Crinderman

Polanski, hvordan får han laget filmer nå etter det som skjedde..?

Fordi han klarer å lage mesterverk? Sikkert derfor. Dessuten så er voldtekt i ferd med å bli det nye mordet, ingen har noen problemer med det lenger og hvis man gjør det et par ganger får man street cred

Enig. Eragon er en skam for fantasysjangeren.

Den var da ikke så forferdelig. LANGT fra å være bra riktignok, men det finnes da mye verre filmer i denne sjangeren.

Topp 20 Asiatiske filmer:

1.2046 (2004, Kar-Wai Wong)

2.Ran (1985, Akira Kurosawa)

3.Warui yatsu hodo yoku nemuru / The Bad Sleep Well (1960, Akira Kurosawa)

4.Bom yeoreum gaeul gyeoul geurigo bom / Spring, Summer, Fall, Winter... and Spring (2003, Ki-duk Kim)

5.Tôkyô monogatari / Tokyo Story (1953)

6.Chung Hing sam lam / Chunking Express (1994, Kar Wai Wong)

7.Shichinin no samurai / Seven Samurai (1954, Akira Kurosawa)

8.Oldboy (2003, Chan-wook Park)

9.Yojimbo (1961, Akira Kurosawa)

10.Waga seishun ni kuinashi / No Regrets for Our Youth (1946, Akira Kurosawa)

11.Ikiru (1952, Akira Kurosawa)

12.Koroshiya 1 / Ichi the Killer (2001, Takashi Miike)

13.Nobi / Fires on the Plain (1959, Kon Ichikawa)

14.Hakuchi / The Idiot (1951, Akira Kurosawa)

15.Kaidan (1964, Masaki Kobayashi)

16.Tengoku to jigoku / High and Low (1963, Akira Kurosawa)

17.Fa yeung nin wa / In the Mood for Love (2000, Kar Wai Wong)

18.Akira (1988, Katsuhiro Ôtomo)

19.Waga jinsei saiaku no toki / The Most Terrible Time in My Life (1994, Kaizo Hayashi)

20.Dai-bosatsu tôge / Sword of Doom (1966, Kihachi Okamoto)

The Chant of Jimmie Blacksmith (1978, Fred Schepisi)

Jimmy er halt hvit, gifter seg med en hvit kvinne og prøver å spille den hvite mans spill, men de kan bare ikke gi ham fred. Du vet eat noe er feil når den hvite presten som synes synd på på Jimmy argumenter for å behandle ham godt siden han bare er halt villmann. Kraftige greier for å si det mildt. Det eneste jeg kan klage på er at det visuelle er for fantastisk og at det distraherer seeren bort fra den geniale historien.

9/10

Anbefalt : )

Hausu (1977, Nobuhiko Obayashi)

Jeg synes så synd på regisøren. Må være tøft å gå gjennom livet med ADHD. Den første halvtimen er egentlig bare effekt etter effekt, en ny en vært sekund. Her er det ikke tid til ha ta det rolig. Jeg var ikke langt i fra å fortelle skjermen at den måtte stoppe å skrike. Og slapstick humoren er for "idiotisk" for sitt eget beste. Selv om det er klart at det var dette de siktet på. Til tross for at det var mye jeg ikke likte slo den campy stemningen inn mot slutten og jeg fikk meg faktisk et par gode lattere og mot slutten var det. Jeg kan forstå at mange elsker denne, men jeg gjorde det ikke.

4.5/10

Ikke et program, men stemmer du på IMDb er det alltid lett å se hva du har sett.

Savnet også How the West Was Won.

Den har jeg ikke sett ennå.

Emperor of the North Pole

Action pakket spenningsfilm som du bare må få sett. Denne har alt, spenning, humor, gode karakterer, kult skuespill, flott dialog, delig regi og en anelse av følelser og realisme, samtidig som den er ganske "over-the-top". En skikkelig røff og kul film som kan nytes med kompisgjengen.

Det er depresjon i 30-tallets USA og uteliggernelever livet langs togskinnene der de tar hvilket tog de vil, hvor de vil. Men ikke tog 19, for der er det Shack(Ernest Borgnine) som bestemmer og han vil aldri la noen få ta seg en gratis tur. De fleste som prøver seg blir aldri sett levende igjen. Han kan rett og slett bli sammlignet med djevelen. All er redde for ham og alle hater han, samme hvilken side de er på.

