Gå til innhold

Niskivara

Medlemmer
  • Innlegg

    4 268
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Niskivara

  1. Jeg er overbevist om at din arabertro ikke har noen måte å gjøre mitt liv som nordmann bedre på. Din religion gjelder ikke meg, for jeg er norsk!

    Og jeg er overbevist om at din nordmanntro ikke har noen måte å gjøre mitt lov som nordmann bedre på. Din imbecilitet gjelder ikke for meg, selv om jeg er norsk.

     

    Satan i helvete så teite slike diskusjoner kan bli.

     

    "... for jeg er norsk!" :!:

     

    Et skikkelig vinnende argument!

  2. Vanskelig å være enig med deg om at punktum kan settes der. Informasjon er utvilsomt et gode, men det er ikke en menneskerettighet å kunne laste ned en screener av Watchmen. Det er heller ikke noe som gjøres i folkeopplysningsøyemed.

    At Watchmen, eller lignende, kan være folkeopplysning er allerede juridisk bekreftet. Jeg kan trekke Watchmen av på skatten. Men jeg har heller liten interesse av å lære, igjen, at Zack Snyder kan kunsten å ødelegge gode tegneserier.

     

    Men poenget er ikke om Watchmen.

     

    Poenget er at informasjon er informasjon. Og så lenge informasjon er lagt ut i offentligheten frivillig, slik filmer og musikk er, så skal ikke staten, korporasjoner, eller private rettighetsholdere kunne bestemme hva som regnes som folkeopplysning, hva som er korrekt bruk, eller hva som er korrekt distribusjonsmåte. Det er opp til de individuelle brukerne å bestemme for seg selv.

  3. Akkurat det er vi fullt klar over. TPB kommer nok til å klare seg uansett, men det moralske med det de gjør er en annen sak.

    Informasjon er et gode for menneskeheten. Pirate Bay sprer informasjon. Det de gjør er moralsk rett. De som prøver å stoppe dem for å få mer penger til sine allerede fyllte lommer er umoralske. Punktum.

  4. Fordeler og bakdeler er det uansett. Men det burde være liten tvil om at det vil bli mye tøffere å overleve av kunsten, og dermed et vesentlig bortfall av de største talentene. Perfeksjonistene, de som tar kjempestegene i utviklngen, og som jobber med sitt verk over flere år på heltid, kan vi i stor grad glemme. Spørsmålet er om det er verdt det, og det er jeg åpen for at det kan være.

    Jeg forstår ikke hvordan du har kommet fram til den sluttningen. Å fjerne kopiretten vil lage en langt større grobunn for amatører å leke seg i, og til og med tjene litt ekstra penger i. Dette kan da umulig føre til færre talenter?

     

    Og de "perfeksjonistene" du snakker om, det er de som kommer til å gjøre kunsten sin koste hva det koste vil. Og de kommer, som i dag, til å gjøre kunsten sin enn om de tjener penger på det eller ei. Noen av dem oppdager man mens de lever, noen oppdager man etter de er død. Men uten kopirett og med internett vil de ha større sjanse til å bli oppdaget enn noensinne før, siden verkene deres kan spres fritt og dermed finne sitt publikum.

     

    Jeg prøver ikke å si at alt vil bli fryd og gammen, men dommedagsprofetiene som bransjene spyr ut har ikke grunnlag i noe som helst.

     

    Det er mye som kan gå galt, men at de store talentene vil forsvinne? Tull.

     

    De store kommersielle produktene derimot? Kanskje. Noe som jeg personlig ville synes var trist, siden jeg er en stor fan av utallig popkultur, men det er likevel ikke så trist at jeg er villig til å ofre ytringsfriheten for det.

  5. Det takles relativt vellykket fordi et verk og verkshøyde er tydelig definert. Begge deler blir langt vagere hvis man skal ha fri informasjonsflyt. Og hvis du mener at man skal måtte sjekke et enormt register for å sikre at man ikke tråkker på noen ideelle rettigheter ved å helt tifeldig og uavhengig ha skapt et verk som er bortimot identisk med et annet, vil den friheten du holder så høyt bli sterkt redusert. Man må i prinsipp igjennom det samme byråkratiet som i dag, men pga. økt produksjon et langt større et. Hvem gidder å bruke mesteparten av fritiden sin på det?

