Uncle Albert
-
Innlegg
484 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av Uncle Albert
-
-
Kjeksmestern: Du er veltrent, mulig takket være bruken av illegale hjelpemidler, skallet (barbert, ikke naturlig skallet), og du beveger deg sjeldent ut av huset uten et par mørke solbriller og skinnjakke. Du er singel og eier en lydig Rottweiler, og du bor i utkanten av en større by. Jeg ser for meg at du nærmer deg midten av 20-årene, og at du jobber som elektiker, noe du har gjort siden videregående.
-
Det er ikke ideen i seg selv som er galt, ideen i seg selv er irrelevant. Det er konsekvensene av den som betyr noe. Og konsekvensene over var tiltenkt de(n) store gudene vi har nå gjennom kristendom, jødedom, islam osv.
I henhold til trådens tema vil jeg si idéen om Gud veldig relevant.
-
"There is a paraplegic and the only way that he can go anywhere is if he astral travels. He goes out of his body, into outer space and a bit like Icarus, he goes too close to the sun, burning off the golden umbilical cord that is attached to his solar plexus. So he is in outer space and he is lost, he gets sucked into a wormhole, he ends up in the spirit realm and he talks to spirits telling them that he is not really dead. So they send him to the Russian cult, they use him in a divination and they find out his problem. They decide they are going to help him. They put his soul inside Rasputin's body. Rasputin goes to usurp the czar and he is murdered. The two souls fly out of Rasputin's body through the crack in the sky(e) and Rasputin is the wise man that is trying to lead the child home to his body because his parents have discovered him by now and think that he is dead. Rasputin needs to get him back into his body before it's too late. But they end up running into the Devil along the way and the Devil tries to steal their souls and bring them down…there are some obstacles along the way."
-
Du er sånn ca ti år for seint ute med blasfemien din.
Tilgi mine synder, allmektige Jon.
-
Faller ikke for humoren til Cohen, altså. Låta i seg selv er det lite å ta tak i, så det blir 1/10 fra meg, gitt.
-
En personlig Gud er kun en livsløgn noen skaper fordi de ikke forstår. Og denne Guden er selvfølgelig av miljø og arv på samme linje som deg. De trenger han fordi han lar dem gyldiggjøre etiske og moralske overtramp i hans navn. Han er en slags magisk ånd du kan påkalte til å rettferdiggjør dine synspunkter slik at du ikke blir plaget av den ekle samvittigheten. Det er omtrent som når innvandrere drar rasistkortet på alt mulig bare fordi det ikke går deres vei. Hvem vil vel ikke ha en slik "panic button" hvor du kan rettferdiggjøre alt du vil?
Hva er det som er så galt i å skape seg en ide som forklarer ens eksistens? Er det ikke det mennesker gjør hele tiden?
-
Synes vi får en enda større verdi om vi er en tilfeldighet, i stedet for at vi skal være "kjæledyrene" til noe høyerestående. Det at hydrogenatomer kan utvikle seg til et tenkende og reflekterende vesen er virkelig spesielt.
Er det ikke også mulig at det fra vårt ståsted er tilfeldig at Gud skapte oss, og ikke andre vesner, med tanke på de mulighetene en «skaper» kan ha? (Eventuelt: ble vi skapt i Guds bilde, eller skapte vi et bilde av Gud basert på oss selv?).
-
The Shawshank Redemption (1994)
Å si negative ting om denne filmen er litt som å spotte Gud, har jeg en følelse av, og da jeg så denne filmen for første gang for noen år siden klarte jeg selvfølgelig å lire av meg en kommentar om at jeg ikke syns den er så bra. I kveld bestemte jeg meg for å se den igjen og kanskje klare å se det «alle andre» tydeligvis ser, men, neida. Filmen har et godt manus, gode skuespillerprestasjoner, god stemning og god historie, men så finnes det også veldig mange andre filmer som kler denne beskrivelsen, og av de syns jeg ikke Shawshank skiller seg noe særlig ut. 6.5/10
-
Ikke min kopp te, rett og slett. Den er ikke uhørbar, men jeg syns heller ikke det er noe interessant eller kreativt ved den. 4/10
-
Jeg fikk orgasme i ørene. 10/10
http://www.youtube.com/watch?v=o9M6gaFCcbw
6/10. Vi lever i 2010 kom igjen da, dette høres ut som en tenårings hit fra 1960.
Låta er fra Ram som ble utgitt i 1971. Om den var en tenåringshit vet jeg ikke, men ifølge det jeg har lest lå albumet nokså lenge på 1. og 2. plass på listetoppene i USA og England, til tross for at kritikerne ikke akkurat var overbegeistret (men flere forandre mening rundt 20 år senere).
