tastatur.))

Jeg har ikke problemer med motion sickness, det handler mer om at jeg som gamer kjenner etter hvordan jeg spiller. Jeg har spilt litt og sett masse VR-gameplay i det siste, og det ser og føles fortsatt mer ut som en morsom aktivitet enn en spillopplevelse som varer i åtte timer. Det blir mye fysisk fomling, og lite "flyt" (Og jeg ser på videoer av folk som spiller mye VR på youtube). Det er sant at det er to modes i bevegelse, kontinuerlig flyt og teleport, men det tar ikke fra min mening om en fomlete opplevelse. VR er kult det, men det har fortsatt mange praktiske begrensninger som ikke kan overgå gaming på skjerm. Det er kult i racing, flysim, eller korte intense opplevelser, det er bare ikke det neste steget i gaming for mange, inkludert meg, men det er et parallelt sidespor som har sin plass. VR er ikke det ultimate. Og det er for meg, helt greit.

Det eneste jeg kunne tenkt meg å spille med VR, er racing, ellers er FPS håpløst pga bevegelse.. Det å teleportere til spots dreper jo innlevelsen totalt, pluss, en ting man merker uansett hvor mye man driver med VR, er fomling. Det er en god grunn til at det ikke er så populært, noe pga pris, men for det meste så er det pga begrensinger som ødelegger innlevelse på andre områder enn det visuelle. VR er kult, men ikke i alle sjangre, det er som å bruke pedal og ratt i CS2 i enkelte sammenhenger. Det har sin plass i enkelte spill da. Alyx var bra, men det overgikk ikke på noen måte de originale Half-Life spillene for sin tid f.eks. Ellers er jeg enig med deg med Oblivion, men ikke hva du sier om grafikken, på den tiden det kom var dette spillet utrolig vakkert og grenseprengende når det kom til fysikk i spill. Levelscaling var poop, helt enig der.

Helt enig, min første RPG opplevelse i videospill var Daggerfall, men Morrowind var spillet som hadde dybden jeg forelsket meg i. Oblivion var fantastisk, men det som gjorde det spillet så interessant for meg var fysikken først og fremst, når man kunne plukke opp ting fra spillverden, skyte piler på bøttene over brønnene og se vektfordelingen forandre seg eller den første opplevelsen av å løfte kjettingen som hang fra taket eller veggen i cella man startet i, og se den dingle. Oblivion var også spillet man begynte å hoarde loot ennå litt hardere, I Skyrim tok man det ennå lengere Idag tenker man ikke så mye på sånt lenger, men det var en game-changer. Desverre var Oblivion mye flatere lore-wise, man begynte å bli mer håndholdt på vei til quests med piler som viste deg riktig retning. For ikke å snakke om alle magiske effekter og stats man hadde i Morrowind vs Oblivion, det ble kraftig nerfa. De er alle fantastiske spill, men det er ikke å komme i fra at noe har blitt tapt underveis også. Men så hadde du elendig animasjon og pathing i Morrowind, Cliff Racer er det beste eksempelet, det var alltid veldig lite interessant å møte den dinosaur fuglen, måtte bevege karakteren for å få den til å komme ned, eller i værste fall hoppe som en forvirret flue opp en fjellkant for å møte den i høyden, så du endelig kunne ta knerten på'n, og få kampmusikken til å ende lol. Men man fikk athletics til å lvle fort ihvertfall En remake av Oblivion er velkoment, er mer spent på ES6, men har ikke helt troa etter så mange middelmådige utgivelser i det siste. Men jeg håper i det minste.

Det er flott at det fungerte for dere 🙂, men det er store forskjeller på hva folk faktisk har råd til. For mange i lavtlønte yrker er 80 % eller 100 % permisjon fortsatt et tap de rett og slett ikke kan bære, spesielt hvis mor jobber deltid eller ikke i det hele tatt. For eksempel mister man ofte tillegg (kveld, helg, overtid) i permisjon, og det kan utgjøre en betydelig del av inntekten for enkelte yrkesgrupper. Ja, vi er enig i at kjønnsroller står sterkt i religiøse miljøer. Forskjellen er kanskje at jeg ikke nødvendigvis ser det som et "problem i seg selv" så lenge det er frivillig og ikke skadelig. Det er først når det hindrer reell valgfrihet eller fører til sosial kontroll at det blir et samfunnsproblem. Du har rett i at språk og diskriminering kan spille inn, men man kan ikke utelate kjønnsrollene som en aktiv bremsekloss i seg selv – særlig når kvinner holdes hjemme som et ideal, og det er sosialt press mot å jobbe. Jeg tenker at det er summen av disse faktorene som gjør deltakelse lav, ikke bare strukturell urettferdighet.

Både du og DukeNukem3D har rett. Det er så enkelt som at lavtlønnede ofte ikke har økonomisk mulighet til å ta ut pappaperm, særlig når mor ikke jobber eller jobber deltid. Samtidig er det også tydelig at kjønnsroller fortsatt står sterkt i mange religiøse miljøer – både kristne og muslimske – akkurat som de alltid har gjort. Det er verdt å merke seg at en større andel muslimske kvinner ikke jobber i det hele tatt, sammenlignet med for eksempel kvinner i kristne miljøer. Det sier også noe om hvor mye sterkere kjønnsrollene kan være i visse innvandrermiljøer. Religion er i bunn og grunn konservativt av natur.

Nei, for det var imot loven lenge før MeToo bevegelsen eksisterte, var det ikke?

Hva slags rettigheter er det de ikke har som har blitt kjempet frem i form av nye lover og regler? Ingen Seksuell trakassering har vært ulovlig i Norge lenge før #MeToo. Diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven og straffeloven har gitt verktøy for å håndtere dette. Bevegelsen ble i noen tilfeller en slags folkedomstol der enkeltpersoner ble stemplet uten rettssikkerhet. Eksempel: Flere mennesker fikk yrkesliv eller omdømme ødelagt basert på rykter eller anonyme påstander. Enkelte arbeidsgivere og menn har uttrykt at de nå er redde for å gi komplimenter, håndhilse, eller ha én-til-én-møter med kvinnelige kolleger. Noen opplever det som at MeToo har skapt et klima av mistillit og skyld før bevis. Når alt fra "upassende blikk" til overgrep havner under samme paraply, blir alvorlighetsgraden utvannet.

Du mener humor? Var en dårlig en, ville ikke ledd, men jeg kjenner heller ingen damer i min krets som hadde reagert på det heller. Og har de en mannevits, så kan det hende jeg ler av den og. Jeg mener man skal kunne tulle med så å si alt, så lenge ingenting blir skjermet er det likt for alle. Hvis man ikke ser humoren i det, så ler man ikke og beveger seg videre. Mange menn tenker grisete om kvinner, og damene tenker grisete om menn også. MeToo, en bevegelse blandt mange andre som ingen trengte.