    I dag må man, f.eks hvis man vil lisensiere gammel musikk til film eller adaptere verker fra 20tallet, gå til advokat og få de til å sjekke registrene siden de er alt for store og ugjennomtrengelige for oss vanlige dødlige.

     

    Så det registerhelvetet du beskriver er dagens virkelighet.

     

    Det jeg foreslår er en måte å kutte ned registerhelvetet ved å bytte ut de utallige lovverkene for forskjellig slags kopirett, med én samlet opphavsrett som kun inkluderer De Ideelle Rettighetene. Dette betyr mindre registere, og enklere å lete igjennom. Enkelt og greit.

     

    Hele argumentasjonsrekken din på dette punktet er fullstendig opp ned.

    For det første: Synes du virkelig at at nye påkostede produksjoner som Britney Spears-plater og Vin Diesel-filmer er viktige nok til at vi skal kneble ytringsfriheten for å beskytte dem?

    For et tåpelig spørsmål. Du vet da veldig godt at det finnes mange storproduksjoner som har høy kulturell verdi, selv om det selvfølgelig også finnes de som ikke har det.

    Det er et ladet spørsmål, men det treffer kjernen av saken. Og det har ingenting med Britney Spears å gjøre. Jeg leker ikke smakspoliti.

     

    Spørsmålet er: Skal store kommersielle interesser beskyttes på bekostning av kunstnerisk frihet og ytringsfrihet?

    Du vil altså bytte ut en sensurmekansime med en annen, og la staten og annonsører, heller enn publikum, diktere hva som skal produseres, og hvordan? Jeg har hørt bedre forslag.

    Jeg har ikke sagt at noe skal byttes ut. Stat og annonsører er de som allerede finansierer størsteparten av storfilmer verden over. De dikterer allerede, sammen med idémonopolene, hva som skal lages og hvordan. Publikum dikterer ingenting. De bare kjøper produktet eller ikke, og så må idémonopolene gjette hva som gjorde at de kjøpte eller ikke kjøpte produktet.

     

    Så igjen argumenterer du mot at en framtid uten kopirett, ved å si at den er de samme som nå bare litt bedre. Og det er ikke et godt argument mot noe.

     

    Selv ville jeg foretrukket andre finansieringsmetoder enn de to jeg nevnte. Men ingen av de metodene jeg foretrekker virker som om de er sannsynlige kandidater til å kunne finansiere en overflod med påkostede storprodukter. Noe jeg strengt tatt synes er uviktig. Men derfor så valgte jeg heller å påpeke de finansieringsmetodene som er i dag, og som er uavhengige av kopiretten.

  6. Ti deltidsmusikere kan ikke nødvendigvis erstatte én heltidsmusiker når det kommer til kvalitet.

    Men det er likevel langt morsommere å se på én engasjert deltidsmusiker på scenen, enn det er å se på ti heltidsmusikere slave i studio på et gjennomkommersielt produkt de aldri kommer til å eie og alltid kommer til å hate. ;)

     

    Og store talenter vil alltid finne en måte å overleve av kunsten sin, slik de har gjort i tusenvis av år før platebransjen og kopiretten kom inn i bildet. Og med frie distribusjonsmidler, så vil de potensielt nå frem til fler enn noensinne.

  7. Dette er uansett ikke noe stort poeng for meg i denne diskusjonen. Det viktige er at kopiretten ble gitt til skaperne, uansett hva intensjonene ellers var. Det er det største fremskrittet vi har hatt innen kopirett, men så kan man selvfølgelig diskutere om kopirett i det hele tatt er riktig.

    Å si at det var det største fremskrittet innen kopierett er helt meningsløst med mindre man tar et standpunkt til om kopirett er rett eller galt.

     

    Og det jeg har hele tiden argumentert for, og som er meningen ved å trekke fram de historiske hendelsene rundt kopiretten og intensjonene til lovgiverne, er å vise at kopiretten ikke handler om å beskytte skapere og spre lærdom, men å beskytte monopoler og hindre fri informasjonsflyt.

