nirolo

Ved sammenligning med andre land så ser jeg ofte sammenligning av kraftprisen, men for å ha en god formening om hva som er dyrt eller billig så burde man vel heller snakke om sluttbrukerprisen. I Norge består den av kraftprisen, nettleien samt statlige avgifter og skatter. En pris på 40 øre eks mva ender fort på 1.50 alt inkludert - er det tilsvarende i andre land? Finnes det noen sammenligning av sluttprisene?

Det er en sannhet med store modifikasjoner. Som TS skriver i sin første post: Hvordan kan du mene at dette ikke er et problem for eldre med lav inntekt? Bare fordi det ikke er det for deg, betyr ikke at det ikke er det for andre. Så ditt forslag er at eldre skal selge boligen sin for å betale formuesskatt? Det høres utrolig kynisk ut i mine ører. Nå har jeg egen bedrift som jeg driver. Den er ikke verdsatt veldig høyt, men fortsatt en del. Jeg betaler ikke ut utbytte, nesten alle kostnader går til lønn og sånt. Jeg kan ikke selge deler av bedriften, for den er ikke verdt noe for andre. Så alternativet mitt dersom ting ikke går rundt er å legge ned bedriften. Jeg har tatt all risiko ved å investere i bedriften og har all risiko for om den går rundt. Så jeg føler ikke at din beskrivelse av "å skyve denne risikoen/kostnaden over på staten (alle oss andre)" er treffende. Folk som driver egen bedrift følger i mye større grad "tæring etter næring" enn vanlige lønnsmottagere. Jeg sier ikke at man ikke skal ha formuesskatt, men jeg mener at et bunnfradrag på 1.75 mill eller hva det er, er latterlig lite. Det gjør at man bla får enslige pensjonister på lista over de som betaler. Hadde man hatt et reelt bunnfradrag som gjorde at man ikke traff vanlige folk så hadde denne skatten vært mye bedre.

Tilbakekjøp av egne aksjer er helt innafor det. F.eks Apple gjør det nå for tiden.

Hvis en bedrift skal kjøpe tilbake halvparten av aksjene sine så må bedriften betale ut halvparten av verdien sin til den opprinnelige eieren. Dette er definisjonen på å tappe en bedrift for kapital. De færreste bedrifter er i stand til å oppdrive denne mengden kapital og vil neppe overleve dersom de fikk tak i det. Når man selger så selger man til høystbydende og det er i praksis aldri til egen bedrift. For den vil nesten alltid være verdt mye mer enn kapitalbeholdningen den sitter på. Men la oss late som at man gjorde som du foreslo. Videre skisserer du å dele aksjene ut til de ansatte igjen som bonuser. Mener du da at bedriften som nettopp har tappet seg for masse kapital og antagelig har tatt opp lån skal øke lønnskostnadene sine på toppen av dette, bare for å få enda dårligere økonomi? Eller skal dette erstatte deler av vanlig lønn? Videre må de ansatte skatte av disse bonusene som går på verdier av aksjer de antagelig ikke har muligheten til å selge, da dette neppe er et børsnotert as du beskriver. Dette er heller ikke akkurat optimalt nå som du har skakkjørt bedriften etter å ha tappet ur alt av kapital og tatt opp lån. Hele denne flotte løsningen din høres ut som en oppskrift i hvordan man får bedrifter til å gå konkurs og samtidig gjøre konkursen enda dyrere for de ansatte .

Det er fascinerende hvordan du flytter målstengene. Først rammet skatten bare de rikeste, nå har samfunnet urelaterte støtteordninger så da er det greit at hvermannsen betaler formuesskatt ... Høres mest ut som du er den nyttige idioten og ikke de som faktisk har et nyansert syn på dette. Formuesskatten blir ikke riktig eller treffsikker av at samfunnet har andre gode ordninger. Formuesskatten har store problemer slik den er i dag uavhengig av alle andre ordninger. Det betyr ikke automatisk at den burde fjernes fullstendig, men det er åpenbart at det store flertallet av de som betaler formuesskatt ikke er den gruppen du og venstresidens politikere hevder at dere er ute etter å treffe. Det er også ganske påfallende at dere ikke evner å se hvordan dere lett kunne ordnet opp i dette.

