Crinderman

Topp 10:

1. Time After Time

2. Back to the Future

3. Twelve Monkeys

4. The Butterfly Effect

5. Ivan Vasilyevich Changes Occupation

6. Slaughterhouse-Five

7. Terminator 2: Judgment Day

8. Primer

9. Bill & Ted's Excellent Adventure

10. Frequently Asked Questions About Time Travel

Blir vanskelig å rangere topp 100. Etter 50 så blir det nok bare til at man legger på filmer man liker uavhengig av rangering

Mente at nummer 1 fikk 100 poeng og at nummer 20 fikk 81 poeng.

Men jeg ser ikke hvorfor det skulle være noen forskjell på over og under en topp 50. Det er jo mer eller mindre slik det er uansett. Min topp 30-40 er ca. på delt første plass.

Merkwürdichliebe: Burde du ikke heller bruke et av disse systemene?

- 81-100

- 51-70

- 31-50

Dette er jo faktisk favoritt filmene til folk. Tviler på et det er noen forskjell mellom 1 og 20. Vi skulle jo heller ha nominert topp 100-er : )

Utgivelsesårsnittet mitt er 1967,35. Deres da?

1975,6

Har ikke lagt merke til dette før, men 3 av filmene på topp 20-en min er fra 1975. Beste året noensinne tydeligvis!

17. Network

Ser ut som om vi er de eneste som har denne på listen.

Siden det blir laget så få s/h filmer nå for tiden og siden så mange av dem blir oversett fikk jeg ideen å lage noen lister om nyere s/h filmer.

Den første listen er for s/h filmer laget mellom 1980 og 2010:

1.Raging Bull (1980, Martin Scorsese)

2.Das weisse Band - Eine deutsche Kindergeschichte (2009, Michael Haneke)

3.Brand Upon the Brain! (2006, Guy Maddin)

4.Ed Wood (1994, Tim Burton)

5.The Call of Cthulhu (2005, Andrew Leman)

6.Waga jinsei saiaku no toki / The Most Terrible Time in My Life (1994, Kaizo Hayashi)

7.La haine (1995, Mathieu Kassovitz)

8.Schindler's List (1993, Steven Spielberg)

9.Pi (1998, Darren Aronofsky)

10.The Saddest Music in the World (2003, Guy Maddin)

11.Stardust Memories (1980, Woody Allen)

12.Rumble Fish (1983, Francis Ford Coppola)

13.Stranger Than Paradise (1984, Jim Jarmusch)

14.The Elephant Man (1980, David Lynch)

15.C'est arrivé près de chez vous / Man Bites Dog (1992, Rémy Belvaux, André Bonzel & Benoît Poelvoorde)

16.Cowards Bend the Knee or The Blue Hands (2003, Guy Maddin)

17.Good Night, and Good Luck. (2005, George Clooney)

18.Shadows and Fog (1991, Woody Allen)

19.Clerks. (1994, Kevin Smith)

20.Dead Man (1995, Jim Jarmusch)

21.The Man Who Wasn't There (2001, Joel and Ethan Coen)

22.Werckmeister harmóniák (2000, Bela Tarr)

23.The Addiction (1995, Abel Ferrara)

24.Don Quijote de Orson Welles (1992, Orson Welles)

25.Broadway Danny Rose (1984, Woody Allen)

26.13 Tzameti (2005, Géla Babluani)

27.Down by Law (1986, Jim Jarmusch)

28.Celebrity (1998, Woody Allen)

29.Archangel (1990, Guy Maddin)

30.Skenbart - en film om tåg (2003, Peter Dalle)

Den andre listen er om s/h filmer fra 1965-2010

1.Raging Bull (1980, Martin Scorsese)

2.Alphaville, une étrange aventure de Lemmy Caution (1965, Jean-Luc Godard)

3.Das weisse Band - Eine deutsche Kindergeschichte (2009, Michael Haneke)

4.Persona (1966, Ingmar Bergman)

5.Brand Upon the Brain! (2006, Guy Maddin)

6.Ed Wood (1994, Tim Burton)

7.Seconds (1966, John Frankenheimer)

8.Who's Afraid of Virginia Woolf? (1966, Mike Nichols)

9.Paper Moon (1973, Peter Bogdanovich)

10.Campanadas a medianoche / Chimes at Midnight (1965, Orson Welles)

11.The Call of Cthulhu (2005, Andrew Leman)

12.Dai-bosatsu tôge / Sword of Doom (1966, Kihachi Okamoto)

13.Eraserhead (1976, David Lynch)

14.Waga jinsei saiaku no toki / The Most Terrible Time of My Life (1994, Kaizo Hayashi)

