KjemikerJon

Sier litt om nivået på tippeligaen når vi kan spille fra ræva til middelmådig i over en halv sesong og allikevel være med i medaljekampen.

Synd at uka's høydepunkt kommer på mandager. Jeg må få meg en ny hobby.

Litt rebelskt, fuck the system-oppførsel. Jeg liker det.

Får satse på at de ikke skriver inn noen eksplosjoner denne sesongen. Vi husker vel alle den hjemmelagde CGI'en i finalen...

En viss andel av enhver befolkning i ethvert land til enhver tid, vil være idioter. Jeg trodde man lærte dette på skolen?

Var det noen som så The Expendables som ikke ble skuffet?

Jeg vil påstå at filmen, ved siden av Die Hard 4, er den største skuffelsen på actionfronten siden sjangeren ble unnfanget en gang på 70-tallet.

X-Men: First Class

Mutanter som lever i vår verden er et godt utgangspunkt til litt science-fiction snadder, men X-Men-serien har alltid fjollet for mye til at universet har klart å utnytte potensialet som ligger i idèen. «X-genet» gjør det utrolig lett for skaperne å introdusere en massiv bolk med karakterer, og deretter trykke på «insert superpower»-knappen helt til de går tomme for forslag til nye krefter. Litt av unikheten og wow-faktoren andre superhelter måtte ha forsvinner jo når alle på skjermen har enda større kølle å svinge med. Dessuten er jo mutantene i prinsippet totalt overlegne oss mennesker, noe filmene hele tiden ser ut til å glemme. Med et fingerknips kunne de sendt kloden ut i det totale anarki, men slemme mutanter ser ut til å foretrekke sine unødvendig intrikate planer som tar altfor lang tid å gjennomføre. Kanskje de har timelønn?

I den første trilogien var det var tre karakterer jeg kunne tenke meg å ta en pils med. To av dem er med, nummer tre er redusert til årets cameo. Prof X og Magneto ble i sin tid skildret av to karismatiske ringrever, og heldigvis gjør ikke den nye vinen skamme på forfedrenes arbeid. Spesielt Fassbender, som har en Don Draper'sk/James Bond'ish kvalitet over seg, hever virkelig filmen (frem til han plutselig bryter aksenten i siste akt, riktignok). Hjertet i historien ligger i forholdet mellom disse to gamle traverne, og det er nesten synd ingen ble fristet til å skrive en happily ever after-slutt.

First Class er jo en X-men-film i flertall, så resten av mutantensembelet følger med, stort sett som distraksjoner fra den hellige toenigheten. Kevin Bacon har heldigvis god rutine med å spille skurk, men nå må jammen meg noen må slutte å ansette January Jones. Tre ansiktsutrykk og et fint brystparti er alt det den dama eier. Heldigvis er vi på 60-tallet, og moten var visst undertøy. Epoken gjør forresten at filmen skiller seg litt ut fra sine sjangerbrødre, men den kontrafaktiske historieskrivingen er faktisk mer elegant løst av den første Transformers-filmen.

I sin iver etter å plassere mutantene inn i vår verden, har X-Men-serien helt glemt at verden ville sett helt annerledes ut. First Class underholder hele veien, men fascinerer sjeldent. Det er i det minste noen solide skritt opp fra Wolverine og X3.

3/5

Han dukket opp i vanlig "random map" eller hva det nå heter. Etter oppdateringen har jeg heldigvis ikke sett snurten av monsteret.

Kun for å være kjip, selvfølgelig.

Fin liste, men hvis man tar på seg lesebrillene og titter litt nærmere, ser vi fort at "The Departed", "The Thing", "Scarface", "Some Like It Hot", "The Maltese Flacon" (og under en stor dose japansk tvil "A Fistful of Dollars") er alle offisielle remakes. Butch Cassidy og Ben Hur tar derimot utgangspunkt i den samme legenden som sine mindre kjente brødre. Uansett vinkling, har du fortsatt over 200 mer originale filmer igjen.

Hadde James Cameron på forhånd sagt: "Jeg skal fortelle den klassiske Pocahontas-historien på nytt, bare på en annen planet, med blå alver og verdens største gravemaskin" så ville ikke så mange sablet Avatar for akkurat det. Som en elv ville nok kritikken/sytinga bare funnet et annet løp, for meg er ikke de likhetene noe vesentlig (litt merkelig hvor mange gutter/menn over 16 som plutselig kunne sin Pocahontas perfekt), men akkurat der kunne Cameron hatt sitt på det tørre.

James Horner scoret faktisk både Avatar og Pocahontas 2 (The New World). Uten sammenlikning forøvrig, han hatet jo sistnevnte.

Det handler om graden av noe. Som alltid. Ting er sjeldent enten eller i denne verden, men vi kategoriserer og deler for enkelhetens skyld. En blind mann kan se likhetstrekkene mellom Avatar og Pocahontas, og jeg tror du vil slite med å finne så mange andre filmer på feks. denne famøse Topp 250-lista som i like stor grad speiler et annet kjent verk.

Hvorvidt denne blinde mannen bryr seg er en annen og høyst subjektiv sak, men det er da åpenbart et like gyldig argument som noe annet.

De kommer opp med noe vagt som at den ligner for mye på en anne film, jada ditt og datt, og det synes jeg ikke holder mål som argumentasjon.

Det er da helt gyldig å mislike en film fordi man synes den likner for mye på andre filmer. Mange blir lei av å høre på bestefar fortelle den samme fiskehistorien.

