KjemikerJon

Helt greit at vi taper. Medaljer kan fort bli en sovepute som maskerer over en sesong med mye svakt spill.

Dotten sa vel noe i en annen tråd om at Boardwalk har tatt steget opp i eliteserien, og etter å ha endelig kommet ajour med episodene kan jeg vel si meg enig. Denne sesongen har virkelig levert.

Middelmådig greier foreløpelig. Ikke imponert.

Når det først blir legalisert er det ikke noen vei tilbake.

Joda, det er bare å kriminalisere det igjen det. Ikke at det har så mye å si, marijuana vil bli brukt eller ikke i ulik grad uansett hva vi gjør. Spørsmålet er hvor mye penger, ressurser og moralsk kredibilitet vi vil ofre i prosessen for å få føre skuta noen meter i såkalt "riktig" retning.

Aldri inviter meg på actionkveld.

Snakk om frampek fra Vince Gilligan. Det var fra en av de første episodene i sesongen.

En følelse av maktesløshet strømmer gjennom kroppen når alt man kan gjøre er å sitte å se på en nær og kjær venn bli misbrukt av markedskreftene.

Som du sier, 140 sider med fordømt diskusjon, og fortsatt har han ikke forstått argumentasjonen bak motstand av dødstraff. Det er ingen som sier at han skal være enig, bare at han skal vite hvorfor vi mener det vi mener. Denne tråden er (desverre) blitt et sirkus, til stor underholdning for oss som stadig er innom.

Etter en måneds ørkenvandring uten tilgang til de nyeste episodene av mine favorittshow, var jeg i går endelig tilbake i godstolen og klar for å bedrive det jeg er best til; å se tv. Dum som jeg var startet jeg med de fire siste episodene av Breaking Bad, og resultatet er den samme tomhetsfølelsen jeg opplevde etter mitt The Wire-maraton for 3-4 år siden. Jeg vet at alt jeg ser etterpå vil oppleves som en nedtur, uansett hvor gode sesonger andre kvalitetsserier som Dexter, Sons of Anarchy og Boardwalk Empire eventuelt har levert.

Jeg har opplevd baksiden ved å besøke Paradis. Man må på et tidspunkt hjem igjen.

Tøyse med fransk kunstfilm. Kreativt.

Tjah, fra kanalen som har levert drama i eliteklassen som Mad Men og Breaking Bad har fortsatt The Walking Dead et stykke å gå. Stereotypiske hillbillys, den latterlige twisten med disse latinogangsterne og den trøtte kjærlighetsklisjeen med hun Prison Break-dama. Forhåpentligvis kan en lengre sesong gi karakterene mer kjøtt på beina, (som zombiene forhåpentligvis ikke river av).

Miniserien er på en måte piloten. Første episode av sesong 1 er "33". Fullt mulig verdens beste åpningsepisode.

Rango (2011)

Etter å ha nok en gang lidd meg gjennom Pirates 3, var kanskje ikke et nytt Verbinski/Depp-samarbeid akkurat det doktoren anbefalte. Rango er heldigvis, uten sammenlikning forøvrig, et vellykket forsøk på noe enkelt, underholdende og litt utenom det vanlige. Historien er riktignok på grensen til uoriginal, men det er noe med det lille ørkensamfunnet med de rare innbyggerne og den småsære dialogen som gir Rango en følelse av å være det indieprosjektet som ble lovet. Litt Fantastic Mr Fox. Flere av filmens sekvenser krever dessuten at man har sin cinefile radar klar, da Rango er proppet full av referanser og homages til mange kjente og mindre kjente klassikere.

Jeg synes forøvrig jeg sier det til hver eneste animasjonsfilm jeg ser, men vi prøver igjen: Animasjonen er fantastisk. Spesielt det varierte karaktergalleriet hvor selv de mest bakgrunnskye statistene har fått full oppmerksomhet av tegnerne. Litt av en gjeng. En ting jeg hadde foretrukker var om de hadde designet en verden hvor dyr lever som dyr, istedenfor som små kopier av oss mennesker med sine miniatyrhus og mini-bulldosere. Litt som Toy Story har fått til. Ellers, meget fornøyd.

4/5

Jeg ser du bruker 60% av efforten din på semantikk og legger til ett lite poeng på slutten, da undrer jeg meg på om du vil diskutere semantikk eller cannabisforslag.

Jeg er kun ute etter å forstå hva du mener. Et greit utgangspunkt for videre diskusjon.

Det jeg sier er at HVIS du ønsker å vinne personlig frihet gjennom lovforslag, så er du samfunnsengasjert, ikke engasjert i personlig frihet, for personlig frihet innebærer at alle får den friheten de ønsker.

Personlig frihet er i høy grad et samfunnsspørsmål, da graden av frihet avgjør hvordan samfunnet ellers er konstruert.

Ja men nå er ikke du for frihet om du ønsker å overkjøre majoriteten av befolkningen. Din frihet er å kunne bruke stoffer og andres frihet er at de slipper å se det i samfunnet.

Jeg ønsker ikke å overkjøre majoriteten av befolkningen. Jeg ønsker å overbevise majoriteten om at loven er ulogisk og umoralsk, og deretter få gjennom en endring. Du snur forøvrig frihetsbegrepet på hodet.

