Mercruiser

Problemer med sexlivet i parforhold skyldes sjelden mangel på sexlyst som sådan. Det handler heller om at en av partene har sluttet å tenne på den andre. Man har fortsatt behov for sex, men tilfredstiller dette gjennom onani eller (i verste fall) utroskap. Disse tingene er det naturlig nok vanskelig å være ærlig på, og man velger å unnskylde det med mangel på lyst generelt.

Jeg tror det er mange som opplever å være i denne situasjonen. 

Utgangspunktet for eiendomsskatt er markedsverdi. Dette betyr også at husets tilstand, alder osv. i utgangspunktet vil ha betydning. Pusser du opp vil dette øke verdien, men det er ikke slik at skattegrunnlaget øker umiddelbart. Kommunen skal normalt gjennomføre retaksering hvert tiende år. 

Problemet med kommunale verdsettelser er at de ofte fremstår som vilkårlig. Slik blir det når noen få takstmenn skal drive massetaksering basert på utvendig observasjon og standardiserte satser. Noen kommuner velger i stedet å bruke ligningsverdier fra skattemeldingen omregnet til markedsverdi. Sistnevnte treffer gjerne vel så bra som individuell massetaksering. 

M.a.o. vil alle tiltak som øker verdien på boligen i prinsippet bety noe for eiendomsskatt, men ikke nødvendigvis i praksis. Det avhenger av kommunens metoder for verdsetting. 

15 minutes ago, Underkiller said:

Tusen takk for svar. Da setter man i bromodus og kobler til switchen? Vet du om det er noe jeg må være ops på ang hastighet? Har fiber 750\750 linje

For ekstern ruter er bromodus ofte nødvendig, men ikke nødvendigvis for en switch. Det vil vise seg når du tester. Du bør kjøpe en switch som støtter hastigheten du trenger. 

3 minutes ago, bzzlink said:

Selv om de er teknologiledende, og kunne vært best om de ville?

De er jo allerede best, men det koster. Sjekk eksempelvis ut EQS med rekkevidde på 76 mil. Neste generasjon får 104 mil. Men denne tråden handler ikke om hva som er de beste bilene å oppdrive, men om trådstarters alternativer til Tesla Y eller 3. 

20 hours ago, Salvesen. said:

Har jobbet på de større merkene sine fabrikker i Tyskland. De er langt bak på teknologi. Fax er trossalt en stor del av Tysk industri enda. At Tesla har større marginer enn de fleste i bransjen er jo ikke noe nytt.

Du har åpenbart ikke jobbet for tyske premiummerker i hvert fall. Ingen slår MB på teknologi, men JA - det er dyre biler hvis du skal ha det beste utstyret. 

Ditt problem er at du benytter en argumentasjon som i beste fall var gangbar for ti år siden - dengang Tesla faktisk hadde et fortrinn mht. elbil. 

Just now, bzzlink said:

Er sikkert en liste andre veien også

Bingo

2 hours ago, Øystein H said:

DD+ kan også kjøres over optisk eller koaks-tilkobling.  Disse "gamle" teknologiene støtter opptil 1 mbps hastighet og DD+ fra Netflix (640 kbps) og Disney kan streames direkte over dette.   Så dersom du har en TV med koax eller optisk utgang så trenger du ikke HDMI mellom TV og forsterker.  

Dette stemmer ikke. Med optisk eller coax får du maks DD. Dette er en velkjent problemstilling. 

20 hours ago, Salvesen. said:

De har åpenbare fortrinn ift din bil feks, så det stemmer jo ikke helt. 

Hvilke fortrinn snakker du om her? 

4 minutes ago, Salvesen. said:

Igjen, hvilke biler har tilsvarende priser? Og hvordan forvarmer en batteriet til Soulen? 

På Kia Soul 2016 ble dette aktivert manuelt i bilen ved behov. I dag vil jeg tro det er helautomatisert slik det eksempelvis er i min EQC. Forvarming aktiveres automatisk ved å aktivisere navigering til angitt ladestasjon, eller alternativt innstilling av reisetidspunkt. 

Å trekke frem ladehastigheter fra 2012 har for øvrig ingen relevans mht. sammenligning av dagens elbiler. Mitt poeng er at Tesla hadde noen åpenbare fortrinn for ti år siden, som ikke er der lenger. 

4 minutes ago, bzzlink said:

Hvilke biler da, til samme pris?

Kia EV6 f.eks. Med 800V har du mulighet for ladehastigheter på et helt annet nivå. 

Her var det snakk om forvarming av batteri som sådan. Kia'n ble kun nevnt for å understreke at dette ikke er noe unikt og nytt for Tesla, slik noen antyder. Som jeg har nevnt flere ganger - jeg har ikke noe i mot Tesla, men det finnes altså andre merker å vurdere, herunder ordinære biler til fornuftige priser. 

6 minutes ago, RJohannesen said:

Det var nytt for meg, hvilke biler som forvarmer batteriet før hurtiglading?

