BonzoDog

InfraRecorder brenner det meste - også 2-lags DVD - er gratis, tar veldig lite plass og er lett å bruke.

Programmet PC Decrapifier er laget nettopp for å fjerne slike unødvendige programmer som følger med nye PC-er. Det har i alle fall fungert veldig bra tidligere.

Jeg har også et par kommentarer til Axxxys programliste:

• WinRAR er ikke gratis, men shareware. Bruk heller 7-zip som er gratis og støtter flere formater.
• OpenOffice blir knapt utviklet mer, og utviklerne har flyttet til LibreOffice som oppdateres nesten månedlig. Ny versjon 4.2.2 legges ut hvert øyeblikk.

Mener å huske at du burde ta en omstart også etter at du hadde avinstallert.

• Apple Mobile Device Support
• Apple Software Update
• Apple-programsupport
• Bonjour
• iTunes
• QuickTime

Lastet ned nyeste iTunes fra apple.no, installerte og da fungerte alt etterpå.

Skal du lage egne private CD-covere, kan du lett mekke til noe sjøl i LibreOffice (gratis) - enten i modulen Impress (presentasjonsmodulen) for et sammenhengende dokument på flere sider, eller i modulen Draw som er et rent tegneprogram.

Lager du en side med en boks på 12,1 cm x 24,5 cm til coverforsiden og en side med en boks på 11,8 cm x 15 cm til coverbaksiden, er du godt i gang med selve coveret. Jeg er litt mer usikker på hvordan man skal tilpasse utskrift av etiketten, men her kan man jo forsøke seg frem.

Alternativt kan teste ut noen av de tre malene for CD/DVD på LibreOffice Templates.

edit: skrivefeil

Det er en mattemodul (Math) i LibreOffice (gratis) som sikkert kan gjøre nytten. LibreOffice håndterer PDF og du kan åpne et PDF-dokument og legge inn f.eks. en formel med menyvalg Sett inn > Objekt > Formel. Formelen blir da et objekt som du kan flytte rundt i dokumentet som du vil. Til slutt kan du lagre hele greia som PDF.

Litt sent svar kanskje.

En Synology NAS med pakken Photo Station aktivert, og plassert i et trådløst nettverk, lar deg se bilder på smart-TV som har støtte for trådløst nettverk. Samtidig kan du se på bildene på alle PC-er, nettbrett og telefoner koplet til samme trådløse nettverk. Det er sikkert tilsvarende på Qnap og andre NAS-merker.

Hvis bildene er nedskalert til 1080 på den korteste siden og oppskarpet deretter, skal de kunne vises med optimal bildekvalitet. Samtidig er overflødig størrelse på filene fjernet slik at det trådløse nettverket, NAS-en og TV-en får mindre å jobbe med. Du beholder naturligvis de originale bildefilene et annet sted og nedskalerer i en batchjobb. Da kan man vurdere å kjøre batchjobben på nytt når 4K-skjermene kommer.

Har TV-en USB-inngang, kan man også legge bilder på en egen disk/minnepinne, men det blir ikke like fleksibelt. En NAS i det trådløse nettverket kan jo også brukes til musikk, videoer og annet nyttig.

Innholdet i EXIF kan endes med ExifTool eventuelt sammen med ExifToolGUI. Normalt kommer EXIF rett fra kameraet og bør ikke endres. Det kan jo være tilfeller av feil klokke/tid i et kamera, eller bilder som er skannet der man ønsker å endre/legge til EXIF (og annen) metainformasjon (f.eks. geotagging). ExifTool/ExifToolGUI er minst like nyttig for å fjerne metadata fra bildene.

Jeg synes bildevisning for flere enn en person er best på TV. Det er mest sosialt, men man må samtidig være streng i utvalget slik at ikke publikum plages unødig. Alternativt kan du printe ut bildene dine på en eller annen optimal printer for best resultat, men da er det ikke like enkelt lenger.

En moderne TV har full HD og med IPS-panel kan bildene bli veldig bra nedskalert til 1080 på den korteste siden. På sikt får TV-ene enda høyere oppløsning og vil egne seg enda bedre til bildevisning. Det eneste negative er kanskje kontroll på hva som vises av metadata under visning.

Legger du bildene dine (ment for visning) på en nettverksdisk (NAS) i et trådløst nettverk, har du mulighet for visning med (smart)TV, PC-er, nettbrett og smarttelefoner med varierende grad av metadata.

Det finnes mange programmer som kan gjøre dette, men det greieste er vel programmet Audacity som er gratis og finnes for flere plattformer. Her er det beskrevet hvordan man deler opp i spor.