     

    Så ved å kverulere om historiske detaljer du nå selv inrømmer ikke er noe stort poeng for deg, har du unnveket å ta stilling til det som var det opprinnelige utsagnet mitt, helt til diskusjonen har gått hele runden og vi står tilbake der vi startet:

     

    Kopirett er et sensurorgan som ikke har noe som helst å gjøre med å beskytte skapere å gjøre.

     

    Problemet er at fri informasjonsflyt ikke vil ha så tydelig definerte "verk" som i dag. Med en gang et verk blir publisert, vil det komme hundre avledede verk, som igjen vil få hundre avledede verk, osv. Hvordan skal man definere og håndheve verkshøyde i et slikt system, og skal man måtte kreve at hvert minste bidrag i avledede verk enten må registreres eller sikres ved å sende til seg selv, en postboks e.l.? Hvoirdan skal man i det hele tatt kunne skille på to verk som er helt like, men skapt helt uavhengig av hverandre? Jeg kan ikke se annet at det vil bli en så organisk kulturproduksjon at det blir uhåndterbart.

    Alle problemstillingene du tar opp her er problemstillinger vi allerede takler relativt vellykket. Registrering og sikring av verker ved å sende de til seg selv er, som sagt, verktøy skapere i dag bruker for å sikre sine åndsverk. Så spørsmålet du stiller rundt det er komplett irrelevant.

     

    Om kopiretten fjernes kan noen av de utallige ressursene som brukes på kopirettsaker overføres til opphavssaker, om det så måtte vise seg at det medførte en økning i saker rundt siteringsplikten og beskyttelse av navn og rykte.

     

    Mest sannsynlig, ut i fra hva vi vet i andre tilfeller der det har vært en rask liberalisering av restriktive lovverk, er at det kommer til å skje en liten eksplosjon av økt aktivitet, og så vil det dale ned på normale nivåer igjen.

     

    Det å late som man har laget andres verker er faktisk ikke en så fristende ting for de fleste skapere.

     

    Men hvem vet? Dette er problemer man får ta da de kommer. Det at man frykter slike trivielle problemer som vi allerede sliter med i dag, betyr ikke at man skal unngå å fjerne noe som helt klart er et uholdbart onde som står stikk i strid med alle prinsipper vi holder høyt.

     

    For musikkproduksjon vil det ikke være den helt enorme påvirkningen, selv om det å oppmuntre heltidsmusiekre vil ha sine fordeler. Men storproduksjoner som film og tv-serier, som trenger enorm forhåndsfinansiering og involverer mange hundre personer, vil i stor grad dø ut, eller i beste fall synke drastisk i kvalitet. Det hjelper ikke så mye å elske det man gjør, når man må ha hundrevis som elsker det, og har anledning til å jobbe samtidig.

     

    Monopolet kopirett er helt klart et onde, men et som kan sies å være nødvendig. Jeg har enda ikke fått med meg noen bedre løsninger, så jeg er for å opprettholde monopolet, men å begrense det til omtrent 10 år. Ikke først og fremst for skapernes del, men for allmennhetens.

    For det første: Synes du virkelig at at nye påkostede produksjoner som Britney Spears-plater og Vin Diesel-filmer er viktige nok til at vi skal kneble ytringsfriheten for å beskytte dem?

     

    For etter min mening så er slike produkter en konsekvens av en ødelagt forretningsmodell der konkurranse mellom monopolistiske korporasjoner, som i flere tiår har prøvd å overgå hverandre i produksjon, har gjort at konstnadene har steget raskere enn publikumsgrunnlaget. Og dette begynte å skape problemer for både film og musikkbransjen lenge før internettkopiering kunne brukes som syndebukk.

     

    Ingen bransjer kan forvente at de kan øke produksjonskonstnadene evig, uten å gi vesentlig bedre kvalitet, og ute av takt med etterspørselen for produktet. Vanlig folkevett tilsier at man prøver å senke kostnadene, øke kvaliteten, og ikke oversvømme markedet. Den eneste grunnen til at film, musikk, og dataspillbransjene har kommet unna med det så lenge de som de har er at de er beskyttede monopoler. Men til og med uten piratkopiering, og uten fjerning av kopiretten, vil det komme en tid hvor disse bransjene må skifte forrettningsmodel radikalt, eller dø ut.