A No. 1(Lee Marvin) er en legendarisk boms som vil utfordre ham, men han er ikke alene. En amoralsk drittunge av voksen alder som liker å kalle seg "Old Cigaret"(Keith Carradine) vil bli boms nr.1, "The Emperor of the North Pole".

Så de har slengt sammen tre forbaska kule skuespillere og en av tidens røffeste regisører, Robert Aldrich(The Dirty Dozen, What Ever Happened to Baby Jane?, The Longest Yard, osv.). At dette blir to forbaska underholdende timer er åpenbart.

Over en hver annen kvalitet er denne film kul. Det er bare så mange scener som fikk meg til å le ut så høyt at jeg var redd for at naboene skulle komme å banke på døren min. Stemningen er bare så ekstremt flyt at man nesten skulle riste på hodet. Av svakheter kan jeg bare peke ut at den ikke går for dypt inn, og den kunne muligens ha roet seg litt ned og tatt seg mer tid til detaljer, men faen heller alle filmer trenger ikke å gjøre slikt. Denne blir anbefalt fra hjertet!

9/10

IMDb informasjon: http://www.imdb.com/title/tt0070030/

Du må få sett The Ox-Bow Incident, selv om den er litt mer "12 Angry Men meets western". Men den er fin, med Fonda i en av de større rollene.

Veldig god film, men jeg syntes at den var litt for tynn og enkel for et så sterkt budskap. Ligger like utenfor listen da. Hadde blitt med hvis det var en topp 110 : )

Topp 100 Western filmer

1.The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007, Andrew Dominik)

2.Il buono, il brutto, il cattivo. / The Good The Bad and the Ugly (1966, Sergio Leone)

3.C'era una volta il West / Once Upon a Time in the West (1968, Sergio Leone)

4.The Treasure of the Sierra Madre (1948, John Huston)

5.Viva Zapata! (1952, Elia Kazan)

6.The Big Country (1958, William Wyler)

7.Unforgiven (1992, Clint Eastwood)

8.Per qualche dollaro in più / For a Few Dollars More(1965, Sergio Leone)

9.High Noon (1952, Fred Zinneman)

10.The Wild Bunch (1969, Sam Peckinpah)

11.The Big Sky (1952, Howard Hawks)

12.Rio Bravo (1959, Howard Hawks)

13.El topo (1970, Alejandro Jodorowsky)

14.Buffalo Bill and the Indians, or Sitting Bull's History Lesson (1976, Robert Altman)

15.Pat Garrett & Billy the Kid (1973, Sam Peckinpah)

16.Il grande silenzio / The Great Silence (1968, Sergio Corbucci)

17.Tombstone (1993, George P. Cosmatos & Kurt Russell)

18.Pursued (1947, Raoul Walsh)

19.One-Eyed Jacks (1961, Marlon Brando)

20.Warlock (1959, Edward Dmytryk)

21.Dodge City (1939, Michael Curtiz)

22.Django (1966, Sergio Corbucci)

23.The Naked Spur (1953, Anthony Mann)

24.My Darling Clementine (1946, John Ford)

25.Blood on the Moon (1948, Robert Wise)

26.Bend of the River (1952, Anthony Mann)

27.Man of the West (1958, Anthony Mann)

28.Vera Cruz (1954, Robert Aldrich)

29.There Was a Crooked Man... (1970, Joeseph L. Mankiewicz)

30.Giù la testa / Duck You Sucker / A Fistful of Dynamite (1971, Sergio Leone)

31.Ride the High Country (1962, Sam Peckinpah)

32.McCabe & Mrs. Miller (1971, Robert Altman)

33.I crudeli / Hellbenders (1967, Sergio Corbucci)

34.Friendly Persuasion (1956, William Wyler)

35.Garden of Evil (1954, Henry Hathaway)

36.Last Train from Gun Hill (1959, John Sturges)

37.Stars in My Crown (1950, Jacques Tourneur)

38.Vamos a matar, compañeros / Companeros (1970, Sergio Corbucci)

39.Bad Company (1972, Robert Benton)

40.Ulzana's Raid (1972, Robert Aldrich)

41.Duel in the Sun (1946, King Vidor)

42.The Shootist (1976, Don Siegel)

43.Wichita (1955, Jacques Tourneur)

44.The Searchers (1956, John Ford)

45.Dances with Wolves (1990, Kevin Costner)

46.El chuncho, quien sabe? / A Bullet For the General (1966, Damiano Damiani)

