Alvorlig

Bad Teacher

Bad movie. For en grusom drittfilm.

Den var så platt at det ville vært gøyere å se en hund slikke seg selv i skrittet i et par timer. Hvis du virkelig vil se Cameron Diaz være overfladisk, demoraliserende og være så vulgær og uansvarlig som mulig - og synes det automatisk er morsomt fordi hun skal forestille lærer - mens hun til syvende og sist slipper unna med alt - og faktisk berømmes for det...

So be my guest!

Ikke bare dette, men høydepunktet i filmen er en absurd scene der Justing Timberlake knuller henne mens de begge har klærne på, og man får se den våte flekken med sæd utenpå dongeribuksen til Justin etterpå. Veldig morsomt, spesielt med tanke på at filmen har 11-års-aldersgrense.

Nei, dette var en poengløs film. Bortkastede kinopenger dette også.

En kan jo spørre seg selv hvorfor i all verden jeg så denne eller Tranformers 3 på kino, men jeg ga det i det minste en sjanse - og så driver jeg med litt psykologisk selvskading for tiden. Det er godt å vite at det ikke går fremover med denne verden iblant.

Dette var en meget ydmykende, pinlig dårlig film som fornærmer hele læreryrket, glorifiserer narkotika og dårlig oppførsel, utroskap og styggelig behandling av barn. Jeg antar det var det som skulle være "sjokkerende morsomt og provoserende", men ærlig talt ble det bare middelmådig forfallsunderholdning. Jeg trakk på smilebåndet et par ganger, må innrømme det, men resten av filmen var så kjedelig at jeg begynte å tenke på neste dags gjøremål der jeg satt.

Poengsum? Av ti mulige poeng? Jeg er jaggu ikke sikker, gitt...

Kanskje ett poeng, kanskje to? La oss møtes på halvveien:

1,5/10 poeng. Elendig drittfilm, ikke verdt å se.

1,5 poeng skyldes ene og alene at Cameron Diaz fremdeles er litt pen, den gamle røya. Dessuten likte jeg godt den snacksen jeg hadde med meg inn i kinosalen. 1,5 poeng!

Gavekort har vært saklig her, selv om han virker humørløs.

Jeg er optimalt enig med at noe er fullstendig skakkjørt når pressen kommer med slike agurknyheter. Folk vil underholdes fremfor opplyses - alltid. Det er en trist tendens.

Likevel så syntes jeg også at dette klippet var hysterisk morsomt.

Hvorvidt det burde være en "nyhetsartikkel" ala andre sensasjonelle "nyheter" om trusene til Lady Gaga og Stoltenbergs iPad eller ikke er jo en diskusjon for seg selv. En helt annen diskusjon er om ugler voldtar pinnsvin eller om måker røyker hasj om natten. Det vesentlige her var vel først og fremst klippet i seg selv - og at det var (for noen) et meget morsomt videoklipp? Spesielt siden måken er den eneste fuglen jeg ikke kan fordra. De går til angrep på alt som beveger seg ved arbeidsplassen min på sommerstid (pga. hekking) - så jeg må heller le av dem når jeg først har anledningen.

Et artig klipp

Da har jeg sett Transformers 3 og kan begynne med å si at den første og den siste ikke kan sammenlignes engang...

 

...

 

KARAKTER:

 

3/10

 

God humor, og "bygg kollaps"-scenen var like intens som spektakulær. Sams intro, som egentlig ikke hadde en drit med resten av filmen å gjøre sånn by the way, var også kjekk å ha med.

Jeg er definitivt enig med din anmeldelse også. Så selv den filmen i 3D og det var litt øyegodis i seg selv, men det var irriterende at jeg ikke fikk hjernen til å fungere ELLER å koble helt ut, så jeg kunne nyte filmen eller analysere den som jeg pleier å gjøre når den er dønn kjedelig og appellerer mest til de med hjernesvikt i salen.

Problemet var her at den var for rotete rett og slett, og jeg tar meg selv i å undre om jeg faktisk likte den første filmen litt nettopp fordi konseptet var noe nytt akkurat da. Fra å bare ha vært tegnefilm fra 80-tallet og over til en spektakulær film. Dessuten så jeg den første med to veldig gode venner, og det har nok bidratt til at jeg ble litt mer reven med.

Glemte å gi poeng! Det kom jeg på når jeg nå leste ditt innlegg.