     

    Så... over til neste spørsmålet ditt. Hvordan kan man finansiere storproduksjoner?

     

    Vel, samme måte som i dag. De fleste steder i verden finansieres allerede storproduksjoner stort sett gjennom sosialistiske metoder, hvor staten går inn med penger eller som garantist, mens i USA finansieres de ofte gjennom reklame og produktplassering. Begge metoder vil virke både med eller uten kopirett.

  8. Det er nå litt selvmotsigende. Kopiretten i seg selv var altså langt friere på den tiden, men i systemet den ble satt inn i, langt mindre enn i dag. Det må i så fall være tidenes største bløff.

    Hvis du leser innlegget mitt med utelukkende hensikt å kverulere, kan jeg forstå at du synes det.

     

    Men hvis du faktisk ser på det historiske hendelsesforløpet så er det ikke rart i det hele tatt. Det var mye annet i dette særdeles ufrie systemet som også var langt friere enn idag. Det er ikke snakk om noen bløff i det hele tatt, det er snakk om hvordan et ungt styresett og et ungt lovverk prøver å finne ut hvordan det skal regulere eksplosivt voksende muligheter bragt fram av ny teknologi.

     

    Igjen, les posten min skikkelig, ikke bare for å motbevise den. Eller bedre: Les litt historie.

    Ok, jeg tenkte selvfølgelig på den vanligste betydningen, statlig sensur, men da er jeg med. Det er selvfølgelig negativt i seg selv, men ikke nødvendigvis når helheten tas i betraktning. Om du ikke da har noen bedre forslag til hva som kan erstatte dagens opphavsrett, uten sensur.

    Som sagt, De Ideelle Rettighetene kan på lang vei beskytte skapere. Andre ting som kan hjelpe er f.eks en forsterking av varemerkelovene som knyttet opp til personnavn eller kunstnerisk identitet, slik at de blir vanskeligere å utgi noe for å være "originalt" med mindre det er sanskjonert av de originale skaperne.

     

    Jeg snakker om bortfall av generell eiendomsrett for åndsverk, og dermed ingen av dem.

     

    Uten eiendomsrett og kopirett vil man ha fri informasjonsflyt, og det vil være tilnærmet umulig å spore opphavet. Hvordan skal en opphavsmann da kunne påberope seg ideelle rettigheter? De vil i praksis ikke ha noen effekt.

    Jeg aner ikke hva som er forskjellen på det du kaller "Den generelle eiendomsretten for åndsverk" og det jeg kaller "intellektuell eiendomsrett". Men jeg kan ikke se hvordan det er en relevant forskjell i forhold til hva vi diskuterer.

     

    Vi har mange verktøy for å spore opphav. I dag så er opphavsretten i de fleste land under Bernkonvensjonen, unntatt f.eks USA, automatisk beskyttet. Det betyr at man ikke trenger å registrere åndsverket for å ha opphavsretten, og man trenger ikke merke det med kopirettsymbolet. Opphavsretten kommer automatisk.

     

    Så strengt har kopiretten ingen ting å si på hvor enkelt det er å spore opphavet.

     

    Det som vil telle vil være som i dag: Om man kan bevise at man laget noe først, ved å f.eks vise originaler, originale filer, originale utgivelser, evne til å lage verket, vitnemål, etc, etc. Det finnes også måter å sikre at man kan bevise at man har laget et verk, f.eks ved å poste kopier i et forselget brev til seg selv, og ikke åpne. Samme som man gjør i dag. Eller så kan man igjen begynne å registrere opphav, slik man ennå gjør i USA, selvom dette har også problematiske konsekvenser.

     

    Så poenget ditt er enkelt og greit ikke noe som kommer til å skape mer problemer uten kopirett enn det gjør i det meste av verden i dag.

     

    Ingen grunnleggende rett, nei, det er jeg enig i. Det er i så fall en rettighet som kommer som konsekvens av retten til gjenytelse, eller som en del av et incentiv.