47.Open Range (2003, Kevin Costner)

48.The Outlaw Josey Wales (1976, Clint Eastwood)

49.Red River (1948, Howard Hawks)

50.They Died with Their Boots On (1941, Raoul Walsh)

51.Stagecoach (1939, John Ford)

52.Dead Man (1995, Jim Jarmusch)

53.The Wind (1928, Victor Sjöström)

54.The Proposition (2005, John Hillcoat)

55.Little Big Man (1970, Arthur Penn)

56.Silverado (1985, Lawrence Kasdan)

57.The Horse Soldiers (1959, John Ford)

58.Gli specialisti / The Specialist (1969, Sergio Corbucci)

59.The Long Riders (1980, Walter Hill)

60.True Grit (1969, Henry Hathawat)

61.The Unforgiven (1960, John Huston)

62.3:10 to Yuma (1957, Delmer Daves)

63.The Man Who Shot Liberty Valance (1962, John Ford)

64.Bad Day at Black Rock (1955, John Sturges)

65.Springfield Rifle (1952, Andre De Toth)

66.Winchester '73 (1950, Anthony Mann)

67.High Plains Drifter (1973, Clint Eastwood)

68.Seven Men from Now (1956, Budd Boetticher)

69.The Life and Times of Judge Roy Bean (1972, John Huston)

70.The Tin Star (1957, Anthony Mann)

71.Tempo di massacro / Massacre Time (1966, Lucio Fulci)

72.Il mercenario / The Mercenary (1968, Sergio Corbucci)

73.Gunfight at the O.K. Corral (1957, John Sturges)

74.The Man from Laramie (1955, Anthony Mann)

75.3:10 to Yuma (2007, James Mangold)

76.La resa dei conti / The Big Gundown (1966, Sergio Sollima)

77.Sukiyaki Western Django (2007, Takashi Miike)

78.Whity (1971, Rainer Werner Fassbinder)

79.Support Your Local Sheriff! (1969, Burt Kennedy)

80.Drums Along the Mohawk (1939, John Ford)

81.The Far Country (1954, Anthony Mann)

82.The Ballad of Cable Hogue (1970, Sam Peckinpah)

83.3 Godfathers (1948, John Ford)

84.Ehi amico... c'è Sabata, hai chiuso! / Sabata (1969, Gianfranco Parolini)

85.Pale Rider (1985, Clint Eastwood)

86.'Northwest Passage' (Book I -- Rogers' Rangers) (1940, King Vidor)

87.Jeremiah Johnson (1972, Sydney Pollack)

88.Ride Lonesome (1959, Budd Boetticher)

89.The Tall T (1957, Budd Boetticher)

90.The Hunting Party (1971, Don Medford)

91.El Dorado (1966, John Ford)

92.A Fistful of Dollars / Per un pugno di dollari (1964, Sergio Leone)

93.Navajo Joe (1966, Sergio Corbucci)

94.Forty Guns (1957, Samuel Fuller)

95.Hombre (1967, Martin Ritt)

96.Rio Grande (1950, John Ford)

97.Jesse James (1939, Henry King)

98.The Return of Frank James (1940, Fritz Lang)

99.Hondo (1953, John Farrow)

100.Shenandoah (1965, Andrew V. McLaglen)

Det var duket for Bergman uke. Vet ikke hva jeg har ventet på egentlig. Hadde kun sett fåtall av hans fra før.

Bra du har blitt Bergman frelst Smiley

Husker spesielt da jeg så på Scenes From a Marriage at jeg kikket på klokka etter 5 av delene i frykt for at kanskje bare halvparten av de tre timene var igjen. Snakk om å bli engasjert. Må få sett Saraband!

En film som godt kan kvalifiseres som en billig spennings film. Den har en blanding av middelmådig, men også noen ganske gode scener. Orson Welles står oppført som ukreditert regisør, man kan anta at han har hatt litt inflytelse her. Selv er Welles nesten ikke med i filmen, og med en av hans mer middelmådige prestasjoner slår han alle de andre, til og med Cotton.

Filmens hovedproblem er at den ikke gidder å gå spesielt dypt ned i ting. Det virker mest som et hastearbeid. Karakterer flyr fra side til side, virker ikke som om noen helt vet hva de skal gjøre med dem. Det førsøkes å bygge opp litt humor, men det fungerer for det meste ikke.