Filmen får poeng 2/10

Det ene poenget veies opp ene og alene av at John Malkovic overraskende nok hadde en liten rolle i filmen. Det andre poenget gis ene og alene av spesialeffektene. Resten av filmen er NULL VERDT, med unntak fra den første scenen der hun dama hans lå overskrevs på ham i senga... inntil man så trynet hennes.

Transformers 3 (Dark of The Moon):

Først, men ikke minst, blir vi introdusert til en tittel som skal referere til Pink Floyds album uten å skape noe infringement. Noe mer latterlig skal en lete lenge etter, selv om man får et par referanser til Pink Floyd i filmen selv. Men dette er uviktig - den dårlige tittelen klarer ikke å representere hvor dårlig filmen er ellers. Pinlig dårlig:

Vi blir først introdusert til noen gamle filmklipp som gjengis med noenlunde troverdighet ved rekonstruksjon, og så får vi en salig blanding (masse rot) av faktiske hendelser der det bikker over til en strømlinjeformet og veldig naiv konspirasjonsteori. Det er nesten som man blir mer bekymret for om man skal ta det humoristisk eller om man skal bare overlate alt til lerretet. For det er jo det disse filmene går ut på: å deaktivere hjernen helt og ikke overlate noe som helst til fantasien, så fullspekket det er med effekter og pro-krig og sorteringssamfunn-i-form-av-kunstig-intelligens-og-transhumanisme-glorifisering og glattpolert sex-og-biler-estetikk... GJESP!

Senere får vi små glimt av en tilsynelatende dritkåt bitch som ser ut som en fotomodell med downs syndrom. Vi snakker om leppene som overgår alle hareskår, og leggene som kunne skapt kjedekollisjoner blant Amerikas ikke-anorektiske befolkning på vei hjem fra jobb på en eller annen interstate. Og videre utover det presenteres vi for små koselige roboter med forutsigbare og svært anstrengt "morsomme" replikker. For et gjensyn! Dette har vi ventet lenge på, gitt...

Disse robotene er selvsagt (som alle andre) gitt menneskeaktige egenskaper og følelser, og den primitive atferden skal fremdyrkes ytterligere, slik at man definitivt får indoktrinert seerne med at det er helt ok med ny teknologi fordi den beskytter oss bedre enn vi mennesker klarer å beskytte oss selv.

Og nettopp dét er den gjennomgående subtile moralen i hele filmen. Budskapet er at menneskene ødelegger seg selv og derfor må vi utsettes for mer forsvarspropaganda og krigsestetikk og tilvennes enda mer disse tidene vi venter skal komme. Der hvor maskinen overtar komplett for ikke bare menneskenes drittjobber, men også den drittjobben det er å være en unyttig spiser. Velkommen til en New World Order der Michael Bay bare driver menneskeheten enda mer inn i apati og likegyldighet.

At noen i det hele tatt kan bli fascinerte over noe annet enn de storslagne dataanimasjonene her - det begriper jeg ikke - men jeg får vel avslutte med å være så diplomatisk at jeg sier at smaken er som baken. Helt ræva.

Nei, helgen var ikke noe sjekking akkurat.

Det ble en liten tur på byen på fredagsnatt da - i nabobyen. Jeg, ei lesbisk venninne og en god kompis av meg. Men det ble biljard og øl, og det ble definitivt ikke noe forsøk på å sjekke opp damer. Til det var vi nok både på feil sted og feil tid, og i feil tilstand (cirka dritings) - og på toppen av det hele var vi nok heller ute bare for å ta oss noen øl. Dett var dett.

Jeg har også fått inntrykk av at det er de som nylig (eventuelt hyppig) har vært innom profilen min, så jeg holder også en knapp på at det er det algoritmen gjør.

Følgende "bevis" jeg har på det er blant annet dette:

1) Ofte merker jeg meg at det er de som nylig har kommentert en status og/eller jeg sanser har vært innom profilen min, nettopp fordi det ofte kan være venner jeg har til felles med andre hvor jeg nylig har vært på en eller annen utflukt med en av vennene deres - hvilket kanskje trigger litt nysgjerrighet.

2) Andre ganger er det åpenlyst at det skyldes "nylig besøk" fra vedkommende på profilen min fordi jeg har snakket med dem IRL etterpå og de har kommentert et eller annet klipp eller en status jeg har der inne face-to-face med meg. Dette gjelder særlig de veldig passive brukerne av Facebook av mine venner (de som knapt poster noe som helst).

3) Ikke sjeldent er det også familiemedlemmer og nære venner, eller et par av ekskjærestene som vises på den listen. Det gir også derfor rimelig grunn for meg å gå ut ifra at de har vært innom profilen min og tatt seg en liten snarvisitt.