Det er smått utrolig å se at folk ikke evner å svare på konkrete spørsmål men kun komme med generiske intetsigende svar. Du har forøvrig dokument at over 600.000 betaler formuesskatt. Hvordan kan du late som at det et en elite ingen her i det hele tatt vil ha noe med å gjøre? Som du sa så er det 1 av 7. Det er garantert mange på forumet som betaler formuesskatt. Hvordan vet du at jeg ikke er pensjonist med nesten ingen inntekt med med formue? Det er 24.000 av dem i Norge.

Så det å skattlegge eldre med lav inntekt med 1000 kr ekstra pr mnd, da har man en treffsikker skatt? Jeg ville tro at dersom målet faktisk var å ramme de superrike, så kunne man sette bunnfradraget til 50 mill. Da ville de superrike fortsatt betale ca like mye og statskassa di ville fått nesten like mye inn, samtidig som at ingen vanlige folk hadde blitt rammet. Det største problemet med formueskatten er dobbeltkommunikasjonen: Politikerene hevder de skal skattlegge milliardærer uten inntektsskatt, og så setter de grensen for hvem de skal skattlegge på 1,7 mill. Her henger faktisk gjennomføring ikke sammen med argumentasjonen.

Grunnen til at noen oppretter egne holdingselskaper er for å skille pengene ut fra selskaper med høy risiko, slik at hvis risikabeltSelskapAS går konkurs, så tar det ikke med seg tidligere års overskudd. Med mindre du er redd for at ditt nåværende selskap kan gå konkurs og skylde penger til noen, så trenger du ikke opprette flere selskaper. Dersom du ønsker å investere i aksjer og din partner vil ha det ut i kontanter, så kan dere riktignok opprette hvert deres holdingsselskap som eier hver sin andel av aksjene og som dere da kan styre hver for dere - men det høres veldig mye ut for noe så enkelt som det du beskriver. Hvis du skal investere i indeksfond så er det enklest og mest lønnsomt om du gjør det direkte fra ditt AS. Alle AS har mulighet til å investere i aksjer hjemmehørende i EØS og benytte seg av fritaksmetoden. Da slipper du skatt på gevinst (men får heller ikke fradrag for tap). Indeksfond i norske banker regnes som hjemmehørende i Norge, selv om de er globale indeksfond eller tilsvarende. Dette er en helt lovlig måte å investere i fond på, som gir lavest mulig skatt totalt sett. Et lite regnestykke for å illustrere fritaksmetoden: Hvis du har 100K du investerer, og vi antar at skatt på aksjer er 40% for å gjøre matten enkel: - Selskapet betaler ut 100K, du får 60K etter skatt. Så får du 20% fortjeneste, så du sitter med 72K før skatt. Etter skatt sitter du med 67,2K - Selskapet betaler ikke ut 100K, men investerer det selv. Samme investering og fortjeneste: 20%. Selskapet sitter da med 120K - ingen skatt av dette. Men for at du skal kunne bruke pengene på ferie så må de betales ut, da betaler du 40 % av 120K og sitter igjen med 72K.

Og her ser vi hvor sårt egoet til Salvesen er, påpek at det han kommer med ikke henger på greip og han ignorerer deg. Er vel det beste beviset på at det han skrev var vås.

Dokumentasjon på at dette faktisk skjer takk. Jeg liker at vi forholder oss til virkeligheten og ikke til spekulasjoner tatt ut av løse lufta.

