avp

Hei!

Trenger sårt med hjelp på denne oppgaven her... Har prøvd frem og tilbake, men får ikke korrekt svar..

"Det er nok med omtrent 1,6*10-20 J for å bryte en hydrogenbinding i et proteinmolekyl. Hva er den minste frekvensen og den største bølgelengden til et foton som kan gjøre dette?"

Jeg har prøvd å bruke E=hf, men det blir ikke riktig. Jeg prøvde også å bruke E=-B/n^2 for å se hvilke tilstander hydrogenet kan eksitere til for så å finne den minste energien ettersom lite energi gir liten frekvens. Men den minste energien må vel være ved grunntilstanden? Men jeg fikk ikke riktig...

Jeg håper noen kan hjelpe!

Takk!

Hei!

Trenger sårt med hjelp på denne oppgaven her... Har prøvd frem og tilbake, men får ikke korrekt svar..

Det er nok med omtrent 1,6*10^-20 J for å bryte en hydrogenbinding i et proteinmolekyl. Hva er den minste frekvensen og den største bølgelengden til et foton som kan gjøre dette?

Jeg har prøvd å bruke E=hf, men det blir ikke riktig. Jeg prøvde også å bruke E=-B/n^2 for å se hvilke tilstander hydrogenet kan eksitere til for så å finne den minste energien ettersom lite energi gir liten frekvens. Men den minste energien må vel være ved grunntilstanden? Men jeg fikk ikke riktig...

Jeg håper noen kan hjelpe!

Takk!

Hei!

Jeg trenger hjelp med denne oppg:

4,0 liter hydrogengass reagerer med 2,0 liter oksygengass - begge ved romtemperatur. Hva er igjen etter reaksjonen?

Jeg skjønte ikke helt hvordan man skal finne ut dette?? Likevektskonstanten kommer vel ikke i bruk her?

Tusen takk for svar!

ok. prøver en annen måte:

 

Kvotient regelen: (du*v-u*dv)/v^2 (ser du at den ligner på produktregelen?)

 

deriver da u= x+3; du=1

 

deriver da v= sqrt(x+2); bruk kjerneregelen : sqrt(w) -> w= x+2

dw = 1 og vi vet at kvadratrot er 1/(2(sqrt(w))

da blir dette:

 

1/(2(sqrt(x+2))

 

Sett så det inn i kvotientregel og forenkle det.

Åhhh halleluja!! Jeg greide det!!!! :D

TUSEN TAKK! :D

d/dx((x+3)/sqrt(x+2))

 

Produktregel

 

d/dx(u v) = v ( du)/( dx)+u ( dv)/( dx),

hvor u = 1/sqrt(x+2) and v = x+3:

(d/dx(x+3))/sqrt(x+2)+(x+3) (d/dx(1/sqrt(x+2)))

 

Kjerneregel:

 

d/dx(1/sqrt(x+2)) = -(( du)/( dx))/(2 u^(3/2)),

hvor u = x+2 and ( d1/sqrt(u))/( du) = -1/(2 u^(3/2)):

(d/dx(x+3))/sqrt(x+2)-((x+3) (d/dx(x+2)))/(2 (x+2)^(3/2))

 

(d/dx(3)+d/dx(x))/sqrt(x+2)-((x+3) (d/dx(x+2)))/(2 (x+2)^(3/2))

 

((-1) (x+3) (d/dx(2)+d/dx(x)))/(2 (x+2)^(3/2))+(d/dx(x)+d/dx(3))/sqrt(x+2)

 

(d/dx(x)+0)/sqrt(x+2)-((x+3) (d/dx(x)+d/dx(2)))/(2 (x+2)^(3/2))

 

(d/dx(x))/sqrt(x+2)-((x+3) (d/dx(x)+0))/(2 (x+2)^(3/2))

 

1/sqrt(x+2)-((x+3) (d/dx(x)))/(2 (x+2)^(3/2))

 

1/sqrt(x+2)-(x+3)/(2 (x+2)^(3/2))

 

Forenkler:

 

1/sqrt(x+2)-(x+3)/(2 (x+2)^(3/2))

 

Spør om det er noe du ikke skjønner

Fikk det samme på wolframalpha, skjønner ikke noe, hvertfall av de d/dx greiene. Jeg ser at man kan bruke brøkregelen og kjerneregelen her, men ser ikke hvor produktregelen kan komme inn :S

Hei!

