Proxymate

Dette er et valg der man burde vurdere å ikke ta råd fra andre. Dette går utrolig mye på magefølelsen.

I sommerferien hadde jeg lagt planer om å studere i Århus. Jeg hadde allerede fått mange gode venner over mine år på videregående, og visste at jeg hadde en del bånd å kutte. Av den grunn hadde jeg planlagt at jeg skulle unngå å danne flere tette bånd. I november falt jeg for en jente jeg visste hadde en viss interesse for meg, og jeg fulgte den tidligere planen til begynnelsen av desember. Allerede før jeg gikk inn i dette forholde begynte jeg å bli usikker på om jeg egentlig burde flytte til utlandet. Har bestemt meg for å ikke søke i utlandet i det hele tatt.

Nå skal det sies at mine ønsker om å studere i utlandet kanskje hadde et annet grunnlag enn dine da jeg for det meste ville flytte nærmere en stor del av familien min. Som sagt, ta dette på magefølelsen. Er hardt å kutte sosiale bånd på en brå måte.

Det er forskjell på kjønn, og det er også dermed forskjell på hvordan foreldre av forskjellig kjønn vil fungere som foreldre. Det er dermed ikke sagt at homofile par ikke kan oppdra barn. Et barns oppvekst vil på både godt og vondt bli en stor del av det voksne resultatet av samme person.

Jeg tror ikke tilfeller med dårlig oppvekst blir mer vanlig hos barn som er oppdratt av to fedre barn sammenlignet med barn som er oppdratt av en mor og en far.

Retten til en mor og en far er et diffust begrep. Snakker vi om biologiske foreldre? Snakker vi om foreldre som tar seg av deg? Er det et krav at begge foreldrene deltar i oppdragelsen? Det er et stort problem her, og det er at foreldrene blir sett på som to individuelle personer og ikke en enhet. Man kan si at de individuelle personene har hvert sitt sett med egenskaper som bidrar til oppdragelsen av barnet. Det jeg mener er at forholdet mellom foreldrene er den faktoren som spiller aller mest inn på et barns oppvekst. I en situasjon med foreldre som har et godt, stabilt og sunt forhold vil barnet mest sannsynlig ha en god oppvekst. Slike forhold har ingenting med kjønn å gjøre, det er fullt mulig for et homofilt par å ha et sunt forhold.

Jeg mener at rent biologisk sett så skal det ikke være mulig for to menn å skape et barn, så et barn "av" to menn vil aldri være biologisk knyttet til begge sine foreldre (maks én). Adopsjon er et annet tilfelle, da snakker vi om å gi barn to foreldre kontra ingen foreldre. I de situasjoner der det blir brukt surrogatmor snakker man ikke om foreldre kontra barnehjem, man snakker barn kontra ikke-barn. Hvis man kaller adopsjonsforeldre som steforeldre vil et adoptert barn kunne ha to stefedre. Et surrogatbarn (er dette i det hele tatt et ord?) vil ha en far og en stefar. Jeg tror dette kan ha en effekt på både forholdet til foreldrene seg i mellom og til barnet.

Når det kommer til selve oppdragelsen av barn og det å ha "rett på en mor og en far" vil jeg peke ut den evig stigende andelen avbrutte ekteskap (skilsmisser). Jeg vokste opp med skilte foreldre, og i etterkant vil jeg ikke nøle mye med å si at uavhengig av kjønn ville jeg mye heller hatt to foreldre i stedet for en av gangen.

Det betyr ikke at det er biologisk. Siden seksualitet i aller høyeste grad er psykologisk er det nærmest umulig å sjekke om det er et produkt av genetikk eller miljø. Jeg skulle gjerne sett en kilde som "beviser" at homofili er noe man blir født med.

Homofili er medfødt. Homofili beskriver hva man er tiltrukket av, ikke hva slags sex man liker.

 

Seksualitet betyr hva man er tiltrukket av, jeg sa ingenting om hva slags sex man liker. Det at du gjentar at homofili er medfødt gjør det ikke sant.

Det å bli fysisk tiltrukket til andre mennesker har i stor grad bare med feromoner å gjøre. Mener vel at det er gjort tester og homofile personer reagerer mer på feromoner fra eget kjønn.

Vet ikke om det er medfødt, men det er kjemisk og definitivt ikke et fritt valg. De som er mot homofili er de samme folka som nekter for at fysisk tiltrekning ikke er en kjemisk prosess.

Det handler om å smøre på, ett lag om gangen.

