Penny

Så skipet var eid av Trafigura ja. Hvis jeg får komme med et ønske er det at neste rakett treffer Trafigura HQ under et styremøte, snarere enn et skip med uskyldige sjøfolk på. Maken til møkkaselskap skal man lete lenge etter. Det er på grunn av selskap som Trafigura at Russland fortsatt får inn penger de kan finansiere krigen med, og de misbruker britisk injurielov til å stilne legitim kritikk av deres ulovlige virksomhet.

Har veldig vanskelig for å tro at de spanderer flytransport på krigsfanger, gitt deres mangel på transportkapasitet generelt og flykapasitet spesielt.

På dette området minner denne krigen om den finske vinterkrigen. Selv medlemmer av sentralkomiteen, som man jo skulle tro hadde best tilgang på informasjon av alle i Sovjet, trodde på propagandaen om at den finske arbeidklassen ville reise seg og hjelpe Sovjet med å "befri" Finland fra borgerskapet. De fikk forsåvidt rett i at den finske arbeiderklassen ville reise seg. De sto skulder ved skulder med borgerklassen i skyttergravene for å skyte ikke-finnene som forsøkte å ta deres kjære Finland. Et halvt århundre senere fikk vi mer av det samme: Alle visste at tallene Sovjet publiserte for makroøkonomiske forhold var løgn, men i vesten antok vi at sentralkomiteen hadde de ekte tallene, de måtte jo ha det for å styre landet... Det viste seg at ikke engang Sovjets ledelse satt på sannheten, i virkeligheten ble informasjon sminket og forvridd før den overhodet forlot lavere instanser, slik at den skulle være mer i tråd med hva sjefene ønsket å høre. Ytterligere 30-40 år senere og situasjonen er ikke noe bedre.

Er det andre fagområder enn jus hvor man er så vanvittig opptatt av at karakterene må være perfekte? På min første master fikk jeg et snitt litt nærmere C enn B, og gikk rett inn i en kremjobb, som var ett av flere tilbud jeg hadde før masteroppgaven var levert. Det hang nok litt sammen med hva jeg hadde prestert utenfor studiene. På min andre master var snittet vesentlig bedre, og det snittet har så vidt jeg kan bedømme hatt null betydning for karrieren videre. Om du søker hos meg og klandrer medstudentene for at du "bare" fikk B trekker det helt klart ned mitt inntrykk av deg som person. Den eneste akseptable måten å påpeke det er dersom du har en detaljert karakterutskrift som viser ikke bare samlet karakter i hvert fag, men karakterer for både individuell del og gruppedel, og at din individuelle karakter nokså konsekvent ligger over gruppedelen. Da, og kun da, kan du påpeke det muntlig på intervju etter at samtalen har gått lenge nok til at jeg trygg på at du ikke er et forferdelig menneske. Om denne detaljerte karakterutskriften derimot viser at det er hipp som happ om du gjør det bedre eller likt med gruppen, ikke ta opp temaet overhodet.

AfD kan veldig grovt sammenlignes med Sverigedemokratene, dessuten diverse norske blaff som INP og bompengepartiet. Velgerne strømmer ikke egentlig til disse partiene, men fra de etablerte partiene som har skuffet velgerne. Så snart de etablerte partiene slutter å oppføre seg idiotisk får de stemmene sine tilbake. Selvfølgelig, tøysepartiene har et antall true believers, men disse store blaffene i oppslutning skyldes proteststemmer fra velgere som ellers ville stemt et seriøst parti, men er oppgitt her og nå. Jeg er imidlertid bekymret når det gjelder Tyskland, da det ser ut som en betydelig andel velgere faktisk ikke bare aksepterer, men direkte støtter idioti som energiewende i sin nåværende form, og derfor ikke påvirker de "seriøse" partiene til å kutte ut idiotien og slik få tilbake velgere som stemmer AfD i protest.

