Niskivara

Litt flaut å bli tatt i å gjøre samme slags feilaktige forenkling som jeg irriterer meg grønn over at media og piratmotstandere gjør i forhold til TPBsaken. Ja, jeg vet at TPB er anklaget for å selv ha brutt kopiretten, siden de klart ikke har gjort det. Hadde jeg tatt meg litt bedre tid med innlegget hadde jeg selvsagt ikke gjort den feilen. Rødme, rødme.

Uansett...

The Stationary Company ER begynnelsen på den moderne kopiretten. Kopirett er et moderne problem, siden det kreves industriell teknologi for å masseprodusere verker som kan beskyttes under kopiretten. Den første legale konsekvensen av spredningen av Gutenbergs trykkpresse, som førte med seg et kaos av både fri informasjonsspredning og fri spredning av løgn og baksnakking, var at staten, for å beskytte seg selv og adelen fra de konstante ekte og falske trykkede angrep mot dem, tok retten til å kopiere og ga den ekslusivt til et laug av trykkerier som var nøye observert av staten og hadde rett til å brenne bøker trykket uten kopirett.

Dette er den første legale konsekvens av det moderne problemet masseproduksjon av kopier. Dette er den kopirett.

Alt som kommer senere er en reaksjon på det, enten det er for å øke friheten og hindre sensuren som ble innført med The Stationary Company, eller om det er for å innskrenke friheten og øke sensuren tilbake mot det som var under The Stationary Company.

Den eneste måten man kan tolke The Statute of Anne slik du gjør, er hvis man antar at før i tiden var alle politikere ærlige, kjøpmenn var aldri grådige, lover var sanne og kom fra Gud, og ingen hadde egeninteresse.

Men hvis man ser på omstendighetene rundt The Statute of Anne ser man at de lord´ene som stemte over det var de samme som var beskyttet av den sensuren som The Stationary Company ga, og de trykkeriene som lobbyet for loven var selvsagt alle medlemmer av The Stationary Company. Den eneste gruppen involvert her som ikke hadde noen makt til å tale sin sak var skaperne, de som såkalt ville bli beskyttet av loven.

Men heldigvis for dem så hadde revolusjonen bragt nye krav om frihet inn i det Engelske samfunn som gjorde at det var komplett umulig å fortsette den grove, åpenbare sensuren og monopolivirksomheten som The Stationary Company hadde stått for. Dermed fikk skaperne sine "rettigheter" som en diplomatisk måte for trykkerier, politikere, adel, og stat å fortsette å beskytte sine egeninteresser.

Det å tro at det var forfattere som maktgruppe som dominerte diskusjonen rundt lovgivingen i The Statute of Anne er naivt når man vet hvilken andre maktgrupper og interesser som var involvert.

The Statute of Anne var ikke for å beskytte forfattere og spre lærdom, slik teksten sier løgnaktig, men for å fortsette et sensurorgan, hindre fri spredning av informasjon, og sikre at trykkerier kunne fortsette å tjene sine penger på monopolvirksomhet.

Uten kopiretten vil skapere ennå kunne beskytte seg med å bruke De Ideelle Rettighetene og den generelle eiendomsretten.

Hvis skapere ikke vil at tingene deres skal kopieres fritt så finnes det to ting de kan gjøre:

1. Arbeide i formater som ikke lett kan kopieres.

2. Ikke gi ut sine arbeider.

Veldig enkelt.

Dessuten... uten kopirett ville skapere fått en ny rett: Retten til å bruke idéene man har i sitt hode, enn om de stammer fra andre verker eller minner om andre verker. Retten til å bruke fri informasjon:

Ytringsfrihet.

Problemet her er vel bare at alle "fili"ene er spøkelser fra Psykologiens spede begynnelse, og i motsettning til tidligere medisinske begreper som f.eks "idiot" er ikke disse begrepene blitt ordentlig revurdert. Hadde de blitt revurdert, hadde man kommet fra til at de er komplett ugyldige.

Man er kanskje det man spiser, men man er ikke det man puler.

Så svaret til trådstarter er at det over hodet ikke er unormalt. Og du hadde bekymret deg langt mindre om du hadde sluttet å definere deg selv som "heterofil" men heller som en som hittil foretrekker jenter romantisk eller seksuelt eller hva det måtte være.