Min EQC gjør eksempelvis det. Selv en gammel ordinær Kia Soul fra 2016 har forvarming.  

2 minutes ago, RJohannesen said:

Det skrev folk på forumer for 5 år siden også, og det var like galt da også.

Tesla er langt framme på ytelser, rekkevidde/forbruk og lademuligheter, spesielt om vinteren, mens mange andre biler sliter med treg hurtiglading i minusgrader får vi 250kW inn på batteriet fordi Tesla tenkte på dette og la inn automatisk temperering av batteriet når man navigerer til hurtiglader, så noe skjønner de av vinter og kulde selv om de bor i California. Lavt forbruk gjør også at man får mye rekkevidde selv om man noen steder må lade på lav effekt på saktelading.

Men andre premiummerker kan være mer premium på setetrekk, dørlyd, panelgap osv.

Her tror jeg du må oppdatere deg litt. Forvarming av batteriet er helt vanlig i dag. Når det gjelder rekkevidde har de heller ikke noe fortrinn lenger. 

1 minute ago, Salvesen. said:

Problemet er jo prisene til de andre, det er ingen som leverer tilsvarende til samme pris og de har ikke marginene til å møte prisen. Det er nok det største problemet til "resten" om dagen. 

Er ikke enig i det. Skal du ha billig Tesla snakker vi om Model 3 eller Model Y. Dette er i utgangspunktet enkle biler. Hva er det disse leverer som ikke finnes hos andre merker i samme prisleie? Jeg ser også at noen i denne tråden argumenterer med fordeler som finnes i nær sagt alle nye biler i dag - eksempelvis stemmestyring og automatisk førerinnstilling for å nevne noe. 

On 2/24/2023 at 8:27 PM, M.H said:

Model Y har jeg faktisk oversett litt. Ser overraskende OK ut, og det er jo et stort pluss at krok er inkludert, og at den kan dra 1600 kg. Faktisk et bedre alternativ enn Model 3, etter en rask titt. 

Det er forståelig at Model Y har blitt populær, men den sliter mye med barnesykdommer. En annen ulempe, er at den har kuttet ut alle sensorer og utelukkende baserer seg på kamera. I norsk klima der biler blir svært møkkete er ikke dette noen fordel. Andre ting som Tesla sliter med, california-utviklet som de er, er kuldeproblematikk. Eksempelvis er innfelte dørhåndtak pent, men fungerer dårlig med kulde og is.

Det finnes veldig mye bra elbiler å velge blant i dag, ikke minst også premiummerker. Er ingen motstander av Tesla, men du bør også seriøst vurdere andre merker. 

On 2/23/2023 at 6:37 PM, Reg2000 said:

Er skeptisk til Tesla selv. De er best på mye av elektronikken og programvaren, men byggekvaliteten er ofte dårlig.

Nå som premiummerkene har satset stort på elbil, kan man ikke lenger hevde at Tesla er best på noe som helst. Personlig har jeg ikke noe mot Tesla, men de har ikke lenger noe fortrinn hva elbil-teknologi angår. 

Win 10 og 11 støtter Atmos. Men mitt poeng i denne sammenheng er at man ikke engang oppnår DD+ dersom ikke nevnte forutsetninger er til stede. DD+ krever som kjent HDMI. Dersom TV brukes som lydkilde, må den ha støtte for ARC. Det samme gjelder receiveren. Dersom man av mangel på slik støtte f.eks. er tvunget til å bruke optisk digital ut fra TV, vil man i beste fall oppnå DD. I så fall vil casting fra PC (via receiver) være et bedre lydmessig alternativ. 

Det er relevant å nevne disse nyansene. At ulike kanaler angivelig støtter DD+, Dolby Atmos eller bedre, hjelper lite når de fleste har et oppsett som i praksis ikke gir tilgang på disse formatene - uten å måtte oppgradere det ene og det andre.   

On 2/13/2023 at 2:23 PM, Øystein H said:

Netflix, Disney, HBO og Prime støtter også Dolby Atmos på flere av sine filmer.  Dolby Atmos benytter E-AC3 (Dolby Digital Plus) som er mer effektiv enn AC3 når det gjelder båndbredde. 

Det er mulig de støtter det, men jeg har aldri vært borti noe bedre enn DD+ fra Netflix og Disney. (De to sistnevnte har jeg ingen erfaring med.) Det bør også nevnes at tilgjengelig lydformat avhenger av kilden. Det er langtfra sikkert at eksempelvis TV-appene mange sitter på støtter de beste lydformatene (avhengig av alder på TV etc.). Bruk av TV-app som kilde forutsetter også ARC-støtte, alternativt dedikert HDMI ut hvis man skal ha noe bedre enn DD. Mangler man noe av det nevnte, vil selv casting fra PC være et lydmessig bedre alternativ. 

Selv om TV-lyd har kommet seg de senere år, har det i mellomtiden vært et lydmessig tilbakeskritt å måtte ty til streaming-TV fremfor "god gammeldags" BD. 