Du har grunnlaget, gaven. Resten av opplegget for den 14. må du ordne ut fra gaven. Begynn med innpakning, så overleveringsmetode. Så må du bygge et scenario rundt overrekkelsen. Her må sted, aktivitet og timing falle på plass. Skriv ned alt du kan tenke på. Når du har hele rammeverket på plass kan du bruke resten av tida på å tenke ut en replikk.

Du kan holde det enkelt og bare gi gaven ved første anledning du får og si "glad i deg". Ting må nødvendigvis ikke vær komplisert, det handler egentlig bare om hvor langt du vil gå.

Hjemme hos folk som regel.

 

Gled deg til trange hybelfester når du er på universitetet. Lite plass, fort at noen må sitte på fanget ditt! Veldig grei måte å bli kjent med folk på

 

Edit: Svar til feil person. Jaja...

Hybelfester er noe av det beste som finnes. Det å tvinge folk til å sitte oppå hverandre gir som oftest god stemning.

Etter å ha lest tråden vil jel si at det handler om å ligge et sted i mellom å være utro og å "frivillig" bli med på Twilight marathon.

"Fest" er et begrep med stort spenn. Jeg foretrekker heller å bruke en fredagskveld på "fest" med 20-40 folk jeg kjenner godt kontra 200 folk jeg veit jeg ikke har lyst til å kjenne.

Hvis du har viljestyrke til å drikke med måte så er det nok ikke vanskelig å holde seg på et nivå der man ikke gjør ting man kommer til å angre på. Hvis du vet at du ikke har viljestyrke til å begrense størrelsen på alkoholinntaket er det bare å bruke andre midler som begrenser hvor mye du drikker. Dette kan være ting som å feste på steder der det ikke er salg av alkohol (privatfester, bygdehus, etc.) og kjøpe begrenset med drikke på forhånd.

Jeg flytta på hybel i en alder av 15 år og visste nok at det kom til å være et visst festmiljø på videregående og hadde planlagt og ta det litt rolig i starten. Jeg hadde ikke forventet "første-skoledagsfest". Jeg som hadde tenkt å ta det litt rolig med festing og trappe det sakte oppover endte opp på døra til en festhybel med en 6-pack... på en mandag. I etterkant vil jeg definitivt si at det var en grei opplevelse. Hadde akkurat flytta til ei bygd der jeg ikke kjente noen, så var utrolig godt å få løsna opp sosial spenning fra dag 1.

Jeg skjønner godt at du ikke virker særlig hypp på å drikke med tilfeldige mennesker. Hvis du først har tenkt deg på fest, så foreslår jeg at du begynner i liten skala og har med deg noen venner. En kveld med en håndfull venner kombinert med øl og valgfritt annet underholdningsmedium (kortspill, brettspill, dårlige filmer, og hvis du er av den litt mer nerdete typen; retro-konsollspill) er kanskje i den retningen du burde starte. En god gjeng med venner greier å få moro ut av litt alkohol, en sofa og kristen-TV.

Vet ikke hva slags mening "facebook-offisielt" har til andre enn meg selv. Men for meg er øyeblikket det kommer på facebook en varsling om at bestefaren min kommer til å sende meg "krav" om at jeg sender et bilde han kan godkjenne.

Og nei, bottel har ikke blitt fyllt med rune automatisk.

Riktig, nå trenger man bare å høyreklikke.

Er ikke akkurat groundbreaking mechanics. Spillet er fortsatt veldig likt DotA 1, noe det alltid kommer til å være.

Er en del ting som rett og slett har blitt forbedret i DotA 2 sammenlignet originalen. Picking screen er mer oversiktlig, shoppen er mer ryddig. Courier kontrollene overkjører det HoN har. Selve gameplayet i DotA 2 følger slavisk tallene og bokstavene fra originalen.

Jeg ser på WC3 som et must til PC. Selv om du ikke liker RTS kan du sitte i flere år å kose deg med resultatet av et utrolig godt miljø for mapmakers.

Kroppspress er i grunn bare noe media presser på folk. Jeg vil si at en ekte person er en person som går rundt med sin egen kropp og sitt eget ansikt, uavhengig av kjønn.

Den beste måten jeg kan beskrive "falske" menn og kvinner er (henholdsvis) oransje og steroider.

Trodde Spysicle egentlig bare var noe novelty-derp. Etter å ha brukt den en del har jeg funnet ut at det er den eneste kniven jeg faktisk liker å bruke med Dead Ringer. Litt upraktisk at folk ser hvor man dreper folk, men silent-killer gjør det ganske enkelt å drepe congalinjer av medics og heavies. Utrolig digg å bli fireproof i et par sekunder, har enda ikke blitt vant til at jeg ikke kan bruke kniven min i 15 sekunder.