Generelt sett hadde nok verden vært et bedre sted om folk hadde sluttet å stemple seg selv med fili´er og tro det de puler uforanderlig definener hele deres liv.

Med opprinnelsen mener jeg Statute of Anne fra 1710, som vanligvis anses for å være nettopp det. Den begynner med følgende:

An Act for the Encouragement of Learning, by Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such Copies, during the Times therein mentioned.

 

Whereas Printers, Booksellers, and other Persons, have of late frequently taken the Liberty of Printing, Reprinting, and Publishing, or causing to be Printed, Reprinted, and Published Books, and other Writings, without the Consent of the Authors or Proprietors of such Books and Writings, to their very great Detriment, and too often to the Ruin of them and their Families: [...]

Å påstå at konseptet aldri har hatt som formål å beskytte skaperen, er ikke annet enn ignorant.

 

Går man lenger tilbake finner man ulike idéer som har vært til inspirasjon, blant annet med sensur som formål, men det er direkte feil å si at det er selve opprinnelsen.

The Statute of Anne er IKKE den originale kopiretten. Den er, komplett utvilsomt og udiskutabelt, et forsøk på å moderere den originale kopiretten. En hver gjennomlesning av The Statute of Anne, diskusjonene rundt den, eller historikken rundt den, gir ikke noe rom for feiltolkning der.

The Statute of Anne var nødvendig, og bra, fordi den tok kopirettsmonopolet vekk fra The Stationary Company. Men den er en reaksjon på den første moderne kopiretten, og det at den blir fremstillt i dag som den første kopiretten kan sees som historieforfalskning.

Nå må jeg få lov til å å utdype litt her. Det er forskjellige elementer i moderne opphavsrett, og jeg bruker derfor helst ordet kopirett, altså retten til å kopiere et verk. Det er denne retten som kan trekkes tilbake til the Stationary Company.

De andre elementene, kalt De Ideelle Rettighetene, som er ufravikelige i følge Bernkonvensjonen, er siteringsplikten og retten til å beskytte sitt gode navn og rykte. Disse lovene er basert på langt eldre lover, mot falskneri, plagiat, impersonering(Om det er rett ord), osv... Disse lovene har vært nært beslektet med kopieringsrettsproblemet siden The Stationary Company, og ble påbegynt innskrevet i opphavsretten fra The Statute of Anne.

Disse lovene har jeg forsåvidt ingenting i mot, utenom at de ikke burde være blandet sammen med kopiretten.

I denne tråden handler det utelukkende om kopiretten. TPB er anklaget for å ha brutt kopiretten, ikke for å ha brutt siteringsplikten eller å ha ødelagt noens gode navn og rykte.

Kopiretten begynte med The Stationary Company, og det negative med The Statute of Anne er at den under den falske premissen "å beskytte skaperne og spre lærdom" fortsetter overgrepet fra The Stationary Company ved å gi trykkeriene retten til å kjøpe seg monopol på skapernes verker. Gi dem retten til å ta fra skaperen sin rett til å bruke verket som skaperen selv måtte ønske.

Så fra begynnelsen av, enn om man regner begynnelsen feilaktig som The Statute of Anne, handler kopiretten om muligheten til å ta vekk rettigheter fra skaperne, ikke å gi dem rettigheter.

Så ignorant er i alle fall min mening om saken. Fordi jeg har jo ingen grunn til å vite noe om kopiretten. Jeg bare overlever av å lage ting beskyttet av den.

har du noen forslag da? helst nettet.

Det hjelper å søke litt selv. F.eks kunne du funnet denne: Drawspace, om du hadde klikket på noen av linkene i linken -B. ga deg. Siden virker omfattende og god, med ting for alle fra nybegynnere til eksperter.

Hvis du hadde sett på forumet så kunne du funnet den første av sikkert mange tråder om samme tema, hvor det linkes blant annet hit: Learn to Draw, fyllt av ting for nybegynnere.

Så ta litt initiativ selv.

Og strengt tatt... om du er seriøs om ditt ønske om å lære å tegne... Kom deg på biblioteket. Gratis, og med mange ressurser, som er enklere å praktisk bruke enn det du finner på nettet.