Tiltross for alt dette er Journey Into Fear en underholdende film. Klimaksscenen er fenominal og til tross for at scener fra tid til tid hakker er det mange gode også. Et par ikke altfor overraskende vendinger gjør den spennende nok, men ikke mer en din vanlige B-krimfilm. En ikke altfor lang spilletid gjør at problemene ikke plager meg så stort, riktignok kunne ekstra scener og mer nyskapning ha gjort den godt. Men som sagt den er underholdende nok. God nok til å slappe av til etter en sliten dag når du ikke orker å tenke.

6/10.

[quote name='thrice' date=' 8. juni 2010 - 18:51' Det eneste jeg kan gå med på er at en film kan kritiseres på produksjonkvaliteten, eller hvor godt den følger sjangere/regler, slik man kan dømme en bok.

Antar at dette bare høres feil ut. Filmer trenger da absolutt ikke å følge sjanger regler eller noen andre "regler" for den saks skyld. Selvfølgelig er det lurt å ikke vise mikrofonen eller klare å bryte aksen. Jeg er selvfølgelig enig at man til en viss grad(i de fleste tilfeller) kan være rimelig objektiv på det tekniske, men innholdsmessig står man helt fritt.

Har du sett Martin? Har ikke sett den selv, men den skal være blant de beste.

Det er en vampyr film. Men ja den er blant de beste Romero filmer. Litt B-film akting, men meget uvanlig og svært interessant.

Det er selvføøgelig en del filmer jeg savner, men dette er en god liste!

Det er to jeg ikke har sett: Commando og Kikujiro.

Nå har jeg bare sett Zombi 2, men den var veldig underholdende. Gir den 7/10, og er mer eller mindre like bra som Romeros, med untak av Dawn. Men de har da ingenting med Romeros filmer å gjøre utenom at de prøvde å få mer penger ved å lure publikum.

Jeg burde virkelig få sett Rocco. Spilletiden skremmer meg litt og The Leopard er ikke den mest spennende filmen jeg har sett, men en god film til tross for at den er litt langdratt. Hvordan vil du sammenligne dem?

Godt arbeid Merkwürdichliebe, spent på resultatet. Hadde akkurat fått sett meg ferdig med den forrige da : (

Hverken Narnia, Ringenes Herre eller Harry Potter er Science Fiction.

Er det Sci-fi eller fantasy du er mest ute etter?

Jeg gjentar dette. Og jeg vet virkelig ikke hva du er ute etter her siden disse filmene er ekstremt forskjellige. På den ene siden har vi action filmen, så kommer epikeren, så kommer barneeventyret fulgt av historien om en skole for trollmenn og hekser.

Det eneste bindeleddet jeg ser er at de har scener som foregår i skogen og at noe som ikke kunne skjedd i vikeligheten skjer i dem. Jeg ser ingen direkte stemnings likheter. Kan du være litt mer presis om hva du er ute etter. Historier om trollmenn eller romskip?

Mahler skulle vært mye høyere. Seriøst hva slår dette:

http://www.youtube.com/watch?v=tYcdInx5LnM

Da er det bare å vente på resultatene : )

Jeg tror rett og slett LOST er for intelligent for folk flest, og selv jeg må ha det inne med teskje noen ganger.

 

Lost mistet ikke seere fordi serien ble for intelligent. Den mistet seere fordi rytmen stoppet opp i sesong 2 og 3, og fordi serien bevegde seg for langt unna det relativt realistiske fundamentet åpningsesongen baserte seg på.

Ikke for å være frekk, men det der er latterlig. Allerede i første episode møtte vi monsteret(som rev piloten ut av flyvraket og kastet ham i et tre), et spøkelse og isbjørner(selv om denne faktisk ikke hadde en magisk begrunnelse for å være der var det jævlig merkelig der og da). Og senere i sesongen hørte vi viskingen i jungelen, møtte en gutt som fikk fugler til å begå selvmord med tankene og fikk høre om magiske tall.

Sesong 2 og 3 kan faktisk gå for å være mer gjordnære og realistiske enn den første.

Og hva har du klart å "pusle sammen" av å se LOST som ingen andre har klart? Etter avsluttingen har folk stormet og klaget fordi den avklarte ingenting og gjorde alt verre. Og folka bak LOST har lovet at de skal gi ut mer informasjon.

 

Nå sluttet jeg å se LOST etter sesong 2, men har begynt nå på sesong 3 etter jeg hørte de avsluttet. Så jeg får se.