En liten presisering på den enkle modellen (som man kan benytte med utstyret man allerede har, uten investeringer):

Platespiller-kjeden: Her kan jo RIAA i egen boks erstattes med en forsterker med platespiller-inngang (phono-inngang dvs. RIAA er innebygget i forsterkeren), så tar man signalet ut til PC via tape-out (mulig det står rec-out også). De fleste "gammeldagse" forsterkere har dette. RIAA i egen ekstern boks er et "nymotens påfunn" som dukket opp etter at det ble vanlig å kutte ut platespillerinngang i forsterkere. RIAA-boksen inneholder også støtte for tilpasset forsterking av signalet for MM og/eller MC pick-up. Disse får man fra noen hundrelapper og oppover.

De to enkle modellene for vinyl og kassett kan alle som har avspilleren og en PC forsøke selv uten å investere i utstyr. Audacity er gratis, støtter flere operativsystemer og kan gjøre alt etterarbeid med lyden som dele opp i spor. Tagging av sporene kan gjøres med mp3tag (Windows). Hvis lyden er bra nok med dette oppsettet, er man i mål.

Selv om lyden fra vinyl og kassett i teorien er dårligere enn fra cd eller andre digitale kilder (f.eks. at rillestøy og båndsus gir lavere signal-/støyforhold), kan man (med godt utstyr) få bedre (subjektivt sett i alle fall) lyd enn fra remastrede nyutgivelser ødelagt av komprimering (sjekk "loudness war"). Dette er ikke komprimering av typen mp3, men heving av lydtrykket som samtidig gir mindre dynamikk. Dermed blir lyden mer dominerende ("skrikende") tilpasset bærbart utstyr, radio, reklame osv.

Du trenger strengt tatt ingen ekstra dingser, men man må ha avspilleren da. Enkleste oppsett som bare krever en vanlig signalkabel med mini-jack i PC-enden:

• Platespiller > RIAA > line-in på PC-ens lydkort > ta opp med Audacity
• Kassettspiller > line-in på PC-ens lydkort > ta opp med Audacity

Sannsynligheten er stor for at platespilleren/kassettspilleren du allerede har er (mye) bedre enn disse alt-i-ett boksene med platespiller og kassettspiller osv. i samme enhet.

Ønsker man bedre lyd, kan man erstatte "line-in på PC-ens lydkort" over med en "ADC" eller "AD/DA" som koples mot USB. ADC-er får man i alle prisklasser fra f.eks. en ESI Phonorama (litt over NOK 1000) eller ESI Dr DAC Prime (ca NOK 3500) og oppover.

Har du skikkelig mye penger, kan du jo investere i en Benchmark ADC1 USB til NOK 13000 eller en Lynx Hilo Referance AD/DA til over NOK 16000.

Har du gode signalkilder f.eks. for vinyl: ren LP/god pick-up/god RIAA eller for MC: god kassett (metallbånd) og god kassettspiller - kan resultatet bli riktig bra.

Her er en artikkel som kanskje kan være en inspirasjon: Guide to Converting Analog Vinyl To Digital Files Using Windows

Generelt bør man ikke gjøre noe som innebærer fysisk kontakt med emulsjonssiden på negativer eller dias, men overlate det til skannerens digitale støvfjerning. Skaden kan bli større ved rengjøring. men i slike tilfeller som her er det nok nødvendig med "action" av et eller annet slag. På den blanke siden har man litt mer muligheter, men det er gjerne ikke der det setter seg fast heller.

Generell rengjøring på emulsjonssiden kan gjøres med PEC-12 og PEC-pads. Det er mulig at lunkent vann også kan løsne plasten fra emulsjonen.

Selv om det kanskje ikke er relevant her, nevner jeg at noen stygge flekker etter brann-/vannskade faktisk ble borte hos meg etter digital ICE med en Nikon Coolscan. Hvis du kan fjerne alt bortsett fra det som sitter fast og ta en skanning med støvfjerning på, kan det hende at det ikke blir synlig? Deretter kan du jo vurdere ytterligere tiltak med fjerning av plasten, med fare for at emulsjonen blir med.

Det går mye raskere å være i drift igjen hvis man har forberedt seg litt. Dette er det enklere å gjøre mens det gamle oppsettet fortsatt kjører. Lagrer man oversikt over forberedelsene, kan denne brukes om igjen ved neste runde formatering.

Man bør lage ei liste over installerte programmer. Deretter ha installasjonsfilene (hvis det er programmer/plug-ins man f eks har kjøpt via nedlasting) og lisensnøklene for disse klare. En egen (ekstern) disk til å legge alt man skal ta vare på er bra. Det kan være lurt å kople ut denne disken når du formaterer hoveddisken - det er fort gjort å formatere feil disk.