15.La haine (1995, Mathieu Kassovitz)

16.Schindler's List (1993, Steven Spielberg)

17.Voskhozhdeniye / The Ascent (1977, Larisa Shepitko)

18.Au hasard Balthazar / My Friend Balthazar (1966, Robert Bresson)

19.The Spy Who Came in from the Cold (1965, Martin Ritt)

20.Pi (1998, Darren Aronofsky)

21.Uccellacci e uccellini / Hawks and Sparrows (1966, Pier Paolo Pasolini)

22.The Saddest Music in the World (2003, Guy Maddin)

23.Masculin féminin: 15 faits précis (1966)

24.Stardust Memories (1980, Woody Allen)

25.Rumble Fish (1983, Francis Ford Coppola)

26.Stranger Than Paradise (1984, Jim Jarmusch)

27.The Elephant Man (1980, David Lynch)

28.Shadows and Fog (1991, Woody Allen)

29.C'est arrivé près de chez vous / Man Bites Dog (1992, Rémy Belvaux, André Bonzel & Benoît Poelvoorde)

30.Cowards Bend the Knee or The Blue Hands (2003, Guy Maddin)

31.The Last Picture Show (1971, Peter Bogdanovich)

32.Good Night, and Good Luck. (2005, George Clooney)

33.Alice in den Städten (1974, Wim Wenders)

34.Koruto wa ore no pasupoto / A Colt is My Passport (1967, Takashi Nomura)

35.Spalovac mrtvol / The Cremator (1969, Juraj Herz)

36.La battaglia di Algeri (1966, Gillo Pontecorvo)

37.Shunpu den / The Story of a Prostitute (1965, Seijun Suzuki)

38.Le deuxième souffle / Second Breath (1966, Jean-Pierre Melville)

39.Manhattan (1979, Woody Allen)

40.Clerks. (1994, Kevin Smith)

41.Dead Man (1995, Jim Jarmusch)

42.Akahige / Red Beard (1965, Akira Kurosawa)

43.Vargtimmen / Hour of the Wolf (1968, Ingmar Bergman)

44.Skammen / Shame (1968, Ingmar Bergman)

45.Young Frankenstein (1974, Mel Brooks)

46.Koroshi no rakuin / Branded To Kill (1967, Seijun Suzuki)

47.The Man Who Wasn't There (2001, Joel and Ethan Coen)

48.Cul-de-sac (1966, Roman Polanski)

49.Werckmeister harmóniák (2000, Bela Tarr)

50.L'hypothèse du tableau volé / The Hypothesis of the Stolen Painting (1979, Raul Ruiz)

Mange her mener i tillegg imdb.com er en slags fasit over hvor bra filmer er pga den topp 100-listen deres

Det finnes ingen fasit og selv om det finnes folk her inne som til en viss grad mener at en slik fasit eksisterer, så er ikke dette IMDb's ratinger.

Det eneste IMDb ratingen kan brukes som er å gi en pekepinne på sannsynligheten av å like/hate en film. Gir 90% 10/10 er det en stor sjanse for at du vil også gi den 10/10. Men jeg tviler på at noen her elsker alle filmene på IMDb's topp 250.

Når det er sagt at alles mening er viktig kan man jo alltid diskutere hva som skaper en mening på et noe mer objektivt plan. Og IMDb peker på hva som er vanlig å like for folk over gjennomsnittet interessert i film og det kan legge grunnsteinen for en diskusjon. MEN noen ting fungerer for noen og andre ting fungerer for andre, så enkelt er det.

Er Band Camp og The Book of Love virkelig bedre enn de to første AP filmene?

tjalla: Hvis du snakker om å konvertere den scenen så er vi jo enig - det går ikke. Akkurat som man med et mindre budsjett får til unike situasjoner og løsninger så ville man fått en helt annen film med farger. Men Clerks. hadde ikke vært ødelagt av et større budsjett, bare helt annerledes. Og det er det som er poenget mitt.

 

Jeg er enig med deg i at den ble filmet for den stilen, jeg sier bare at den kunne fungert like greit med en annen stil - gitt at man ikke bare fargela den filmen man allerede har men begynner fra scratch.

Bare for å bryte inn. Dette er ikke hva som blir diskutert. Du er enig at for at en film skulle bli like bra hvis den ble reformatert måtte den mest sannsynlig bli skutt igjen. Dette er helt sant, men fullstendig irrelevant. Da er det jo ikke samme filmen! Da er det en remake. En annen film.

(legg til farge til The Night of the Hunter og vips, der ble den ødelagt).