Skilpadde: Jeg vet ikke helt hva du prøver på her, men i mine øyne ser profilen til mannen feil ut, og gir ham et litt ekkelt uttrykk på en ikke visuelt bra måte. Det kan hende han skal se litt creepy ut, men jeg synes du bommer.

Grunnen er at profilen ser dradd ut ved nesen, hvor du går for skrått fra nesetippen til over leppen, og i tillegg er distansen fra nesen til munnen for lang, nesen stikker mer ut enn den burde, og hakepartiet er for lite og for lite vinkel på. Panneprofilen er også problematisk, men fungerer bedre.

Nå er ikke denne kritikken ment for å gjøre din figur om til en slags perfekt Adonis, men bare for å få karakteren til å se ut som en person, ikke et maleri.

Jeg vet ikke helt hva du vil med bilde, så det kan hende at du heller bør karikere det mer enn å gjøre det mer realistisk, men uansett så synes jeg ikke profilen fungerer slik som den er nå.

...

Så... Over til meg:

Mitt siste ferdige kreative arbeid:

http://www.no.clashsolp.com/showOffer.aspx...id=92&ct=37

tegne og male

Det finnes alt for mange gratis måter å lære seg å tegne på, enten gjennom bibliotek eller internett, til at det burde anbefales å ta et betalingskurs som i tillegg ikke viser noen eksempler.

Hvis man skal betale for å lære å tegne er det bedre å finne en lokal tegnelærer.

Hør Zemial. Jævlig fete riff. Face of the Conqueror \m/

 

Også har du Astarte, men jeg er overbevist om at de er bedre i senga enn på scenen.

Har ikke kommet meg til noen av dem. Zemial har vært på listen min, men Astarte vet jeg ingenting om.

Spanias statsmininster sa "knaske" på direkten? Skammelig!

Det opprinnelige konseptet var egentlig ikke så vanskelig, men det har blirr forvrengt av innholdsmafiaen i en årrekke. Det var egentlig bare ment som et midlertidig monopol (14 år, som sagt) som et incentiv til skapere. I dag får skaperene bare smulene som blir igjen.

Det opprinnelige konseptet var ganske enkelt, ja:

Staten gir én organisasjon rett til å trykke ting. Staten overvåker alt som blir trykket. Alt som ikke er trykket av det statssanksjonerte trykkeriet er ulovlig, og skal brennes.

Ganske trist at folk når de snakker om den "originale" opphavsretten bommer så totalt, og refererer til den langt senere, og høyst gjennomsiktige, unnskyldningen at det har å gjøre med å beskytte skaperes inntekt. Noe som aldri har vært saken. Det er et sensurorgan som i tillegg beskytter distributørers inntekt. Har ingenting å gjøre med skaperne, og har aldri hatt det.

Høy iq svake muskler

lav iq sterke muskler

 

Dette er ihvertfall en sammenheng jeg har forestilt meg ofte. Så da blir vi vel uten den muskelkraften vi har nå

Dolph Lundgren har visst ekstremt høy IQ.

Både Schwarzenegger og Stallone har også svært høy IQ.

Uansett... som mange har sagt.... det dummeste med denne tråden er idéen om at IQ har noe som helst å gjøre med om noen er dum eller ikke å gjøre.

Bor på Kreta for tiden, så jeg har begynt å sjekke ut Gresk sortmetall. Rotting Christ er sinnsykt bra til tider. Hver eneste plate er en stor utvikling fra den forrige musikalsk. Liker best de tidligere platene, i all sin rå herlighet, men alt er av høy kvalitet og absolutt hørbart.

Og så har jeg sjekket ut Necromantia. Har bare fått tak i en plate, men den var også svært morsom.

Vil bare anbefale denne animasjonsfilmen, siden det er en film som fortjener å bli hørt om, og sett. Jeg vet at dette er filmforumet, men den passer nok bedre her enn i Tegneserie og Animeforumet, hvor alt er mangaextravaganza.

Filmen er gratis å laste ned f.eks her, og historien om hvorfor den er gratis er en ganske interressant eksempel på hvor ødelagt konseptet om opphavsrett kan være.

