Gå til innhold

krikkert

Moderatorer
  • Innlegg

    19 445
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    24

Hjelpsomme svar

  1. krikkert's innlegg in Har huseier taushetsplikt? ble markert som svaret   
    Offentliggjøring av økonomiske vansker på Facebook vil vanligvis være i strid med inkassoloven § 8. Grove overtredelser av § 8 er straffbare, og bestemmelsen gjelder også den som inndriver egne pengekrav. Det spiller ingen rolle om det er inkassoformål eller ikke.
     
    Det kan også være i strid med straffeloven § 390 om krenkelse av privatlivets fred, og er definitivt i strid med personopplysningslovens regler om bruk av personopplysninger.
  2. krikkert's innlegg in [Løst] [Arv, Slektskap] Spørsmål rundt det å kreve farsskap (dødsbo) ble markert som svaret   
    Den som starter farskapssak må saksøke boet. Boet må, senest når det får stevningen, ta stilling til hvordan det skal se på saken - skal det si seg enig, uenig, eller kreve mer informasjon.
     
    Når man mottar et brev om at en ukjent person anser seg som livsarving, så ligger det automatisk minst én potensiell rettssak inne i bildet. Det er naturlig å ville ha mest mulig informasjon om forholdene da.
  3. krikkert's innlegg in [Løst] Selvangivelse 3.2.8/3.2.9 Fradrag for reise mellom hjem og arbeid ble markert som svaret   
    Korrekt.
  4. krikkert's innlegg in Si opp leieavtale på dagen - gyldig grunn ble markert som svaret   
    Slike anførsler som hevingsgrunnlag vil vanligvis være avskåret etter husleieloven § 2-8.
  5. krikkert's innlegg in Donasjon for spill server ble markert som svaret   
    Så lenge det du selger ikke er fysiske objekter vil spørsmålet om lovgivningen som gjelder mellom deg og dine kunder reguleres av det som veldig ullent kalles "vanlige obligasjonsrettslige prinsipper". Som regel kan du slå opp i kjøpsloven og finne den regelen som gjelder tilsvarende forhold ved kjøp av ting.
     
    Så lenge dine klienter får en motytelse mot "donasjonen" så kan det imidlertid ikke kalles en donasjon - da er det salg og omsetning. Omsetning er viktig å holde orden på her, for omsetning innebærer plikt til å beregne merverdiavgift (ved omsetning på mer enn 50k i løpet av tolv måneder). Og du risikerer skatteplikt (dog vanligvis ingen problemstilling så lenge inntektene dine ikke dekker utgiftene).
  6. krikkert's innlegg in Krav på lønnslipp, ikke lenger tilgang til datasystem ble markert som svaret   
    Det er en smule uheldig hvis arbeidsgiveren din ikke har disse opplysningene, fordi opplysninger om lønn og skattetrekk er pliktig oppbevart materiale etter bokføringsforskriften § 5-6.
  7. krikkert's innlegg in Øreavrunding på giro - lov? ble markert som svaret   
    Sentralbankloven § 4 fastslår at den norske pengeenhet er en krone, som deles i hundre øre. Det innebærer at en pris kan fastsettes i kroner med inntil to desimaler, og når prisen er fastsatt er det det som skal betales.
     
     
     
    Avtalen mellom dere kan inneholde en rett til øreavrunding for kreditor (og for det offentlige er det gjerne regler om avrunding), men hvis du har alternativet å betale med bank har du som hovedregel rett til å betale eksakt beløp.
     
