tow

95% er sannsynligvis et pessimistisk anslag for driftstid, og mest sannsynlig vil levetiden kunne økes utover 60 år. Det er i allefall helt sikkert at når anlegget er  "brukt opp" vil store deler av investeringen kunne gjenbrukes. 

Samms skrev (3 timer siden):

Det var det med tidshorisont igjen, for politikare er det neste valg. Akkurat no er det subsidier/fordeler for vindkraft. Kor lenge det varer er usikkert. Kjernekraft må ha svært langvarige garantier, det er usikkert for utbygger. Det er mange valg av politikare på 80 år...

Det ville vært logisk å bygge kjernekraftverk i nærhet med kraftkrevende industri, og gjerne med den samme industrien inne på eiersiden. Så ville industrien fått fastpris på kraften sin, det vil være svært lite krevende utbygging av infrastruktur, og vi har noe å leve av i fremtiden. 

Kraftkrevende industri i Norge (kunsgjødsel, smelteverk, aluminiumsverk og så videre) er langt framme teknologisk, og har god konkurranseevne på verdensmarkedet. For at det skal fortsette å være sånn må de ha en forutsigbarhet over lang tid. Kortreist kjernekraft vil være perfekt. 

Samms skrev (3 minutter siden):

Vel, akkurat det med levetid kan like gjerne være negativt for kjernekraftverk slik økonomien er rigga. Vestleg kapitalisme prioriterer rask forteneste. Det betyr at ei investering med 20 års tidshorisont er mykje "sikrare" enn ei investering med 80 års tidshorisont. Kortare tid frå start investering til inntjening er ein stor fordel for investeringa med 20 års levetid. At investering på over 80 år gjev like bra eller betre avkastning betyr mindre enn at investeringa gjev penger inn fem år fram i tid.

Dersom kjernekraft hadde fått samme subsidier som havvind ville det ikke tatt lang tid før noen begynte å investere. 

Det går an å argumentere for at Statens pensjonsfond utland bør investere i det, siden det skal sørge for våre fremtidige pensjonsinntekter. Det kommer til å bli mer og mer behov for miljøvennlig energi, så det er bare å sette igang, eller blir bli stående igjen i startgropa. 

Norolf skrev (1 time siden):

Er helt enig med deg. Har opplevd det samme. Om @tow blir tatt for det skriver han bare noe som omtrent "Jeg gidder ikke å bevise mine påstander, les selv"

Jeg synes det er forkastelig å med viten og vilje spre feilinformasjoner... 

Det er mye man kan være uenig i, men man burde vel ikke komme med feilaktige påstander som at "moderne kjernekraftverk ikke har et avfallsproblem" bare får å fremme sitt syn om saken? 

Den slags "argumentasjon" er jeg for norsk til. 

Dere må gjerne ture på, det gidder jeg ikke bry meg om.

Saltsmeltereaktorer er så godt kjent teknologi nå, at man må kunne forutsette at man kjenner til dem før man kommenterer på en artikkel i TU. Det er ikke min oppgave å drive voksenopplæring på såpass grunnleggende kunnskap. 

Begynn med denne, som viser kostnaden ved forskjellige typer energiproduksjon: 

https://www.europower-energi.no/kronikk/flytende-havvind-vs-kjernekraft/2-1-1070672?fbclid=IwAR23q6qc_XfWNhVy5k0fZkaEFf2nmu7DXjKSpZ8t1bXzEBRdxvBNY7q3lC4

Få også med dere kommentaren i den artikkelen om levetid: Der investeringen i kjernekraft varer for 80 års produksjon er antatt levetid på flytende havvind 20 år. Man må altså legge inn den investeringen 4 ganger for å få like lang levetid som for kjernekraft. 

Hva gjelder avfall: Et gen 4 kraftverk kan bruke gammelt "avfall" som brensel. Samtidig produserer de svært liten mengde avfall, som kun trenger å lagres noen få hundre år. 

Se gjennom denne: 

Unnskyldning mottas, og blir akseptert. 

Norolf skrev (Akkurat nå):

Ideologisk tøv. Har du en kilde for denne påstanden? 

Kjernekraftverk er ikke bærekraftige. De er ekstremt dyre. Og deres drift er uansvarlig til de grader. 

Skjerp deg, det der er ikke noen saklig måte å diskutere på. 

Ja, det er mange kilder for påstanden, jeg gidder ikke finne dem fram her. Om du er så opptatt av det; sett deg inn i saken før du diskuterer. 

Til å begynne med vil jeg anbefale å følge denne gruppen på Facebook, her er det mange svært dyktige folk, og det er mye informasjon: 

https://www.facebook.com/groups/1643500465899131

trikola skrev (12 timer siden):

Ingen fakta uten (et snev av) referanse.