Uansett... Filmen er laget av serietegner/animatør Nina Paley alene(Utenom musikk og stemmer), over en overraskende kort periode på noen år, og blander historien om hennes skilsmisse med den episke Indiske legenden Ramayana, og innimellom diskuteres legenden på fortreffelig morsomt vis av tre Indere med helt vanlig fomlende kunnskap om sin kulturarv. Alt dette blandes med regelmessige musikkvideoer hvor Sita, tegnet som en slags Indisk Betty Boop, synger flotte gamle sanger av Annette Henshaw, til noen ganger hysterisk morsomme, og alltid kreative, flott koreograferte scener.

Det beste med filmen er alle de forskjellig animasjonsstilene, som blandes på sinnsykt bra måter.

Filmen er godt laget, ikke bare for å være laget av en person, men rent generelt, med et par ørsmå unntak.

Filmen kommer ikke til å bli min favoritt noensinne, fordi jeg ikke ble helt overbevist om storyen, og syntes den kunne vært noe kortere. Men den er absolutt verdt å se.

For mer, les min lenger omtale på engelsk her.

Og fortell flere om filmen, for jeg synes virkelig den er noe som er verdt å fortelle andre om.

Hater, hater, hater å tegne biler, men må gjøre alt for mye av det til min neste lange tegneserie.

Det jeg ville anbefalt er å gå til biblioteket og låne "Å Tegne er å Se" av Betty Edwards, og gjøre oppgavene i den en etter en. Det kan virke kjedelig, men du vil lære deg å tegne fra virkeligheten på noen korte måneder.

Så gå ut på gaten å tegn parkerte biler.

Så, samtidig med dette, kan du lære deg perspektivtegning i ett av de utallige tutorials som finnes på nettet.

Og hvis du har lyst, kan du gå til linken -B. postet, hvor det var i alle fall ett tutorial om hvordan å "rendre" en bil slik at den ser fin og metallisk ut(Et tutorial som jeg definitivt burde sjekke ut selv).

Følger du disse tingene vil du kunne tegne helt fantastiske biler på under 1 halvt år, og du vil også kunne tegne det meste annet fra virkeligheten.

(Hvis du som meg ikke har tålmodighet til å tegne mange, mange biler, så vil du etter utallige år med å tegne ennå bare greie å tegne helt OK biler, som mine)

Synes logoen og banneret er for "bizzy". For mye skjer, og det er forstyrrende for øyet.

Hip-hop festivalen sin side liker jeg derimot. Veldig typisk, men fungerer bra. Men jeg elsker ting med mye blekkflekkeffekter på.

RadioLivesiden er ikke min smak i det hele tatt, verken stilistisk eller musikalsk, så har ingenting vettugt å si om den.

Uansett... Det er min magefølelse for designene dine. Men jeg må innrømme at design er min svakeste side.

Siden det var snakk om portretter nå kan jeg la min første post i denne tråden være et portrett jeg gjorde av H.P. Lovecraft i fjor.

Det var mitt første og hittil eneste eksperiment med å digitalt male et portrett basert på en trace av et foto. Samme teknikk som de fleste portrettene i linken til Toth. Jeg tracet kjapt omrisset av hodet, øynene, øyenbrynene, neseborene, og munnen. Resten er malt frihånd. Tok litt under 2 timer fra start til ferdig portrett.

Toth: Å trace foto er ikke å jukse, det er en nødvendighet hvis man vil ha et bestemt realistisk resultat uten å bruke unødvendig mye tid på noe som bare er en ren teknisk øvelse. MEN... hvis man ikke kan anatomi, tegning, eller maling, så kommer ikke resultatet til å bli realistisk uansett.

Men det er en helt fin måte å øve opp evnene sine på så lenge man gjør det sammen med andre øvelser, som f.eks å tegne portretter fra virkeligheten.

Og ikke slutt å kikke på bildet du har tracet etter du har tracet det. Å tegne realistisk er å overføre det øyet ser til en 2D flate, og hvis øye ikke har noe å se på så gjør du jobben håpløs for deg selv. Putt bildet du tegner fra ved siden av det du tegner, slik at du alltid kan se det.

Har hørt mye bra om LIT til WiiWare. En blanding av puzzle med horrorelementer. Ser spennende ut, fra utvikleren bak Contra 4. Vet ikke om det er sluppet i Europa ennå.