En lov har ingen funksjon, den stemmes bare over, og det er ikke engang kjent hvem som stemmer hva i lovforslag, når nå det ikke engang er kjent hvem som stemmer så vet vi enda mindre årsakene som akkumulerer opp mot det.

 

Hensikten med loven er at den skal gjøre noe ulovlig og at vi skal kunne straffe de som bryter den. Men der fins ingen hensikt med lover, for veldig ofte er lover resultat av samarbeid mellom partier som i prinsipp er uenige, de kryssblander og "kjøper hverandre" for å trenge gjennom lovforslag, og det er svært skjeldent ett sterkt filosofisk grunnlag for hvorfor ting er slik de er, lovene har bare én funksjon, og det er å skape ett samfunn som det er konsensus for, at flerparten er enige i.

 

Når du vil endre denne loven så er du nødvendigvis samfunnsengasjert.

Dette er jo et meget underlig innlegg.

1. Du sier at loven har en hensikt, men i neste setning skriver du at det ikke finnes noen hensikter med lover generelt, før du igjen fastlsår at lovene bare har én funksjon (når du først skrev at lover ikke har noen funksjon). Det kan være lurt å bestemme seg.

2. Du beskriver at lover ofte er resultat av politiske hestehandler. En riktig observasjon. Men hva har dette med din mening om saken? Og hvorfor skulle det være et argument for å beholde loven (hvis det er det du sier?)?

3. Jeg vil endre loven fordi jeg mener den er moralskt og funksjonelt feil. Hvorfor vil du beholde loven?

Men når straffen ikke reduserer bruken av nevnte stoffer, hva er da funksjonen til forbudet?

Jeg mener faktisk at det er bedre å sloss mot årsaken til brannen enn det er til å legalisere branner.

Altså, en brann er objektivt sett ikke bra. Det ødelegger eiendom og dreper folk. Marijuana er derimot ikke noe man kan slå fast er et onde, ergo skal siden som ønsker å forby det, ha veldig gode argumenter for å innføre og opprettholde et forbud. Men la oss si, helt hypotetisk, at vi kommer frem til at det er et onde, hvorfor skal vi da ha et forbud hvis det ikke fungerer? Hva er da forbudets funksjon?

Dette er nytt for Norge og selv om det "fungerer" for andre land betyr bare at de er mer likegyldige til resultatet eller at de hadde så store problemer med det at de kan leve med det nye resultatet, men om det faktisk er POSITIVT på noen nye måter, det er ikke sant.

Hvorfor betyr de at de er mer likegyldige? De er jo faktisk ikke likegyldige, fordi de har sett at kriminalisering ikke reduserer/fjerner det de prøver å redusere/fjerne. Ergo er det ikke poeng å ha noe lovforbud.

The Tree of Life (2011)

Ja, så satt jeg der i den mørke, lune, kinosalen, nesten helt alene med en pose peanøtter og lot Terrence Malick angripe mine sanser med sin høyst personlige oppvekstsfortelling slæsj universets skapelsesberetning. Sjeldent har jeg blitt så fascinert og frustrert på en og samme gang. Litt som å overvære en fødsel, vil jeg tro.

Malick har aldri vært for alle, men nå er han ikke for alle de gjenværende engang. The Tree of Life bader i et hav ulike tidslinjer og virkelighetsoppfatninger, som vil tvinge den mest garvede cineast til gjentatte gjensyn hvis han har et ønske om en reell forståelse av den tunge symbolikken. Vi er i territoriumet der David Lynch ofte skøyer rundt. Selv ble jeg litt oppgitt over den labyrintiske tilnærmingen. Jeg skjønner at universet, livet og alt det der ikke er enkle greier å forholde seg til, men for meg gjør Malick det unødvendig ufokusert og tematisk repeterende. Hvor mange ganger må jeg høre karakterene henvende seg til Gud? Hvor mange ganger må jeg se Sean Penn ta heisen?

Malick har nok gått seg vill i tusenvis av vakre opptak, og det er nok noe av grunnen til filmens mange utsettelser. Spesielt nåtids-akten er fjern og føles veldig uferdig. Heldigvis er det jo tusenvis av vakre opptak her, så det er jo rene kunstgalleriet å feste øynene på. Og familiedramaet engasjerer tidvis, Brad Pitt har jeg aldri sett bedre, og barna virker å være hentet til filmsettet rett fra et voldelig hjem.

Filmene til mysteriet Malick krever alltid flere runder, men denne gangen føler jeg han har bommet. Litt.

3/5

Kiefer får juling av en middelaldrende mann. Touch kommer til å kreve litt tilpasning.

Dommern er blitt blåsekåt ja. Vant nylig 3 - 1 over en spanjol etter å fått tildelt tre svært tvilsomme straffer. Moa er ikke vanskelig å be, og jeg tipper det ble spyttet ut en rekke ildsinte spanske gloser et eller annet sted på den Iberiske halvøy. Nå er det vel bare et spørsmål om tid før det samme skjer med meg...

Morsomt å se at det blir bedre av å justere litt tæctics

Men er det noen mulighet til å lagre tæcticsa hver gang? Hvem gidder vel å styre med det før hver j*vla kamp.

Hva er det som kommer opp som er så spennende i denne serien?

Hva som kommer opp? Kremt. Serien handler om en seriemorder som jobber hos politiet for å fakke andre seriemordere. Jeg blir spent bare av å lese plot beskrivelsen på IMDB.

Matchrankingen burde også klart å separere landslag og klubblag.