    Når begynte kunstnere, forfattere, og vitenskapsmenn å trenge kunstige insentiver? Vi har økonomiske insentiver ved at vi kan selge originale åndsverk, originale framførelser, eller original informasjon. Vi har sosiale insentiver i æren og beundringen vi får av å produsere verker av høy kvalitet. Vi har psykologiske insentiver i og med at for de fleste av oss så er det vi holder på med det samme som vi elsker å gjøre, det som får oss til å føle mestring, og det som gjør at vi føler oss godt med oss selv. Og vi har overlevelses insentivet i og med at veldig mange av oss rett og slett ikke duger til mye annet, så vi MÅ finne en måte å overleve av det vi elsker.

     

    Og dette er stort sett de som folk i åndsverksbransjene overlever av i dag. Vi gjør oppdrag, vi framfører ting, vi lærer bort ferdighetene våre, osv, osv. Ingenting av denne inntjeningen er på noen som helst måte beskyttet under kopiretten.

     

    Det er bare ytterst få skapere som tjener mer enn en brøkdel av sin totale inntjening på kopiretten. Oss andre finner andre måter.

  9. Ingen ting galt i det, det er alltid gøy med litt moro :)

     

    Det jeg mente var at problemet med all ondskap, er oss. Meg, deg, de, du og vi. Så lenge det vil finnes mennesker, så vil det finnes konsentrasjonsleirer, massakrerte lik, sinnssyke forskere og krig.

    Det var litt alvor i humoren min også. Den type ondskap som du snakker om er kun mulig etter man har jordbruksamfunn.

     

    I jeger/sankersamfunn finnes det også ondskap, men ikke på samme nivå. Og vanlig ondskap, som drap, gjengkriger, voldtekt, etc, etc, finnes også hos andre intelligente flokkdyr som delfiner og sjimpanser.

  10. For mange her driver på med nytteløst fliserispikkeri at den og den personen skulle ikke blitt født. Men spiller det noen rolle? Er den noen som tror at vi ikke vil hatt andre verdenskrig uten Hitler? At vi ikke ville hatt like ille religioner uten Jesus og Mohammed?

     

    Nei, hvis man vil ta knekken på ondskapen må man ta den vekk roten:

     

    Jeg ville ha gjort slik at jordbruksrevolusjonen aldri fant sted.

     

    :ph34r:

     

    Det er ikke roten, men du er nærmere enn de fleste. Jeg ville skutt den dumme apen som bestemte seg for å utvikle seg til et menneske

    Ikke sleng drit om jeger/sanker samfunn! De er kanskje ikke perfekte, men de er ikke stort verre enn apesamfunn i alle fall! :mad:

    :ph34r:

  11. Resultatet som vi diskuterer, altså konseptet kopirett, står da svart på hvitt i Statute of Anne.

    Ja, og det er ett ytterst skadelig konsept som er stikk i strid med ytringsfrihet, og skadelig for menneskehetens lærdom og kunstens utvikling.

     

    Allikevel er altså vernetiden opp til ti ganger så lang i dag. Tror du virkelig folkets krav til frihet og lovgivernes vilje til å ta hensyn til den var langt større på den tiden enn i dag?

    Soleklart. De kom rett ut av et totalitært sensursystem som var absurd strengt og ble av revolusjonen ledet inn i en tid som skulle bringe dem frihet. Selvsagt var kravene sterkere enn i de neste århundrene hvor stort sett forlagene og trykkeriene satte agendaet. Og det var sikkert en større del av lovgiverne var klar over problemet om ytringsfrihet og kopirett enn det er blandt dagens lovgivere siden det var et tema i datiden, i motsettning til i dag hvor det er snakk om "kunstens overlevelse" mot "slemme pirater" eller noe i den dur.

     

    Men lovgiverne hadde også egeninteresse i å nyte noe av den beskyttelsen de hadde fått under The Stationary Company. Så da trykkeriene, altså restene av The Stationary Company, begynte å lobbyere med det geniale argumentet at det var for å "beskytte kunstnerne", ikke fortsette monopolvirksomheten, så ble det rom for et kompromiss mellom ytringsfrihet og sensur/monopoli.