...men ærlig talt, så sjekker jeg selv lite annet enn bare nyhetsfeeden - og det er veldig sjeldent jeg går innom og stalker profiler, bortsett fra et par tilfeller det er snakk om folk jeg savner kontakt med som jeg ikke tør å kontakte eller ikke vet hva jeg skal åpne til kommunikasjon med. Err, kanskje litt greit å være var på det - hvis det jo kanskje er tilfelle at JEG da vises på deres liste?

Hei!

Finnes det en eller annen nettside man kan gjøre dette på?

Jeg tenker om man har for hånd en e-mail-adresse, så er det jo flere forum på nettet der man registrerer seg med e-mail-adressen. Finnes det kanskje en slags søkemotor for nettopp dette?

Takk, Sovehest!

Det er kanskje også et tips som fungerer.

Har prøvd selv, men aldri sånn at jeg har betalt for det.

Aldri fått noe napp gjennom datingsider, men artig nok har jeg møtt et par kjærester gjennom et diskusjonsforum. Så nettet i sin helhet har store muligheter for denslags... jeg har nok bare vært uheldig eller noe sånt - siden datingsider aldri har virket ut som noe for meg.

Men det er definitivt et bedre alternativ enn å treffe ei dame på fylla, mener jeg.

T0rd: Takk for ditt bidrag også! Det er ikke verst tegnet av deg med tanke på syndromet ditt

 

Han tegnet den ikke selv engang! Han kopierte tegningen fra internetten!

Å, herregud - for en juksepave!

Så er han lat også, da... nå er jeg veldig, veldig skuffa...

Outcasted,

Jupptitu og

ElderScrollsinisten:

Tusen takk for rådene deres!

Spesielt dine innsiktsfulle, svært konstruktive og fargerike råd, ElderScrollsinisten

Det er komt fram flere svar i denne tråden som jeg sjeldent får en slik inspirerende følelse av.

Virkelig, oppriktig ment: tusen hjertelig takk!

Får gå ut der og oppsøke verden litt (og kanskje kjøpe litt johannesurt omsider)

T0rd: Takk for ditt bidrag også! Det er ikke verst tegnet av deg med tanke på syndromet ditt

Kompis! Se all støtten du har fått her av alle i tråden.

Vi sympatiserer med deg fordi vi vet hvordan ei bitch kan være.

Hva så om du føler hun har "vunnet"? Hva har hun vunnet? Kanskje hun faktisk har det. Kanskje hun har vunnet prisen for å være "Just another pathetic bitch" - de det fins 13 på dusinet av. Ordentlige kvinnfolk er vanskelige å finne den dag idag, tror jeg - men det fins mange gode og snille der ute som dessverre er litt ødelagte av erfaringer og omgivelsene, siden tross alt verden mange ganger kan være et slemt, slemt sted.

Det du bør vite er at veldig mange har vært i din situasjon. Forskjellen på deg og mange av de andre som har vært der er at du har latt deg pines lenge fordi du er en ålreit fyr. Så ikke la dette ødelegge deg bare fordi du er samvittighetsfull og snill - folk der ute i verden er ute etter å utnytte folks godhet - helt til de også korrumperer og får nok og blir like jævlige som resten av dem. Ikke la deg knekke av dette - men gå heller med æren i behold, med rak rygg - og forstå at det ikke er du som har et problem her! Det er henne, den jævla usle dritten hun er.

La henne svi litt. Du trenger ikke være en drittsekk, men du kan la henne få som fortjent. Kanskje hun vant, sier jeg - kanskje hun vant tomheten - og der sitter du igjen og har ikke tapt noe annet enn videre smerte. Den har du nå mistet. Hun kan ikke lengre kødde med deg, og det hadde jeg sett på som en befrielse! Nyt tilværelsen - enten det blir med å finne deg ei ny eller det er å være singel en stund. En ting er iallefall sikkert og visst:

Hun der var faen ikke verdt din godhet!

Spar den til noen som fortjener den.

Hei ølentusiaster!

Finnes det noen ølbok der ute, vet noen det? Jeg ser for meg noe slikt som en slags vinbok, for det fins det jo flere av - du vet, sånn man skriver opp og anmelder vin man har drukket i. Jeg har vært på jakt etter noe tilsvarende for øl, ettersom jeg passerer noen-og-hundre typer øl jeg har smakt i mitt liv, som jeg gjerne vil loggføre og beskrive et sted.

