Gå til innhold

skripis

Medlemmer
  • Innlegg

    864
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av skripis

  1. Utleigar må ha sakleg grunn for å nekta framleige (jf. Husleieloven), så det er berre å finna nokon som kan overta. Når ein ønsker å framleiga i oppseiingsperioden vil det ofte vera naturleg at huseigaren går med på at den nye leigetakaren heller tar over kontrakta direkte. Alternativet er at leiga tar ein omveg om framleigar sin konto.

     

    Det skadar så klart ikkje å ha ein dialog med utleigaren om dette allereie no.

    Utleier står fritt til å bestemme hvem som skal bo i leiligheten når oppsigelsestiden går ut. Du kan med andre ord ikke tvinge utleier til å akseptere en ny leieboer du finner selv.

     

    Men ja, i oppsigelsestiden kan det være mulig å fremleie leiligheten. Men den som leier av deg risikerer å måtte flytte ut når oppsigelsestiden er over, det kan jo gjøre det vanskelig å finne noen å fremleie til.

  2. Er ikke arbeidsgiveravgift som enkeltpersonforetak.

     

    Oppretter du AS må du betale arbeidsgiveravgift, men har til gjengjeld muligheten til å permittere deg i perioder uten ordre.


    Jeg har regnet på dette selv, og kommet frem til at det er lite å hente på å leie seg ut kontra å være ansatt, spesielt hvis det dreier seg om få oppdragsgivere med oppdrag over lengre tid. Du mister som nevnt over minstefradraget.

    Til gjengjeld vil du få mulighet for momsrefusjon og skattefradrag på en del innkjøp. Du må se situasjonen an.

  3. I og med at

     

     

     Du er en (av mange) som leier en ikke godkjent utleieleilighet.

    Denne er ikke nødvendigvis korrekt(hvis du med "ikke godkjent" mener ulovlig) - om det er dør imellom OP's enhet og hovedenhet, som han har beskrevet at det er, så er ikke dette en utleieleilighet, men en hybel/praktikantdel - disse krever ikke separat branncelle, parkeringsplass, etc og godkjenning. De er likevel fullt lovlig å leie ut.

     

    I og med at han har egen inngang skal den regnes som egen boenhet. Denne er dermed ikke tillatt utleid som hybel uansett om døra mellom etasjene er åpen eller ei.

    De forskjellige kommunene har litt forskjellig praksis, men denne fra Asker&Bærum opp summerer tolkningene greit:

     

    https://www.baerum.kommune.no/globalassets/tjenester/plan-og-bygg/veiledninger/hybel-hybelleilighet---byggesak.pdf

     

     

    Jada, jeg vet at nå er jeg petimeter; men dette er juss-forumet - ikke "hva går vanligvis greit" forumet.
     

  4. Dersom dette er en enebolig som ikke ble bygget som to leiligheter, har byggherre rett i å nekte utbedring. Du leier en hybel i enebolig, ikke leilighet. (Strengt tatt vil det være ulovlig å holde døren mellom boenhetene låst.)

     

    Du har ingen sak mot byggherre. Du kan ha krav på prisavslag mot utleier, men det er avhengig av hva som står i kontrakten. Du er en (av mange) som leier en ikke godkjent utleieleilighet.

  5. Nå var det ikke rare beklagelsen. Han står på at TSG må stå frem og fortelle sin versjon, men beklager at han gikk i mediene og ikke holdt det internt i partiet.

     

    Men jeg må si det er hyklersk hvordan TSG behandles kontra Giske. Nå hadde rett nok ikke TSG ett myndighetsforhold til gutten, men til forskjell fra Gisken så fikk hun "fullbyrdet overgrepet". 
    At dette skal holdes utenfor fordi det er skjedd i ett privat arrangement og ikke i partisammenheng, mener jeg er feil. Oppfører du deg som en tøs på bygdefest, gjør du nok det samme i partisammenheng også under like forutsetninger. Hun må ha noen moralske avvik, eller så burde hun i det minste beklaget hendelsen.

    • Liker 3
  6.  

    Dersom det stemmer at dere har ein avtale om leige av bod for 500 kr i måneden, so må du starte med å kreve betalt. Du kan ikkje lovlig ty til sjølvtekt.

    Husk at avtalen i utgangspunktet er gyldig sjølv om dere ikkje har signert kontrakt eller avtalt detaljane i avtalen som f.eks. korleis betalinga skal foregå.