Ah, så jeg må vise til det - men du kan bare mene det uten noen dokumentasjon ja. Her var det du som kom med påstanden, så jeg avventer din dokumentasjon. Forøvrig er eksemplene dine allerede tilbakevist. 100 mill i kostnader på husleie er du blitt forklart at ikke går. Allerede tilbakevist. Nei, men du er nedlatende og prøver å ramse opp regnskapsbegreper du ikke kan, men som jeg kan. Begrepene du ramset opp kan ikke brukes til det du påstod, så derfor anbefaler jeg deg å prate med en regnskapsfører før du bruker flere begreper du ikke kan. Jeg har allerede forklart hvorfor begrepen du ramset opp ikke fungerer til å redusere overskuddet. Aktivering fører i tillegg til at du får økt overskudd på kort sikt. Du har ikke forklart noe om hvordan de skulle redusere overskuddet. Så da er det åpenbart at du ikke forstår det du snakker om. Forklar hvordan de fire begrepene dine fører til redusert overskudd over tid.

Du påstår jo at dette kan redusere overskuddet? Noe jeg ikke ser at du har noen særlig god dokumentasjon på. Du ramset opp regnskapsbegrep du ikke forstod og trodde det skulle overbevise. Å er det marginer de kan endre på nå - det var 100 mill du nevnte for få poster siden... Det er ganske åpenbart at du ikke er. Takk, men jeg føler meg kompetent nok til mitt bruk på regnskap. Revisor er fornøyd, så da tenker jeg det er ok. Forøvrig var det du som nevnte 4 ulike regnskapstekniske ting som kunne redusere overskuddet - uten å vite hva de var eller hvordan de fungerte. Jeg verken listet dem opp eller lurte på hva de var for noe. Tror heller du bør ta ditt eget råd og forhøre deg med regnskapsføreren din selv.

Sukk, nå flytter du målstengene igjen. Først hevdet du at de brukte de pengene på nedbetaling av lån - noe jeg tilbakeviste at ville føre til reduksjon av kostnadene. Nå hevder du de reduserer overskuddet ved å betale husleie og IT-support. De må da tydeligvis ha veldig god IT-support for at det skal redusere overskuddet med noen betydlig mengde. Så ramser du opp noen regnskapsbegreper jeg ikke tror du selv forstår. Kan du f.eks forklare hvordan periodisering av inntekter eller kostnader vil påvirke det totale overskuddet over tid? Periodisering er forøvrig noe man ofte er pliktig til å gjøre, ikke et kreativt triks i seg selv. Aktivering av investeringer vil føre til det motsatte av det du beskriver. Å aktivere en investering, betyr at du ikke kostnadsfører hele beløpet umiddelbart (som er det gunstigste skattemessig), men avskriver det over tid. Kostnaden blir da fordelt over investeringens forventede levetid og man må vente flere år på å kunne fradragsføre hele utgiften man hadde på investeringstidspunktet. Avsettninger er å regnskapsføre tap du forventer å få, men du får ikke skattefradrag for tapet før det faktisk har skjedd. Det er altså bare en måte å få regnskapet til å reflektere det som sansynlig vis kommer til å skje på en mer korrekt måte. Så du bare dikter opp at de gjør dette - uten egentlig å kunne ordlegge hva de gjør en gang. Det blir litt for dumt.

Du kan ikke kostnadsføre nedbetaling av lån, på samme måte som at det å ta opp lån ikke er en inntekt. Overskuddet er upåvirket av hvor mye man tar opp eller betaler ned på lån.

Du glemte denne detaljen: Så med de premissene så tenker du: Jeg tror vi lever i ulike virkeligheten når du tror at en med 40-50.000 netto får tilkjørt matkasser fra kommunen. Jevnlig tilkjørt mat er nok et tiltak som sitter langt inne i de fleste kommuner og kun brukes der man har skikkelig dårlig råd. Da tenker jeg det å bruke egen inntekt på 1.5 mill (eller hva det er?) som eksempel på barnebidrag blir tull. Det er også veldig rart å ikke forstå at det neppe kommer særlig med penger fra far når kommunen ser seg nødt til å kjøre ut mat jevnlig. Jeg tror, som den som postet eksempelet, at det er mer fattigdom enn mange, inkludert deg Salvesen., tror.