KjemikerJon

Overraskende mange som er for legalisering. Selv veit jeg per dags dato ikke om noen som så mye som har interesse av å bruke noe narkotisk stoff, de fleste er tvert imot motstandere. Er vel en miljøgreie vil jeg anta, i miljøet mitt (nå er jeg riktignok godt over 20) er folk oppegående og har ingen interesse av å sløve rundt.

Snakk om å leve i en boble.

Ser virkelig noen fortsatt på CSI?

 

I samme forstand som menneskene er et vesen fra rommet mener du?

De "planetene" som de forskerne finner ut av er røttene på yggdrassil, verdenstreet, en rot er Åsgard, en annen rot er i Jotunheim og en tredje i Nivlheim, og greinene strekker seg til alle verdens ender. Så drar man over regnbuebroen bifrost (beskyttet av Heimdall som holder øye med ting), for å komme seg fra sted til sted. Så jorden og Åsgard er ikke forskjellige planeter, det er bare en rot av yggdrasil.

 

Må ikke rote i mytologien vettu.

Jorda og Åsgard er ikke samme sted. Ergo er det et rom som skiller disse stedene (eller snakker vi om ulike dimensjoner?), men som er knyttet gjennom ormehull/bifrost alt ettersom hvilken rase som står for pratingen. Du kan altså med god samvittighet kalle Thor og kompani romvesener eller interdimensjonelle vesener, eller guder som våre forfedre gjorde. Jeg beveger meg sikkert på tynn is når det gjelder de opprinnelige Thor-tegneseriene, men disse definisjonene bør være tilstrekkelige innad i dette Avengers-universet.

Arrester meg om jeg tar feil, dette er veldig, veldig viktig å komme til bunns i.

Det er ikke historien denne Marvel-filmen følger.

Romvesner, hvor i allverden fikk du det fra? Er det riktig film du har sett?

Thor er et vesen fra rommet.

Jeg ignorerer ikke poenget ditt, jeg forklarer tanken bak karakterendringen. Tegneseriekarakterer har alltid blitt moddet for å tilpasse seg tidens nye trender, og i dette Avengers-universet åpner de ikke opp for guder i den tradisjonelle settingen.

Ta for eksempel det tullet med at gudene er romvesener. Hvor fikk den tåpelige ideen fra?

Dette Avengers-universet baserer seg på et slags skrudd, semi-realistisk verdensbilde. Du kan få jernmenn, hulker og supersoldater, fordi alt tullballet kan bortforklares med pseudo-vitenskap, men innfører du guder går man for langt unna det som er etablert i de andre filmene. Derav blir Thor og co aliens, da deres krefter kan kobles opp til såkalt awesome utenomjordisk teknologi.

Gud er ut, aliens er inn.

Hvordan kan du kalle dødsstraff "tørst på blod"?

I denne saken er man mer interessert i å drepe noen (fordi hevnlysten tar over fornuften) enn å sikre seg 100 % om vedkommende faktisk er skyldig. Da handler det ikke lenger om rettferdighet.

Er vitnebeskrivelser godt nok til en dom?

Selvfølgelig ikke. Menneskelige vitneutsagn er svært upålitelige, men ofrenes og statens tørst på blod overvinner fornuften.

Ingen har sagt at amerikanere flest er fornuftige i dette spørsmålet.

Det som er spenning for dødsstrafforkjempere, er et være eller ikke være for denne mannen. På tide å bli kvitt denne barbariske skikken USA, det er mulig dere er i ferd med å begå enda et justismord.

Alle tilpasser sin egen personlighet ovenfor andre, hele tiden, enten bevisst eller ubevisst, i enhver relasjon. Å gjøre det samme ovenfor det motsatte kjønn, i et forsøk på å høyne sin egen attraksjon, er verken spesielt dumt eller feil, men kun en forlengelse av et allerede eksisterende sosialt spill. Det viktigste er at individet selv vet det, og kan fatte et riss av konsekvensene. Den arrogante casanovaen på byen og den snille stesønnen er like mye av selvet, som alt annet.

Den beste metoden er uansett å være seg selv.

De færreste vet hvem seg selv er, så det blir fort et ganske flåsete tips.

Men åssen gjør man det da?

Men å legalisere et narkotisk stoff for å frigjøre ressurser hos politiet høres litt tynt ut som argument.

Det er et knallsterkt argument når vi hvert eneste år er vitne til hvor mye alvorlig kriminalitet som faktisk går ustraffet. Ressursmangelen er åpenbar, men likevel delegeres det flere årsverk på å fange folk som røyker og selger marihuana. En strek i lovboka, og vips så har staten plutselig mange ledige hender og enda flere skattepenger i kista.

En nær bekjent fikk et sexy, signert Rutger Hauer-bilde av legenden selv etter å kontaktet han via brevpost. Så sikt deg heller inn på noen gamle, falne legender som hungrer etter oppmerksomhet.

Jeg ser den konservative berm skjelver i knærne av nytenkning.

Det ikke jeg argumenterer for legalisering.

Hvis du ønsker å legalisere cannabis for å omprioritere politiets ressurser, så er det du som må overbevise om hvorfor.

Jeg har gjort det. Jeg sier at det finnes langt viktigere ting politiet burde bruke ressursene sine på.

Har jeg gjort noe annet?

Du antar at vi like gjerne kan argumentere for anarki. Det er en feilslutning.

Hvis det er argumentet, kan dere like gjerne argumentere for anarki.

Alt politiet foretar seg tar fordømt mye ressurser.

For å snu det meningsløse argumentet ditt på hodet: "Dere" kan like gjerne argumentere for en autoritær politistat.