     

    Her er det vel et par momenter som taler mot at kontrakten er inngått. Den er aldri underskrevet eller bekreftet, skriftlig eller muntlig og det er aldri foretatt innbetaling siden kontraktsforslaget ble sendt i oktober (?) 2017. At butikken plutselig skal påberope seg en gyldig kontrakt syv måneder senere synes jeg virker helt urimelig. På et eller annet tidspunkt må kontraktsforslaget falle bort grunnet passivitet.

     

    Det at trådstarter først etter 7mnd oppdager at boden er benyttet av butikken, må også kunne kalles passivitet.

     

    Leietaker kan lett her hevde at det er inngått avtale, men de har rett og slett glemt å signere kontrakten.

    Er det sendt faktura og/eller betalingsinformasjon? Er betaling purret?

    Minste motstands vei her er nok å ta kontakt med butikken og løse det i minnelighet. Skjønner at det er frustrerende med drittsekker folk som tar seg til rette, men du får ta litt skyld selv for å ha inngått en altfor god avtale i utgangspunktet, og ikke passe på boden din.

  7. Du har 3 måneders oppsigelsestid, så du kan i prinsippet si opp idag og flytte ut om 3 mnd (inkludert nåværende måned).

    Det at det står minimum 1 år kan du bare se bort ifra.

    Er du sikker på dette? §9.4 sier at oppsigelse for tidsubestemte kontrakter kan avtales.

     

    https://lovdata.no/NL/lov/1999-03-26-17/§9-4

     

    At det er en minstetid på ett år med ett gjensidig vern mot oppsigelse på ett år er ikke nødvendigvis til ulempe for leietaker - leietaker vil være sikret mot å bli sagt opp kort tid etter innflytting.

  8. Nå er Søviknes sitt forhold fra 2001, han innrømte forholdet den gangen og beklaget oppførselen sin, og kan sånn sett sies å ha sonet "straffen" sin.

     

    TSG har - ironisk nok, spør du meg - forsøkt å bagatellisere det hele ved å henvise til "bygdefest", vise til at det hører i den private sfæren med mer. 

     

    Søviknes var forøvrig ~32 år, jenta ~16 år.

  9.  

    Av brannvernhensyn vil jeg påstå at utleier kan nekte at dører etc. barrikaderes eller låser skiftes ut.

    Akkurat dette er vell litt krisemaksimering? Dersom det blir brann so er terskelen for å bryte ned døra særleg lav. Og den ekstra kostnaden med å også måtte montere ny dør etter ein brann er svært lite eller ikkje-eksisterande.

     

    Sikkerhetsregelverk elsker krisemaksimering...

  10. Trekk i lønn er ikke det samme som at man får mindre lønn for å møte for sent.

     

    Har du arbeidstid fra 0900, men møter for sent, har arbeidsgiver rett til å redusere lønnen din. At f.eks. bussen er sen, er i utgangspunktet ikke arbeidsgivers problem, du har ikke oppfyllt din plikt som arbeidstaker = reduksjon i lønnsgrunnlag.

     

    TREKK i lønn pga. arbeidsgivers kostnader er mer komplisert. Men se her:

     

    https://www.virke.no/lovverk-radgiving/jus-arbeidsliv/fagartikler/arbeidsgivers-adgang-til-trekk-i-lonn-eller-feriepenger/

     

    For å oppfylle kravet i bokstav c anbefaler Virke alle å ta med en klausul om mulighet for trekk i lønn som en del av ansettelsesavtalen. I Virkes mal til ansettelsesavtale (skjema nr. 101) er det inntatt en forhåndsavtale om lønnstrekk i punkt 14. Arbeidsgiver er dermed sikret en generell rett til trekk og kan foreta trekket ved neste lønnsutbetaling.

    Har arbeidsgiver ikke sikret seg en generell rett til trekk gjennom arbeidsavtalen må det gjøres en skriftlig avtale med arbeidstaker før trekk. Virkes maler finner du ved å logge deg på Virkes medlemssider >>

    På tross av at arbeidsgiver gjennom arbeidsavtalen kan sikres en generell rett til å foreta trekk i lønn er det vårt råd at arbeidsgiver innhenter samtykke før trekket gjennomføres. Et samtykke vil på samme tid være arbeidsgivers beste mulighet for å få en korrekt vurdering av rimeligheten i trekkets størrelse. Rimelighetsvurderingen skal alltid gjennomføres og er til for å beskytte arbeidstaker og sikre at vedkommende ikke står en måned uten penger. Vurderingen er en helhetsvurdering av arbeidstakers husholdnings økonomi.

