Jens Kr. Kirkebø

Nye oppdateringer på magasinfylling i dag. Det gikk som jeg forventet, NO1 har nå magasinfylling vesentlig under median. Median påfyll denne uka er 10 prosentpoeng, i år ble det kun 3,1. NO2 har fortsatt over median, men bare litt. Median påfyll for NO2 denne uka er 6,2 prosentpoeng, i år ble det kun 0,1. Neste uke er nok også NO2 godt under median. Landet som helhet ligger godt over median, men det skyldes utelukkende NO3 og NO4 som begge ligger godt over tidligere maksnivå for denne uka. Det hjelper nok fint lite på strømprisene i NO1 og NO2.

Ja, når jeg skrev frekvensstøtte så tenkte jeg selvfølgelig på opp. Ned kan jo alt av produksjon levere...;) Ja, batterier har selvsagt begrenset varighet. Men det vil i mange tilfeller gjøre nytten. Som regel vil de behøves kun for å stabilisere nettet inntil man får økt produksjon online (f.eks gasskraftverk eller vannkraft) eller kuttet ned på forbruket (mange bedrifter har avtaler på dette men det tar selvsagt litt tid). Når man snakker om treghet i roterende masse så er det også over kort tid. Spiller ingen rolle om det er generatorer eller rene svinghjul.

Nå snakker vi om to helt forskjellige ting her. Du snakker om fornybar energi, sol og vind. Jeg snakker om batteripakker og invertere. Ren sol- og vindkraft kan, akkurat som du linker til, ikke levere frekvensstøtte i det hele tatt. Dette fordi de ikke kan hente ut noe ekstra energi til det, siden energien kommer fra det som er tilgjengelig akkurat der og da av sol og vind. Invertere som henter strøm fra batteripakker er en helt annen sak. Batterier kan levere enorme mengder elektrisk effekt, ekstremt raskt. Uttak av effekt kan rampes opp fra 0-100% på få millisekunder, mens f.eks et vannkraftverk fort trenger et minutt på samme regulering. Litt lesestoff: https://www.sintef.no/globalassets/project/cineldi/pilot-projects/fast-frequency-reserve_sluttrapport.pdf https://www.tls-containers.com/tls-blog/understanding-frequency-regulation-in-energy-systems-key-role-of-battery-energy-storage-systems-bess

Kom gjerne med noen kilder på dette.

Det er ikke noe problem å ha et kraftnett som utelukkende får strøm levert via invertere og batterier. Mange nordmenn har et slikt lite kraftnett på hytta si. I Sverige har mange med solcelleanlegg batteripakke hjemme, og da kan de få betalt for å være med på en del støttefunsjoner til strømnettet.

Regler. Men det er nok ingen sentralt som sjekker om du faktisk henter den ut og bruker den.

Mange med overvekt har diabetes 2 og bruker derfor Ozempic mot overvekten og ikke Wegovy. Ozempic får man jo på blå resept, og Wegovy skal ikke brukes mot diabetes 2. Ozempic skal dog ikke brukes alene, det skal brukes samme med f.eks Metformin.

De har vel fortsatt et forbruk av varmtvann tipper jeg, som gjerne leveres via fjernvarme.

Vinkel avhenger jo veldig av taket da. Alt fra 4 til 50 grader er mer eller mindre normalt på tak. Optimalt er 35-45 grader. Så lenge vinkelen ikke er alt for flat blir panelene vasket godt hver gang det regner. Støv er stort sett bare et problem i tørre strøk, i norsk klima er det ikke behov for å vaske panelene. Mine paneler er inntil 13 år gamle, og aldri vasket. Setter likevel stadig nye produksjonsrekorder. Ang. snø så er produksjonen så lav i desember og januar at det uansett ikke er noe å bekymre seg over. Kun i siste halvdel av februar kan det være et problem, og om sola titter frem raser som regel snøen da raskt av om takvinkelen er noenlunde brukbar (>20 grader).

VInterstid faller det innimellom store isklumper av togene, klumper som kan veie titalls kilo. Solceller mellom skinnegangen hadde blitt knust til småbiter i løpet av én sesong i Norge. Slikt fungerer nok bare i varme strøk, og knapt nok der. En bedre plassering er på taket av plattformoverbyggene.Og det prosjektet er Banenor igang med: https://www.dt.no/drammen-stasjon-blir-den-forste-togstasjonen-i-norge-med-solcellepanel/s/5-57-1360204

Det var heftige priser ja. Har Norgesnett selv og effektledd 2-5kW er på 171 kroner mens variabel nettleie i snitt ligger på 38,49 øre så langt denne måneden (prisene er ca. 37/44 øre og jeg bruker lite strøm fra nettet på dagtid pga. solcelleanlegg).

Jeg har mot NØ,SØ,SV og NV. Det gir en ganske fin kurve over dagen. Fortsatt mest kl. 13, men god produksjon morgen og kveld. Produserte nesten 4kWh før kl. 7 i går og rundt 5,5kWh etter kl. 19. Egenforbruk dekket fra 6 til 21. Gikk 134 kroner i minus på strømregninga i går, inkl. nettleie. Er på -228,- hittil i måneden, inkl. alle fastledd så om været og prisene holder seg blir det en hyggelig kreditnota til slutt. Hadde faktisk kreditnota allerede i mars (dog bare -46 kroner).

Lite vind, knusktørt vær og veldig lite snø i fjellet. Her spiller nok alle faktorer inn, og om det tørre været fortsetter kan det fort bli dyrere utover sommeren.