Hold deg til det som faktisk blir sagt, ikke antakelser.

Alle er enige i de mange negative konsekvensene av alkoholmisbruk og hvorfor i alle dager skulle vi da legalisere enda et rusmiddel?

Fordi å jakte cannabisdealere tar fordømt mye ressurser fra et politi som strengt tatt burde etterforske viktigere ting?

Fast Five

Fast & Furious-filmene har alltid vært et møtested hvor skuespillere, regissører og manusforfattere kan omfavne sine felles, begrensende ambisjoner og lage film de færreste har forventninger til. Likevel har serien overlevd hele 4 installasjoner, mye takket være at verdens rånepopulasjon faktisk er større enn det mange av oss gir den kreditt for. Biljunkies kloden over fikk sin helt egen filmfranchise, mens resten av oss så på med avsky. Derfor er det ganske interessant at studioet denne gangen introduserer en gamechanger, en film som skal løfte serien vekk fra ulovlig gatebilskjøring og inn i heistfilmens terriorium. Vi snakker ikke akkurat om en filmatisk revolusjon, men deler av formelen er endret nok til at jeg investerte noen kroner i den nyeste utgaven av en serie jeg misliker.

Personlig kan jeg ikke tenke meg en verre gjeng å tilbringe tid med en karaktergalleriet fra Fast & Furious-filmene. Testosteronet tyter ut av kroppsåpningene, og de obligatoriske forsøkene på humor er like pinlige som scenene hvor Diesel og kompani skal være dype og alvorlige. Ikke ulikt julebordene på Haralds Gym. Holder gutta derimot dialogen på et minimum er Fast Five en dum, høylytt og ikke minst fornøyelig opplevelse. Man merker fort at serien har fått et vesentlig hopp i budsjettet og at pengene har blitt brukt lurt. Actionsekvensene er langt mer ambisiøse og varierte, og jeg føler ikke at jeg lenger må ha tribaltatoveringer og abonnement på Gatebil for å kose meg med spetakkelet. Særlig positivt er det at CGI'en er nedtonet og aldri oppfører seg som et forstyrrende element. Spesielt klimakset, en biljaktsscene som ramponerer de sentrale delene av Rio De Janeiro med en gigantisk safe, er overdreven PG-13 action helt på høyde med det vi fikk i Bad Boys 2 og Terminator 3.

Man kan med god grunn slenge ut mange injuriende uttalelser i retning Fast & Furious-filmene og folkene bak, men det er få serier som kan skryte av å nå sitt foreløpelige høydepunkt i film nummer 5. Like dum som tidligere, men større og mer tilgjengelig. Det holder for meg.

3/5

Det er på tide at jeg og True Blood skiller vei. I 2008 fristet serien meg inn i sitt univers med idèen om at vampyrer, de døde av de dødeste, nå hadde steget opp fra legendene og blitt en del av samfunnet. Det var interessant borgerrettighetsproblematikk, det var en eksotisk setting midt i sørstatenes alligatorsumper og det var faen meg HBO, kanalen som verken er gjerrige på blodet, puppene eller f-ordene. Bon Temps var litt som Twin Peaks, en sær liten bygd langt unna alfarvei der de fleste gjemte unna skjelleter i skapene, men hvor jeg mer enn gjerne ble hvis jeg kunne. Så hvorfor pakker jeg nå kofferten?

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å jatte ned en lengre avhandling om hvorfor True Blood har falt betraktelig i kvalitet, men jeg tror verken jeg orker eller at dere gidder å lese min frustrerte klagesang. I korte trekk kan jeg si at det handler om at når de opprinnelige fristelsene uungåelig mister litt av sin appell, så har serien feilet med å kompensere. True Blood er blitt et udelikat rot hvor de individuelle historiene spriker i alle kompassets retninger, og hvor spennende territorium som burde blitt utforsket desverre blir ofret for det jeg nødig kan kalle noe annet enn "uinteressant møl". Fjorårets sesong led av mye av de samme sykdommene, men i det minste hadde vi Russel Edgignton og vampyrpolitikken som en stødig bauta midt i kaoset. I år fikk vi Marnie...

Retningen er feil, og jeg tror ikke Alan Ball (eller hvem som nå er ansvarlig) klarer å snu skuta. Derfor sier jeg farvel til Bon Temps, og kun en hypnotiserende trailer fra en annen dimensjon kan få meg til å snu igjen. Det er altfor mange andre gode serier der ute til at jeg kan bruke mer tid på True Blood.

Det autoritære er jo og kollektivt straffe fredelige, alkoholnytende borgere, utestedseiere og svenske bartendere.

Idiotene som utøver denne volden straffes

Ikke hardt nok, ikke ofte nok og ikke fort nok. En bråkmaker i hovedstaden slipper så og si alltid unna, politimenn, og spesielt fornuftige, må du speide langt etter. Dra til Hamburg, åpent døgnet rundt og en politibil utplassert på annenhvert hjørne. Knapt en blåveis å se i sentrum.

Dette burde handle om hva slags samfunn vi vil ha. Folk vil ruse seg, folk vil drikke alkohol. De vil møte maker og more seg med venner. Dette bør de få lov til å gjøre i fred uten at staten skal lage leggetider. Tølpere som må ty til vold burde oppføre sykkelveier og rydde bildekk i vannkanten.

Jo lenger en har åpent, jo mer bråk viser undersøkelser fra andre land. Jeg mener jeg la ved en link på førstesiden.

Nei, den viste mer bråk på Island.

Kollektiv avstraffelse hører hjemme i middelalderen. Alle snakker om skjenketider, ingen snakker om å straffe idiotene som faktisk utøver vold.