Jeg er dog litt uenig som sammenlignet vennskapet mellom Gus og hans Chilenske kokk med forholdet mellom Walter og Jesse. Gus og han fyren virket jo oppriktig close. De var en dynamisk duo. Walter og Jesse har holdt sammen når de virkelig trengte det, men virker ikke som de har den samme følelsesladde forholdet.

Du undervurderer bromancen her. Walt insisterer på at Jesse må være en del av operasjonen, selv om fyren på dette stadiet i methproduksjonen relativt enkelt kunne vært erstattet. Når Jesse skal sette i gang sin heroiske vendetta på dealerne i forrige sesong, griper Walt inn GTA-style selv om det samtidig betydde at mannen signerte sin egen dødsdom. Disse handlingene er en direkte konsekvens av at Jesse er den eneste personen som faktisk vet hva Walt har vært gjennom, hva alt dette handler om. Ja, forholdet mellom de to er dysfunksjonelt, naturstridig og totalt føkked up (som de sier), men det er fortsatt det ærligste forholdet Walter White har med noen.

Det at Gilligan introduserte Gus sin partner i dette lille mexicanske flashbacket ser ihvertfall jeg på som en intensjonell parallell til Walt og Jesse.

Skjønner ikke hvorfor folk er så opptatt av å sammenligne Avatar og Pocahontas.. Ja filmene er like, so what? Plenti av andre filmer som er like og.

Two wrongs don't make a right som de sier på Oprah...

Fortiden til Gus viste at han på mange måter hadde det samme forholdet til sin tidligere kompis som det Walt og Jesse har utviklet.

Oslo, 31 August

Jeg slenger meg på bølgen av hyllest og velfortjente skulderklapp. Vår norske Trier lager igjen drama i den internasjonale A-klassen, men heldigvis uten å lage en reprise av Reprise. Mindre formmessig fiks-fakseri denne runden, mindre karikert i sine skildringer. Det er en mørkere fortelling, der vår apatiske Anders beveger seg gjennom hovedstaden i en ufokusert søken etter noe å holde fast i. Han er smart, han er ressursterk, han er til en viss grad annerkjent og han kunne velge hva som helst, men likevel vendte han seg mot rusen og depresjonen (rekkefølge uviss og forsåvidt irrelevant).

Hverken han eller filmen ber om forståelse eller sympati, men fra et hold blir det påstått at lykkelige folk er dumme. I en av filmens morsommere sekvenser beskriver kameraten sitt eget, såkalte suksessfulle liv hvor ukas høydepunkt plutselig har blitt å avlyse sosiale invitasjoner og heller spille Battlefield med kona. En av utrolig mange treffende person- og tilstandskildringer filmen leverer, men som aldri bikker over i karikatur. En del skyldes at skuespillet alltid, ja, selv i de mindre viktige birollene man ofte frykter i norsk film, føles 100 % naturlig. Like mye fordi manuset er skrevet av noen som er opptatt av å skildre hvordan folk faktisk prater, ikke hvordan man vil at de skal prate. Hvem av oss har ikke følt seg som fjerne aliens på en fest eller at et godt øyeblikk plutselig blir omgjort til et vagt og unødvendig minne. Nei, nå ble jeg altfor filosofisk for mitt eget beste, og det er filmens skyld. Nå må jeg se X-men eller noe.

5/5

Hellz yeah! Breaking Bad overgår seg selv hver eneste uke. Vince Gilligan er et geni i måten han har lagt opp denne serien. Han vet at de beste omelettene gjerne ligger en time i panna og godgjør seg. Hank, Walt, Jesse og Gus. Jeg heier på alle, men som vi vet er gullmedalje til samtlige en umulighet.

Feltmadrassen er en velkjent frøken for alle som har tjenestegjort for landet sitt.

Lurer på om George Lucas og Shyamalan har et veddemål gående på hvem som klarer å ødelegge sitt (i utgangspunktet gode) rykte mest...

Se. Den. Alene.

Gladiator er direkte dårlig, spør du meg, og lett den kjipeste av filmene på den listen.

Filmen som egenhendig gjenopplivde "Store Historiske Filmer Med Litt Krig"-sjangeren, og som ingen siden har klart å matche, var lett å plassere øverst.

Hva syns du om den?

Jeg vet ikke, og derfor har folk med svak hukommelse konto på IMDB, hvor jeg ved noen enkle tasterykk kan se at jeg har gitt den 7/10. Har ikke sett Badlands på mange herrens år.

Må nok ta en Malick-reprise før jeg benker meg ned med Livets Tre. Han lager enestående filmer (ihvertfall de jeg husker). Sean Penn likte riktignok ikke filmen, men han hører vi ikke på.

Noen her som har sett Badlands (1973) ?

Ja.

Vi har vår måte å skildre fantasisjangeren på i norden, både visuelt og litterært. Og Thor hadde vært en mye bedre film om den prøvde å adoptere noen av disse særtrekkene.

Det er mye mer interessant om du skriver hvorfor filmen hadde blitt bedre av en slik tilnærming, istedenfor å bare fastslå at den hadde blitt det. Alt du har nå er en påstand uten et argument.

Og STOPP - spar deg, hvis du har tenkt til å argumentere for at den er basert på en tegneserie.

En Marvel-film om Thor handler om Marvel-Thor, ikke "vår" Thor. Gjør research neste gang. Jeg mislikte Aasgard-designet, men det har lite med hva jeg lærte i historieklassen som liten pjokk.