On 2/20/2021 at 11:33 AM, plankeby said:

NRK har støttet 5.1 lyd siden 2012. Flere TV stasjoner støtter 5.1 lyd. 

Støtter ja, men dessverre skrur NRK dette av på de aller fleste sendinger. Det er kun unntaksvis de aktiverer 5.1-lyd. Skal man eksempelvis se Eurovision i 5.1, må man ty til SVT som for øvrig var ti år tidligere ute enn NRK på dette punktet. 

Jeg så en begrunnelse fra NRK en gang på hvorfor de avskjærer seerne fra god TV-lyd, som ikke lignet noe som helst. I NRK blir tydeligvis seere som sitter på gamle billedrørs-TV'r fortsatt prioritert. 

Absurd? Kjøper man lavrisikoobligasjoner blir behovet for diversifisering desto mindre. Har man 4-5 mill. å plassere, vil obligasjoner være et aktuelt lavrisiko alternativ, som gir bedre avkastning enn bank. For småinvestorer derimot som skal investere mindre beløp, vil obligasjonsfond kunne være et alternativ. Da får man diversifiseringen også. For øvrig er det selvsagt ikke "irrasjonelt" å handle i andrehåndsmarkedet. 

Har jeg sagt noe annet?

On 2/22/2023 at 6:36 AM, torbjornen said:

Det er jo også ein risiko for misleghald, og ved ein konkurs vil ein berre få att deler av investeringa.

Mislighold kan skje, men dette gjelder spesielt usikrede industri- og finansobligasjoner. Bl.a. derfor jeg nevner statsobligasjoner. 

40 minutes ago, Mag ne said:

Obligasjoner er ikke så enkelt, og obligasjoner med fast rente taper verdi når renten øker. Noen rente/obligasjonsfond er dårligere enn -20% siste år, og noen populære Klp obligasjonsfond -10%

Obligasjoner er svært enkelt. Hvis du sitter på obligasjonene til de forfaller, har de ingen risiko. Du får tilbake pålydende. Hvis du derimot skal selge obligasjonene før forfall, vil markedsverdien avhenge av renteutviklingen, men du velger selv når du ønsker å selge. Renterisikoen avhenger av primært av durasjonen. 

18 hours ago, Zeph said:

Det er opp til kva den enkelte vil. Dei to vanlegaste ordningane er ev. at alt felles blir delt 50/50 uavhengig av inntekt eller at den med høgast inntekt bidreg meir til fellesskapet. Me har praktisert at den med høgast inntekt betalar meir av fellesutgifter.

Det viktigaste er at dei to involverte har åpen og klar dialog og blir einige om ei løysing. Å la ting skure og gå utan dialog eller der ein eller begge ikkje er tilfreds kan ende i trøbbel ein dag.

Minstekrav bør vere at begge har inntekt nok til å dekke sin del av fellesutgifter, og helst litt ekstra til anna bruk.

Lån, bustad og eigedom bør fordelast etter kapasitet og betalingsevne. Der bør ein følgje eigarbrøk til betaling av lån, oppussing, vedlikehald osv.

Kva meiner du med at innskot betyr mest? Innskot (eigenkapital) har like mykje verdi per krone som eit lån, og det er på ingen måte underordna kva den enkelte har betalt på av lån. Den personen som er ansvarleg for ein del av lånet eig samtidig tilsvarande verdi i prosent på bustaden. Om ein person har 50% av totalverdien i EK og den andre betjener 50% i lån (altså 100% av lånet), så eig dei like mykje.

Om dei tok opp eit felles lån, men ein av dei betalar større terminbeløp enn den andre så skal det reflektere eigarskap av bustaden.

Hva jeg mener med det? Jeg bare forklarer hvordan disse reglene fungerer. Jeg har selv vært gjennom det samme. Dette kan du få bekreftet av en hvilken som helst advokat som håndterer samlivsbrudd. 

Imidlertid har partene full anledning til å inngå avtaler som regulerer særeie. Ved særavtaler kan synsingen du bedriver ha relevans, ikke ellers. 

Hvordan du bør forvalte pengene avhenger av ditt forhold til risiko. Hvis du ikke ønsker risiko, ville jeg vurdert rentepapirer, altså obligasjoner. Statsobligasjoner regnes eksempelvis som helt sikre. Etter den senere tids renteøkninger får du også forbedret avkastning på slike papirer. Alternativt ville jeg vurdert å kjøpe en leilighet for utleie. Kjøper du enebolig med sokkelleilighet for utleie, slipper du også skatt på leieinntektene.

Imidlertid er det vanskelig å finne lavrisikoinvesteringer i dagens situasjon som gir avkastning høyere enn inflasjonen. 

For øvrig bør du være obs på særnorsk formuesskatt som spiser opp pengene. Mange i din situasjon velger å flytte ut dit der levekostnadene er billigere og der man slipper skatt på død kapital.