    Hvis man ikke får samtykke fra arbeidstaker, er det likevel Virkes standpunkt at trekket kan gjøres med grunnlag i ansettelsesavtalen, men arbeidsgiver bør ta kontakt med Virkes rådgivere før dette gjøres.

    Etter trekk i lønnen skal det medtas i lønnsslipp eller på annen måte formidles skriftlig til arbeidstaker.

     

  11. HLL regulerer hva leier plikter å vedlikeholde:

     

    § 5-3.Vedlikehold

    Er ikke annet avtalt, plikter leieren å vedlikeholde dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og inventar og utstyr i husrommet som ikke er en del av den faste eiendommen. Leieren plikter også å foreta nødvendig funksjonskontroll, rengjøring, batteriskift, testing og lignende av røykvarsler og brannslukkingsutstyr. Må gjenstander som tilhører utleieren skiftes ut, påhviler dette utleieren hvis annet ikke er avtalt.

    En leiekontrakt kan ikke gi leier dårlige rettigheter enn det loven gir han. Når utleier låser seg inn uten lov for å "vedlikeholde" noe, så bryter han ikke bare husleieloven men også Menneskerettsloven art. 8 punkt 1.

     

    Du kan sitere HLL § 5-6 så mye du vil. Denne paragrafen gir ikke utleier fri adgang til den utleide boligen. Utleier frasier seg bruksretten til boligen sekundet kontrakten trer i kraft.

     

    Du liker å site "nødvendig utstrekning". Dette betyr ikke umiddelbar adgang til boligen. Samme paragraf du liker å sitere sier "Leieren skal ha melding i rimelig tid før det foretas tilsyn eller vedlikeholdsarbeider." Det er kun ved akutt fare for ødeleggelse av bygg og eiendom at utleier kan låse seg inn umiddelbart.

     

    SiO er ikke over loven. Jobber du for SiO?

     

     

    §5.3 klarte jeg faktisk å overse, men det har ikke betydning da den uansett gir adgang til å avtale vedlikehold nærmere. Og det er vanskelig å godtgjøre at en kontrakt der utleier har ALT vedlikeholdsansvar er til ugunst for leietaker.

     

    Nei, jeg jobber ikke for SiO. (Eller lignende organisasjon.) Jeg er bare en juridisk interessert 39-åring som ikke ser bruddet på Menneskerettsloven, og rister på hodet av at du må dra den frem.

     

    Som sagt, varslingsrutinene til SiO mener jeg virker sketchy. Men så stoler jeg ikke helt på hvordan de fornærmede fremstiller hendelsene som omtales her i tråden, det hadde vært interessant med innspill fra den andre siden (SiO).

  12. All den juridiske diskusjonen her er jo bortkastet mener jeg, all den tid veldig få  skjermkort - hvis noen i det hele tatt - er "godkjent" til mining av produsent. En reklamasjon på ett kort brukt til mining bør jo dermed bli avvist nettopp fordi det er brukt til noe det ikke er egnet til.

     

    Bevisspørsmålet den dagen du reklamerer får bli noe annet, men har du kjøpt en mining-rigg sier det jo seg selv.

     

    Får Multicom selge ett produkt de vet ikke er godkjent til formålet av produsent? Kan de lage slike tikkende "bomber", og selge så lenge det er opplyst om det?

  13. Med pliktig vedlikehold menes selvsagt vedlikehold som utleier plikter å gjennomføre (dette defineres et annet sted). Bytte av filter på kjøkkenet plikter ikke utleier å gjøre; den plikten tilfaller leietaker. Dermed kan ikke utleier låse seg inn for å bytte filter på kjøkkenet.

     

    Dette er ikke definert i Husleieloven, ergo må vi anta at leiekontrakten regulerer dette. Og leiekontrakten sier eksplisitt at ALT vedlikehold er utleiers ansvar.

  14. Det virker for meg som om SiO låser seg inn for å kontrollere leieboerne sine, og for å anskaffe bevis ved ulovligheter. Problemet er bare at SiO ikke er en politimyndighet. SiO er en bedrift som systematisk bryter loven.

     

    Samme paragrafen jo:

     

     https://lovdata.no/N...9-03-26-17/§5-6

     

    Leieren plikter i nødvendig utstrekning å gi utleieren eller utleierens representant adgang til husrommet for tilsyn.

     

     

    Så kan en jo diskutere om funn man gjør under utførelse av vedlikehold kan benyttes som "bevis" for ulovligheter.

    Hva mener du med ulovligheter? Brudd på leiekontrakt, eller ulovligheter som kan medfølge straffeforfølgelse fra politiet?