     

    I århundrene etterpå så var ikke kopirett like mye oppe på dagsordenen, ergo kunne de som ble rike på å monopolisere andres intellektuelle arbeid fritt bruke enorme pengesummer på å sakte utvide sine monopoler, og dess lenger de utvidet sine monopoler dess mer penger fikk de å utøve politisk press med.

     

    Størstedelen av dette skjedde selvsagt i forrige århundre, hvor virkelig masseproduksjon av kunstneriske uttrykk i sin fulle bredde for første gang ble teknologisk mulig.

    Kan du forklare hvordan kopirett alene og under Statute of Anne er sensur?

    Sensur betyr å holde informasjon vekke fra allmennheten. Kopirett er et verktøy for å holde informasjon vekke fra allmennheten, hvor da de som "eier" informasjonen får rett til å bruke rettsvesenet til å hindre den naturlige spredning av informasjon de selv har gjort tilgjengelig.

     

    Liker du ikke at det kalles sensur får du skrive din egen ordbok.

    Uten eiendomsretten vil ikke skaperne eie verket, og har dermed ingen mekanismer eller grunnlag for å få beskyttet de ideelle rettighetene tilknyttet sin eiendom.

    Snakker du nå om den fysiske eiendomsretten, eller om den intellektuelle eiendomsretten?

     

    Uansett har du ikke noe poeng, fordi De Ideelle rettighetene kan like lett puttes inn under lovverk for personvern, og mot falskneri. Faktisk så er det allerede slik de fungerer. F.eks: Ingen "eier" Bibelen(Unntatt Gud, selvsagt), men likevel er den beskyttet av siteringsplikten. Og enn om du ikke har brutt kopiretten, så kan jeg beskytte mitt gode navn og rykte om du sprer løgner om meg.

     

    Ingenting av dette har med noen av eiendomsrettene å gjøre.

     

    Tja, skapernes rett til gjenytelse er en faktor som ikke burde gjøre dem til en del av industrien slik vi kjenner den i dag, men jeg er enig i at allmennhetens interesser burde gå foran.

    Skaperne har rett til gjenytelse. Det argumenterer jeg ikke mot. Ikke på noen måte.

     

    Men de har ikke rett til monopol på verker de selv har gjort tilgjengelige for spredning, og de har ikke rett til å selge slike monopoler til andre.

  12. Jeg har prøvd House of the Dead, men likte det ikke noe særlig. Det er greit nok i seg selv, men blir for ensforming og anonymt for meg.

    HotD: Overkill anonymt? Er du sikker på at det ikke er samlepakken av HotD 2&3 du har prøvd?

     

    Uansett... kom på hvorfor jeg hadde glemt å nevne Umbrella Chronicles.... Fordi trådstarter spesifikt sa "Ikke Resident Evil"

  13. For mange her driver på med nytteløst fliserispikkeri at den og den personen skulle ikke blitt født. Men spiller det noen rolle? Er den noen som tror at vi ikke vil hatt andre verdenskrig uten Hitler? At vi ikke ville hatt like ille religioner uten Jesus og Mohammed?

     

    Nei, hvis man vil ta knekken på ondskapen må man ta den vekk roten:

     

    Jeg ville ha gjort slik at jordbruksrevolusjonen aldri fant sted.

     

    :ph34r:

  14. Jeg ser ikke relevansen av lovgivernes motiver, så lenge resultatet ble som det ble. Jeg synes også du maler et litt vel dystert bilde av dem. Hvordan forklarer du innføringen av vernetid og muligheten for skaperne å fornye og få tilbake kopiretten? Det kan ikke forklares med egoistiske motiver, og var unødvendig for å tekke kravet om frihet. Det er unødvendig selv i dag.

    Du ser kanskje ikke ikke relevansen av lovgivernes motiver, men det er relevant for hvordan resultatet ble. Og resultatet er ikke noe man kan finne ved er naiv gjennomlesning av The Statute of Anne, hvor man tror blindt på tekstens pompøse ord om frihet, insentiver, og lærdom.