    Avrunding kan alltid kreves i medhold av forskrift om tilbaketrekking av 50-øre som gyldig betalingsmiddel. Forskriftens § 2 fastslår at ved kontant betaling skal ørebeløp fra 1-49 rundes av ned og 50-99 rundes opp. Denne gjelder bare ved kontant betaling.
  8. krikkert's innlegg in [Løst] Kan svensk politi få tak i kontoutskriften min? ble markert som svaret   
    Svensk politi kan sende en bistandsanmodning til norsk politi for å få kontoutskriften din, ja, men hvis situasjonen er at varene blir stoppet i tollen er det lite sannsynlig at svensk politi vil hoppe gjennom de ringene en internasjonal bistandsanmodning innebærer.
  9. krikkert's innlegg in [Løst] Nytt skattekort ble markert som svaret   
    Tabellen tar i seg selv hensyn til all lønnsinntekt og overtid (sammen med prosentkortet på del 2). Formålet med tillegg (7120) og fradrag (7101 osv) er å ta hensyn til skattepliktig inntekt som det ikke trekkes skatt av (men som du skal betale skatt av).
     
    Når du har fått tabell 7120 er det i praksis det samme som at Skatteetaten sier "du kommer til å ha lønn som det skal trekkes alminnelig skatt og trygdeavgift av, og i tillegg har du inntil 4000 kroner i skattepliktig inntekt som det ikke vil bli trukket forskuddstrekk av".
     
    Slik skattepliktig inntekt er vanligvis renteinntekter (BSU-renter, f.eks.). Se på skattekortets del 3 (beregningsgrunnlaget) om du har inntekter der som ikke er lønn. Der har du svaret ditt.
     
    Hvis den eneste endringen du har er at du vil tjene mer i lønn er det vanligvis ikke nødvendig å endre skattekortet ditt. Tabelltrekket ivaretar små og medium endringer i lønn ganske greit. Hvis du har skattepliktige men ikke trekkpliktige inntekter (aksjeutbytte, næringsinntekt, renter på bankkonti) som det ikke er tatt hensyn til må du imidlertid enten justere skattekortet ditt, be om å få utskrevet forskuddsskatt på disse inntektene (det betyr at du får en faktura i posten på skatt som skal betales), eller risikere restskatt til neste år.
  10. krikkert's innlegg in Hvordan fungerer diettgodtgjørelse etter statens regulativ ift. skatt? ble markert som svaret   
    Reglene følger av Lønns-ABC, se kapittel 10, og Lignings-ABCs kapittel om merkostnader - kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting. Det stemmer at kostgodtgjørelse (utgiftsdekning) etter statens satser ikke er trekkpliktig, men det betyr ikke at de ikke er skattepliktige. Det er to forskjellige regelsett: trekkplikt avgjør om arbeidsgiver skal trekke deg i skatt for beløpet, mens skatteplikt avgjør om du til syvende og sist må betale skatt på beløpet under ligningen.
     
    Beløp som utbetales i samsvar med Skattedirektoratets satser (statens satser) er som regel ikke skattepliktige når de utbetales i samsvar med statens regulativer.
  11. krikkert's innlegg in Strid ang. "Bruksrett till felles biloppstilligsplass" ble markert som svaret   
    I et seksjonert sameie følger det av eierseksjonsloven § 19 første ledd at enhver sameier har rett til å bruke fellesarealer til det de er beregnet å brukes til. Dette utgangspunktet begrenses av sjette ledd, nemlig at sameiermøtet kan fastsette ordensregler. Ordensregler kan forhindre misbruk, og kan også - i begrenset omfang - regulere hva som skal regnes som urimelig eller unødvendig skade overfor andre sameiere. Slik bruk er forbudt etter annet ledd. Håndheving av ordensreglene er en oppgave som naturlig faller under styret, ikke sameiermøtet, men sameiermøtet kan instruere styret.
     
    Bruksendring fra "biloppstillingsplass" til "gjesteparkering" må vedtas av sameiermøtet med to tredjedels flertall, jfr. eierseksjonsloven § 30 annet ledd bokstav a. Håndheving av ordensreglene skjer ved flertallsvedtak i styret.
  12. krikkert's innlegg in Hvem betaler for undersøkelse ved reklamasjon ble markert som svaret   
    Svaret følger av forbrukerkjøpsloven § 30 siste ledd:
     
     
     