Det kan godt være i en digital form også, men ordentlig bok for å skrive i hadde vært å foretrekke ettersom jeg trenger å øve litt på skrive-skillsa... jeg skriver jo aldri noe annet for hånd enn signaturen min lengre i jobbsammenheng. Grusomme greier, hva?

Hadde vært stas om noen hadde peiling på dette!

Forresten - en liten ting til: ANBEFALING AV ØL?

Liker veldig godt Innes & Gunn (om jeg skriver det riktig). Spesielt den vanlige typen deres. Finnes det noe tilsvarende på markedet, eller er den helt unik i sin type? Hvis det finnes noen litt mildere, uten den intense toffee-sødmen, så hadde jeg virkelig funnet en øl jeg elsker, tror jeg...

Tenk deg at du får tak i en tidsmaskin. Du kan reise til Norge i år 1000. Hvilken gjenstand vil du ta med deg og hvorfor? (Termen "gjenstand" kan vi tolke litt vidt dere. Mener bare at man ikke kan ta med seg masse forskjellige ting.)

Hva er mest nyttig, morsomt osv.

 

Kom gjerne med en fantasifull og morsom begrunnelse!

Kjør på, dette kan bli festlig.

Først av alt, nå må vi være saklige og alvorlige her.

Det er nok mange som har nevnt allerede elektriske artikler, men jeg har ikke sett gjennom et eneste innlegg i tråden enda - så jeg vet ikke. Saken er at det ikke hadde gjort noen nytte for seg da de ikke hadde stikkontakter eller strømverk her i Norge i år 1000. Ikke engang i USA, tro det eller ei. Der kom det første kraftverket i år 1022. Jepp! Sjekk Wikipedia.

Nå er du nok smart... ja, nå er du nok veeeldig smart - så sier du at "herregud, jeg kan jo for faen bare lade opp iPhonen min med fullt batteri først!". Vel, fuck den iPhonen din - og fuck deg! Det du ikke tenkte på var at via tidsreiser så tappes all strøm likevel, nettopp fordi man må reise gjennom et ormehull. Ikke bare tappes alle elektriske duppeditter for strøm, men du tappes også for kjønnshormoner - så du kommer til år 1000 uten baller. Eller, hvis du er heldig - bare nybarbert.

En annen ting er at iPhonen ville ikke hatt dekning, og hva skulle du da vise frem? Angry Birds? Nei, faen... jeg har sagt det før (for bare noen setninger siden), og jeg sier det igjen: Fuck iPhone!

Poenget mitt var vel å holde meg til den røde tråden og heller besvare spørsmålet om hva jeg ville tatt med meg istedenfor å henge meg opp i at jeg ikke ville tatt med meg elektriske artikler og spesielt ikke iPhone - men denne digresjonen er viktig å ta i betraktning, siden den da eliminerer alle de kuleste tingene å ta med seg til år 1000.

Skjønt, saken hadde jo vært annerledes om man skulle til Sverige i år 1000. De hadde nemlig allerede mobilnett og elektrisitet - og iPhone 7! Men dette forsvant med Atlantis, som forøvrig lå rett ved Trollhättan. Disse gamle sivilisasjonene utklasset Maya-folket til de grader. Knapt sammenlignbart hvor sofistikerte de var i forhold. Partysvenskene kaltes de.

Tilbake til fortiden! Det jeg ville tatt med meg var selvfølgelig et pornoblad! Det hadde mindfucka dem skikkelig å sett at kvinner var så frigjorte at de ikke hadde hår under armene eller i skrittet lengre, og ikke minst at de velvillig solgte kroppen sin for penger, slik som modeller og damer i reklamebransjen - eller popmusikkbransjen, for den saks skyld... eller - la oss kalle en spade for en spade: alle kvinner som jobber.

Poenget med dette hadde vært at vi allerede da kunne satt foten hardt ned på dem som solgte verdigheten sin, og vi ville fått buktet med at vi den dag idag aldri ville opplevd å hatt middelmådig popmusikk, at alt dreide seg om bling-bling, horer og biler i hip-hopens verden (som en gang var å kjempe mot rasisme og for det frie ord), vi kunne hatt fungerende politikk, og vi kunne hatt en gravende presse istedenfor en gjennomkorrumpert massemediatabloideoppkastogavføringsmaskin som bare spyr ut propaganda og distraksjoner for massene - OG PÅ TOPPEN AV DET HELE: vi kunne fremdeles hatt litt verdighet igjen i den menneskelige ånd og aldri risikert å få The Patriot Act, det militær-industrielle komplekset og Datalagringsdirektivet og INDECT Project og alt det andre tullet som kontrollkåte elitister kunne bruke i sine sosialdarwinistiske drømmer om et totalitærsamfunn vi hver dag stadig nærmer oss. Vi kunne slippet å lese om trusene til Britney og Lady Gaga - og kunne istedenfor hatt virkelige nyheter! Vi kunne hatt journalister (i det hele tatt!)