     

    Og det er helt klart at ikke alle lovgiverne og lobbyistene var drevet av pur egoisme. Det har jeg heller aldri sagt. Det var helt sikkert mye idealisme blandt deler av dem, og mye gode intensjoner. Men at de som gruppe hadde sterke egeninteresser som var stikk i strid med ytringsfrihet og kunstnerisk frihet, er også helt klart.

     

    Å forklare innføringen av vernetid og lignende har jeg også allerede gjort, ved nærmere lesning. Som sagt, revolusjonens nye frihetsidealer var stikk i strid med kopiretten og trykkerimonopolene. The Statute of Anne var det "beste" trykkeriene greide å komme unna med, for å sikre sin egen profitt framover.

     

    Uansett står jeg på at det er to forskjellige konsepter. Sensuren ble opprettholdt under Statute of Anne, men ikke pga. kopiretten. Den funksjonen ble overført til retten til å ha et trykkeri - å masseprodusere.

    Kopirett er sensur.

     

    Eiendomsretten ville ikke ha fungert for åndsverk i lengden, det forsto de allerede da. Skaperne var dømt til å miste den retten - spørsmålet var bare når. Og uten eiendomsretten kunne ikke de ideelle rettighetene ha blitt beskyttet. Om kopiretten var det riktige konseptet til å overta kan selvfølgelig diskuteres, for det er, og må være, en balansegang mellom rettighetene til skaperne og allmennheten. Mange vil sikkert også si industrien som helhet, men der tror jeg vi begge er enige om at det ikke er en faktor.

    Vennligst forklar hvordan de ideelle rettighene ikke kan beskyttes uten eiendomsrett? Jeg har ingen anelse om hvorfor du påstår det.

     

    Og når det gjelder balansegangen mellom skaperne, industrien, og allmennheten så vil jeg si at så lenge skapere krever ekstra rettigheter utover allmennhetens så er skaperne en del av industrien. Og ja, jeg synes ikke industrien skal være en faktor i spørsmål om fundamental ytringsfrihet.

  15. Men House of the Dead er ikke Resident Evil. ;)

     

    Det eneste bra med House of the Dead er Erica Durance (Louis Lane i Smalleville) toppløs i filmen. :p

    Har du prøvd House of The Dead: Overkill, eller bare troller du? ;)

     

    Har ikke prøvd det selv. Men tviler ikke på at det er bedre enn Resident Evil: Umbrella Chronicles på mange måter. Ser hysterisk moro ut.. Men jeg likte RE:UC godt, ikke bare fordi jeg er REfan, men også fordi det er et litt utypisk skytespill som har massevis av hemmeligheter, ting man kan skyte, og ikke minst er godt lagt opp for 2-player.

  16. hjelper jo ikke så mye med zero når det ikke er utgitt enda ;) gleder meg for øvrig veldig til cursed mountain. Fatal Frame kan de ha for seg selv, jeg fikk nok etter å ha spilt 3ern, like møkk som forbidden siren.

    Fatal Frame 4 er en et forsøk på å få liv i Fatal Frame igjen, og med både Nintendo og Grasshopper/Suda 51 involvert så er det dumt å ignorere det bare fordi du ikke likte nummer 3. Jeg gleder meg i alle fall.

     

    Resident Evil Umbrella Chronicles.

    Hvordan greide jeg å glemme det? Høyst undervurdert spill.

  17. Jeg er overbevist at den jevne kristne gir mer penger bort i veldedighet enn den ikke-kristne.

    Å finansiere predikantens sin villa i Florida og hans nye Porsche teller ikke som som veldedighet. :whistle:

    Det er jo fortsatt noen som lar seg lure ..... :dribble:

    Men vi trenger ikke gå så langt. Se på de kristne organisasjonene som f.eks. skal hjelpe i den 3'verden. Hvor mye av dette går til administrasjon (som det kalles).

    Det er mange veldige organisasjoner som bruker mye penger på administrasjon. Noen har gode grunner. Andre ikke. Om de er kristne eller ikke har lite med saken å gjøre.