Dessuten kan det være greit å ta kopi av alle egenproduserte maler og ordlister. For noen programmer kan du også ta backup av innstillingsfiler som du kopierer inn igjen etter reinstallasjon.

Dette i tillegg til å ta backup av alle dokumenter, filmer, bilder, musikk og annet man vil ta vare på.

Med forbehold om at jeg har misforstått noe. Innholdsfortegnelsen er som regel basert på stilene "Overskrift 1", "Overskrift 2" osv.

Hvis du vil ha bort litteraturlista fra innholdsfortegnelsen, er det bare å benytte en annen stil på denne (f.eks. tittel, undertittel), eventuelt ingen stil, bare formatere overskriften fra Skrift-menyen. Bare pass på at det ikke står noe disposisjonsnivå av typen nivå i vinduet avsnitt (høyreklikk på teksten og velg avsnitt). Disposisjonsnivå brødtekst gjør at overskriften ikke blir med på innholdsfortegnelsen.

Når det er gjort genererer du innholdsfortegnelsen på nytt (sett markør i innholdsfortegnelsen og trykk F9).

Det er klart du bør framkalle filmen nå som det fortsatt finnes fotobutikker som kan gjøre det. Det koster ikke all verden heller og nysgjerrigheten blir tilfredsstilt. Hvis du ikke gjør det, kommer du kanskje til å plages med anger i lang tid.

Scantips har en grei kalkulator som viser skanneoppløsning for å få et tilnærmet A4-bilde i 300 dpi (som vel er arkivstandarden i følge ABM-skrift #55).

Hva slags oppløsning man kan få ut av negativene/lysbildene er nok også avhengig av hva slags utstyr som er brukt (filmtype, optikk, eksponering) under opptak. Et billig kompaktkamera med 110-film eller Instamatic 126-film gir ikke akkurat høyoppløste bilder.

Oppløsning er heller ikke alt: Det er også viktig hvor god pikselkvalitet den enkelte skanneren gir og det avhenger av optikken og mekanikken i skanneren.

Når det gjelder spørsmålet til trådstarter, er mitt inntrykk at begge skannerne (9000F og V500/V600) leverer ganske likt resultat og sikkert vil gi ok resultat.

Jeg ville først ha skannet et negativ/lysbilde av god kvalitet i den oppløsningen som gir maksimal reell oppløsning i følge ScanDig og deretter nedskalert til reell oppløsning (for å slippe å få store filer). Deretter skannet i lavere oppløsninger og sammenliknet opp mot denne for å se om det var forskjeller. Da har du et godt grunnlag for selv å velge hva som er bra nok for deg.

Det enkleste er nok å sende dem til Pixellus. Må legge til at jeg ikke har forsøkt dem selv.

Alternativt kjøpe egen skanner (flatbed-skanner) eller filmskanner (best resultat). Det er noen som avfotograferer lysbilder også gjennom en gammeldags diasduplikator mot et lysbord.

Dette spørsmålet har blitt stilt tidligere også og besvart. PDFCreator har kommet i flere nye versjoner siden den gang og skal til og med behandle bilder bedre nå.

Ettersom du allerede har LibreOffice, så er det muligens en mer elegant løsning (testet ok i nyeste versjon 4.0.0.3):

Når du har alle PDF-dokumentene åpne i LibreOffice, kan du for et av dokumentene markere de sidene du ønsker i sidepanelet til venstre (som vises når du åpner PDF-dokumenter), kopiere dem og lime inn disse i hoveddokumentet. Fortsett på sammen måten til du er ferdig. Lagre som PDF til slutt.

Skulle du få feil rekkefølge, er det bare å flytte dem til rett sted i sidepanelet (dra-og-slipp) og lagre på nytt.

Med siste filmene jeg fikk fremkalt (for noen år siden) i fotobutikk, fikk jeg også 18MB TIFF-filer på en CD. Synes ikke kvaliteten var super fra fotobutikk, men grei nok. Hvis man skal ha skannet bildene av et firma i dag, så er det vel Pixellus antakelig et godt valg. De virker dedikerte til det de gjør. Jeg har ikke forsøkt dem selv.

Alternativt brukt er en Nikon Coolscan (helst av siste generasjon LS-50, LS-5000, LS-9000, men de av nest siste generasjon går vel også bra). Disse skal ha lang holdbarhet.

