![](https://www.diskusjon.no/uploads/set_resources_15/84c1e40ea0e759e3f1505eb1788ddf3c_pattern.png)
Uncle Albert
-
Innlegg
484 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av Uncle Albert
-
-
Maiden er nokså langt unna hva jeg syns er bra musikk, til tross for at teksten ikke er helt ute og kjører, men denne coverlåta var ikke så ille. Jeg liker stemningen og vokalen. 6.5/10
http://www.youtube.com/watch?v=qikRcAiCtKM
(tar litt tid før musikken begynner, men monologen på starten er en del av låta)
-
Nonpoint: Jeg trur sjangeren heavy metal har mye potensiale til å bli noe langt bedre enn hva den ofte assosieres med, og i mine ører blir låter som denne et hinder. Jeg syns den har lite/ingen kunstnerisk verdi, og budskapet er banalt. 1/10
Dette er hva jeg mener er flere steg i riktig retning mot dette potensialet:
-
Et lite spørsmål: Vil dere si det er rasjonelt å tro at alt ble skapt av ingenting og at det som har ledet frem til i dag er tilfeldigheter?
-
Sungha Jung: Jeg syns dette bar veldig preg av at ungen først og fremst spiller for å imponere, ikke for å formidle. 4/10
-
Liker du britiske Office så må du få med deg Extras. Ricky Gervais er selvfølgelig mannen foran og bak kameraet, og spiller en statist som prøver å slå igjennom som skuespiller/manusforfatter. Hver episode er gjesten av en kjent skuespiller. Ellers anbefaler jeg, som mange andre har gjort, Mad Men. En helt fantastisk serie om mennesker som jobber i reklamebransjen på 60-tallet i New York, og alt det innebærer (sextrakasering, alkoholisme, penger og utroskap).
Min favorittserie er Six Feet Under, som handler om et familiedrevet begravelsesbyrå i California. Karakterarbeidet er det beste jeg har sett på tv. De har en dybde og ekthet som i mine øyne overgår alt annet, og manuset er så godt skrevet at jeg blir like imponert over hvor mye én replikk kan bety sett i forhold til hvordan jeg som seer oppfatter karakteren, selv etter å ha sett hele serien tre ganger. Hver episode starter med et dødsfall, og påvirker i ulik grad handlingen i episodene. Dette er også den eneste tv-serien som har fått meg til å storgrine pga medfølelse for karakterene allerede etter første episode i første sesong. Serien inneholder også mye humor, ofte svart humor, uten at det senker kvaliteten på manuset (for å spoile litt: et av dødsfallene skjer da en i overkant kristen dame blir påkjørt fordi hun løper over gaten for å beundre det hun trur er engler som stiger opp til himmelen, men som istede viser seg å være oppblåsbare sexdukker fyllt med helium).
Og siden du ikke er helt med på notene til Larry David i Curb Your Enthusiasm, slenger jeg ved et klipp i håp om å omvende deg:
-
vet ikke om du har sett superbad, en litt annen type film
Støtter den. Er ingen fan av sjangeren, men Superbad imponerte meg.
-
W.A.S.T.E.: Til helvette med acquired taste, altså. Cudos for at du klarer å høre på det, hva det måtte være (lofi-techno?), men mine konservative ører tar sterk avstand fra slikt. På toppen av det hele fikk den meg til å tenke på åpningsscenen til Irréversible. Huff. 1/10
-
Keane: Veldig lite engasjerende tekst, spør du meg, og låta hadde en forutsigbar og kjedelig oppbygging. 3/10
Siden vi er inne på temaet melankoli:
-
Men ett lite skudd i min egen (foreløbige) baug...
Er det egentlig rasjonelt å godta en evolusjonsteori helt uten en form for intelligens bak? Da tenker jeg på livets opphav...
At evolusjonsteorien stemmer, kan jeg godta. At vi ikke vet hvordan den oppstod, kan jeg godta..
Men at man anerkjenner evolusjonsteorien, og "vet" at det ikke er noen form for intelligens bak.. er det rasjonelt?
Har lignende tanker/spørsmål selv, og de har i grunn ledet meg til å tro at det må finnes en Gud (altså en bevisst kraft, ikke en fyr som danser rundt på skyer). For meg er dette mer rasjonelt enn at «det bare ble sånn».
-
Populärmusik från Vittula er ikke å forakte.
-
Beach House: Minner litt om The xx. Fin låt, syns den mangler "noe" men klarer ikke å sette fingeren på det. 6/10
http://www.youtube.com/watch?v=WT_bgCcStCw
Sykt vakker tekst, i mine ører.