Nettopp fordi dette pornobladet ville advart vikingene i vårt land - de siste vikingene - om tider som kunne komme. Tider der menn ikke lengre hersket over kvinner, men der penger hersket over menn og kvinner................................

(alle de siste prikkene der var lagt inn som en "tenkepause".............)

Ha en strålende sommer, folkens!

Ser dere i år 1000!

Hvis jeg var deg, så ville jeg skjenket mora til eksen min dritings - og klint ordentlig med henne, tatt bilde og sendt det til eksen din og sagt at det var mora du hele tiden ville ha.

D_czipher606: ...

Tja' date=' jeg er ikke særlig sosial. Det spørs nok litt hva man legger i den definisjonen, og spør man mine venner så vil de nok si både/og. Per dags dato isolerer jeg meg mye pga. uhelbredelig kjærlighetssorg for noe som skjedde for 3 år siden (tror jeg, for å være ærlig er jeg ikke sikker). Dessuten mistet jeg med forholdet også kontakten med en stor del av vennekretsen - en ulykke kommer sjeldent alene.

Det sosiale jeg gjør består i å drikke pils med kompiser eller å for det meste henge med mine to nærmeste venner - og byturer er aldri noen suksess når det kommer til kvinnfolk. Det har aldri virket innbydende nok på meg, og selv om jeg får et blikk her og der iblant så klarer jeg ikke fatte nok interesse for dritings tøs på byen - og det virker ut som om det er gjensidig også. Det er når jeg allerede er i et forhold at jeg virker mest interessant ut. Sånn er det vel for mange andre også.

ElderScrollsinisten: Ville ikke sett i " byens rennesteiner" hvis jeg var deg, ettersom det ikke høres ut som disse er typene for deg uansett.

 

Personlig har jeg hatt mye større hell med venninner av venninner. Fordi 1) Du får nesten litt automatisk aksept fra dem, ettersom du allerede er godkjent av venninnen og viktigst 2) Like barn leker best. Venninnene dine er personer du trives med og de har sannsynligvis en håndfull venninner av samme kaliber i sin omgangskrets.

Takk for tipset - det høres godt ut å få en bekreftelse på at kjøttmarkedet/bruktmarkedet (bruktkjøttmarkedet?) ikke er noen optimal mingleplass for å oppdage kjærester

Det du sier om venninner hadde nok appellert mye til meg om jeg fremdeles hadde noenlunde integritet med gamle vennegjengen som før besto av en del jenter. Nå har jeg fremdeles noen venninner, men de er som oftest opptatte selv og derfor henger de ikke så ofte med store venninnegjenger og selv om jeg til tider har hatt flere jentevenner enn guttevenner, så tror jeg det også begynner å jevne seg ut nå... Jeg vet simpelthen ikke når anledningen hadde bydd seg for noe slikt! Og om ikke det var nok, jeg har bare prøvd å blitt spleiset/introdusert for venninners venninner et par ganger før - da føltes det helt kunstig ut for meg, så det var ikke noen suksess. Kanskje jeg aldri har forstått å ta en sjanse bare...

ElderScrollsinisten:

Klistre på et smil (ja, uansett om du ikke har gjort til nå) når du er utadvendt. Folk føler seg mer komfortable rundt deg og de slapper mer av da, - samtalene går da mye lettere!

Du sier du er interessert i atferdspsykologi. Se på hvordan folk som er flinke til å konversere(f. eks venner av deg) holder samtaler og imiterer dem. Start opp samtaler så ofte du kan med alle du kan, ikke bare jenter. - Dette er fantastisk øvelse og slår et hvert lesestoff ned i støvlene, øvelse og prøving og feiling!

Vel, takk for disse tipsene også! Du er definitivt inne på noe. Jeg er fullt klar over at det du sier er bra tips, sånn rent "lesestoffmessig" (som du også var inne på), men igjen så har jeg aldri tatt det med ut i praksis. Jeg er for mye bare rett frem meg selv, og jeg gir liksom aldri noe ekstra. Det er kanskje en ting jeg bør jobbe litt med.