Alternativt nytt er en filmskanner fra Plustek eller Reflecta, eller en flatbed-skanner med mulighet for filmskanning fra f.eks. Canon (9000) eller Epson (600, 700, eller 750).

Jeg har WhiBal PocketCard (PocketCard var den minste da jeg kjøpte min, men den finnes i flere størrelser, nå også mindre enn min). Jeg er meget fornøyd, men har ikke brukt andre gråkort. Omtale på Luminous Landscape.

Til vanlig fotografering trenger man kanskje ikke gråkort, men skal du fotografere trykket materiale, malerier og slikt er det nesten helt nødvendig for å få korrekte fargetoner. Husk å fotografere i raw. Med kalibrert skjerm ser du resultatet best også.

Edit: Må legge til at det er utrolig enkelt å bruke dette kortet med eyedropper i "White balance adjustment" i Canon DPP, sikkert også tilsvarende enkelt i andre programmer.

En nyttig øvelse man kan gjøre før man selger plater er å tenke seg hvorfor en kjøper vil kjøpe akkurat denne plata.

Hvis platene skal ha noen særlig verdi utover en tier, må de være i god stand (helt cover uten skrift), være rene (ikke riper, fingeravtrykk), ikke ha blitt spilt av med feil/feiljustert utstyr (slik at lyden er ødelagt) og så det være etterspørsel etter dem i et eller annet marked.

Jeg er enig med tore_v1 her at stort sett så er masseproduserte LP-er med kjente artister ikke av særlig stor verdi fordi tilgangen på gode eksemplarer for en samler normalt er stor. Hvis musikken ikke er tilgjengelig i digitale formater (CD/filer/streaming) og plata er i god stand, kan du kanskje få litt (en hundrings eller to) for den sjøl om den i sin tid var trykket i store opplag på vinyl.

Flott at du har tatt deg bryet med å lage en sammenlikning. Jeg ser at filmskanneren i denne testen er temmelig overlegen på alle punkt når det gjelder bildekvalitet. Diasduplikatormetoden kan jo uansett duge til å få oversikt over hva man har, og kan gjøre det lettere å plukke ut kandidater til filmskanneren.

Tror du det er mulig å optimalisere diasduplikatormetoden ut over støvfjerning slik at avstanden i kvalitet blir mindre til filmskanneren? Kanskje et makroobjektiv må inn oppsettet for å bedre skarpheten i kantene?

Noen som vet hvordan man lagrer GIF -bilder på maskinen altså sånn at man kan bruke dem?

"Alle" bildebehandlingsprogrammer kan vel lagre bilder i GIF-formatet, men med sine 256 farger er det utdatert for all annen bruk enn GIF-animasjoner (som vel også er utdatert, men søk etter Animated GIF). Når du har lagret bildet på maskinen din, kan du åpne det med et bildeprogram eller nettleser. Bruk PNG i stedet (eller JPEG hvis det er snakk om fotografier).

To gratis editorer: KompoZer som er WYSIWYG og også viser kode, eller HTML-Kit 292 der du jobber rett i koden, men har forhåndsvisning.

Jeg vil anbefale å kode i strict kode (f.eks. HTML 4.01 Strict eller nyere) sammen med CSS2 (eller nyere). Hvis man holder seg unna frames, bruker DIV-elementet til sidedesign og ikke bruker TABLE til annet enn tabeller, kommer man langt. Det kan også være greit å ha i bakhodet at HTML-sider er noe helt annet enn trykte sider (ukjent skjermstørrelse hos leser i motsetning til A4).

Det er en tilvenningsperiode, men hvis man koder enkelt og bruker validator kommer man inn i det etterhvert.

Edit: tillegg.

Når du stiller blenderen på kameraet, må du sette blenderringen på linsa til "A". ( grønn A )

Jeg eier en A-1 og det som sies her er korrekt: Både på lukkerprioriet (Tv) og blenderprioritet (Av) skal blenderringen på objektivet stå til "A". Hjulet på kamerahuset stilles da til enten Tv eller Av. For manuell fotografering stilles hjulet på kamerahuset til Tv for innstilling av lukker og blender stilles inn direkte på objektivet. Lysmåleren gir info i søkeren.

Canon A-1 var det beste kamerahuset i denne kolleksjonen (proffmodellen F-1 var jo bedre). AV-1 var det minste i samme kolleksjon og hadde vel bare blenderprioritet. Disse kameraene var derfor ikke særlig like i funksjonalitet.

Jeg kan anbefale A-1, men det er muligens et problem å få tak i batteri til dem fortsatt? Mener å huske at disse batteriene skulle bli faset ut, men ser nå at 4LR44 er å få tak i til en billig penge.