Jeg har sittet i en time og fortsatt ikke greid å derivere denne oppg!

f(x) = (x+3)/kvadratrot(x+2)

Jeg skal vise at den deriverte er da like (x+1) / 2(x+2)kvadratrot(x+2).

Jeg håper virkelig noen kan hjelpe meg!

Tusen takk!

åhh, nå så jeg hva jeg hadde gjort feil. Tusen takk!

Hei!

Jeg trenger hjelp med en oppgave, har prøvd å regne ut, men får null som teller, eller brøk som gir feil svar når jeg setter i fortegnsskjema!

oppg:

(3-x)/(x+1) < -x+3

Jeg prøvde å flytte høyreleddet over til venstreside og fikk (3-x+x-3)/(x+1) = 0/(x+1)...

Prøvde også (3-x+x+3)/(x+1) = 6/(x+1)

Kan noen hjelpe meg med å løse slike oppgaver?

Mange tusen takk for svar!

Endoterm. Litt vanskelig å forklare men bruk konstanten som forholdstall:

 

PCl(5) <= > PCl(3) + PCl(2)

 

Ved 230 C er K= 0,0224, med andre ord er konsentrasjonen PCl(5) mye større enn konsentrasjonene av PCl(3) * PCl(2).

 

Når vi øker temperaturen tilfører vi energi, da øker konstanten til 33,3. Økningen av konstanten forteller oss at konsentrasjonene av PCl(3) + PCl(2) har økt og er større enn kons. av PCl(5).

 

Ved å følge le Chateliers prinsipp som sier at " Dersom et system i likevekt utsettes for en ytre påvirkning (trykk, konsentrasjon, temperatur), vil likevekten forskyves i en slik retning at den ytre påvirkningen motvirkes." Kommer jeg frem til at enegien er på venstresiden av likningen:

 

ENERGI + PCl(5) <= > PCl(3) + PCl(2) ===> Dermed endoterm.

Jeg tror jeg skjønte det tusen takk

Når du setter opp likevektsuttrykket,ganger du konsentrasjonene (mol/L) av utgangstoffene i nevneren og konsentrasjonene av produktene i telleren, men da må du huske å opphøye konsentrasjonene i koeffisientene i reaksjonslikningen (tallet som står før stoffet, "2" for NO(g) f.eks).

 

Da får du:

F.eks. 2NO(g) + O2(g) <-> 2NO2(g) :

(Vi ser bort fra konsentrasjonene, og ser på målenheten når de opphøyes)

 

[NO2 (mol/L) ]^2 .............................. (mol/L)^2 ..................... (mol/L)^2

------------------------------------ => --------------------------- ==> ----------------------- =>(mol/L)^-1

[NO (mol/L) ]^2 *[O2 (mol/L) ].............(mol/L)^2 * (mol/L) ................. (mol/L)^3

Tusen takk for svar! (Jeg forandret på spm. I innlegget istedet for å lage nytt innlegg siden jeg er på mobilen og dette var mer praktisk, igjen takk for svar! )

Hei!

Vi driver med likevekter i kjemi, og trenger hjelp.med en oppg.

Ved konstsnt trykk er K=0,0224 mol/L, ved 230°C og K=33,3 mol/L ved 490°C for likevekten PCl5 (g) <-> PCl3 (g) + Cl2. Er reaksjonenmot høyre eksoterm eller endoterm?

Hvordan kan jeg ved hjelo av massevirkningsloven finne ut dette?

Takk for svar!

Den omregningen er jo hele oppgaven.. Derfra er det litt enkel pluss, minus, gange og dele for å få lg x alene på den ene siden og så opphøyer du 10 i begge sider for å få svaret.

Men hvordan skal jeg evt. lage fortegnslinje til likninga? Eller hvordan kan jeg finne ut løsningsmengden?

Hva vet du om lg (a^b)?

lg (a^b) = b*lga?

Hei!

Jeg trenger sårt med hjelp med denne logaritmeoppgaven :'( :'(

Jeg håper noen kan hjelpe!