     

    Og så er det jo så mange forskjellige slags "veldedigheter". F.eks kristne grupper i Afrika som frelser folk, lærer dem at dommens dag er nær slik at det er strengt tatt ikke vits å gjøre noe utenom å være god kristen, og at kondomer og abort er dødssynder, i land som er plaget av fattigdom, AIDS, og høy barnedødelighet. Disse organisasjonene er strengt tatt "veldedige", men det spiller ytterst liten rolle. Hvis noen helfrelste kristne her, overbevist om at slike veldedigheter er veien til himmelen for de stakkars barna i Afrika, gir vekk alle sine eiendeler og all sin rikdom til en slik veldedighet så er dette en veldig uselvisk ting. Men det er ikke en god ting likevel.

     

    Det samme gjelder for ikke-kristne veldedigheter også. Noen gir penger av egoistiske grunner, for å slippe dårlig samvittighet, mens andre gir av uselviske grunner. Men om veldedigheten er som, for å ta et klart eksempel, USAs veldedighet til Haiti, som var designet for å drive lokalt jordbruk ut av drift og gjøre landet avhengig av Amerikanske høyst subsidierte produkter og dermed tvinge Haiti til å åpne seg for det "frie marked" slik at landet lå klart for Amerikanske bedrifter å utnytte.... Da spiller det liten rolle om individer som ga penger var egoistiske eller ei. Resultatet var katastrofalt uansett.

     

    (Denne type veldedighet som måte å presse lokalt jordbruk ut av drift er ikke et utelukkende Amerikansk fenomen, forresten. Jeg bare valgte Haiti fordi det er en av de mest kjente og gjennomsiktige sakene).

     

    Så... Er kristne mer troenes til å falle for slike "veldedigheter"? Ja, og nei. Jevne kristne er nok ikke det. Men mer karismatiske kristne er nok mer troenes til å stole på sin predikant uten å stille spørsmål ved konsekvensene.

    Men dette gjelder forsåvidt for alle som stoler på sine autoritetspersoner, enten det er åndelige ledere, politikere, eller andre sekulære autoritetspersoner de stoler på.

     

    Og på en måte så er det vel kanskje litt egoistisk å stole blindt på noen. For da setter man andre i risiko for å selv slippe å ta valg. En enkel løsning, men ikke nødvendigvis bra.

     

    Huff... Nå forvirrer jeg nesten meg selv.

     

    Uansett... At kristendommen ikke har fulgt Bibelens krav å verdsette åndelige verdier over verdslige er ikke noe nytt. Det er bare å gå til din nærmeste ortodokse eller katolske kirke for å få bekreftet det.

  18. I en tegneserie jeg skriver på for tiden så driver jeg å formulerer en filosofi for mine bad-guys som baserer seg på at bevissthet er utgangspunktet for eksistens. Ingenting eksisterer uten bevissthet til å sette det i bevegelse. Så stein, luft, jord, stjerner, etc, etc er alle drevet av bevissthet.

     

    Tankene rundt dette baserer seg på mine tolkninger av f.eks Genesis i Bibelen, med sitt "I begenynnelsen var ordet, og ordet var Gud" eller hva det nå var, samt Taoistiske, Zoroaistiske, Buddhistiske, og andre skapelsesmyter som ofte har elementer felles(Hvis man velger å finne de).

     

    Men det er en grunn til at jeg utvikler dette som som filosofien til mine bad-guys, men min heltinne mer filosoferer "Jeg vet da f... men jeg skal kicke dere i kålen fordi dere er sløkket i hodet". En langt sunnere filosofi.

     

    Men kan bli litt rar i hodet av å anta for mye om ting man ikke kan vite.

     

    Uansett... Ja, bevissthet er vel strengt tatt en illusjon. Det er måten hjernen vår tolker verden og lager illusoriske bilder den kan navigere etter. Men det var vel ikke det du mente med illusjon.

     

    Uten sanser er det nok ingen bevissthet slik vi definerer ordet, siden det ikke er noen verden for hjernen å tolke. Med mindre det er snakk om f.eks fremtidig digital bevissthet, hvor tolkningsgrunnlaget ikke vil være sanser slik vi kjenner det, men diverse elektronisk informasjon.

     

    Og sjel har ingenting med saken å gjøre. Sjel er bare noe tull for bluesgitarister å ha eller selge.

×
×
  • Opprett ny...