Veldig grovt regnet er det to metoder: 1. Du blir ringt opp, og så blir du loppet når du på pcen gjør det de instruerer deg om. 2. Du blir ringt opp av et utenlandsk nummer, de legger umiddelbart på, du ringer opp igjen. Nummeret viser seg å være et som er svindyrt å ringe til, tilsvarende våre 829-nummer. Så lenge du hverken ringer tilbake eller gjør det de ber om er du "immun" mot å bli loppet. (Litt på siden kan det nevnes at mange av oss finner underholdning i å late som om vi følger instruksene de gir oss for (1), men vi er naturligvis stokk dumme og må ha dem til å gjenta instruksene gang på gang, så taster vi feil, så får pcen blåskjerm og må restarte, som selvsagt tar en evighet osv. Bonuspoeng om man har tilgang på en indisk kollega på kontoret som plutselig skjeller dem ut på deres eget morsmål. Det er imidlertid en risiko for at de blir så provosert at de med overlegg spoofer ditt nummer når de deretter ringer andre.)

Dette finnes det forresten presedens for. Et av radionavigasjonssystemene (tenk Loran C, Omega, Decca etc) vi var belemret med før GPS feide alt annet av banen hadde en funksjon hvor man ved å trikse litt med signalet kunne få et signal som av alle normale mottakere ble oppfattet som et ordinært og fullt brukbart navigasjonssignal, men hvis man hadde en superduper spesialmottaker som bare enkelte ubåter i US Navy hadde ville man fra disse signalene kunne lese ut tekstmeldinger i tillegg til selve navigasjonen. Dataraten var naturligvis ekstremt lav, siden manipuleringen av signalene måtte være meget beskjeden for å ikke gi utslag som kunne krølle med navigasjonen, så istedenfor å sende komplette ordre med dette systemet var det bare en håndfull kryptiske bokstaver for å beordre en ubåt til å komme opp hvor den kunne motta normal kommunikasjon. Disse kryptiske bokstavene var naturligvis unike for hver ubåt og for hvert døgn gjennom hele toktet, så det nyttet ikke for Sovjet å "ta opp" et signal og spille det av på sin egen sender noen dager senere for å lure ubåten opp til en dybde hvor den lettere kunne lokaliseres og angripes. Med de ekstreme fremskritt vi har sett i elektronikk og signalbehandling det siste halve århundret vil naturligvis en moderne AESA-radar kunne være sender og mottaker for langt mer komplekse triks uten at utenforstående skjønner noe.

Datalinker kan detekteres ja, men det finnes metoder for å redusere sannsynligheten også for dette. Frekvenshopping, irregulær sendetiming, og ellers hele bøtteballetten som på nynorsk kalles "low probability of intercept". Moderne AESA-radarer har et stort urealisert (og kanskje til en viss grad realisert, men jeg kjenner ikke til ugradert dokumentasjon på dette) potensiale for å brukes som kommunikasjonssystem i tillegg til radarsystem. Datalinken fra AESA-radarens side kan maskeres inni det som ellers fremstår som ordinære signaler for søk/avstandsbedømming. Dersom datalinken er toveis vil det fra missilets side neppe være aktuelt å sende så mange andre retninger enn bakover, så da kan noe så banalt som retningsbestemt antenne langt på vei skjule missilet for detektorer på fremsiden. Missilene kan programmeres for ulik oppførsel mot ulike mål. Mest kjent er trolig de nyeste IR-søkerne, IIR, "imaging infrared", som rett og slett er et helt lite kamera som gjenkjenner målet og sårbare deler. Mot et virkelig stort fly med begrenset manøvreringsevne kan da et ganske lite missil like fullt gjøre fatal skade ved å spesifikt unngå å detonere mot én av fire (eller åtte!) glovarme motorer, men heller detonere mot den relativt kjølige cockpiten. Mot et mindre fly med betydelig bedre manøvreringsevne er cockpiten vanskelig, samtidig er det jevnt over mer sårbart siden all innmat er pakket tett sammen, og en detonasjon "hvor som helst" er godkjent. Men - jeg kan ikke svare på om slik programmering kan gjøres "live" av en pilot/luftvernartillerist som står midt oppi kampens hete, eller om man er låst til at missilet autonomt velger den best passende approach fra en bibliotekfil som årevis i forveien ble utviklet av kloke hoder som satt med tegninger og foto av alle tenkelige mål.