Utenom det så må du nok tilbake til Gamecuben og Eternal Darkness, som er etter min mening et av de mest fantastiske spill noensinne. Det har sine mangler, men er utrolig kreativt og ganske forstyrrende.

Hvis et kommer et TES5 håper jeg de har tatt mye inspirasjon fra moddene, spesielt Oscuros Oblivion Overhaul, og slutter å forenkle spillet for å tekke massene slik de gjorde i Oblivion.

Ja, fin grafikk er bra, men spenningen i TESserien har alltid vært i å utforske en diger og ugjestmild verden. Men når man ikke trenger å planlegge turene sine lenger, ikke trenger å passe på at man har riktig utstyr, ikke trenger å være høy level for å kunne gå uredd rundt... Hva er poenget da? Slossesystemet og magisystemet har aldri vært bra i TES, og storyene er aldri blant de beste. Å ha et bra rollespillsystem under det hele hjelper ikke så lenge det ikke er noe spill oppå. Da kan man jo bare spille Progress Quest, som faktisk er morsommere enn Vanilla Oblivion i lengden.

Ja, det er viktig med et innbydende spill for folk som spiller serien for første gang. Men det kan man lage ved hjelp av en god begynnelse, med god læringskurve. Men trenger ikke ødelegge hele spillet.

Så mine håp for TES5 er at de:

- Lager spillet utfordrende igjen, slik at det blir spennende å utforske verden og storyen.

- Lager en utviklingsplatform for spillet som er stødig nok til at de kan fortsette å utvikle verdenen, ikke bare gi ut små expansionpacks.

- Lager spillet enda mer moddervennlig, fordi Bethesda alene vil aldri kunne gjøre spillet så bra som de kan med hjelp av spillerne sine.

Kaster meg på Mount & Blade. Ja, man merker at det er et indiespill, men det er fantastisk kontruert. Veldig moro.

World of Goo må også spilles. Helt fantastisk. Enkelt, vakkert, avhengighetsdannende som få.

Så et spill som verken er særlig nytt, eller krever noe som helst av maskinen din: The Ur-Quan Masters. En gratis versjon av klassikeren Star Control 2. Kan spilles i evigheter. Så lenge du vet at du må begynne på nytt en god del ganger før du begynner å forstå hva du må gjøre. Last ned stemmene og den 3DO musikken også.

Oblivion, derimot. Jeg vet at mange, mange nyter spillet. Men, som hardcore Elder Scrolss fan må jeg si at.... Det er ikke noe spill der. De har enkelt og greit kuttet vekk alt som gjorde Elder Scrolls serien fantastisk, til fordel for å ha en lett, innbydende, og pen hypnoseboks av en "virtuel verden" strippet for all spenning, og drevet av et middelmådig slossesystem.

Hvis du vil ha hack&slash i førstepersons synsvinkel, kjøp heller Dark Messiah of Might and Magic hvis du finner det billig. Genialt slossesystem, men spillet kunne nok trengt litt mer tid i utvikling.

Hvis du ABSOLUTT vil ha et episk rollespill i Elder Scrolls stil, få deg Oblivion, og begynn å leke deg med moddene. OOOmodden er elementær, men utenom det så er det utrolig mye forskjellig som kan hjelpe å gjøre spillet spillbart. Men det tar mye tid og energi å modde til det faktisk er moro, og ikke bare hypnotiserende kjedsomhet.

Niskivara: Skal du først anbefale PI kan man like godt anbefale the fountain også. Alle filmene hans er jævlig bra og jævlig sære

Har faktisk ikke sett The Fountain, så derfor kan jeg ikke anbefale den. Men har absolutt lyst til å se den.

Det er ikke sant at jeg kun har sett filmer med gode slutter. Jeg har også sett cloverfield, in the mouth of madness, og lilja 4-ever, men kom ikke på dem da jeg laget tråden i går.

 

Det er ikke det at jeg hater alle filmer med gode slutter. Hadde vært litt rart om en disney tegnefilm hadde endt med at alle hovedpersonene dør. Problemet med the dark knight var at jeg virkelig ville at the joker skulle vinne fordi han var kul, og fordi jeg gjenkjente litt av meg selv i ham. Beste skurken ever.