Er dette et godt eksempel? Den ble filmet med s/h i tankene, men historien er der fortsatt - den hadde ikke tapt noe annet enn den kinematograpiske løsningen de gikk for.

...og kinematografi er uten verdi? Kun et bakteppe for historien? I mine øyne var Night of the Hunter et solid eksempel på en film som hadde mistet mye av effekten om den hadde vært lagd i nydelige technicolor-farger.

Helt enig! Noen filmer hadde vært bedre i farger, noen ilmer hadde vært bedre i s/h, for noen filmer ville det ikke ha spilt noen særlig rolle. Men vanligvis er det slik at filmene skutt i s/h er best som s/h og filmer skutt i farger er best i farger.

Kinematografi er blant det absolutt viktigste når det gjelder film. Det setter mer eller mindre tonen for hele filmen. Dessuten så kan man med gode utsnitt og god kinematografi(med mangel på plagsomt skuespill) gjøre en elendig historie om til en fantastisk film.

Jeg vet ikke om det helt var et svar. Avatar, den første 3D-filmen av denne typen noensinne, kom ut i fjor. Siden den gang har vi hatt 4 (?) 3D-filmer der én har fått god kritikk, én har fått slakt og en tredje et sted i midten (Dragetrener, Clash og Alice). Det er planlagt en del filmer fremover, men vi er bare i 2010 - hva som er planlagt betyr ikke så veldig mye. Spørsmålet er om du føler det er grunnlag for å si at dette er "det nye" på samme måte som farge eller lyd, og ikke bare at dette er det nye på samme måte som superheltfilmer.

Alle 4 kom inn på listen over filmene som har tjent mest, dessuten er Dragetreneren nesten like mye likt som Avatar. Den er på IMDbs topp 250 og har 98% på Rotten tomatoes(mye høyere enn Avatars).

Og dette virker som en langvarig trend? Jeg kan godt forstå at folket vil ha 3D nå og at de kommer til å gjøre alt de kan for å melke det mens det enda selger billetter, men trender varer rett og slett ikke like lenge i disse dager.

Vel, det virker som om folket vil ha 3D og at et flertall mener det er en forbedring, eller iallefall en ny interessant måte å fortelle en historie på. Det er selvfølgelig mulig at du har rett, men det virker som om 3D har kommet for å bli.

Personlig er jeg mer eller mindre ikke på noen side her. Jeg mener at 3D har små fordeler og små ulemper som ikke 2D har.

I "My Dinner With Andre" snakker Andre en del om en norsk venn.

For det første synes jeg ikke det er en dårlig prestasjon derfor kan jeg heller ikke finne noen dårlige for å sammenligne.

 

Jaha, ja. Okey. Hmm, du er ikke tilfeldigvis Francis Ford Coppola som har lært seg norsk og forvillet seg inn på diskusjon.no?

Støtter Hyperio her. Vil faktisk gå så langt som å si at hun var ganske god!

The Longest Day handler bare om D-day, ikke en av mine topp favoritter, men god nok og full av kule skuespillere. Jeg gir den 7/10, på IMDb har den 7.8 så mange har likt den mer enn meg.

Den beste krigsfilmen som foregår i WW2 er: Das Boot

Er det verdt og se The Godfather Part 3 når jeg har sett de to første? Har jo meget bra rating på Imdb.

Der minte du meg på at jeg faktisk bare har sett en og to selv. Har visst en jobb å gjøre etter eksamensperioden.

Fantastisk film. Mer eller mindre like god som de to første!

Synd vi bare kan nominere 20, kan vel være helt ærlig å si at jeg utelater de minst sette filmene på listen min slik at de 20 jeg faktisk velger teller litt:

1.The Panic in Needle Park (1971)

2.Stalker (1979)

3.Goodfellas (1990)

4.Alphaville (1965)

5.Children of Paradise (1945)

6.Nashville (1975)

7.Raging Bull (1980)

8.The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007)

9.The Sweet life (La Dolce vita) (1960)

10.A Matter of Life and Death (1946)

11.The Mirror (Zerkalo) (1975)

12.The White Ribbon (2009)

13.Scarecrow (1973)

14.2001: A Space Odyssey (1968)

15.The Good, The Bad and The Ugly (1966)

16.Salo (1975)

17.2046 (2004)

18.Contempt (Le Mépris) (1963)

19.Ran (1985)

20.Network (1976)

Filmer jeg utelot som egentlig skulle hatt plass: Wise Blood (1979) og Hélas pour moi / Oh, Woe Is Me (1993)

Uff, der forsvant hele hensikten med icheckmovies for min del.