1. Ja 2. Tja Eller for å utdype: 1. Radarstyrte missiler mot luftmål kan kronologisk deles veldig grovt i tre utviklingsledd: Først de semi-aktive, som kun inneholdt en radarmottaker, ingen sender. Senderen var plassert på avfyringsplattformen, enten denne var et fly, et skip, et kjøretøy eller annet. I utgangspunktet måtte senderen da settes til kontinuerlig belysning av målet senest når missilet ble avfyrt, som ville få radar warning receiver i målet (hvis den da var utstyrt med RWR) til å hyle som besatt. Piloten hadde hele missilets flytid på seg til å stupe ned i en dal eller på annen måte forsøke å komme seg ut av belysningen. Hvis avfyringsplattformen sluttet å belyse målet, feks hvis den var et fly som snudde seg mer enn at radaren klarte å holde seg rettet mot målet, ville missilet garantert bomme. Belyseren kunne dessuten bare belyse ett mål om gangen, så man kunne ikke beskyte flere mål samtidig, og en vanlig jagerflyradar kunne dessuten settes til enten søk eller belysning, ikke begge deler samtidig, så mens man belyste et mål var man helt blind for alt annet som foregikk. Deretter de aktive, som hadde en komplett radar med sender og mottaker. Avfyringsplattformen programmerte missilet med hvor det skulle lete etter mål, missilet slo på radaren, fant målet, bekreftet til avfyringsplattformen at det hadde funnet målet, og så ble det sendt ut i verden på egen hånd. Avfyringsplattformen kunne umiddelbart begynne å jobbe med andre mål, missilet var helt selvstendig på godt og vondt. Med vondt menes blant annet at radaren i missilet nødvendigvis er mye svakere og dummere enn den vesentlig større radaren i avfyringsplattformen og har ingen menneskelig operatør til å se gjennom evt triks. I likhet med semi-aktiv søking ville målet være klar over at det ble belyst i hele missilets flytid. Til sist de aktive med datalink og/eller navigasjon. Missilet avfyres uten at egen radar er slått på. Det flyr til et punkt bestemt av avfyringsplattformen, potensielt et justerbart punkt hvis en datalink fra avfyringsplattformen er aktiv og kan holde missilet oppdatert med siste nytt om målets posisjon. Dette punktet vil typisk ligge bare noen sekunder i fra hvor missilet og målet ideelt sett skulle møtt hverandre. Først ved dette punktet slår missilet på sin egen radar, gjør noen kjappe justeringer og dundrer inn i målet. Målets RWR har da for det mest av missilets flytid bare gitt sporadiske varsler om at en radar i søkemodus har sveipet målet (som er tilstrekkelig for å datalinke et nytt waypoint til missilet), kun helt på slutten oppdager RWR kontinuerlig belysning når missilet går aktivt. Det finnes også varianter, feks kan avfyringsplattformen ha benyttet en helt passiv sensor istedenfor søkeradar. Russerne, men også et par andre land, liker å utstyre flyene med IR-tracker. Det blir nesten som et menneskeøye, det sender ikke ut noe som helst signal, og målet aner ingenting om at det blir fulgt. Da er RWR taus helt til de siste sekundene hvor missilet går aktivt. Missilet kan også ha toveis datalink, hvor det i tillegg til å motta nye waypoints fra avfyringsplattformen også kan sende tilbake sine egne data. Slike data kan hjelpe til å gi en mer presis identifikasjon av hva man har skutt mot, eller avsløre ytterligere mål som avfyringsplattformen selv ikke kunne se fra sin posisjon. 2. Radaren kan være innstilt på måter som hindrer den i å se missiler, eller at radaren "ser" dem, men så filtreres de bort automatisk istedenfor å vises på operatørenes konsoller. Hvis man har brukt en helt alminnelig sivil navigasjonsradar på skip vil man ha vært borti filter for "rain clutter" og "sea clutter", altså knapper man trykker/vrir på for at radaren selv skal prøve å sile bort alle refleksjoner som den tror er regn og bølgetopper istedenfor en "ekte" refleksjon på en båt eller en holme (og så ender man med å kverne en kajakkpadler). Den ekstremt kraftige radaren på A-50 vil også ha tilsvarende funksjoner, bare langt mer kompliserte, og man kan ha satt den opp i en modus hvor den silte bort missilet fordi den matchet filterlogikkens oppfatning av hvordan radarekkoet til en ulastet europeisk svale ved toppfart vil se ut. ...eller de så det komme på god avstand, men hadde ikke noe å stille opp med.