Outcasted:

Høres ut som de andre her har rett ja' date=' du må nok bare ta tide til hjelp. Presser du det fram kommer det til å skjære seg etterhvert, noen ganger fort andre ganger tar det litt tid, men det ender som oftest opp uansett. La det hele komme som det kommer, og ikke bare ta den "første og beste"

[/quote']

 

OK, først en innrømmelse:

 

Det er over ett år siden jeg fikk meg noe. Det har aldri i mitt liv skjedd før. Så når du sier at jeg bør ta tiden til hjelp får jeg en panisk innstilling instantly, etterfulgt av et dypt hjertesukk og et lite latterutbrudd innvendig i meg selv som egentlig skyldes fortvilelse. Det er rett og slett avholdenhet fordi jeg og "samfunnet" (buhu, godt å skylde det på resten av verden) mer eller mindre har skjøvet meg ut i.

 

To one-night-stands er det eneste jeg har hatt i mitt liv, og det var med venninner. Resten av mine intime opplevelser er gjennom daglige og kanskje oftere erfaringer i faste forhold som var langvarige. Det er derfor jeg i forrige innlegg kalte meg uerfaren - for så rådvill er jeg blitt nå; at jeg skriver rett fra sjel og lever, og på skamløst vis - men med innrømmelser om hvor patetisk jeg føler meg.

 

Jeg akter ikke ta tiden til hjelp lengre - og det er derfor jeg skriver her! Det var forøvrig derfor jeg også kom med en beskrivelse av meg selv til en viss grad, og det er derfor første innlegget mitt lyser av desperasjon. Men desperasjonen er way back nå, den er så implementert i meg at jeg tror ikke engang den viser lengre. Nå er det håpløshet, og veien tilbake til håpet er ugjenopprettelig (tilsynelatende)...

 

Dét - nettopp DET - er jo grunnen til at jeg skriver her!

Hjelp!

Hvis jeg hadde faket noe så stort hadde jeg passet på å ikke ha tilgjengelig for alles skue noe som kunne ses på med kritiske øyne. Så til Dux Ducis:

Det er et veldig tynt argument å si at man bør kritisere "offisielt materiale". Hadde du stolt mer på en løgner dersom han hadde et alibi, eller hadde du stolt på indisiene og mistankene hvis du trodde han var en løgner? Dermed ikke sagt at jeg tar noen stilling i denne saken bare ved å etterspørre litt kritisk vurdering både fra deg og andre her i debatten.

Kan hende det er veldig søkt å anse månelandingene for å være iscenesatte og fabrikkerte, men et grundig tilbakeblikk på alt USA har gjort for sin "honor and glory" så er det kanskje ikke så søkt likevel. Jeg synes absolutt det er interessant med konspirasjoner, men igjen så er det lett å bli så oppslukt at man glemmer å være kritisk. Når man så tror man er kritisk bare fordi man går motstrøms i seg selv, så har man mistet grepet. Det må gå an å vise en viss ydmykhet (til andres innvendinger) og skepsis - selv imot sin egen overbevisning.

Sannheten tåler alt.

Jeg vet hvordan det er å bli brukt på den måten, bare ikke å bli konfrontert med bilder og slikt. Det fins ingen grunn for at noen jenter skal få lov å ha det behaget at de kan leke med følelsene til en ekskjæreste som tydeligvis ikke har kommet over henne enda - så det du burde gjøre er å droppe henne, kutte henne helt ut. Nå utover tråden er det mer og mer tydelig at hun er Satan selv, så hun fortjener ikke å bli kastet bort tid og energi på.

Hun virker tvers igjennom råtten, så du bør behandle henne dritstygt tilbake for så å aldri mer ta kontakt, selv når hun trygler og ber og gråter på sitt ydmykeste hvis hun noen gang innser hvor slem hun har vært - så vil det igjen bare være krokodilletårene hennes når det kommer til stykket. Kjenner til den type jenter, dessverre. Hun kommer til å be om tilgivelse, har innsett hvor slem hun har vært og har "alltid angret sånn på det", men straks du med veldig kritisk blikk tar henne til deg igjen - vil hun nok en gang såre deg det beste hun kan.

Ingen vits. Meningsløst.

Ingen har passet i kikkerten på over ett år, så det blir nok utifra det blå.

Hei!

Jeg har allerede hatt noen kjærester. Ikke mange, men langvarige forhold.