Hvorfor det. Ingenting har forandret seg, hvis vi ser bort ifra muligheten til de nye filmene å komme inn på most favorite/seen listene til ICM er det akkurat som før. Det er allerede fullt av filmer der som ikke gir deg "poeng".

Russetid og da er jeg i godhumøret, jeg kan ta ansvaret for en ny kåring. Mekker en tråd i morgen.

Fantastisk! Har du skikkelig godvilje kan du prøve deg på en topp 250

Humor, jada, og alt til sin tid, men jeg synes uansett at det er lettere å sette pris på en film om ikke folk står og roper til hverandre som nybakte studenter på teaterhøyskolen.

Hvis du tror det er slik gammelt skuespill er så har du virkelig ikke sett noe særlig. Kan knapt huske å ha sett så mange slike filmer, det er noen veldig teaterske filmer selvfølgelig, men nei den påstanden det er virkelig langt ute på landet.

Kan vel nevne noen av mine favoritter før 60 tallet: Henry Fonda, Sylvia Sidney, Robert Mitchum, Kirk Douglas, Burt Lancaster, Gary Cooper, Humphrey Bogart, Olivia De Havilland, Tony Curtis, osv.

Halve The Lovely Bones er cgi, så hvis dataeffekter kan være med på å skape fantasifulle verdener på måter man ikke har sett maken til så vil jo det selvsagt appelere til mange som er opptatt av det visuelle.

Men dette fornekter jeg jo ikke. Men at gode spesialeffekter betyr at disse filmene ser bedre visuelt ut enn eldre filmer er jeg helt uenig i (med mindre det er snakk om filmer som brukte spesialeffekter på den tiden og til og med der er det store untak).

Synes nok ikke det er slik at gamle klassikere er bedre enn dagens filmer, det kommer helt ann på. Der var nok en del sarv før og, akkurat som i dag men de er vel ikke akkurat husket like godt som klassikerne, noe som ikke er rart. De sarv filmene i dag har man friskt i minne, men jeg er nok sikker på at om man forsøker å tenke tilbake til f.eks 1999 eller 2000 så har man litt problemer å huske alt sarvet som kom ut, og over tid vil man sikkert ikke huske noen sarv filmer fra den tiden.

Hadde vi snakket om dårlige filmer ja. Det kom like mye skit ut i gamle dager, hvis det ikke gjorde det er dette kun fordi færre filmer ble laget.

Men her snakker vi om skikkelig gode filmer.

Mener jeg at nåtidens filmer er dårlige? Absolutt ikke. Faktisk så er det forrige tiåret et av de beste vi har hatt. At forandring og nyskapning fryder er helt riktig, MEN man ser færre og færre av de gamle stilene også.

Den siste store stum filmen er fra 2005, bare rundt 200 har blitt laget siden 30-tallet. Hvor mange s/h filmer kommer ut i året? Heldigvis har vi fortsatt en del surrealisme, men Bunuel er død og begravet og Jodorowsky har ikke laget en film på 20 år. Hvor er alle de kule kamera bevegelsene som Welles pleide å gjøre, hvor mange filmer bruker "long takes"? Bare Tarr og Scorsese igjen? (overdrivelse). Godard har plutselig begynt å bli seriøs og ettertenksom. De siste "classy" filmene (filmer med "klasse", romantisert, top notch) kom ut på 50-tallet. Og selv om jeg egentlig aldri har likt dem så har neste alle gøyale skrekkfilmer forsvunnet(en forbedring i mine øyne, men mange savner dem). Dessuten har film formen generelt blitt kvassere og mer seriøs(60-tallet-nå), igjen noe jeg foretrekker, men jeg er ikke imot dem heller.

Og enda verre: Western sjangeren er så godt som død. Videre så har vanlig "tegnet" animasjon så godt som forsvunnet. Og selv om jeg misliker musikaler mer enn noen annen sjanger så hadde den mer eller mindre dødd ut før midten av det forrige tiåret, uheldigvis for meg er den på vei tilbake, men mange elsker det(og det er jo noen gode musikaler).

Hvis jeg skal rangere tiårene blir det slik, bortsett fra de to første er det mer eller mindre rimelig likt:

70's

60's

00's

50's

80's

90's

40's

(Ikke sett så altfor mange fra disse to så det er litt urettferdig, prosentvis tror jeg muligens jeg liker 20-tallet bedre, men nå har jeg bare sett de mest populære)

30's (sett rundt 170-180) // 20's (bare sett rundt 50)

Og bare for å gjøre det klart, dette er på grunn av favoritter og ikke bomber.