6lg kvdr(x) - lgx/100 + 2lgx^4 < 2

(kan også gjøre 6lg kvdr(x) - lgx/100 + 2lgx^4 om til 2(5 lgx + 1), om det hjelper)

Jeg trenger virkelig hjelp!!! Er evig takknemlig om noen kan hjelpe!

Jeg kan gjerne hjelpe til, jeg Er ikke lærer, men har fullført Fysikk 1 og Kjemi 1, og holder på med andre kurset i begge fagene.

Åhh tusen tusen takk! :D

Your help is much appreciated

trykk og volum er høyeste prioritet. Trykk prioriteres over volum

Trykk prioriteres over volum

Hvorfor er det disse "faktorene" som prioriteres? (heheh vet jeg blir veldig detaljeinnstilt nå, men vil gjerne vite hvorfor ting er som de er. Men om det bare er slik naturlig, eller at det er en "lov" så er det god grunn nok for meg )

Takk som tar deg til dette!

Hei!

Vi har et prosjekt på skolen som går utover å presentere noe selvvalgt innen termofysikk. Jeg lurte da på om det er noen som er flink i termofysikk, kanskje en lærer, er interessert i å hjelpe (bli med i diskusjoner, bekrefte/avkrefte formeninger og tanker, gi tips og råd osv..)?

Jeg kan dessverre ikke gi noen betaling... Men det hadde vært fint om noen kunne tenke seg å ta seg litt tid til fysikk

n blir lavere for å utligne endringen til T, slik at p og V (trykk og volum) holder seg konstant.

Jeg skjønte ikke helt det med at n skal bli lavere for å utligne endringen til T. Er det slik at når temperaturen øker, så vil systemet "kvitte seg" med stoffmengde? Er det fordi partiklene får tilført mer energi ved at det blir tilført varme slik at de beveger seg raskere, og for å holde konstant trykk, eller lik trykk med omgivelsene så må systemet kvitte seg med antall partikler for at det ikke skal bli "overveldet" ?

Hei!

Vi gjorde et eksperiment om trykk på skolen. Jeg kan tenke meg fram til noen av tingene, men har et par spørsmål ang. forsøket og vil gjerne ha en liten fordypning i det.

Vi varmet opp litt vann i en colaboks slik at det ble dannet vanndamp. Deretter vendte vi boksen opp-ned i iskaldt vann. Det som skjedde var at boksen skrumpet sammen.

Jeg kan tenke meg at det som skjedde var at da vi varmet opp vannet i beholderen, tilfører vi energi til partiklene i beholderen og de vil dermed bevege seg raskere og raskere. Når partikler beveger seg raskere, betyr det at presset øker. men som vi så, forandret ikke beholderen form, er det fordi beholderen har en åpning slik at vanndampen kan komme ut istedet for å bli presset sammen inne i boksen slik at trykket inni boksen er lik som trykket utenfor boksen? Om boksen hadde vært lukket, hadde beholderen utvidet seg pga. økt trykk, stemmer det?

Deretter la vi boksen med åpningen ned i kaldt vann så fort vi kunne. det som skjedde var at boksen skrumper inn. Kan forklaringen på dette være at temperaturen ble raskt avkjølt og partiklene mistet energien, og bevegde seg mindre (hvor blir det av energien?). trykket INNI beholderen blir da mindre enn trykket utenfor, og boksen vil da skrumpe inn.

Var det noen feilkilder i det jeg nettopp skrev?

Læreren min fortalte om "the ideal gas law" (PV = nRT), men jeg greier ikke å koble denne loven sammen med forsøket.. Jeg har fått med meg at dersom V øker, synker P, men det er jo under forutsetningen at systemet er lukket? I dette tilfellet var det jo en åpning der gassen fikk slippe ut. Hvordan henger disse to sammen?

TUSEN MILLIONER TAKK FOR SVAR!!!!!

Stiller meg gjerne til disposisjon!

Jeg er 17 år, jente. Er åpen om alt og kan ikke fordra fordommer. Kan egentlig snakke om alt og ingenting. Prøver som oftest å være glad, tullete og positiv, men om situasjonen krever seriøsitet er jeg i full stand til å trå til

Du kan snakke med meg om skolepress/stress, utestenging, selvtillit osv.. you name it! Har vært/er der selv nå, så håper jeg kan hjelpe ^_^

PS! jeg kan dessverre ikke særlig mye om sport... Eneste jeg driver med er jogging og styrke (abs)

Hei!

