nirolo

Man kan ikke blokkere autentiseringstokenet uten å miste pålogging. Du må gjerne nekte nettleseren din å sende inn dette tokenet, men da er du ikke pålogget lenger... Hvordan Schibsted gjør sporing av aktivitet vet jeg ikke, men de kan basere det på autentiseringstokenet og hvilke url'er du går inn på - da kan du ikke hindre det. Hvis de gjør det via javascript, så kan dette antagelig blokkeres.

Ja, gjorde det da GDPR-reglene tredde i kraft for en del år siden. Hvis du vil plage dem maksimalt så kan du be om utlevering i henhold til GDPR, og så be om sletting i henhold til GDPR. Så kan du gjenta prosessen et par mnd senere og verifisere at de ikke har data lenger tilbke enn forrige sletting, osv Kan være at de ikke vil ha deg som kunde når du har gjort det noen ganger da.

Ja, vi ser spesielt mange fra Ap og LO som gjør dette. Men jeg trodde ikke det var dem du kritiserte. Så når LO påvirker Ap til å gi høyere fagforeningsfradrag, hvor demokratisk tenker du at det er? Er ikke det et eksempel på det du er motstander av?

Jeg tror du missforstår. Hvis du går til finn.no (jeg har ikke bruker hos aftenposten, så jeg får ikke sjekket der), så vil du se en cookie du sender med hver request som heter id-jwt - det er påloggingstokenet. Du kan kopiere verdien inn på https://www.jwt.io/ og se hva det inneholder, det er ikke så veldi mye interessant, men det inneholder din bruker-id. Det gjør at de vet hvem du er og det gir det muligheten til å være pålogget. Bruker-id'en er lik på tvers av sesjoner og kan brukes til å lage en profil om deg og samle opplysninger. Hvis du blokkerer dette tokenet så mister du pålogging. Så det er dumt når du må være pålogget. Og så lenge du sender det inn så kan de spore deg. Det hjelper ikke hva du sletter lokalt eller av andre cookies, de kan ha sporing på serversiden uansett. Jeg vil ikke tro at de lagrer en profil av deg hos deg, de lager den enten serverside eller så sender de jevnlig info via et javascript om hva du trykker på etc. Hvis de gjør det siste så kan du antagelig blokkere det. Jeg tror du overvurderer kostnaden med at de lagrer info hos seg, de bruker neppe hver bruker sin pc som lagringsmedium for å spare penger på diskplass.

Jeg vet ikke hvordan Aftenposten har implementert denne trackingen, men påloggingtokenet kan du ikke blokkere uten å sperre deg selv ute fra løsningen. Hvis det er det de bruker, så får du ikke hindret dem i å tracke deg og vise spesifikke annonser. Blokkere annonser kan du antagelig uansett, men de samler inn masse info om deg da.

Når du er pålogget så sender du med et token i alle requests til dem. De har da mulighet til å vite hva du ser på og vise tilpasset reklame.

Hvis bedriften fører det i sitt regnskap mot kvittering (og ikke bruker diett i reiseregningen) så må kvitteringene oppfylle visse krav. Det er ikke snakk om mva-fradrag, så kravene er ikke de strengeste. Om hva du har spist skal være med vet jeg ikke, men det er med når man får kvittering på restaurant i Norge. Hvis jeg ikke tar helt feil så er en av fordelene med å dekke mot kvittering at man ikke har et forhåndsdefinert maksbeløp arbeidsgiver kan dekke. Arbeidsgiver kan selvsagt bestemme et maksbeløp og det har de tydeligvis gjort her tilsvarende statens satser. Det betyr antagelig at du ikke må skatte av beløpet, selv om det går over de trekkfrie satsene. Nesten riktig, beløpet er fradragsberettiget for arbeidsgiver uansett. For den ansatte er det skattefritt opp til de trekkfrie satsene - statens satser er ikke like de trekkfrie satsene lenger. Se forøvrig https://info.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/lonn/reise-og-diett/ og https://www.sticos.no/fagstoff/dekning-av-mat-paa-jobbreiser for litt mer info Man får ikke mva fradrag på mat som ansatte spiser. Så vidt jeg vet så får man kun det når maten inngår i videresalg.

Selvfølgelig kan man det. Man kan skylde på dem som prøver å lure andre. Vi lever i et samfunn med stor tillit til andre. Alle er avhengige av å stole på andre i større eller mindre grad. Å bomme på når man burde stole på noen er noe alle kan gjøre. Den som har ansvaret er den som prøver å lure andre. Nå drar du det til en absolutt hvor alt er svart hvitt. At andre er skyldige i å lure deg betyr ikke at du ikke har noe ansvar for noen egne valg, det blir en ekstrem konklusjon. Det virker som du ikke er i stand til å se nyanser, men kun har to mulige svar. Slik er ikke verden.