 

Jeg fikk litt lyst til å se requiem for dream (Jeg tror jeg har sett den... eller i det minste har den etter eller annet sted. Hva handler den om?)

I The Dark Knight kan ikke Jokeren vinne. Dette er en superhelthistorie. Til og med i de mest eksperimentelle og ikonoklastiske superheltseriene fra 80-tallet som f.eks The Dark Knight Returns så må helten vinne. Dette er reglene i superheltsjangeren.

Requiem for a Dream handler om tre personers fall ned i dophelvete. To unge som går fra partydop til heroin, og moren til ene som blir avhengig av legedop. Ikke akkurat en morsom historie, men visuelt utrolig bra. Men personlig vil jeg heller anbefale Requiem-regissør Darren Aronofskys debutfilm Pi. Pi er en slags matematisk grøsser, med utrolig filming, klipping, og ikke minst musikk. Og en utrolig bra slutt.

Dette er vel strengt tatt ikke et Hollywoodproblem, men et sjangerproblem. Ser man på lett underholdning, som f.eks The Dark Knight, så krever sjangeren en happy ending i 99% av tilfellene. Det finnes selvsagt noen unntak, som Butch Cassidy and the Sundance Kid som absolutt er lett underholdning, men som ikke kan gå "bra" til slutt.

Hvis man bare putter en trist slutt på en lett underholdningsfilm, uten at det bygges veldig godt opp til det, vil det utelukkende være skuffende for de aller fleste som ser filmen, siden man gikk på kino for å bli underholdt ikke for å bli deprimert.

Noen sjangere er derimot ikke avhengig av happy endings. Grøssere går man på for å bli skremt, ergo trenger man ingen lykkelig slutt, og selvom Hollywood har en tendens til å velge lykkelig slutt likevel finnes det utallige grøssere med enten direkte fæle avsluttninger eller bitre avsluttninger(The Descent, Carrie, Night of The Living Dead, Rosemarys Baby, etc, etc).

Filmer basert på sanne historier har som oftest slutt etter hva "sannheten" dikterer, og selvom det finnes sjangere innenfor denne sjangeren som har mer happy endings enn andre(Såkalte solskinnhistorier) så er det generelt mye triste avsluttninger. Dette gjelder også historiske filmer.

Alt innenfor drama er også åpent for annet enn happy endings.

Og ikke minst sorte komedier. Hvis man ser en film for å le av galgenhumor, er man beredt på en trist sort slutt, og ofte gir regissørene deg akkurat det.

Og så selvsagt såkalte sjangerløse filmer. Har filmen ingen bestemt sjanger, trenger den ikke følge noen bestemte regler, og slutten er dermed opp til hva regissøren vil.

Men hvis du fortsetter å se lette underholdningsfilmer, enten det er action, komedier, etc, etc, så må du forvente happy endings enn om det er Hollywood eller ikke. Og hvis du vil ha noe annet enn happy endings på den type film, så må du grave dypt for å finne de godbitene som har hatt baller nok til å tulle med sjangeren på en god måte.

Det er bare patetisk med slik syting over "Hun maler bare fargeklatter og blir rik!!!".

Det har ingenting med virkeligheten å gjøre. Og jeg kan sakene mine. Sjekk signaturlinkene hvis dere ikke tror meg.

Det er utrolig få som tjener seg rik på non-figurativ kunst, og det er et felt med ekstrem konkurranse. For å greie seg må de dyktige malerne nerde seg i utallige timer for å finne ut hva det som gjør at noen fargeklatter bare er fargeklatter, mens andre fargeklatter kommer til å selge gang på gang og gi sine betraktere en verdifull opplevelse.

Når man vet at de fleste kunstnere jobber ekstremt mye på hvert bilde, og sjelden selger veldig mange bilder per år, så kan man regne ut en timelønn som sjelden er veldig god, til og med for en del av de etablerte kunstnerne som selger relativt mye. Og de som ikke selger så mye må ofte jobbe ekstrajobber for å finansiere malingen sin.

Og hvorfor er de villig til når det er så ekstremt liten sjanse for å bli rik av det?