NO1 har svært god overføringskapasitet mot Sverige, som har hatt mye lave priser i det siste.

Hvilke historiske priser? 80-tallet? 90-tallet? Jeg fant priser fra 1990, siste år før dereguleringen. Årssnitt var da på 106 øre/kWh, inkl. nettleie og inflasjonsjustering. Jeg betaler i snitt 39 øre/kWh i nettleie nå, så med en strømpris på under 67 øre inkl. mva. betaler jeg mindre enn 1990-prisen i hvert fall. Ja, 39 øre er billig. 2 øre er håpløst, da forsvinner alt av investeringer og vedlikehold. Til slutt er alt gammelt og nedslitt, og så kollapser strømnettet. Prisene må ligge på et nivå som stimulerer til vedlikehold og investering, og da er også 39 øre for billig. Prøv det dobbelte så begynner det å nærme seg et fornuftig nivå.

Er nok et blysyrebatteri som har kortsluttet, disse kan eksplodere og sprute syre overalt. Lithium-batterier kan ta fyr, men jeg har aldri hørt om et som har eksplodert.

Statkraft er tydeligvis uenig med deg: https://www.statkraft.com/newsroom/explained/grid-services-innovative-solutions-to-stabilise-the-power-grid/ "Batteries can supply power to the grid in fractions of a second in the event of a drop in frequency and are the fastest power reserve available" Det finnes også mange mikrogrid-systemer uten roterende masse i det hele tatt.

Gammel teknologi. Store batteripakker er det som er best å bruke nå, de kan reagere ekstremt raskt for å stabilisere nettet. https://www.pv-magazine.com/2022/07/27/tesla-big-battery-begins-providing-inertia-grid-services-at-scale-in-world-first-in-australia/

Og på østlandet er vårtiningen snart ferdig. Jeg tuslet opp på Spåtind i går, 1414moh. Til fots. En og annen snøflekk måtte forseres (typisk det er det har fokket seg) men i all hovedsak var det bart. God utsikt til Rondane som ligger litt høyere. Der var det tydelig mer snø, men absolutt ikke mye. Så jeg har mine tvil om vi får en normal økning av magasinkapasiteten i NO1 utover våren og sommeren. Det kan fort ende med å gå fra 5% over tidligere maks i uke 16 til 5% under tidligere minimum i uke 27...

Er det bare meg eller så dama bedre ut før fillerbehandlingen? Ansiktet så veldig "unaturlig" ut på etter-bildet. Jeg hadde helt klart foretrukket den naturlige utgaven. Men det gjelder jo alt av fillere som folk bruker av andre grunner også, det meste ser for j*vlig ut.

Det er godt mulig. Det påvirker neppe prisene i NO1 og NO2 veldig mye.

Magasinene har god fyllingsgrad for sesongen, men det er MYE mindre snø i fjellet enn normalt. Magasinene vil derfor høyst sannsynlig øke mindre enn normalt frem mot sommeren, og vi kan fort gå fra en situasjon med høyere enn normal fyllingsgrad til en god del lavere enn normalt i løpet av 2-3 måneder om det ellers blir en tørr vår og forsommer.

Men har de ikke allerede aktivert SA for forsvaret? Dog trenger de kanskje ikke å betale fulle lisensavgifter før det er tilgjengelig for hvermansen?

Henter opp denne tråden igjen jeg. Nå som finnsenderen.no ikke eksisterer lengre (i brukbar variant) er vel Cellmapper-kartet det beste for å finne sendere? Dessverre er det ikke så mange som mapper i Norge virker det som, i hvert fall ikke nå lengre. Jeg har mappet en del i Fredrikstad/Sarpsborg i det siste, men har ikke nok poeng til å flytte sendere til riktig lokasjon ennå samt slette de gamle som har fått nytt eNodeB-nummer. Det tar litt tid å komme opp i 50.000 poeng virker det som. Har funnet nesten 600 unike celler hittil. Grunnen til at det er litt interessant for min del er at jeg på hytta tar inn sendere som er over 20km unna. Prøver å finne kombinasjonen av retning og bånd som gir best rekkevidde (har 3 utendørsantenner koblet på en Teltonika TRB500). Senderen jeg foreløpig bruker står rundt Bagn ett eller annet sted, men lokasjonen er nok relativt unøyaktig (rød prikk). Så jeg skal kjøre den veien på hytta neste gang og prøve å finne alle de aktuelle høyt plasserte senderne og få de plassert riktig på kartet. Da blir det lettere å se hvilken sender jeg er koblet til og justere antennene mest mulig i riktig retning. Et mest mulig nøyaktig kart vil kunne hjelpe andre med det samme, og så er det jo en morsom hobby da Bare å laste ned appen og sette i gang 👍 Målet for min del i første omgang er at det skal være kun grønne prikker (for Telenor, som jeg mapper) i Fredrikstad/Sarpsborg-området. Dvs. alle sendere på bekreftet lokasjon. Det blir enn del turer ut da, med sykkel eller til fots med bikkja. Så slett ingen usunn hobby heller

Jeg tipper B7 (2600MHz) følger ganske raskt etter B1 (2100Mhz) over til NR. B3 (1800Mhz) blir nok værende på LTE ganske mye lengre. Er det noen som vet noe mer om Telenors planer for 5G SA? Det burde vel snart bli tilgjengelig også her på berget? Det er vel mange steder bygget ut nok n28 (700Mhz) og n77 (3600Mhz TDD) nå til at SA vil kunne gi en del fordeler fremfor NSA? Eller har de planer om å vente helt til B1 har blitt n1...