...eldre filmer har et handicap pga. bl.a. det jeg nevnte med dårlig skuespill.

 

Hehe, for noe sprøyt. Om du virkelig hadde sett mye gammel film, hadde nok pipen fått en annen lyd. Nei, her er det nok kun én ting som hjelper - å få seg noen år på...

Helt 100% enig. Og for å svare svinepelz. Realistisk skuespill er ikke nødvendigvis det beste, ha er galt med stilisert skuespill. Det er fullt av ulike stiler. Mange av dem er godt brukt i dag også. Og hvor går linjen? There Will Be Blood for eksempel er vel ikke "fotorealistisk" skuespill, men det er noe av det beste jeg har sett. Det samme gjelder mange eldre filmer. Det er rett og slett en annen stil, en stil som jeg på ingen måter kan si er dårligere(eller bedre). Det kommer an på hvem som gjør det rett og slett.

Men jeg kan da lett finne slike filmer siden du fpør så pent svinepelz:

12 Angry Men er vel eksemplet som de fleste elsker å kaste ut, det meste med Fonda er veldig godt. Jeg liker selv å dra opp A Tree Grows in Brooklyn, spesielt med tanke på fantastisk bareskuespill. Jente i filmen gir den nest beste barne prestasjonen noensinne (Christan Bale i Empire of the Sun er nr. 1)

En annen film er Grapes of Wrath hvor Henry Fonda gjør en av mine 10 favorittoptredner.

Men for å være helt ærlig vet jeg ikke helt hva du er ute. Klarer knappt å skille skuespillet "da" og "nå" lenger. Blitt for vant til de fleste stilene. Godt skuespill blir bare godt skuespill for meg, alle spiller for kameraet! Med andre ord: alle filmer nå er like "spilte" som før. Den eneste regisøren jeg kan komme på som klarte å gjøre ting helt realistisk er John Cassavetes og han døde på 80-tallet.

Forstår ikke hvorfor alle sier at det visuelle har blitt bedre. Visuelt betyr jo ikke CGI og spesialeffekter, det betyr hvordan filmen ser ut

 

CGI og spesialeffekter er jo noe man ser, så da er det en jo del av det visuelle utrykket. Ta feks. nye The Lovely Bones eller Avatar. Som en sa over her så har det visuelle forandret seg, hvor trenden viser større bruk av klipp og håndtholdte kameraer, så hvis man foretrekker dette vil man jo i større grad like det visuelle i nye filmer bedre. Jeg tror også at det er større variasjon i det visuelle fra film til film idag enn før, rett og slett fordi det med tiden har vokst frem flere måter og stilformer å presentere filmen på.

Ser du CGI? Ja! Er det faktum at The Lovely Bones ser fantastisk ut sterkt knyttet til CGI? Absolutt.

Men CGI er bre en del av "bildet", det er som å si at Days of Heaven ser fantastisk ut på grunn av hvete, som forsåvidt er sant, men ikke direkte avgjørende.

Hvor godt det visuelle er kommer an på: Kinematografi, utsnitt og det som er innenfor utsnittet.

At man kan lage fantastiske ting med CGI er vidunderlig, men vil det gjøre at folk som er spesielt interessert i det visuelle vil foretrekke nye filmer? Nei! Det har ingenting med dette å gjøre!

Hvis du liker wacky zombie filmer vil du elske Return of the Living Dead.

My Dinner With Andre (1981, Louis Malle)

Wally Shawn er i ferd med å mote en venn han har ungått i flere år, Andre Gregory, som visstnok skal ha blitt gal. Det interessante her er at Shawn og Gregory spiller seg selv, det er de som står for manuset og det de sier er visstnok deler av samtaler de faktisk har hatt opp igjennom årene.

Så du vet allerede fra starten at det er noe litt utenom det vanlige du er i ferd med å møte.

Hvis du tar bort reisen til og fra restauranten, som knappt nok kan ta opp mer enn noen minutter, føregår hele handlingen rundt et bord. Tittelen sier alt. Dette er Wallys middag med Andre.

All spenning ligger i ordene som kommer ut av munnene deres og heldigvis er samtalen deres ekstremt interessant.

Fra starten virker det bare som om Andre er en galning som babler, men etterhvert begynner en diskusjon, tråder blir slått sammen og en alvorlig og meget relevant diskusjon om livet og rollene vi spiller oppstår.

Dette ble aldri kjedelig og det meste som kommer opp er noe å tenke over. Du får denne merkelige "fortell mer" følelsen, som så få andre filmer klare eller i det heletatt prøver å få til. En meget spesiell film jeg vil anbefale på det varmeste.

9/10