  15. Og hva er nødvendig vedlikehold og reparasjoner? Filter på kjøkkenet? Bytte lysrør på badet? Dette er to av mange grunner jeg har sett SiO bruker for å låse seg inn.

    HLL regulerer tydelig hvilke grunnlag utleier kan bruke for å låse seg inn. "Vedlikehold og reparasjoner" er ikke en av de. Det er kun ved akutte tilfeller utleier kan låse seg inn.

     

    Husleieloven sier da klart at utleier har krav på adgang for å gjøre vedlikehold og rep.:

     

    https://lovdata.no/NL/lov/1999-03-26-17/§5-6

     

    Leieren plikter å gi utleieren eller andre adgang til husrommet i den utstrekning det trengs for å gjennomføre pliktig vedlikehold, lovlige forandringer eller andre arbeider som må utføres for å hindre skade på husrommet eller eiendommen for øvrig. Medfører arbeidene ulempe for leieren, kan leieren kreve avslag i leien etter § 2-11 annet ledd forutsatt at ulempen ikke er ubetydelig. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder ikke dersom mangelen beror på forhold på leierens side.

     

     

    Filterskifte på avtrekk kan begrunnes med at man ikke ønsker at leiligheten skal ødelegges av stekeos. SiO har da mest sannsynlig definert bytteintervaller på dette, siden de ønsker å bytte filtre.

    Samme med lysrør. Byttes ikke dette, kan armatur ødelegges. Her finnes det også bytteintervall som enkelte velger å følge.
     
    Det virker som at SiO varsler arbeider i god tid, men ikke når de enkelte leiligheter besøkes. Type oppslag/varsel som at "Uke 18 vil rørlegger komme for å sjekke og vedlikeholde VVS-anlegg".
    Varselet er gitt i god tid, men er det godt nok varsel?
  16. Presedens for rimelig tid finner du tidligere i tråden.

     

    Ved utleierens misbruk av nøkkel kan leieboeren skifte lås. Han bør i så fall varsle utleier på forhånd, og hvis utleier fortsetter å ta seg inn i boligen uten avtale, kan leieren skifte lås og kreve utgiftene dekket av utleier da utleier bryter leieavtalen.

    https://www.leieboerforeningen.no/Rettigheter/tabid/304/ID/711/Utleiers-adgang-til-boligen.aspx

     

    Problemet ligger ikke i at SiO utfører tilsyn og vedlikehold av eiendommen sin, problemet er at de gjør det ulovlig og uten forvarsel. Vi har flere brukere som har opplevd å få ukjente menn inn på soverommet sitt som skal "utføre vedlikehold" om morgenen. Vi har hatt brukere som har opplevd å finne høyst private dokumenter flyttet på mens de har vært borte. Og de får alltid beskjed om at SiO har lov til å gjøre dette. Hvis SiO har rett, så har innsatte i fengsel bedre borettigheter enn studenter.

     

    Utleier har adgang til leiligheten for nødvendig vedlikehold og reparasjoner. Det er vel ingen som har opplevd at SiO tar seg inn for å kikke rundt?

    Linken din henviser det til en ukes varsel som rettesnor, men det står lite om formen i dette varselet.

    Diskusjonen bør derfor ikke dreie seg om innlåsingen er er uberettiget eller ei, snarere om varselet som gis og måten SiO booker vedlikehold/reparasjon på.

    Ringer du inn til SiO og melder om at kranen drypper på badet, har du ifølge leiekontrakten gitt SiO Carte Blanche til å dukke opp når som helst mellom 0800-1600 frem til reparasjonen er foretatt.

     

    Jeg mener ulovligheten må ligge i for kort varsel, og/eller om SiO får lov å varsle "vi kommer en gang til uken" uten ytterligere varsler.

  17. Tror ingen her er uenige om hvordan Husleieloven skal tolkes ift. leiekontrakten til SiO.

    Hadde vært interessant med noen avgjørelser eller referanser mtp. hva som tolkes som "rimelig tid" for varsel.

     

    Men at studentene kontinuerlig overraskes over praksisen, synes jeg er rart all den tid det står skriftlig i kontrakten, og såpass mange reagerer på forholdene.

     

    Noen tanker vedr. sperring av adgang så ikke SiO kommer til leiligheten:

    Av brannvernhensyn vil jeg påstå at utleier kan nekte at dører etc. barrikaderes eller låser skiftes ut.

    Samme gjelder montering av egne låsemekanismer dersom dette gjør skade eller irreversible inngrep i utleiers eiendom.

×
×
  • Opprett ny...