ENK gir vel noe lavere skatt dersom du insisterer å ta alt du fakturerer ut som lønn løpende. Hvis du derimot ønsker å spare noe av det selskapet tjener, evt tar det ut som utbytte så er AS mye bedre. AS gir mye mer fleksibilitet og anbefales absolutt. Ework og Experis er verdt å ta med. Mange liker det. Jeg bruker Fiken men likte aldir Folio. Med Fiken og en eller annen bank som har integrasjon (f.eks Folio som du nevner, men og DnB, etc etc) så kan du føre regnskap selv om du ønsker. Dersom du vil ha regnskapsfører til å gjøre alt så gå heller til regnskapsfører og hør hva de foretrekker - for dem er ikke Fiken nødvendigvis riktig verktøy. For å komme rundt innleieforskriften så er det mange som har slått seg sammen to og to, evt ansatt noen i selskapet sitt så man ikke er eneste ansatte. Det er mange steder som krever at du er registrert bemanningsforetak og det kan du ikke være hvis du er eneste ansatte. Forsikring: Hvis du er med i Tekna så har Gjensidige gode priser, evt send mail og hør. Det er ikke mye forsikring du trenger, er vel bare yrkesskade som er lovpålagt og det er billig i denne typen yrke. Noen oppretter holdingselskap men for de fleste mener jeg det er over engineering. Holdingselskap er nyttig hvis du skal starte andre bedrifter hvor du tar opp lån osv, men hvis alt du gjør er å drive eget konsulentselskap og inversterer overskuddet i fond så gir det bare merarbeid. Brokere endrer ingen ting mtp innleie og ny lovgivning. Reglene er transitive og gjelder også for underlevrandør. Så senest i feburar at Experis sparket ut et selskap som ikke var godkjent bemanningsforetak. Tror det er veldig vanskelig å drive med utleie uten å være godkjent bemanningsforetak - uavhengig om du har direkte kontakt med kunde eller går gjennom mellomledd. Du anbefaler de større bankene sine regnskapssystemer? DnB sitt er vel et av de nyeste i det norske markedet og veldig umodent og mangelfult - jeg vil fraråde på det sterkeste å bruke dette, har ikke hørt om noen som er fornøyd med dette.

Enda viktigere er det å time markedet. Når det ropes etter ansatte og konsulenter er tidspunktet å satse. Da får nesten alle oppdrag.

7 år er nok litt lite. Det er ikke umulig å finne oppdrag med 7 års erfaring, men det er en rekke oppdrag man da ikke når opp til, for ofte teller oppdragsgiver bare opp antall års erfaring med div ferdigheter/teknologier. Startet selv med 13 års erfaring og fikk oppdrag med en gang, men det var i et mye bedre market hvor det var mye lettere å få oppdrag. Ikke sikkert jeg hadde turt å gjøre det i dag.

Ut i fra hva du skrev i en annen tråd om at du fakturerer 8500 pr dag, så forutsetter dette at du jobber 1950 timer, dvs 5 dager i uken 52 uker i året. Det er jo litt mer enn man kan regne med, er vel ikke helt lovlig heller. Tror det er bedre å anta at man fakturere opptil 1700 timer i året, evt mindre avhengig av familiesituasjon, egen helse, usikkerhet for oppdrag, etc. Når man jobber som selvstendig så er ikke ferie, sykdom eller syke barn noe som inkluderes i det man fakuturerer slik som i fast jobb med fast lønn. Arbeidsgiveravgift koster fort 14,1% på toppen av lønn og pensjon også.

Har jobbet som selvstendig siden 2018 og stortrives, har ikke hatt en enste dag uten oppdrag(!). Oppdrag kan man finne gjennom Brainbase, Folq, Ework, Experis og som underleverandør til diverse konsulenthus - stor fordel å være på god fot med tidligere arbeidsgivere. Ingen kjenskap til markedet for nettverksfolk, så det vet jeg ikke noe om - jobber som programmerer selv. Bemanningsdirektivet som ble innført i 2023 gjorde det vanskeligere for selvstendige å leie seg ut. I praksis var det mange som måtte gå sammen to og to for å tilfredstille kravene til å være bemanningsbyrå. I tillegg er det flere aktører som har valgt å slutte å leie inn fra mindre selskaper og gått over på større rammeavtaler, så da må man evt komme inn som underlevrandør der. Har ikke blitt direkte rammet selv, men ser det er en rekke som har sluttet som selvstendige siste par årene. For å svare på trådens tema: Har timepris på ca 1750, fakturerer ca 1700 timer i året - det blir ca 2.975.000. Arbeidsgiveravgift er 14,1% så da sitter jeg igjen med 2.607.000 Har makset pensjonsinnskudd så det blir ca 227 000 Lønn inkl feriepenger blir da ca 2.380.000. Regnestykket forutsetter selvsagt at jeg tar ut alt jeg fakturerer som lønn.

Disse regnestykkene er vel feil. Du får verdsettelsesrabatten av boligens verdi, ikke av verdien fratrukket lån I eksempel A blir boligen da verdsatt til 25% av 7 mill, dvs 1,75 mill og fratrukket 2 mill så har du negativ formue på -250K, da skatter du ikke noe i formuesskatt. I eksempel B blir boligen da verdsatt til 25% av 3 mill, dvs 0,75 mill og fratrukket 2 mill så har du negativ formue på -1,25 mill. Med bil verdsatt til 4 mill får du da en formue på 2,75 mill. Dette beløpett fratrekkes så bunnfradraget på ca 1,75 mill, så da har du 1 milll i skattbar formue. Den skattlegge så med ca 1% formuesskatt som blir ca 10K. Poenget ditt står, men bolig er enda gunstigere enn regnestykket ditt kan få det til å se ut som.

Ved sammenligning med andre land så ser jeg ofte sammenligning av kraftprisen, men for å ha en god formening om hva som er dyrt eller billig så burde man vel heller snakke om sluttbrukerprisen. I Norge består den av kraftprisen, nettleien samt statlige avgifter og skatter. En pris på 40 øre eks mva ender fort på 1.50 alt inkludert - er det tilsvarende i andre land? Finnes det noen sammenligning av sluttprisene?