Nærmer meg med stormskritt slutten av tjueårene mine, og er dønn ærlig og oppriktig når jeg sier dette: Jeg vet ikke hvordan jeg ordner meg kjæreste, for jeg tør aldri ta kontakt med jenter, og jeg har hatt mine glansdager hvor jeg var populær (mest fordi jeg var glad, og fordi jeg er en noenlunde kjekk fyr, ser ikke så verst ut, men er heller ikke kjempepen). Har aldri i mitt liv sjekket opp ei jente, men ofte blitt lagt an på selv.

Hundre prosent uerfaren, ønsker ikke tilfeldige sengepartnere som er fisket opp fra avløpene i sentrum ved nattetid i helgenes eskapader - men hvis det er nødt til å være ei startgrop er jeg villig til å nedverdige meg selv nok til det også. Er en litt snusfornuftig fyr, som - vel titt og ofte gjerne kan drikke meg fra sans og samling i godt selskap - men tar sjeldent sjanser. Er ikke særlig sjenert, men liker ikke at ting er overfladiske, meningsløse og at svada skal være helt ok.

Har en tendens til å være litt for alvorlig i perioder (derav brukernavnet mitt), men dette er først og fremst mer en misoppfatning av at folk ikke forstår at jeg ikke kommer med påtatte smil eller later som om jeg er noe annet enn det jeg er. Dessuten er jeg kjent for å kunne holde meg dønn alvorlig og spøke uten å bli avslørt. Jeg kan vel egentlig sitte og dikte opp en historie uavbrutt og ta løpet helt ut, og kanskje enda litt lengre, hvis jeg først vil. Jeg har god overtalelsesevne og er langt over gjennomsnittet interessert i atferdspsykologi og er veldig observant av meg. Studerer lett kroppsspråk, men har aldri i livet brukt det til noe særlig bevisst, annet enn å bare fleipe med venner - eller at jeg til tider har blitt oppmerksom på det selv at jeg sitter og "speiler" kroppsspråk.

Uansett, dette i betraktning, så er jeg egentlig ikke noen kløpper på å holde en samtale i gang. Jeg kan aldri ta initiativet, men jeg prater gjerne som en foss dersom jeg er trygg på en person eller de har tatt initiativet først. Takler dårlig avvisning og eneste "issuet" jeg har er akkurat det; når det kommer til selvtilliten. Hvis noen flakker med øynene og jeg ikke får deres fulle konsentrasjon, slik jeg prøver å etterstrebe selv når jeg lytter til andre, så blir jeg nærmest med en gang deprimert og føler de ikke bryr seg. Har en liten utfordring der, og selv om det er bedre nå enn noensinne så er jeg fremdeles helt elendig og dustete på det, og når jeg føler det lyser av meg at jeg er slik, så gjør det bare vondt verre.

Sånn, dette var mye rundt grøten her. Poenget mitt er fremdeles at jeg har vanskelig for å forstå hvordan jeg skal ordne meg kjæreste. De fleste av forholdene mine har vært "nettbaserte", altså truffet jenter jeg har snakket med over flere år (og i andre tilfeller noen måneder) på nett først. De har variert alt ifra 7 år yngre til 3 år eldre enn meg, så den spennvidden er forsåvidt ikke noe problem. Jeg kunne fint hatt en kjæreste på 40 år når jeg er 28 selv, eller 20. Ønsker bare å finne ei å dele livet med, er litt panisk angående den forestående "midtlivskrisen" (jada, veldig alvorlig sagt) - så det er vel på tide at jeg begynner snart og gror meg litt guts til å komme meg utpå der...

Noen tips?

Jeg føler meg desperat og patetisk. Hadde vært greit å motiveres og inspireres litt.

Jeg synes det vitner om "nostalgisk dårlig selvtillit", og at alt tyder på at du er en meget usikker person når det kommer til hvordan du presterer i senga hvis du tenker sånt som dette. Dessuten vil jeg også si det er vanvittig umodent å tenke slik hvis en er passert 25 år. Fremdeles snakke om sex som om du var en guttunge som hadde sett porno for første gang?

10 sexpartnere på tre år - og "kunne vært enda flere"?

Hvorfor har du dette behovet for å skryte? Er det anerkjennelse du trenger?

Nei, jeg kunne ikke svart mer ærlig enn å si at du bør nok heller slå deg til rette med at du er i den situasjonen du er i. En kan ikke gråte over spilt melk, og hvis du er så heldig at du kan fritt velge hvem du skal knulle (for å tale ditt språk), så bør du vel heller bare eskalere usikkerheten. Hadde du derimot vært trygg på deg selv hadde du aldri stilt disse spørsmålene og kommet med dette innlegget.