     
    Vilkårene er 1) at selger har gjort uttrykkelig oppmerksom på at kostnadene må dekkes av forbruker, og 2) at kostnadene har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel.
  13. krikkert's innlegg in Ikke vurdert 1. Termin VGS ble markert som svaret   
    Standpunktkarakteren skal reflektere din mestring av kunnskaper og ferdigheter i hele faget, ikke bare hvordan du presterer i andre termin. Å skulke hele første termin i et fag kan derfor vanskelig føre til en bestått karakter - i fag som historie, der kunnskapsmestring er sentralt, vil du per definisjon ikke ha vist mestring av kunnskap for hele første termin. I matematikk som er mer ferdighetsmestring vil man kunne vise ferdighetene direkte eller indirekte i annen termin, forutsatt at man har dem.
     
    Svaret på spørsmålet ditt er derfor etter min mening ja: I teorien kan man det. I praksis, nei.
  14. krikkert's innlegg in Begynner i jobb 1. desember. Hva med skatt på lønn for desember som utbetales i januar? ble markert som svaret   
    Skatteloven § 14-3 (1) lyder som følger:
     
     
     
     
    Hovedregelen er altså "året beløpet utbetales". Du har imidlertid rett til å kreve at ytelsen skal lignes på det år du får rett til å få beløpet utbetalt. Følgende vilkår stilles for å få et slikt krav godkjent ved ligningen:
     
     
     
     
    Forfallstid er fastsatt i arbeidsavtalen. Dersom avtalt forfallstid er i 2014 kan man ikke kreve beløpet tidfestet til 2013. Dette vil f.eks. være tilfelle der arbeidsavtalen sier at lønn utbetales på etterskudd i påfølgende måned, noe som er vanlig for timelønnede (lønn kan ikke utbetales før man vet hvor mange timer lønn det skal utbetales for). Dersom (fast)lønn utbetales på forskudd (som f.eks. i staten - man får lønn for desember i desember) men lønnen av praktiske grunner utbetales på etterskudd (fordi du begynner sent i måneden) vil du kunne kreve beløpet tidfestet til 2013 uavhengig av når beløpet faktisk utbetales.
     
    Forskuddsbetaling behandles slik:
     
     
     
     
    (Alle sitater er fra Lignings-ABC 2013.)
  15. krikkert's innlegg in [Løst] Spørsmål rundt å vitne i rettsak ble markert som svaret   
    Det er på ingen måte logisk at en legeerklæring skal overstyre samfunnets behov for en opplyst offentlig rettergang. Disse "massevis av eksempler" du nevner er heller på ingen måte relevant for spørsmålet.
     
    Det er i første instans tingretten som pålegger deg å vitne ved kjennelse, dersom du motsetter deg å gjøre dette. Du melder fra til den som innkalte deg som vitne at du nekter å vitne. Tingrettens kjennelse kan ankes til lagmannsretten.
     
    Dersom du ikke møter opp til tross for at det er rettskraftig avgjort at du skal kan du etterlyses og pågripes (på bolig eller arbeid) i full offentlighet av sivilt eller uniformert politi. Du kan fengsles i inntil tre måneder (men bare inntil du vitner), jfr. straffeprosessloven § 137. I tillegg kan du ilegges bøter for hver gang du nekter (men bare inntil to ganger) og dømmes til å erstatte omkostningene du påfører staten, jfr. domstolsloven § 205.
  16. krikkert's innlegg in Førerkort i Norge - Helt på bærtur? ble markert som svaret   
    Førerkortforskriftens første vedlegg § 1 er en generell helsebestemmelse:
     
     
     
     
    Bestemmelsen innebærer at selv om den helsemessige grovsorteringen innebærer at du nominelt sett kan føre en motorvogn med en gitt henger er det ikke dermed sagt at du reelt sett har lov.
  17. krikkert's innlegg in dømt til å betale 40 000 kroner i tingrett. ble markert som svaret   
    Man har nå etablert tvangsgrunnlag. Du kan inngå en nedbetalingsavtale med saksøker, alternativet er tvangsutlegg fra namsmannen. Eller anke saken.
×
×
  • Opprett ny...