Det hva han skriver er påstander - og de blir ikke mer troverdig av at han kaller de sannheter, og at flere stadig gjentar disse påstandene - også uten referanse.

Det er ingen referanser i uttalelsene fra Jytte Guteland heller, bare påstander. 

FrihetensRegn skrev (15 timer siden):

Alle har lov til sin ytring om emnet, du også. Men prøv å gå på ballen ikke spilleren.

Atomkraft er en god løsning, men ikke billigst. Vannkraften koster omtrent 11.5 øre pr. kWt, mens atomkraft ikke er mye billigere enn de 200 ørene kWt vi betaler for EU mix vi har som prisgrunnlag for norsk strøm i dag. Den største skepsisen mot atomkraft i land som Tyskland, er skremselspropaganda i media og overdreven frykt fra hendelser som Tsjernobyl og Fukushima.

Det hjelper ikke det spor at vannkraft koster 11,5 øre/kWt, så lenge det ikke finnes mer utbyggbar vannkraft som kan bygges ut til den prisen. 

Energiproduksjon mot energiproduksjon er kjernekraft billigere enn havvind, og mye mer stabil, og med mye mindre miljømessige konsekvenser. Det er utbyggbar energiproduksjon man må sammenligne med.

Moderne kjernekraft har ikke noen reelle avfallsproblemer i dag.

Det er ikke noe i veien for å differensiere mellom kjernekraft som lager avfall og kjernekraft som bruker gårsdagens avfall som brensel.

Burde tatt med pris på service i regnestykket. Det er ikke uvanlig at en bensin/diesel-bil trenger 7-10 000 kroner i service pr 20 000 km. Altså i området 30-50 kr pr 100 km. På den ene elbilen vår har det vært gratis service første 65 000 km (rakk ikke en service til, det er inkludert til 100 000). For den andre koster det 1 100,- pr service annethvert år. Altså ca en tiendedel av en normal fossilbil.

keramikklampe skrev (På 27.3.2022 den 14.07):

De kronene der blir raskt spist opp av prisforskjellen på forsikringen.. 

Jeg hadde tidligere Mercedes E320CDI 4Matic (som brukte 0,9 l/mil, gjennomsnitt over de 6 årene jeg hadde den).  Den kostet oppunder 100 000,- å holde på veien (hvert år). Nå har jeg Jaguar I-Pace. Forsikringen koster ca 2/3 av det jeg forsikret Mercen for, og den koster meg ikke annet enn strømmen og dekkene å drifte. Service har vært inkludert fram til nå (har hatt den i 3 og et halvt år, gratis service første tre år). 

Jeg planlegger å bytte den til vinteren. Da kan den ha sunket over 400 000 i verdi, og allikevel har jeg hatt gratis bil de 4 årene i forhold til om jeg hadde beholdt den stinkene dieselpurka. 

Roger Moore skrev (8 timer siden):

Ser frem til når 120-150kWt batteripakker blir vanlig. Å kunne kjøre 500km i 130km/t på vinteren er noe en bør ha som mål. Kombinert med ladetid ned mot 20 min for nye 500km.

Jeg tenkte også sånn. Før jeg kjøpte elbil selv. Nå savner jeg ikke rekkevidde, bare raskere lading. 

AL123 skrev (På 18.3.2022 den 23.07):

En diffuser er ikke laget for å være vakker, men for å ha en spesifik aerodynamisk funskjon. Hva dette har med eksosrør å gjøre får du spørre den vanlige menigheten om.

Jeg skjønner det med funksjon. Det jeg ikke skjønner er funksjonen til den blanke kanten. Uten den hadde den ikke stukket seg ut på samme måte. 

Cleanupordie skrev (35 minutter siden):

Det er ike meningen at bilen skal måtte være på et verksted når 3.0 kommer. Tror dessuten også at byttet har flere årsaker enn dette.

De kunne vel ha lagt inn en liten oppdatering først, som gjør at oppdatering til 3.0 ikke starter uten at vedlikeholdslader er tilkoblet. 

Itholia skrev (14 timer siden):

Det er en diffuser for å redusere turbulens bak bilen og gjøre den mer aerodynamisk

 

Og så vakre de var, da gitt! (OBS: sarkasme-alert).

Alfadir skrev (19 timer siden):

Typisk datafyr, har et par deodoranter liggende ved PC-en.

 

Mot dårlig ånde...

Fisker Ocean burde kanskje vært med i oversikten? De oppgir at den skal komme i november. 

2N1711 skrev (På 11.3.2022 den 19.37):

Det er nok heller du som har forvirret hodet dit til å tro at du forvalter sanhheten når det gjelder språk. Driver IAEA med kullkraft, for eksempel? For du klarer vel å finne ut hva bokstavene IAEA står for?

 

Eller som snl.no så malerisk uttrykker det

Atomkraftverk er det samme som kjernekraftverk.

https://snl.no/atomkraftverk

Å, du er så søt når du er sarkastisk....

