Jens Kr. Kirkebø

Kan de franske atombombene slippes fra F-35 da, slik som den amerikanske B61? For om vi skal ha atomvåpen stasjonert her bør det vel være av en type som vi også har utstyr til å levere...

Ja. Det er EU-medlemskap for Ukraina de er redd for, ikke Nato-medlemskap.

Dette er jo ikke annerledes enn f.eks utviklingen i regnskapsbransjen når datamaskinene gjorde sitt inntog på 70- og 80-tallet. Det krevdes mange flere folk før når alt av tall måtte føres inn fysisk i bøker. At det kreves færre software-utviklere for å gjøre samme jobben er bare positivt da det fører til økt produktivitet. Vi har nok av andre bransjer der det er mangel på arbeidskraft og der AI ikke kan erstatte den. F.eks innen helse og omsorg. Så å se AI som en trussel mot sysselsettingen er jeg ikke med på. Vil man tilbake til tider der alt måtte gjøres manuelt av mennesker?

Og Alcoa (amerikansk selskap) eier aluminiumsverk i Norge som forbruker 5TWh årlig. Hydro har vel ca. 50% utenlandske eiere, så alt i alt er det overvekt av utenlandske eiere i aluminiumsverksindustrien også.

Tja, vi kan jo bygge datasenter isteden. Interessentene står i kø, og i direkte sysselsetting trengs det flere folk der per TWh brukt enn for smelteverkene. Indirekte er vanskeligere å anslå, men også datasentre vil føre til vesentlig indirekte sysselsetting. Men merkelig nok er folk mot datasentre, men for smelteverk. Denne rapporten påstår at verdiskapningen for datasentre er omtrent dobbelt så høy per TWh forbrukt strøm som kraftkrevende industri: https://static1.squarespace.com/static/6129463e215bea534c574c7f/t/65a92c45d4a60f02b227271f/1705585734796/Datasenterindustrien+i+Norge+2023-2024.pdf

Aluminiumsproduksjon i Norge er i praksis eksport av strøm på skip. Vi importerer råvaren og eksporterer det ferdige produktet, innsatsfaktoren er enorme mengder strøm og noen få arbeidsplasser. Rundt 20TWh kan spares årlig ved å legge ned aluminiumsverkene, om man vil ha større overskudd av strøm og lavere priser.

Eller olje for den saks skyld. Jeg hører merkelig nok aldri noen foreslå at vi burde slutte med oljeeksport og reservere all olje for innenlands forbruk. Solgt til kostpris.

Vi hadde mobile gasskraftverk, de ble nedlagt og solgt da det var alt for dyrt å ha de stående i reserve. Å legge kraftlinjer under bakken i fjellandskap blir så dyrt at jeg tør ikke tenke på det engang. Da må vi bore krafttunneler på mange, mange mil. Og betale for det via nettleien. Det er mildt sagt ekstremt mye billigere for oss å sende kraften via Sverige.

Norge er så smalt på midten at den er ganske vanskelig å fremføre store mengder kraft mellom nord og sør uten å gå via Sverige. Det hadde blitt rimelig tett med kraftlinjer der.

Hvordan har vi naturgass som backup? Kårstø gasskraftverk er jo nedlagt.

Bunnfryst? Ja, da er den svært grunn. Godt under 2 meter vil jeg tro.

I Sverige er bergvarmepumper svært vanlig (10x så vanlig som i Norge) og de fungerer flott selv om det er -30 grader ute. Ligger gården ved en innsjø er det jo enda bedre, da kan man bruke sjøvarme. Kollektorslange på bunnen av sjøen gir +4 grader på innkommende kuldebærer hele vinteren og dermed god COP. Forhåpentligvis er det den løsningen han går for ifb. renoveringen.

Olje og gass er på ingen måte billigere alternativer til varmepumpe.

1900-tallet er helt korrekt årene 1900-1999. Men det er ikke synonymt med det 20. århundret da det dekker årene 1901-2000.