Tenker du her økt bindingstid etter utdanning? Vi klarer ikke å anvende økningen på folkene som allerede er inne, de har krav på de vilkårene som gjaldt da de inngikk binding (du husker kanskje at det ble et sabla styr da de ville fjerne den "livslange" yrkestilsettingen for folk med KS, inkl å nappe den vekk fra folk som allerede hadde den), og så risikerer vi i neste omgang problemer med rekruttering. En avdød venn var i sin tid NK på Kobben-klasse, og fikk tilbud om sjefskurs, men å ta imot tilbudet ville binde ham i et omfang som var fullstendig uakseptabelt for admiralinnen hjemme. Uten sjefskurs, ingen karriereutvikling, og NK-stillingen måtte han snart uansett forlate for å gi plass til yngre på vei opp, så da ble han isteden sivil (og forble lykkelig gift og tilstede for sine barn). Lang binding er i mine øyne kun egnet der utdanningen renner over av strålende søkere, og man trygt kan "skremme vekk" noen med vaklende motivasjon ved å kreve lang binding (hallo pilotutdanningen). Nå er det noen år siden jeg selv hadde nærkontakt med kadetter på SKSK, men jeg har inntrykk av at vi i nyere tid riktignok har klart å fylle klassene, men ikke har såpass overflod av strålende søkere at vi kan tillate oss å skremme bort noen med krav om lang binding (men du verden hvor mange kompetente, unge og demotiverte folk fra forsvaret som har latt seg lokke til min sivile arbeidsgiver med løfter om arbeidsuker på <50 timer og at avtalt ferie aldri endres på kort varsel). Bevilgende myndigheter må etter hvert skjønne at nøkkelen til tilstrekkelig bemanning ikke ligger i økt rekruttering og binding, men i å tilby levelige vilkår for folkene som allerede er rekruttert og bundet, sånn at de velger å frivillig forbli i forsvaret når de ikke lenger er bundet. Gjennomsnittsårsverket for operative offiserer i marinen ligger nå på 1.6 (!) årsverk (da kan vi ikke se bort fra at enkelte passerer 2), og i tillegg til å jobbe vanvittig mange timer/dager er det veldig lite forutsigbarhet over hvilke perioder man skal jobbe. Offiserer/spesialister som begynner å bli erfarne og dyktige er gjerne i en alder hvor etablering er naturlig, og selv om noen av dem muligens personlig er komfortable med å være veldig mye og uforutsigbart borte fra hjemmet kan vi på ingen måte regne med at partnerne vil akseptere det.

Russland har da absolutt ikke mistet noe radarfly i Azovhavet, de har bare helt frivillig konvertert fra radarfly til sonarfly... Ellers, jeg fikk ikke med meg før nå at Gonzalo Lira er død, men det var godt å høre. Håper han led til det siste.