-
Låta har litt folkemetal-preg over seg, som jeg ikke er veldig begeistret for, men bortsett fra det er den helt grei. 5/10
-
Og hvorfor har du i det hele tatt denne frykten for mørket? Da jeg var veldig liten fryktet jeg også mørket, men de stoppet opp da troen på myter og overtro forsvant. Jeg fikk ganske enkelt en mer opplyst og realistisk forståelse av omgivelsene rundt meg, og da forsvant alle demonene under senga.
Skumle vesner under senga pleier for de fleste å forsvinne med barndommen, men mørke og dystre tanker kan fort balle på seg selv for voksne mennesker som skal legge seg etter en hektisk og distraherende arbeidsdag.
-
Er det ikke slik at Jesus vil kun vise seg for menneskene igjen under dommedag, eller er jeg på bærtur nå?
-
RWS; hvorfor driver du å svarer allesammen? Orker ikke kommentere
det voldsomt lange innlegget ditt engang, for du er verken TS eller
de han skriver til ("Til den troende"). Jeg vet ikke hvorfor du gjør
det men det virker som at det er noe som bryr/plager deg med oss troende.
La nå mannen spørre/svare. Det er tross alt et diskusjonsforum.
-
Kingdom Come: Det er i mine ører lite originalitet å finne i denne låten, samt at sounden ikke appellerer til meg. 2.5/10
-
Som suspense og klaustrofobisk setting, herlig musikk, nydlig foto som setter stemningen, nervepirrende storyline som bygger opp til et meget smart klimaks, interessante karakterer og ikke minst et distansert Narrativ(?) som åpner filmen opp og legger til rette for tolkning.
Rett og slett ett herlig pust i thriller sjangren.
Jeg for min del syns stemningen var generic, manuset var middelmådig, karakterene var kjedelige og ensidige og jeg er dritlei filmer som implementerer forenklet Hollywood-psykologi i historien. Foto, derimot, kan jeg si meg enig i.
-
2
-
-
Skjerp dere, Shutter Island hadde så mye mer å by på enn bare twisten.
Som hva?
-
Tror ikke det har noe med gud å gjøre da det var stikk motsatt meg med, for jeg ble mer åpen og mottagelig for andre innspill etter at jeg sluttet å tro på gud, uten at jeg påstår at det har noenting med det å gjøre såklart...
Såklart. Det behøver ikke være en direkte link mellom det at jeg tror på Gud og at jeg har blitt mer åpen mot andre mennesker. For alt jeg vet er det kun fordi jeg innbiller meg at jeg evner å være åpen som gjør meg åpen. Men siden troen på Gud i mitt tilfelle er mer en tro på en kraft enn et vesen, så føler jeg også en større nærhet til denne kraften ved å være nær mennesker.
-
Jeg har blitt mye mer åpen mot andre mennesker. Før følte jeg mer frykt og var skeptisk til mennesker jeg ikke kjente og de som ser annerledes ut som meg, men etter at jeg begynte å tro på Gud har jeg gradvis blitt mer utadvendt og går ikke rundt med fullt så mange fordommer som før. Jeg tror derimot ikke at enhver tilfeldighet som faller i min eller andres favør er et Guddommelig mirakel.
-
Carnivàle er en helt fantastisk serie.
http://www.youtube.com/watch?v=Io3qEXfuc2s
Den skulle opprinnelig gå over seks sesonger, men kansellert etter to. Beleilig nok var historien bygd opp slik at den var delt inn i tre deler, eller tre bøker, med to sesonger i hver del, så serien slik den er nå fungerer helt fint som en selvstendig serie.
-
1
-
-
Foretrekker å se filmer hvor jeg må tenke litt, og filmer jeg ikke skjønner. Ren underholdning går, men jeg styrer i de fleste tilfeller unna. Liker også veldig deprimerende filmer, av en eller annen grunn. Merkelig nok er det veldig få som vil se film med meg...
Jeg kan like en film pga lyssetting og intet annet, så hva jeg mener er en bra film er nokså vagt, har jeg hørt. Jeg foretrekker, derimot, at de har en god historie og et godt skrevet manus.
-
Må bli Inception her òg, selv om jeg ikke syns filmen var så bra. Shutter Island håpet jeg skulle være bra, men neida. Mer forutsigbar film skal man lete lenge etter.
-
Noen fine partier var det, på tross av at jeg er en smule lei denne typen musikk. 5/10
-
Fikk fryktelig lyst på Guinness på grunn av den videoen i hvert fall, men utenom det er jeg ikke glad i sånn type tullemusikk. 2/10
Døm personen over deg etter musikksmaken sin!
i Musikk
Skrevet