Joda, Spaina osv. kommer nok greit ut. Men hva med f.eks England, har du sett nivået på isolasjon i husene der? Nesten ikke-eksisterende. Jeg vil tro det gjengse engelske bolighuset krever like mye oppvarming i 0 grader som en norsk enebolig krever i -10 grader. I tillegg har de langt dyrere strøm enn oss, snittprisen nå i vinter (variabel del) ser ut til å ligge på ca. 3,65 per kWh eller rundt 4,5 ganger så mye som jeg betaler. Da er heller ikke varmepumpe noe godt alternativ. En typisk britisk enebolig betaler rundt 25-30 000,- per år for gass og strøm. Det tilsvarer en norsk enebolig som bruker 30 000kWh i året med de prisene jeg betaler. De aller fleste ligger godt under det, i følge SSB er snittet på drøye 20 000kWh. Selv bruker jeg under 15 000kWh på strøm og varme til to bygninger og to husholdninger. Og da står kjøling på hele sommeren.

Nei, jeg havner på rundt 5,7kW de månedene jeg evt. havner over. Aldri over 6kW. Og har man først havnet over 5kW så er incentivet til å spare på effekten borte resten av måneden. Sverige har et MYE bedre system, det er trinnløst. Prisen er f.eks 60,- pr. kW, brukte du 5,22kW på maks den måneden så betaler du 5,22*60,-. Skjønner virkelig ikke poenget med trappetrinnene her i Norge.

Ja, det varierer en del. Personlig betaler jeg mindre i effektledd nå enn jeg betalte i fastledd tidligere. Sjekket helt tilbake til 2006 og da var fastleddet her 1875,- som tilsvarer over 3100,- nå. Endre nok opp med å betale ca. 2500,- i effektavgift i år. Som nevnt tidligere, har aldri betalt så lite for strømmen som nå (og jeg flyttet hit i 1998).

17/32 øre + avgifter, gitt 1/3 på natten gir det bevegelig nettleie på rett over 32 øre i snitt og altså 82 øre/kWh for strømmen.

Det stemmer, og er en stor fordel for nordmenn. Ved bruk av f.eks gass kan man regne maks rundt 85-90% effektivitet, mens varmepumpa mi akkurat nå leverer varme med 400% effektivitet. Altså må en europeer som bruker gass betale for 4,5 ganger så mange kWh om varmebehovet er det samme. Fjernvarme er litt bedre, men ikke mye. Der kan man regne 100% for forbruker, men det går vekk mye i overføringstap. Anslagsvis dobbelt så mye som for strøm. Denne kostnaden ender selvsagt sluttbruker opp med til slutt.

48 øre i variabel nettleie er nok å regne som svært dyrt ja. Det er jo nesten 50% mer enn jeg betaler til Norgesnett. Hvilken nettleverandør er det snakk om?

Elavgiften ble satt ned med ca. 13 øre fra nyttår, så desember-prisen er ikke så veldig relevant lengre.

Da må du bo et sted med svært dyr nettleie. Jeg ser snittprisen min for januar ble 82,48 øre per kWh. Det er nok det laveste jeg har betalt i januar siden jeg flyttet for meg selv i 1995. Ang. solcelleanlegg så kan det potensielt bli svært lønnsomt i år om disse prisene holder seg utover våren. Støtten er i dag basert på timespris dessverre, det fjerner alt incentiv til å flytte forbruk. Man burde heller få støtte basert på døgnsnitt, dvs. at om snittprisen et døgn er 90 øre eks. mva. så får man 50 øre per kWh man har brukt det døgnet. Da er det fortsatt lønnsomt å flytte forbruk fra dyre til billige timer.

Som Equinor selv sier ikke er lønnsomt. Da er det mer lønnsomt å droppe hele prosjektet og gradvis legge ned Melkøya.

Absolutt, om fremtiden er det vanskelig å spå. Men dagens pris gir det minste ENØK-sparepotensialet på denne siden av tusenårsskiftet i hvert fall. Og det er vel dagens pris folk stort sett ser på når de vurderer varmepumpe eller varmekabler, to- eller trelags vinduer osv.

Jeg sjekket, og strømmen (strøm+nettleie+fastledd) er billigere nå enn den har vært noen gang siden 2004 for min del. Strøm+nettleie er nå 82 øre og jeg betaler rundt 2500,- pr. år i fastledd. Statistikken gikk ikke lengre tilbake enn 2004, bortsett fra at jeg fant tall fra 1991 og da var den også vesentlig dyrere. Så nei, Norgespris kan på ingen måte sies å være forholdsvis dyrt. Dagen pris er historisk lav.