En av våre leverandører har en russer med doktorgrad jobbende i en relativt junior stilling, selv om han har fylt 50. I Moskva ca 2000 var han mellomleder og godt betalt relativ til sine landsmenn, men like fullt valgte han å flytte til en norsk småby for en jobb som like gjerne kunne gått til en helt nyutdannet med bachelor. For ham er det nå helt utenkelig å flytte "hjem", selv til lederstillinger, så stor er forskjellen i livskvalitet. Vissheten om at kriminalitet og korrupsjon er så godt som ikke-eksisterende her, og at stemmen hans faktisk blir telt korrekt i kommunevalget, er sånt som vi knapt tenker på, men som han snakker med begeistring om.

Kan virke som de ikke hadde TOW tilgjengelig? Bradley har jo i utgangspunktet to rør for TOW, som ville vært mitt foretrukne middel mot en stridsvogn om jeg var sjef i Bradleyen. Når man først tyr til kanon, mon tro hvor mye raskere dette kunne gått med CV9040? Virkelig en imponerende SPV, med en automatkanon som skyter 5 skudd i sekundet, og de går rett gjennom tårnfronten på T-55.

Er søppel. Helt fullstendig verdiløs (evt en viss negativ verdi, man får oftere rett av å trille terning enn av å tro på deres tall) og tvers gjennom ubrukelig, glem at den finnes. Ikke overbevist? Her er verdens mektigste mariner i 2024, i følge de anonyme geniene bak global firepower: 1. Russland 2. Kina 3. Nord-Korea 4. USA 5. Sverige ... 10. Sri Lanka 11. Finland ... 27. Kuwait ... 31. Storbritannia ,... 58. Panama (mesteparten av "marinen" består av små vaktbåter USA donerte på 60-tallet) ... 71. Serbia (som ikke har kyst) ... 76. Norge (jeg kan si mye om vår evne til å bemanne og vedlikeholde fregattene våre, men jeg er likevel ganske sikker på at én av dem alene uten problemer raserer Panamas "marine" på et kvarter, og deretter kan ta hånd om hva enn Serbia måtte sende ned elvene)

Oljefondet var bare et eksempel på hvordan "etikk" kommer i veien for investering, og er uansett ikke aktuell som investor i Nammo gitt at oljefondet skal investere utenlands. Andre fond har andre spesifikke regler for etikk, som kan være et forbud mot investering i våpen uansett type og anvendelse.

Jeg skal ikke utelukke at det er noe fra Nammos side som ikke er som det burde være, men kan komme med en generell kommentar om våpenøkonomi: Mange store investorer har pålagt seg selv forbud mot å investere i selskap som er involvert i "uetiske" produkter/tjenester, herunder våpen (selvforsvar er uetisk, må vite!). Dette gjør det komplisert for våpenprodusenter å hente penger i markedet, fordi de som sitter på de store pengesekkene rett og slett ikke kan delta i våpenprodusentenens emisjoner eller plukke opp obligasjonene deres. Dermed må våpenprodusentene gå til sine eksisterende eiere, som åpenbart ikke har noe problem med å være involvert med våpen, og be om penger derfra. For Nammos del blir dette da den norske staten. Som konkrete eksempler kan jeg nevne at Oljefondet ikke kan sette en eneste krone i Airbus eller Boeing pga deres tilknytning til våpenproduksjon. Lockheed Martin har mottatt milliarder fra forsvarsdepartementet fordi de bygger F-35 til oss, samtidig som finansdepartementet nekter å investere et rødt øre i dem fordi de er så fæle og uetiske.

Når det gjelder luftvernskapasitet på Nansen, og beslutningen om å ikke sende en til Rødehavet: Med tanke på hva vi vet om tilgjengeligheten på mannskap (svært anstrengt) og reservedeler (enda verre) til fregattene begynner jeg å lure på om vår lagerbeholdning av ESSM (et tall som utvilsomt er gradert informasjon) er så liten at det ville blitt rabalder om vi forsøkte å fylle magasinet på bare én fregatt for å sende den sørover. De ansvarlige regjeringer har kanskje vært så opptatt av å følge ESSM-situasjonen ekstremt tett og nøye og grundig at de ikke har hatt anledning til å faktisk gjøre noe så konkret som å bestille flere ESSM?