Jeg sliter med en oppgave, og håper på at noen kan hjelpe meg!

På skolen er det 432 elever, 208 gutter, 224 jenter. Av disse er det 50 gutter og 62 jenter som røyker.

En avis ønsker å intervjue 2 elever på skolen. De trekker tilfeldig ut en ikke-røyker og en røyker.

- Hva er sannsynligheten for at ed to elevene er jenter?

Har prøvd å regne med total sannsynlighet, men får ikke riktig svar. Har også prøvd å gang sannsynlighet for jente som ikke røyker med jente som røyker, og fikk også feil svar. Har prøvd med hypergeometrisk sannsynlighet der jeg velger en fra jente som røyker, og en fra jente som ikke røyker delt på antall elever som skal bli valgt ut.

Ingen av disse metodene har gitt meg riktig svar. Jeg trenger virkelig hjelp!!!

Takk på forhånd

Hei!

Det er en oppgave her som jeg trenger litt hjelp med:

I en eske er det tre røde kuler og to blå kuler. Vi trekker tilfeldig tre kuler og ser hvilken farge de har.

Hva er sannsynligheten for at to av kulene er røde hvis trekkingen er med

a) tilbakelegging

b) uten tilbakelegging

Jeg har prøvd å løse oppgavene slik:

a)

(3C2) * 3/5 * 3/5 * 2/5 = 0,432 = 43,2%

b)

(3C2) * 3/5 * 2/4 * 2/3 = 0,60 = 60%

(3C2) = "3 kombinasjon 2", eller "3 over 2", menes 3*2 / 2*1

Jeg kom fram til riktig svar, men læreren min mente at måten jeg gjorde det på må ha vært feil. Hun selv kan ikke forklare hvorfor jeg har tatt (3C2). Jeg tenkte at det må ha vært 3 måter å trekke disse på, ganget med sannsynlighetene til blå/rød kule.

Så jeg lurte på om noen kunne forklare meg, evt. avkrefte/bekrefte måten jeg har gjort det på.

Takk!

Takk!

Hei!

Jeg lurte på hvordan man kan skrive rapporten dersom vi kom fram til feil konklusjon? I alle forsøkene vi har hatt hittil har resultatene/observasjonene alltid stemt med det riktig svaret. Men i dette tilfelle kom vi fram til feil konklusjon som ikke hadde samme utfall som "virkeligheten". Hvordan skal jeg da skrive rapporten? Skal jeg fortsette å skrive resultatene og tolke ut fra observasjonene jeg har fått, selv om det er feil? I så fall når kan jeg trekke inn at resultatet ikke stemmer og får inn det egentlige svaret?

Takk for hjelpen!

Hei!

Vi har gjort forsøk på skolen. Hensikten var å finne ut om massen og overflatearealet hadde noe å si for friksjonen. Det vi gjorde var å ha 3-4 forskjellige klosser i forskjellige størrelser. Vi festet en kraftmålet/dynamometeret og trakk forsiktig og leste av kraften når klossen kommer i bevegelse (statisk friksjon).

Ut fra målingene og observasjonene kom vi fram til at både areal og masse har noe å si for friksjonen. At friksjonen blir større når massen øker er en selvfølge. Men vi fikk også at overflatearealet hadde noe å si. Vi hadde to klosser som veier det samme (+/-), men som har annerledes overflateareal. Resultatet var at den som hadde størst overflatearealet trengte mer kraft for å komme i bevegelse.

Læreren fortalte oss at overflatearealet ikke skal ha noe å si for friksjonen, men hvorfor er det slik?

Som et ekstra eksempel dro vi også SAMME kloss når den lå på forskjellige sider (forsøk med langside, og forsøk med kortside). Det resulterte med at når vi brukte den store overflaten, trengtes det mer kraft for å få klossen i gang.

Vi har tenkt på ulike feilkilder, som f.eks forskjellig tekstur på de forskjellige sidene.

Men i bunn og grunn, her er mitt konkrete spørsmål:

Hvorfor er det slik at overflatearealet ikke spiller noen rolle for friksjonen? Er det ikke slik at dersom flaten er større, er det større område for bakken å "trekke tilbake" og holde igjen?