I motsetning til deg vet jeg hvem man bør høre på. Jeg hører heller på Sunniva Rose enn snl. Hun vet hva hun snakker om, og tar ikke ordet "atomkraft" i sin munn, om det ikke er for å forklare at det riktige er å si "kjernekraft" i stedet. 

2N1711 skrev (13 timer siden):

 

https://ordbokene.no/bm/3086/atomkraftverk

https://ordbokene.no/bm/29609/kjernekraftverk

 

"Bokmålsordboka og Nynorskordboka viser skrivemåte og bøying i tråd med norsk rettskriving. Språkrådet og Universitetet i Bergen står bak ordbøkene."

Ja, jeg vet at atomkraftverk er et ord som brukes. Jeg forventer allikevel bedre av TU (aka _Teknisk_ Ukeblad). 

Kullkraftverk er også _atom_kraftverk, der er det molekyler som deles opp i atomer som igjen slår seg sammen med andre atomer og lager nye molekyler. Kjernekraft er noe helt annet. 

NERVI skrev (16 timer siden):

For å si det på "nyere norsk"; dette må da bli "for dyrt"!. Som kjent er det "for dyrt" å bygge Nordnorgebane, og det er "for dyrt" å bygge en moderne Østfildbane. Det er også "for dyrt" å oppgradere Kongsvingerbanen osv. Vi har et Jernbanedirektorar som antagelig sitter og venter på "bestillinger" fra politisk ledelse, men når det gjelder å følge opp jernbanesatsingen i EU anser både Høyre og Ap "handlingsrommet" i EØS-avtalen nærmest uinnskrenket. 

Nå er det vel litt flere mennesker rundt denne strekningen enn det er i Nord-Norge, da. Det har vel litt å si.

Det heter "kjernekraftverk", ikke atomkraftverk.

DrAlban3000 skrev (16 timer siden):

Tesla er ikke redd for klager 😂 de bryter kjøpsloven støtt. 

Jeg kjenner ikke regler rundt typegodkjenning her, men tipper slikt er mer omstendelig enn du og jeg tror. For jeg også tipper det er snakk om en bagatell.

Jeg har fått skrevet inn endringer i vognkortet noen ganger. Det er svært enkelt, nok med et brev fra importøren der det står at dette er en endring importøren tillater. 

Jens Kr. Kirkebø skrev (20 timer siden):

Det tror ikke jeg. Spør den jevne bruktbilkjøper om han sjekket nyttelasten på bilen han kjøpte sist før den ble kjøpt. Jeg tipper svaret er "nei" i langt over 90% av tilfellene. 

Så lenge det omtales diverse steder på nettet skal du ikke se bort fra at noen får det med seg allikevel, og tenker at de heller kjøper en nyere modell. 

Det er da heller ikke første gang det kommenteres lav nyttelast.

mosedotten skrev (10 timer siden):

Er F-35 i stand til å ta av fra vanlig vegnett? Er dette noe man øver på. Eller i det minste har i bakhodet som alternativ hvis alt av rullebane er ødelagt? Hvis evenes lufthavn bombes, og noen F35 overlever og er flyvedyktige. Kan de da taxe ned til E10, fylle drivstoff på circle K (mens pilotene tar seg en ventepølse), og så ta av på vegen i retning nordover? (Der er det jo til og med 90 sone...)

Har sett filmklipp at man øver på dette i Sverige med jagerflyene de bruker der.

F16 kunne lande med bremseskjerm og lette på småflyplasser.

 

Svenskene har laget fly og planlagt veier med tanke på akkurat den bruken. I Norge skal veier ha en kurve for å gjøre det vanskelig å kjøre forbi...

Jens Kr. Kirkebø skrev (23 timer siden):

De aller fleste bruktbilkjøpere har ingen peiling på hva nyttelast er eller gjør, eller hvor de finner den. Så jeg tviler på at det har noen større innvirkning på bruktprisene. 

Nå tror jeg du undervurderer folk.

DrAlban3000 skrev (23 timer siden):

Det er også en typegodkjenning av bremsene som mangler. Jeg vet ikke om slikt kan ettergodkjennes, men det skal ikke bare noen annen forskjell.

Akkurat nå er prisforskjellen der, "ingen" vil ha en Y med lite nyttelast når de kan få en med høy nyttelast og endel annet praktisk snacks om prisen er tilnærmet lik.

Om noen år vil det jevne seg ut er min spådom, og dagens Y eiere med liten last vil mest sannsynlig få et mindre tap enn de aller fleste andre. Om det er annenhåndsverdi man er usikker på.

 

Så lenge det er samme delenummer på bremsene kan det ikke være noe problem å føre inn i vognkortet. Det er nok som det står i artikkelen; Tesla er redd for å få klager på at rekkevidden synker.