Vet du hvorfor "loven" (strengt tatt et vedtak, ikke en lov) fra 1959 eksisterer? Vedtaket var så absolutt på sin plass i den situasjonen det gjaldt, hvor vi hadde inngått avtale om kommersielt salg av våpen til en uspiselig diktator, og da han ble styrtet før han rakk å motta våpnene, isteden solgte våpen til hans omtrent like uspiselige fiende og arvtaker. Deretter erklærte Gerhardsen at hovedregelen (men altså ikke kategorisk i alle tilfeller) bør være å ikke tillate salg av våpen til områder/land i krig eller hvor krig truer, og Stortinget vedtok for at eksport av våpen i slike tilfeller kun får finne sted etter en omhyggelig vurdering. Regjeringen i 2022 tolket vedtaket for vidt, vet at de oppfattet det som et totalforbud (de åpnet altså ikke for den omhyggelige vurderingen Stortinget hadde vedtatt i 1959) mot enhver overlevering av våpen, snarere enn salg som opprinnelig ment (i 1967 kom en presisering om at vedtaket gjaldt kommersiell eksport, ikke enhver eksport). Du burde ikke klandre Stortinget anno 1959 for at regjeringen anno 2022 er idioter som ikke kan lese.

Denne har da vitterlig 8 oljefyrte kjeler, ingen reaktor? Kina har en iterativ hangarskipsprosess hvor de ikke prøver å finne opp alle former for krutt parallelt, men heller innfører én stor nyhet per skip. Type 1: Kina kjøpte et halvferdig sovjetisk skip, basert på "skihopp". Type 2: Et veldig likt skip, men bygget fra bunnen i Kina. Type 3: Istedenfor skihopp har de katapult Type 4: Viderefører katapult fra type 3, men bytter fra oljefyring til atom Så vidt jeg vet kom dette med PAC-3.

Det kan vel også slå tilbake på Tarzan93 om han er for kjapp? Da risikerer han at selgeren skjønner at han må klage før fristen går ut. Om jeg hadde vært i Tarzan93s sko tror jeg at jeg ville fullstendig sluttet å respondere på selgers henvendelser i påvente av at fristen passeres, og deretter kjøre i gang namsmann for inndrivelse.

Husker jeg leste en liten greie skrevet av en Royal Marine som hadde blitt kjæreste med en amerikaner i Afghanistan, og deretter etablert seg med henne i USA og fått seg sivil jobb som mekaniker. En av de mest slående kulturforskjellene han opplevde var forholdet til papiraviser. Han var vokst opp i solid arbeiderklassemiljø i Nord-England, hvor "ingen" hadde mer enn det absolutt påkrevde av skolegang, men "alle" bladde likevel gjennom et par aviser daglig. I et miljø som hans gikk det mye i tabloider, aller helst med en sparsomt antrukket dame på side 3, men folk var likevel såpass interessert at de brukte sine mange pauser i arbeidsdagen (hurra for fagforeninger eller noe?) til å bla gjennom de forskjellige avisene på pauserommet. Slik fikk de litt forskjellige perspektiv (tabloidene Daily Star, Daily Mirror og The Sun har ulik politisk orientering) og ble holdt oppdatert på hva som generelt foregikk i samfunnet rundt dem, utover hva de selv oppsøkte informasjon om. I det amerikanske arbeiderklassemiljøet han kom inn i etter Afghanistan var papiraviser, selv tabloider, noe som knapt forekom. Ikke engang de "fine" folkene inne på kontoret, som drev med regnskap og ledelse, hadde noe forhold til papiraviser. Nyheter var noe de fikk servert via sosiale medier og sine foretrukne TV-kanaler med så tung politisk slagside at det knapt kunne kalles informasjon, og det var ikke noen "andre perspektiv", det var "Sannheten" (gjerne Alex Jones) vs "propaganda". Det er rett og slett selvvalgt hjernevasking.