-
Neutral Milk Hotel: Passet perfekt til humøret jeg var i nå, så takk for den
Spennende tekst og ellers behagelig. 7/10
-
Judas Priest: Vibratoen i stemmen til vokalisten høres veldig unaturlig ut, sounden er generic, og jeg syns i grunn låta er litt pretensiøs. 3/10
-
Etter mitt skjønn er "Pi" Aronofsky's beste film.
Støtter den. Stilen er litt mer skitten og stemningen er fantastisk.
-
Lurer på om og når filmen om han kommer hit til Norge.
Bill Hicks er død gitt. Lungekreft. Ironisk, ikke sant?
Anbefaler forøvrig alle som liker Bill Hicks å lese Love all the People. Boka er satt sammen av intervjuer, brev og annet stas.
-
1
-
-
Ministry: Fytti faen for en slitsom låt. Grusom sound, grusom tekst, melodi?. Ikke min kopp te, mildt sagt. 1/10
-
Bill Hicks er favoritten ass. Non-smokers
Lurer på om og når filmen om han kommer hit til Norge.
-
-
Gorky's Zygotic Mynci: Flotte saker. Lekende, underholdene, og, igjen, jeg liker sounden. 8/10
-
Du virker som en rolig og avbalansert mann som har levd en plass mellom 23 og 27 vintere. Musikken du hører på skiller seg litt ut i fra hva vennekretsen din hører på, men du er likeglad. Jeg tror du er i sluttfasen av å ta utdannelse,- eller just har startet arbeidskarrieren din. Du startet å studere rett etter militæret. Du har dame og har egentlig forberedt deg på å slå deg ned.
Hvor mye bommet jeg nå ?
Du traff på væremåte, kjønn, alder og musikksmak, men resten bommet du på
-
Husker ikke alle, men her er noen rangert fra mest til minst minneværdig
-
Paul McCartney (Episk)
-
Jaga Jazzist (Fascinerende)
-
Vampire Weekend (Moro)
-
Belle and Sebastian (Superdigg)
-
Julian Casablancas (Digg)
-
Kråkesølv (Flott)
-
Pendulum (Gøy)
-
Kakkmaddafakka (Humor)
-
Susanne Sundfør (Behagelig)
-
Oh No Ono (Potensiale)
-
Slagsmålsklubben (Ok)
-
The Middle East (Skuffende)
-
Two Door Cinema Club (Kjedelig)
-
Foals (Tamt)
-
Ungdomskulen (Kjipt)
-
Metallica (Dødskjipt)
-
The Drums (Kvalmende)
-
Paul McCartney (Episk)
-
Hopper inn i tråden fordi jeg fikk litt lyst til å svare på spørsmålene for min egen del.
Hvilken gud tror du på og hva skal til for at du som religiøs skal avskrive din gud og ikke tro?
Er sannelig ikke sikker på hvilken Gud jeg trur på, siden det er først nå i det siste jeg har begynt å bli åpen for å tro. Slik jeg oppfatter Gud så er det ikke snakk om en mann kledd i hvitt som løper rundt på skyer, men heller en høyere bevissthet. Det jeg ofte lurte på da jeg var yngre var hvorfor det store smellet fant sted, hvorfor vi føler kjærlighet til noe annet enn mennesker (i mitt tilfelle er dette først og fremst kjærlighet til kunst) og hvorfor vi i det hele tatt elsker. Slik jeg ser det er dette beviser for at naturen er bevisst, som igjen forteller meg at universet er bevisst, og at denne bevisstheten, som har gitt meg evnen til å elske og da mest sannsynlig ønsker at jeg skal elske, blir hva jeg kan kalle en Gud. Hva som skal til for å avskrive min Gud må da bli en annen forklaring på hvor denne kjærligheten kommer fra.
Er det noe som helst som kan gjøre at du mister trua?
Det er det sikkert, men slik det har utviklet seg nå blir troen kun sterker.
-
1
-
-
Hallucinogen: Ikke min kopp te. Det var ingenting i låta som fikk meg til å tenke «dette var fett», så i mine ører kunne dette likegodt vært bakgrunnsstøy. 3.1415926535/10 (måtte bare)
-
KittyCat: Du er (fremdeles) en mann, som på tross av en livsstil som reflekterer ungdommerlighet/umodenhet, nærmer seg 30 år. Du har enda ikke hatt en fast jobb, mye takket være rike foreldre, og du lever ungkarslivet til det fulle. Det hender du vurderer livssituasjonen din når dine venner gifter seg, får barn eller kjøper et nytt hus, men en tur til kreta blåser fort de tankene ut av verden.
Ranger sangen over deg!
i Musikk
Skrevet
Creedence Clearwater Revival: En noe overhypet låt som jeg føler man "må" like. For all del, den er bra, men den er ikke så bra. 6/10
http://www.youtube.com/watch?v=5UOGtTF_dz4
Happy? Hør på teksten, mann.