Du hadde visst best selv om du knullet flest mulig for å nyte det, eller om det var for å "ta igjen". Sistnevnte virker nesten nevrotisk, og er i bunn og grunn veldig patetisk atferd. Ta igjen for tapte knull og "henge igjen 5-10 år"? Herregud for en seksuell frustrasjon det høres ut som! Kom over det og fortsett isåfall heller med å feie over flest mulig for at du virkelig føler for å leve i øyeblikket enn å leve i fortiden.

Sannheten er at man ikke kan ta igjen noen ting som helst her i livet.

Gjort er gjort, spist er spist - og selv om "det er aldri for sent", så har det ingenting med at du kan forandre fortiden å gjøre. Ville du virkelig fått et bedre selvbilde? Eller for hvilken grunn skal du "ta igjen"?

Når du slår deg til rette med kvinnen i ditt liv, vil du neppe ha dette behovet. Dere vil leve lykkelig til hun kan byttes ut med ei 20 år yngre. Først da kan du "ta igjen" tapte ligg med kvinnen i ditt liv og bli en gammel gris. Vel, fra spøk til alvor: du vet selv hva slags verdisyn du har her i livet, og hva som betyr noe for deg. Men spør deg selv litt mer hva slags hensikt det kan ha å tenke som du gjør. Har vært i samme situasjon selv, skjønner du, men innser jo at det bare er helt absurd tankegang.

Det er rett og slett bare nostalgi, og det er patetisk. Slike ting holder deg tilbake.

Ikke vits å klamre seg til håpet når hun er håpløs.

Into The Wild, There Will Be Blood, Mr Nobody, Requiem For A Dream, Pulp Fiction, American History X, Lost Highway, Blue Velvet, Twin Peaks, Mulholland Drive, Elephant Man, 2001: A Space Odyssey, Black Swan, Fargo, The Big Lebowski.

Har sett dem alle

Gode filmer! (bortsett fra Black Swan, den falt ikke i smak)

Takk dere andre også!

Harddisken min er snart full. Jeg har tatt nesten alle tips foreløpig til etterretning, så nå har jeg en del å kose meg med, tenker jeg!

Til sistemann i tråden her, ikke bekymre deg.

Jeg var jomfru til jeg var 19. En kompis av meg er fremdeles jomfru, nå er han 26.

Dét er litt seint ute, det.

Gjennomsnittlig antall sexpartnere for en 19-20 år gammel gutt er her i Norge 3-4 stk. Det er ikke særlig mange, men likevel er det helt normalt å ha hatt 30 stk. som å ha hatt ingen på den alderen. Debutalderen er også i gjennomsnitt rundt 19 for gutter (for noen år siden var det det, men jeg tror den også har sunket litt). For jenter var det for 5-6 år siden 16-17 år som var debutalder. Den har visstnok gått enda lavere ned, så den er vel på kanskje 14-15 år nå.

Uansett er statistikk ubrukelig i sånne tilfeller.

Det er trist at mennesker må sammenligne seg med andre for å føle seg "akseptert" eller anerkjent. Det er ingen vits i det, og det er helt bortkastet. Dessuten er ingen bare "ment for å være sånn" hvis de er ulykkelige - eller uheldige - eller lykkelige og heldige for den saks skyld. Poenget er at det meste skyldes tilfeldigheter, og at folk klarer å ri med på bølgene av disse tilfeldighetene. Mestre situasjonene de er i.

Det at du ikke har vært så heldig med jenter kan fort snus på med noen enkle grep. Først og fremst at du spiller på det du vet du har av positive egenskaper, og at du dyrker selvtilliten din litt. Ingenting er mer tiltrekkende enn selvsikre mennesker, og ingenting er mer turn-off enn både usikre mennesker og de som anstrengt og påtatt later som om de er selvsikre og cocky (selv om det funker nok veldig bra på idioter).

Alt i alt har du ingenting å tape på ved å være deg selv.

En kommer alltid lengst med det.

Nå snakker vi...

Lynch har jeg vel sett alt av. Iallefall det meste.

Tror jeg har sett det som er av Kubrick også.

Det var derimot en del filmer du kom med der jeg aldri har hørt om engang!

Skal sjekke ut trailerne dine. Naked Lunch har jeg, da. Og "The Cook....." har jeg lastet ned en gang, men tror ikke jeg har sett den enda.