Fordi de elsker fargeklattene de jobber med. De ser noe i dem. Noe som tydeligvis også andre ser, utenom de i denne tråden.

Argumentet "Det er bare fargeklatter" er like lite relevant som å si at Heavy Metal er bare bråk eller et Country er bare syting. Ignorant bullshit.

Gud er allmektig, og skapte Satan, Dragene, Demonene, kjempene, og alle de andre onde vesener,krefter, og folk. Selvsagt er Gud ond. 'nuff said.

Problemet med slike terrorlister er at hvis man bruker de allment gyldige definisjonene av terrorisme, kaller man de fleste regjeringer i verden for terrorister. Det kan man jo ikke ha noe av. Dermed trikses det og mikses det slik at man definerer terror ut i fra politisk standpunkt. De som er med oss er ikke terrorister, mens de som er mot oss er det.

Men f.eks USA er jo et land som ble bygget av terrorister. Terrorister mot det Britiske Imperiet. Og siden den gang har de gitt utallige penger, midler, og utdanning til terrorister i f.eks Latin Amerika.

Israel ble skapt etter terrorhandlinger mot det Britiske imperiet, og de fleste av de tidlige presidentene var terrorister.

Norge er heller ikke uten skitne hender. Vi tar gledelig i bruk andre nasjoners statlige terrorisme for å beskytte våre oljeinterresser.

Og slik kan man gå igjennom så godt som alle nasjoner i verden.

Hele terrorlistekonseptet er enkelt og greit en form for psykologisk terrorisme. Det handler om å si ifra til de med politiske standpunkt som vi ikke liker at de fra nå av er fritt vilt. Ikke noe mer, ikke noe mindre.

Det finnes mange måter å utvikle sine kreativitet på.

En ting som kan hjelpe er å lære seg hvordan ting er bygget opp. Istedet for å bare tegne fra virkeligheten, må du analysere hvordan tingene er konstruert, slik at du lettere kan lage egne versjoner og bygge videre på dem på kreative måter.

En annen, mer kreativ variant, er lage mer meditative bilder. Dette er beslektet med blant annet japansk og kinesiske tegnestiler som bruker zenmeditasjon i den kreative prosessen. Det som gjelder er å tømme hodet for tanker så godt som mulig før du begynner på tegningen. Når du setter din første strek skal du ikke ha noen ide om hva bildet skal bli. De neste strekene dikteres av de forrige, og slik fortsetter du. Ideelt sett skal du ikke ha noen ide om hva bildet skal forestille før bildet er ferdig. Dette passer selvfølgelig best med permanente tegnemedier som pensel og blekk, blekkpenner, eller tusjpenner, slik at det ikke er noen mulighet for å korrigere tegninen.

En annen teknikk er å sette seg et mål, og så nå målet så fort som overhodet mulig. F.eks kan du si til deg selv at du skal tegne 10 forskjellige ansikter på ett ark, men bare bruke 3 minutter på hele arket. Dermed vil du tvinge deg selv til å tenke kreativt.

Så er det mange teknikker med å lage ulogiske tankebaner i hodet. Feks: Tegn det første du tenker på, bruk så kort tid som mulig, og med en gang du er ferdig plukker du ut det villeste du tenkte mens du tegnet, og tegner det. Slik kan du fortsette i evigheter.

Det å tegne drømmer er også en fin ting. Husk og alltid ha en tegneblokk på nattbordet.

Som med alt annet så må det mye trening til. Men kreativitet er ikke noe diffust og gudegitt noe, det er teknikker for å trekke linjer mellom forskjellige ideer som ikke virker som om de er logisk forbunnet, og greie å se hvilken linjer som faktisk gir ideene mer mening. Kreativitet er beslektet med det som skjer når man skal sove, og hjernen begynner å trekke ulogiske linker mellom den logiske delen av hjernen og den fantasifulle delen av hjernen. Dermed er det ikke sjelden at man kommer på sine beste ideer rett før man skal sove, eller i andre tilstander der den logiske delen av hjernen begynner å koble ut.

Og alt dette kan trenes opp, slik at man lettere og lettere kan frivillig sette seg inn i en kreativ sone. Dette gjelder alle former for kreativitet, ikke bare tegning.