Det kan være vanskelig å få banken til å godta utenlandsk eiendom som sikkerhet, feks hvis du vil bruke din norske bolig som sikkerhet når du skal ha lån i den svenske banken for en svensk bolig.

Jeg har et par perifert bekjente i lignende situasjoner. Han ene er enebarn av en søkkrik asiatisk investor og har vokst opp med formuen, han andre kommer fra helt alminnelige norske kår og har tjent ekstremt godt på kryptopenger det siste tiåret, dvs etter at han ble voksen. Det blir et spesielt liv ja. Asiaten som alltid har vært rik har også alltid "levd rikt" uten forsøk på å skjule det, som student bodde han i fancy leilighet og kjørte fancy bil (og da snakker vi påfallende fancy og bråkete sportsbiler som folk virkelig snur seg etter, ikke diskret luksus overhodet), festet hardt med andre rikingbarn og pulte rundt på et stort antall unge damer som ikke la skjul på at de var golddiggers (hvorav enkelte fikk silikon spandert av asiaten). Hans grunnleggende innstilling er at enhver person han blir kjent med, som ikke allerede er rik på egen hånd, er interessert i pengene hans og ikke i ham. Så snart han landet på den innstillingen ble det færre skuffelser, men det er jo alltid en risiko for at folk som kunne blitt hans gode venner og evt partner rett og slett gir opp fyren fordi han aldri stoler på at de ikke er interresert i pengene. Nordmannen som ble rik så plutselig og "ufortjent" har beholdt kontakten med noen av vennene fra pre-rikdom, spesifikt dem som behandler ham slik de gjorde før. Fyren har imidlertid blitt passe paranoid (med god grunn, han har samarbeidet litt med etablerte kriminelle underveis, og det har vært noen ekle opplevelser og innbrudd i boligen), så det kan hende enkelte ellers greie venner har gått med i dragsuget fordi han urettmessig mistenkte dem for å ha skumle baktanker. Han har vært heldig ved at han var i et etablert forhold før han ble rik, så han har ikke vært nødt til å ta stilling til hvor åpen han skal være om rikdommen i datinglivet. I livsførsel har han vært nøye på å ikke vise rikdom i dagliglivet, han kjører normal bil og unngår luksusklokker og luksusklær, men han tar med samboeren på lange, luksuriøse ferier langt fra Norge. Ikke lett å vite hvordan man håndterer en slik situasjon. Min tilnærming med disse to har vært å fullstendig unngå pengesnakk, men mtp at økonomi er en betydelig del av hverdagen enten man er rik eller fattig blir det også kunstig at man aldri snakker om det, så jeg kan ikke påstå at min tilnærming funker 100 % den heller.

Jeg er godt kjent med eldre Suburban og K5 Blazer, og ser ingenting som kan forsvare den prisen den ble lagt ut til. Bilen er fortsatt ikke solgt, tross gjentatte reduksjoner i pris. Da dagens selger kjøpte den i fjor lå den annonsert for 159k, og jeg kan ikke se at dagens selger har gjort noe drastisk som skulle forsvare at han først ville ha 250k, og dagens 210k er fortsatt litt mye.

Ja, enig i at å øke produksjonskapasiteten er en fornuftig investeringsbeslutning for Nammos største eier, og for politikere vi har gitt myndighet og ansvar for å beskytte oss mot ytre trusler, men jeg er ikke overbevist om at det er lurt å plassere den økte kapasiteten i et arbeidsmarked som allerede har en skrikende mangel på industriell arbeidskraft. Hvilke av dagens industribedrifter er vi villige til å rasere for å oppbemanne Nammo? Ikke at vi egentlig mangler mennesker i Norge, men altfor få tar utdanning i industrielle fag, og altfor mange er syke/uføre eller tar en master i tverrkulturell likestillingskeramikk med fordypning i samtidsdans, men det er ikke noe vi får fikset innenfor en tidshorisont relevant for vårt ammobehov.