 

LOST er et god exsemplel på grådighet. Det var meiningen å være et mini serie på 1 seasong, men det tok helt av, så de fant på mer og mer tull for å melke kua. Til slutt vedder jeg at skaperene har ikke peiling på hva som skjer lenger.

En del feilinnformasjon der. Hvis ikke showet slo an var det mulig at det bare ble rundt 7-13 episoder, men dette gjelder alle serier. Skaperne har sagt at de har visst de fleste store tingene fra starten, men hadde mye som de jobbet med og forandret. De hadde også planagt selve slutt scenen siden starten, noe som lett kan forstås når man hører alle snakke om "the last frame".

Det er faktisk så mange hint mot hva showet ender opp som i sesong 1 at det er umulig å si at de som skrev det ikke planla noe i den rettningen.

Det er sant at mange vil ha svar, men svar er jo aldri det viktigste. Og for å gjøre det helt klart så har nesten vært eneste mysterie blitt svart på. Kan bare tenke på graviditsproblemene og hvorfor Locke smiler når han ser Smokey + noen små trivielle som ubesvart.

Lost er et show som er så bra fordi det har så mange mysterier. Mange ting burde ikke bli helt oppklart. Iallefall ikke sagt rett ut, noe som irriterte meg litt i denne sesongen.

Alt i alt en av tidenes beste og mest emosjonelle serier.

Hva med den gigantiske "monster" greien vi opplevde i starten av serien? Den ristet jo hele skogen. Droppet de den ideenen, og satset på at folk glemte den ut? Eller skulle vi liksom godta at bjørnen gjorde det?

 

Heh, sorry. Jeg får se videre.

Haha. Det er en ganske viktig del av Lost og kanskje den delen av Lost som har blitt best forklart.

Dette er jo faktisk/blir hovedplottet på Lost og sammen med faren til Jack i den første episoden har det en direkte link til hele konflikten på øye og hva alt handler om.

Vi får se det som rister skogen i sesong 3. Og så får vi mer og mer informasjon.

Bare for ordens skyld. Slashere kan ikke ha noe med det overnaturlige å gjøre, ikke sant? Det er slik det oftest blir definert, men det er jo f.eks. jævlig mye med magi og sånt i Friday 13th serien.

6. Psycho

Dette er filmen som startet det hele.

Egentlig ikke. Linjen mellom hva som er slasher og hva som ikke er det er ganske tynn, i mange definisjoner teller ikke Psycho. Bay of Blood og Black Christmas bytter på å bli kalt den første, men den eldste filmen som visstnok skal passe slasher betegnelsen er Thirteen Women fra 1932 (ifølge Wikipedia)

1. The House of the Laughing Windows

2. Blood and Black Lace

3. Alice Sweet Alice

4. The Strange Vice of Mrs. Wardh

5. Bay of Blood

6. Psycho

7. Black Belly of the Tarantula

8. Black Christmas

9. Tenebre

10. Don't Look Now

Noen andre som burde nevnes:

Deep Red

Don't Torture a Duckling

The Texas Chain Saw Massacre

Five Dolls for an August Moon

The New York Ripper

Je, tu, il, elle / I, You, He, She (1976, Chantal Akerman)

Jeg er ikke helt sikker på hva dette skal være eller mene. Ikke misforstå. Jeg er ikke en av dem som streber etter mening, allegorier og nye dimensjoner eller i det hele tatt trenger slike ting for å bli dratt inn i en god film. Dessverre fant jeg ikke Je, tu, il, elle å være en god film.

Som en fan av lange statiske bilder hadde jeg kanskje ikke så store problemer som det ser ut som mange andre har hatt. Men den gode komposisjonen og bruken av vakre bilder var minimal. Og den lesbiske sex scenen i kontrastløse grå farger føltes ikke bare død, men umenneskelig og fjernt.

Den 30 minutter lange åpningsakten var tiltross for de mange forsøkene på humor mer eller mindre kjedelig. Hennes indre dialog slo meg mer som teit istedet for morsomt, interessant og/eller dypt. Min interesse vokste under andre akt, som er mer dialog drevet enn den første, men heller ikke her vant den meg over. Og tredje scenen traff heller ikke i smak. Hvem skulle tro at lesbesex kunne se så livløst ut.

Hvis dette er noe som helst er det et opprør mot form. Og jeg kan på en måte sette pris på dette. Noe nytt eller annerledes vil selvsagt skape litt interesse og starte noen gnister. Men Akerman klarte ikke å rive meg med i denne.

5/10