Blir digg å få 6.73 changes over til DotA 2. 5 nye items og masse buffs. Blir fun times!

Av alle de latterlige stedene det går ann å be om key, er det her du har minst sjanse for å få det.

Prøv Adobe FME Live.

TF2 er det F2P spillet som er greiest å komme seg inn i fordi man ikke føler at man må punge ut latterlig med penger for å få tilgang til halvparten av spillet.

HoN kommer til å crashe minst hvert andre game hvis du har 2 GB RAM (eller mindre), De fleste med mer RAM og 64 bit OS vil ikke legge noe særlig merke til det.

HoN har også blitt gradvis værre på dårligere PC'er. Craptopen min kjørte spillet helt fint i beta, nå er det 30% sjanse for at spillet crasher i et game.

1. Warcraft 3 (Blizzard-2002 PC)

2. Jak and Daxter (Naughty Dog-2001 PS2)

3. Ocarina of time (Nintendo-1998 N64)

4. Super Mario Bros. 3 (Nintendo-1993 NES)

5. Rayman (Ubisoft-1995 PSOne)

6. Crash Team Racing (Naughty Dog-1999 PSOne)

7. Bastion (Supergiant Games-2011 PC)

8. Bioshock (2k games-2007 PC)

9. Portal 2 (Valve-2011 PC)

10. Digimon World (Bandai-2001 PSOne)

Vanskelig med rangering her. Vanskelig å si en absolutt favoritt.

Hvis man ikke har en PC som kan overgå en PS3 når det gjelder grafikk er det like greit å kjøpe spillet til konsoll, spesielt siden interfacet og menyene oser av konsollvennlighet. Personlig har jeg ikke tenkt å skaffet spillet til PC før jeg ser noen gode mods som gjør spillet til et PC-spill.

Nå skal det sies at selv en billig "gaming" PC til 6/7k vil fortsatt pisse på den gamle konsollgrafikken.

Tetris er min favoritt, tetris er mer enn bare et spill. Tetris er det beste man kan spille feks når man er deppa pga kjærlighets sorg, eller andre livs problemer hvor man kan fokusere tankene på noe annet enn dårlige minner.

Internet high-five! Har brukt puzzle games til å distrahere hjernen min helt siden jeg fikk min første gameboy. Tetris var selvsagt favoritten her.

Jeg tror netcode problemene har minket veldig. Det eneste stedet dette spillet scorer høyere enn sine konkurrenter (Demigod er for lengst slått ut av konkurransen), er visuelt. Spillet ser mye finere ut enn både HoN og LoL, uansett hvilket spill man foretrekker. Jeg tror de har patchet inn noen helter siden release, men ved release var det vel bare 8 helter eller noe, så hero-poolen er fortsatt latterlig liten sammenlignet med HoN, LoL og DotA som alle ligger rundt 100 helter nå.

Når alt det negative er sagt, så er spillet også latterlig billig, og du slipper å grinde opp helter (noe du er nødt til å gjøre i LoL og HoN med mindre du vil punge ut stort med penger). Vi snakker omtrent en femtilapp på Steam per dags dato. Om det er verdt pengene eller ikke er opp til deg, men for å sette ting i perspektiv koster dette spillet like mye som en helt i LoL/HoN. Selv om du kanskje ender opp med å bare bruke 5 timer på spillet, har du fortsatt betalt 10 kroner per time med underholdning. Igjen for å sette ting i perspektiv, 10 kroner er det foreldre betaler for å parkere ungen sin i en liten Postmann Pat bil i en veldig kort periode på mye mindre enn en time.

Det smarteste valget hadde vært å kjøpe alle heltene i HoN for 10 USD, dette valget er dog ikke lenger en mulighet siden tilbudet gikk ut den 27. Desember.

Jeg har på auto-login, og jeg har erfart at jeg er nødt til å være online for å starte steam i offline modus. Det finnes en situasjon hvor dette faktisk kommer til nytte og det er steder der Steam er blokkert, som skolen.

De kunne sikkert satt det ned til 5 euro. Prisforskjellen er omtrent en pølse på en bensinstasjon. 80 kr er et lite måltid på McDolans. Du kan eventuelt spleise med en venn og få en kopi gifta fra han.

Koster 10 Euro på steam gutta, og etter erfaring får man to gaver å gi bort etter man har kjøpt det.

Spillet er utrolig morsomt, best med venner, men det er vel dem man sannsynligvis gir gaver til.